1 seminar 5-6 juni avd. for lærerutd. høgskolen høgskolenhøgskolen i vestfold i vestfold.

Presentasjon om: "1 seminar 5-6 juni avd. for lærerutd. høgskolen høgskolenhøgskolen i vestfold i vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 seminar 5-6 juni avd. for lærerutd. høgskolen høgskolenhøgskolen i vestfold i vestfold

2 2 T E M A Konstruktivistisk og sosiokulturelt læringsperspektiv Casemetoden Problembasert læring (PBL)

3 3 6 forskjellige hovedgrupper for undervisning De instruerende (IKT som drill+) Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende (IKT som drill÷ og som stillas ÷) Forelesning, foredrag, fortelling, fjernundervisning, undervisningsprogrammer på edb, språklabb, TV og video. De spørrende (IKT som stillas ÷ +) Klasseromundervisning, overhøring, veiledning, Dialogen (IKT som stillas +) Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende (IKT som stillas +) Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering,,situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL, samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksis

4 4 Konstruktivistisk og sosiokulturell pedagogisk plattform i arbeid med IKT IKT som støttestillas for nye læreprosesser

5 5 Konstruktivistisk læringssyn: Konstruktivistisk læringssyn: Kognitive læringsteorier. Læring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den, knytter denne sammen med det de alt vet og reorganiserer de mentale strukturene om det er nødvendig for å passe inn ny forståelse. Evnen til å tenke og forme begreper vokser ut av situasjoner der den lærende selv prøver seg fram og er aktiv, heller enn ved å absorbere det andre sier.

6 6 Sosiokulturelt syn på læring Også det sosiokulturelle synet bygger på et konstruktivistisk syn på læring, men legger avgjørende vekt på at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Interaksjon og samarbeid blir sett på som helt grunnleggende for læring.

7 7 Sosiokulturelt syn på læring Individet er alltid situert. Det vil si at det alltid er del av en kontekst og kan ikke forstås løsrevet fra den sammenhengen det står i.

8 8 Dreining i synet på kunnskap og læring Læring betraktes som en kulturaliseringsprosess inn i et sosialt fellesskap. I dette ligger det en erkjennelse av at innlærings-situasjonen har større betydning for det vi lærer enn det vi tidligere har antatt.

9 9 Dreining i synet på kunnskap og læring Man har problematisert den kognitiv- rasjonelle antagelsen om at tanke kommer før handling. Man betrakter problemløsning som en bevegelse fra handling til ord snarere fra ord til handling

10 10 Forskyvning av fokus fra individ til kontekst Kunnskap oppfattes ikke lenger som noe man kun bærer med seg som enkeltperson, men som noe som er sosialt distribuert. Kontekst

11 11 Sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting (Lave 88). Bøker og datamaskiner fungerer som proteser og muliggjør menneskets evne til å sanse og oppfatte ut over seg selv (McLuhan. Freud) Distribuert læring

12 12 Freud F r e u d : mennesket er en protesegud Sigmund Freud in conversation with the archaeologist Emanuel Loewy. "1932: Vienna - Pötzleinsdorf"

13 "Med alle sine forskellige slags værktøj fuldender mennesket sine egne organer- de motoriske såvel som de sensoriske - eller han utvider grænserne for deres præstationer. Motorerne stiller vældige kræfter til hans rådighed, som han kan sætte ind i hvad retning, han vil, ligesom han kan med sine egne muskler; skibet og flyvemaskinen, bevirker at hverken vand eller luft kan hindre ham i at komme frem. Brillerne korrigerer manglerne ved linsen i hans øje, med kikkerten skuer han ud i fjerne vidder, med mikroskobet overvinder han de grænser for det synlige, der er sat gennem opbygningen af hans nethinde. Med fotografiapparatet har han skabt et instrument, der fastholder de flygtige synsindtryk og dermed tjener ham på samme måder, som når grammofonpladen fastholder de lige så forgængelige lydindtryk; begge dele er i grunden materialisationer af den evne, han har fået til at erindre, af hans hukommelse. Med telefonens hjælp er han i stand til at høre over afstande, som selv eventyret ville have respekteret som uovervindelige... Mennesket er så at sige blevet enslags protesegud, temmelig storslåt, når han ifører sig alle sine hjælpeorganer; men de er ikke sammenvokset med ham og volder ham fra tid til anden meget besvær" (Freud 1984: 37-38). S. F R E U D I 1929 oppsummerte Sigmund Freud medieutviklingen slik:

14 14 Situert læring Allerede Dewey (1859-1952) vektla situasjonen som sentral i forståelsen av kunnskap og erfaring. Situasjonen representerer ”the basic unit of experience”. For Dewey er handling, erfaring og læring situasjonsbestemt og må forstås i sin kontekst. Deweys budskap i.f.t. Pedagogikk er å forstå læring og læringsprosesser som situert og kontekstualisert.

15 15 Situert læring ”For we never experience nor from judgments about objects and events in isolation, but only in connection with a contextual whole. This latter is what is called a situation” (Dewey 1938) For Dewey er vår erfaring uløselig knyttet til den situasjonen hvor vi gjør erfaringene. Dewey foregriper dagens aktuelle teorier som går under betegnelsen situert handlingsteori (situativity theory, Greeno&Moore 93) og situert aktivitet eller situert kognisjon Cole 96) (Østerud 99).

16 16 Situert læring Kognitive prosesser kan ikke forstås gjennom eksperimentelle prosedyrer som isolerer dem fra det levende livet de er en del av. Kognitive prosesser er ikke isolert i hodet, men forankret i sosiale situasjoner (kollektiv dimensjon Ludvigsen 99) Sentralt i teorien står det forhold at vi ikke kan skaffe oss kunnskap om et objekt ved å studere det isolert fra den situasjonen hvor vi kom i berøring med objektet.

17 17 Situert læring Tilretteleggelse for læringsfellesskap Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper -flerkulturelt samfunn – informasjonssamfunnet – lokale kontekster- prosjekter bør også ha forankring utenfor skolen. Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster motivasjonen til elevene er knyttet til hvordan de identifiserer seg med de aktivitetene som skolen gir mulighet for. Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres elevene skal kunne ta i bruk andre læringsressurser enn det skolen kan tilby. IKT er et virkemiddel for å få dette til.

18 18 Situert læring Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser PBL er et didaktisk system som søker å tilrettelegge for både problemløsnings strategier/ferdigheter og faglig kunnskap basert på å plassere elevene i en aktiv rolle som problemløsere i et illustrerende problemområdet som speiler den virkelige verdens problemer. Dybde og integrasjon av tema og begreper Vi må bort fra den tradisjonelle kateterundervisningen hvor undervisning er identisk med å fortelle hvordan, kunnskap er fakta og læring er det samme som memorering.

19 19 Situert læring Systematisk arbeid i grupper Vektleggelase av det kollektive og relasjonelle Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Tverrfaglighet fremfor vanntette skott mellom de enkelte fag. Prosjekt- fremleggelser portefølje IKT som distributør Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet IKT som støttestillas

20 20 Tradisjonell klasseromundervisning

21 21 Situerte læringsbaner

22 22 Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som læringsfellesskap Tett relasjon til pensumTett relasjon til elevenes forkunnskaperTett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjonBearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisningAktivitetsorientert undervisningProblem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmenteringDybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svarResonnering med begreperResonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelseTester med vekt på adekvat forståelseProsjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelserStøtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet 3 modeller av klasserommet (Ludvigsen 99)

23 23 Konklusjon Vi trenger metoder for å simulere og gjenskape de omgivelsene og situasjonene som elvene skal fungere i senere. Vi trenger å innføre narrative og deskriptive Arbeidsmåter F.eks: -Simuleringer - Casestudier - Storyline - PBL - Prosjekt

24 24 CasemetodikkogProblembasert læring (PBL) læring (PBL) To sentrale metoder

25 25 Case kan defineres som en beskrivelse av en praktisk situasjon som innholder noen problemer, hvor innhold og løsninger skal analyseres og drøftes i et samspill mellom de studerende innbyrdes og mellom disse og læreren Casemetodikk Att undervisa med casemetoden

26 26 1.Man skaper en virkelighetsbasert situasjon, ofte beskrevet i et case av noe som har inntruffet f.eks felt-case, der materialet er innhentet gjennom feltstudier. Bibliotek-case: Beskriver en virkelig hendelse ut fra offentlige materiale, utredninger, media osv. 2.Skrivebord-case: En tenkt situasjon. Materialinnsamling fra eget ”skrivebord” (Kjellen.Lundberg & Myrman) Casemetodikk

27 27 Man skaper en situasjon med ett problem som skal løses, og ofte beslutninger som skal fattes. Aktørorientering, ulike personer har ulike roller og interesser i hendelsesforløpet. Problemet er av en slik karakter at det ikke finner fram til de rette svarene. Analysemetoden er viktigere enn selve sluttresultatet Casemetodikk Sagt om Case: Construction of knowledge Complex situation Community of learners (K.Merseth)

28 28 Det er elevenes egne aktiviteter som er forutsetningen for gode prosesser. Prosessen bygger på en kritisk tilnærming. Lærerens rolle er ikke å overbringe lærdom, men å tjene som katalysator i utbyttet mellom studentene (ibid) Casemetodikken svarer på Deweys: learning by doing Casemetodikk Sagt om Case: ”the student construct the knowledge, not the teacher” (R.Elmore)

29 29 Casen skiller seg fra ordinære øvelsesoppgaver som har som formål å innøve allerede kjente løsningsmetoder som er konstruert for å understøtte ordinær teoretisk innlæring. Målet for casemetoden er å utvikle de studerendes ferdighet i selvstendighet og i samarbeid med andre å analysere og foreslå løsninger på praktiske problemer. Casemetodikk

30 30 Casemetoden har sitt utspring fra ulike Law Schools i USA. Allerede på 1920 tallet tok man i bruk Casemetoden ved Harvard Law School. På midten av 80 tallet fantes det Harvard et bibliotek som omfattet 30 000 case. Studenter ved Harvard Business School leste våren 1993, 800 – 1000 case under den toårige utdannelsen. Ofte opp mot 13 case i uka. Casemetodikk

31 31 Case Prosjektet: Corpus Callosum

32 32 Case Ingvar Ambjørnsen Ingvar Ambjørnsen Ung i TrondheimUng i TrondheimUng i TrondheimUng i Trondheim Bestilling av miljøcaseBestilling av miljøcaseBestilling av miljøcaseBestilling av miljøcase ReiselivscaseReiselivscaseReiselivscase Eksempler på begynnende case Andre case- resurser: Case & undervisning

33 33 Case-Oppgaver Bygg opp et bibliotek-case for 8 klasse. Tema: Bør Satanisme forbys? Bruk internett som kildebank Konstruer casen gjennom PowerPoint. (hyperkoblinger,tekstkilder,bilder, lyd og video).

34 34 Case-Oppgaver Bygg opp et case for personalet på Tønsberg barneskole. Tema: Hva handler fenomenet Pokemon om og er det skadelig for barn? Bruk internett som kildebank Konstruer casen gjennom PowerPoint. (hyperkoblinger,tekstkilder, bilder, lyd og video).