TOPPIDRETTENS PRIS Loland (1998), Klausen (1998), Tännsjö (1998)

Presentasjon om: "TOPPIDRETTENS PRIS Loland (1998), Klausen (1998), Tännsjö (1998)"— Utskrift av presentasjonen:

1 TOPPIDRETTENS PRIS Loland (1998), Klausen (1998), Tännsjö (1998)

2 Toppidrettens makt og innflytelse Klausen (1998) Toppidretten som 5. statsmakt: Kostnadssprekk Lillehammer OL. Egen rettergang ”stat staten” Mediadekning, tapt arbeidseffektivitet; enorm pengebruk av det offentlige, også mht. utdanningssystemet Hvorfor så mye makt til en sektor, og hvorfor så lite kritisk diskusjon? Og den kritikken som finnes går kun mot ”symptomer” (fusk; utøvere som handelsvare, kommersialisering). Det trengs en kritisk diskurs og forskning som går bak symptomene. (Vanskelig! -> sivilisasjonskritikk)

3 3 sterke maktkilder i idretten Klausen (1998) Lek og spenning: Dekker allmennmenneskelige behov; moralsk påvirkningsfaktor; folkebevegelse men sjelden revolusjonær. ”Brød og sirkus” – gaver fra makten til folket. Dekker allmennmenneskelige behov; moralsk påvirkningsfaktor; folkebevegelse men sjelden revolusjonær. ”Brød og sirkus” – gaver fra makten til folket. Idretten som karrierestige: Idretten som 5. og relativ åpne karrierebane for sosial mobilitet (ved siden av næringsliv; vitenskap; kunst; politikk); organisasjonsdemokrati versus gutteklubben. Idretten versus OL. Idretten som 5. og relativ åpne karrierebane for sosial mobilitet (ved siden av næringsliv; vitenskap; kunst; politikk); organisasjonsdemokrati versus gutteklubben. Idretten versus OL. Kapitalismens alliansepartner Idretten matcher modernismens utviklingstro og framtidsoptimisme. Uttrykk for det evig foranderlige og grensesprengende. Sponsorsamarbeid, kobling til industri, teknologi og næringsliv; Kapitalistisk ideologi; Idretten matcher modernismens utviklingstro og framtidsoptimisme. Uttrykk for det evig foranderlige og grensesprengende. Sponsorsamarbeid, kobling til industri, teknologi og næringsliv; Kapitalistisk ideologi;

4 Underholdning og utstyr Klausen (1998) Medieindustrien og utstyrsindustrien har stor betydning for idrettens maktgrunnlag Utstyrsindustri er en sterk vekstnæring Medieindustrien forener ulike aktørers interesse i en globalisert verden –IOC er på noen områder like viktig som FN

5 Idrett, ideologi og ritualer Klausen (1998) Ideologisk vil idretten være apolitisk, faktisk er den en viktig politisk maktfaktor Idretten sleit gjennom tidene med å utøve den politiske makten Store idrettsarrangementer som ”verdslige ritualer” knytte til grunnleggende samfunnsverdier men også spenninger og konflikter kan komme til uttrykk Uttrykk av og for mangfold som (post-)modernistisk ideal (demonstrasjon av samer (etniske minoriteter); miljøvernere) Norge som forsvarer for demokratiske dyder (i IOC) – blir idealistisk retorikk (NIF og NOK er slått sammen)

6 Ambivalens Klausen (1998) Begeistring og kritikk Internasjonale maktsentre overtar kontroll over både eliten (toppidretten) og masseidretten Statlig støtte til prestasjonsutviklende forskning Dyrking av individet på bekostning av kollektivt medansvar Men det finnes positive tendenser: bringer mennesker samme, kan være fredsfremmende

7 Eliteidretten bygger på usunne holdninger! Tännsjö (1998) Verdier bak mediehysteriet og begeistring Det er skumle holdninger som ikke hører hjem i et demokratisk samfunn Vi beundrer ikke prestasjonen men prestasjonsevnen (prektige overmennesker; vinnere i det genetiske lotteriet). Med den samme begrunnelse foraktes de som ikke leverer. Alts om ikke er overmenneskelig har vi i beste tilfelle respekt for, men ingen begeistring. -> Altså: et fascistisk utgangspunkt Lagspill: Individer ofrer seg ikke for andre individers beste men for abstrakte størrelser (laget; nasjonen; flagget). Det er ikke demokratisk.

8 Eliteidretten bygger på usunne holdninger! INNVENDINGER Tännsjö (1998) Verdier til utøvere er ikke dårlig: TT: det gjelder ikke utøvere men tilskuerne Kritikken gjelder ikke bar efor idretten men for mange områder (kunst, vitenskap) TT: Gjør det saken noe bedre? Forskjellen til kunsten: Her beundres det et kunstverk, ikke nødvendigvis kunstneren; i idretten gjelder det først og fremst idrettsutøveren. For TT gjør dette en stor forskjell. Idrettsnasjonalisme alene skaper ikke krig eller elendighet, men forsterker en latent, farlig nasjonalisme

9 Eliteidretten bygger på usunne holdninger! Sluttord Tännsjö (1998) At vi svermer for eliteidretten har usunne årsaker som ikke tåler dagens lys Fascinasjon over styrke og seieren er et problem (når fellesskapet hyller vinneren) Vegen å gå: å granske nøye og kritisk egne holdninger, det krever mot Endringer vil aldri bli radikale, det gjelder dypt forankrete tanke- og følelsesmønster Vi bør de det latterlige i vår iver

10 Toppidrett som underholdning - om lek, alvor og moral (Loland, 1998) Toppidretten har en magisk drag på massene og fortjener samtidig å bli holdt i ørene Både kritikken av toppidretten og forsvar mot den har noe for seg. –Degenerert; pengestyre; rettferdige og moralsk verdifulle konkurranser har blitt til en krig mellom systemer og individer; doping; fusk; korrupsjon; vold; Toppidretten bygger på sjåvinisme og dyrking av de sterkeste. Ideale verdier i idretten er falske. –Moralistisk; kritikken er en ”overkill”; toppidretten er grensesprengende; masseunderholdning; profesjonalisering og kommersialisering er naturlige utviklinger og representerer ingen problem; det er lov å tjene penger;

11 Det enkle og det komplekse (Loland, 1998) TI fascinerer fordi den gir mange, varierte og sterke opplevelser TI er samtidig enkelt (grunn) og mangetydig. SPENNING Er unik i TI, den leverer ”the real thing” Utfallet er ikke klar, den kan være uventet eller mot forventning

12 Kroppsopplevelsen (Loland, 1998) Kroppsligheten gir mening på tvers av kulturelle grenser Øvelsene er variasjoner av klassiske ”bevegelsestemaer” TI som underholdningsprodukt er frispilt fra gode intensjoner (styrket folkehelse) og delvis løsrevet fra tradisjonelle politiske og ideologiske interesser (således taper SUMO- bryting ikke nødvendigvis noe av sin (opplevelses-)kvalitet når tradisjonelle rammebetingelser fjernes Utfallet er ikke klar, den kan være uventet eller mot forventning Toppidretten stiller grunnleggende spørsmål som gir mening for de fleste.

13 Toppidrett, lek og alvor (Loland, 1998) Idrettens underholdningsverdi er forankret i leken. Idrettens logikk er lekens logikk Øvelsene er variasjoner av klassiske ”bevegelsestemaer” Idrettens logikk bryter med markedsøkonomiens logikk (idrettene er i bunn og grunn meningsløse) Nytteverdi-Egenverdi: Regler skaper aktivitet med egenverdi Kommersiell underholdningsverdi: idrettene er under kontinuerlig kommersiell press. Øke marketsverdien som underholdningsprodukt. For mye skepsis mot fornying kan bidra til ”statisk konservatisme” (for eksempel endringe i skiidretten)

14 Konkurransens tvetydighet (Loland, 1998) Penger styrer og den kan styre for mye. Men: penger forsterker først og fremst skyggesidene, men forårsake dem ikke Årsaken til toppidrettens verdiproblemer ligger i konkurransens tvetydige logikk (få gevinster og mange spillere; færre vinnere enn tapere) Kampen om knappe goder kan også foredle. Doping som dehumaniseringsprosess (utøveren blir en brikk i et større spill) Toppidretten som det ikke-alvorlige alvor.