Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tospråklighet og norsk som andrespråk Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tospråklighet og norsk som andrespråk Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tospråklighet og norsk som andrespråk Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 1

2 Hva er det å være flerspråklig?  Bilingualism: nativelike control of two languages (Leonard Bloomfield. Language. 1933)  All individuals whose proficiency level allows them to use the language in communicative situations are considered multilinguals, even if their proficiency in one language is far superior to that of their other language(s) (M. Goral og P.S. Conner Language Disorders in Multilingual and Multicultural Populations. Annual Review of Applied Linguistics 33, )

3 Hvem er minoritetsspråklig?  St meld 16, fn 3 s 43: ”Med minoritetsspråklig bakgrunn menes her barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.”

4 Tospråklig utvikling - kategorisering Suksessiv tospråklig utvikling  Barnet lærer morsmålet i spebarnsalderen og møter et nytt språk ved ca 3 år Simultan tospråklig utvikling  Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av, enten p.g.a. tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig barnehagetilbud.

5 Forholdet mellom førstespråket og andrespråket Additiv tospråklig utvikling –Andrespråket utvikles som et tillegg til førstespråket Subtraktiv tospråklig utvikling –Utvikling av andrespråket skjer på bekostning av videre utvikling av førstespråket

6  Utvikling av andrespråks ferdigheter er avhengig av alder, kognitive ferdigheter, eksponering for språket osv. Men:  Cummins har vist at det, hos suksessivt tospråklige som begynte andrespråklæringen i førskolealder, tok ca. 2-3 år å lære hverdagsspråk og ca. 5-7 år å lære akademiske begreper på andrespråket  Barn som begynner å lære andrespråket samtidig med skolestart, ser ut til å være spesielt sårbare (Egeberg 2013) Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket

7 7 Dual isfjell-modellen (fritt etter Cummins) Språk 1 og språk 2 (overflateferdigheter) Underliggende språklig fundament Språklig fundament: begreper, språklig kodede erfaringer, ferdigheter og kunnskaper, læringsstrategier, følelser, osv

8 Er det en fordel å være flerspråklig?  The apparent frequency with which one meets bilinguals among artists and men of science may indicate a favorable effect of bilingualism on the general development of the child (Leonard Bloomfield. Language. 1933)  En rekke studier har vist at flerspråklige barn har bedre problemløsende evner enn enspråklige barn (under ellers like forhold)  Denne fordelen har vist seg både ved verbale og non-verbale oppgaver, og tolkes til å vise at tospråklighet har en gjennomgripende innflytelse på kognitiv utvikling  Det er også vist at flerspråklige barn er bedre til å analysere lingvistisk innhold og mer sensitive overfor aspekter ved mellommenneskelig kommunikasjon enn enspråklige barn  Flerspråklighet kan være en beskyttelsesfaktor mot Alzheimer (Bialystok og kolleger)

9 «I samarbeid med flerspråklige familier […] bør det vektlegges at morsmål er viktig for barnets opplevelse av identitet og mestring. Et godt morsmål kan gjøre det lettere for barnet å lære seg norsk.»

10 Alle foreldre kan støtte barnets språkutvikling. Her er noen tips: Snakk mye med barnet i alle situasjoner. Vær tilgjengelig for barnet. Svar på spørsmål og motiver barnet til å tenke og undre seg. Inkluder barnet i hverdagslige aktiviteter hjemme og snakk om felles opplevelser. Snakk med barnet om hva barnet gjør i barnehagen. Sett ord på og forklar det barnet gjør. Les bøker sammen med barnet. Syng, lek og spill med barnet. Bruk det språket som oppleves naturlig i samtale med barnet. Bruk norsk hvis du føler at du behersker det. Ta opp bekymring over barnets språkutvikling med barnehagen.

11 Språkvansker hos flerspråklige barn

12 DSM-5

13 13 Neurodevelopmental disorders Intellectual disability Communication disorders Autism spectrum disorder ADHD Specific learning disorder Neurodevelopmental motor disorder

14 Kommunikasjons- vansker Språkvansker Sosiale kommunikasjons- vansker Taleflytvansker Språklyds- vansker Uspesifiserte kommunikasjons- vansker

15 Språkvansker hos barn  En betydelig nedsatt språkevne, som ikke kan forklares av nedsatt hørsel lav nonverbal intelligens nevrologisk skade (Leonard 2014)

16 Mulige tegn på språkvansker  Babler lite som baby  Tidlig språkutvikling går sent  Første ord (ofte med unntak av mamma, pappa og hei) mellom 3 og 4 år  Vansker med å oppfatte språklige beskjeder  Lite interessert i å bli lest for, spesielt hvis det er lite billedstøtte

17 Mulige tegn på språkvansker, forts.  4-5-åring vanskelig å forstå for ukjente, bruker enkle setninger, har et begrenset ordforråd og/eller sliter med ordbøyning  OBS vanlig at barn i den alderen bøyer ord feil (eks tulte og flydde for tullet og fløy), men ikke vanlig at de f eks bruker presensform av verbet i stedet for preteritum  Foretrekker ofte å leke med yngre barn

18 Mulige tegn på språkvansker, forts. Skolebarn:  Problemer med å oppfatte beskjeder og fastholde informasjon i klasserommet  Problemer med å fortelle om noe som har hendt på en strukturert og godt forståelig måte  Vansker med å forstå innholdet i tekster selv om tekniske leseferdigheter er adekvate

19 Genetiske forhold  Kliniske funn har vist at språkvansker ofte forekommer hos flere medlemmer av samme familie  Er dette genetisk eller miljøbestemt?

20 Genetiske forhold  Tvillingstudier viser at gener spiller en vesentlig større rolle for språkvansker enn miljøet gjør  Der det foreligger en genetisk risiko for språkvansker, kan miljøet være utløsende

21 Forekomst  Ca 7-10 % av førskolebarn  Ca 5-7 % av skolebarn  Andelen voksne noe lavere  Flere gutter enn jenter er rammet

22 Flerspråklighet og språkvansker  Når et barn sliter med å lære et andrespråk, kan det være –en iboende språkvanske –utilstrekkelig eksponering for andrespråket

23 Flerspråklighet og språkvansker, forts  Forskning har vist at det ikke er en ulempe for barn med språkvansker å lære to språk  De lærer begge språkene like godt som enspråklige barn med tilsvarende vanske

24 Markører for språkvansker kan være språkspesifikke  Felles for mange barn med språkvansker er at de strever med grammatikk (produksjon og forståelse av morfologi og syntaks) og med fonologisk korttidsminne  Hvilke aspekter ved grammatikken som er vanskelig, varierer mellom språk, og det barn med språkvansker strever mest med, vil også ofte være vanskelig for små barn uten språkvansker  Fonologisk minne målt ved nonordrepetisjon, viser at barn som snakker språk med overvekt av lange ord, husker flere stavelser enn de som snakker språk der ordene hovedsakelig er korte (Leonard 2014)

25 Språkvansker vs tospråklighet  Håkansson (2001) undersøkte morfologi og setningsstruktur hos enspråklig typisk utviklede barn, tospråklig typisk utviklede barn og enspråklige barn med språkvansker  Tospråklige barn og barn med språkvansker gjør for en stor del samme type feil –Utelatelser av endelser –Vansker med V2  Disse feilene finner hun ikke hos de typiskutviklede enspråklige barna

26  En longitudinell studie av svensk-arabiske barn viste at –Barn med og uten språkvansker utviklet grammatiske strukturer på svensk og arabisk på samme måte –Barna med språkvansker var i stand til å tilegne seg to språk, men tempoet var langsommere på begge språk –Barn med språkvansker var mer sårbare for mangelfull eksponering for språkene (Salameh, Håkansson og Nettelbladt 2004)

27 Tidsfaktor  Tidsfaktor mulig indikator på vanske –1,6-2 års eksponering for svensk nok for arabiske barn uten språkvansker til å tilegne seg komplekse grammatiske strukturer på svensk. –Barn med språkvansker trengte mer tid. –Det ser dermed ut som det kan være hensiktsmessig å teste barn etter to års eksponering for andrespråket dersom man mistenker språkvansker. –Dette ser ut til å gjelde for arabisk-svenske barn som var 4-6 år da de begynte å lære svensk –Det må undersøkes nærmere om det samme gjelder for barn med andre morsmål og for barn som har en annen alder når de møter et nytt språk (Salameh 2003)

28 Språkutredning  Helsestasjonene henviser vesentlig flere enspråklige enn minoritetsspråklige barn til språkutredning.  Dette gjør at de ofte blir henvist mye senere enn enspråklige barn, og også at en del av dem ikke blir fanget opp i det hele tatt  De som blir fanget opp, har ofte en større og mer alvorlig språkvanske enn de enspråklige barna som blir henvist til språkutredning (Salameh 2003)

29 Norsk som andrespråk og kontrastiv lingvistikk

30 Nytten av grammatiske kunnskaper  Man kan snakke sitt morsmål helt perfekt uten å kunne noe om grammatikk  Men grammatisk kunnskap er nødvendig –når man skal lære bort språket –når man skal vurdere andres språklige ferdigheter

31 Nytten av kontrastive kunnskaper  Kontrastive kunnskaper inngår som et viktig element i hovedområdet språklæring i læreplanen i norsk for språklige minoriteter  Eleven skal kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål

32 Andrespråkslæring  Innenfor tidlig andrespråkspedagogikk mente man at alle problem innlærere hadde med andrespråket skyldtes strukturer i morsmålet, og noen mente at det bare var det som var ulikt i morsmålet og andrespråket som trengtes å læres  Empiriske studier har vist at mange ulike faktorer spiller inn, både utenomspråklige og språklige faktorer

33 Viktige faktorer ved andrespråkslæring  Utenomspråklige faktorer: –Motivasjon –Alder –Miljø  Språklige faktorer: –Typologiske faktorer. Noen strukturer i et språk er vanskelige for alle innlærere uavhengig av morsmål. Det kan se ut som om det som er uvanlig i verdens språk, er vanskeligere å lære enn det som er utbredt i verdens språk

34 Kritisk grense for andrespråks-tilegnelse?  Voksne går raskere gjennom tidlige steg i grammatisk utvikling enn barn  Eldre barn lærer raskere enn yngre barn  De som starter språkinnlæringen som barn, når i det lange løp høyere ferdigheter enn de som starter som voksen  «Older is faster, but younger is better»

35 Ny bok om grammatikk  Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen Når språket svikter. Grammatikk i et klinisk perspektiv. Oslo: Novus forlag  Oppgaver til Når språket svikter  kvansker/data/Oppgaver%20til%20N%C3%A5r%20s pr%C3%A5ket%20svikter%20(2014)/ kvansker/data/Oppgaver%20til%20N%C3%A5r%20s pr%C3%A5ket%20svikter%20(2014)/ 35

36 Språkfamilie, norsk  Norsk tilhører den germanske grenen av den indo- europeiske språkfamilien.

37 Urdu  Urdu tilhører den indo-iranske grenen av den indo- europeiske språkfamilien.  Det snakkes av rundt 60 millioner mennesker, primært i Pakistan og India.  En stor del av disse har språket som sitt andrespråk.  Urdu er offisielt språk i Pakistan, og brukes i undervisning og media.  Det er også offisielt språk i fem stater i India og på Fiji

38 Somali  Somali tilhører den østlige grenen av de kusjittiske språk, som er en undergruppe av afro-asiatiske språk  Språket er nasjonalspråk i Somalia, og snakkes også i Etiopia, Kenya, Djibuti, Jemen og De forenede arabiske emirater  Det er usikkert hvor mange som snakker dette språket, men antallet ligger mellom 10 og 20 millioner

39 Somali  Offisielt språk i Somalia fra 1972  Latinsk skriftspråk fra 1972 (tidligere arabisk)  Stor satsing på alfabetisering etter 1972, og innen 1978 kunne flertallet lese  Borgerkriger og manglende stabilitet har ført til nedgang i lesekyndighet, og antallet analfabeter har steget sterkt

40 Fonologi  Det som volder størst problemer når man skal lære et nytt språk, er ikke det ens eget språk har som det nye språket mangler, men det som finnes i det nye språket, men ikke i morsmålet

41 Vokalfirkant iueoɛɔaɑiueoɛɔaɑ

42 Vokaler i norsk i(:) y(:) ʉ (:)u(:) e(:) ø(:)o(:) æ(:) a(:)

43 Vokaler i urdu og somali i(:)u(:) e(:)o(:) a(:)

44 Forhold i urdu som kan gjøre det vanskelig å lære norsk Fonologi  Har fem vokaler, mangler fremre rundede vokaler  Konsonanter: Mangler retrofleks nasal og palatal frikativ, ellers finnes de fleste konsonanter som er i norsk også i urdu  Har ikke initiale konsonantgrupper  Har ikke toner

45 Forhold i urdu som kan gjøre det vanskelig å lære norsk Morfologi og syntaks  Grunnleggende leddstilling: SOV  Subjektet kan strykes  Relativsetninger foran korrelatet  Adverbialledd foran verbet  Negasjoner som regel foran verbet  Har ikke preposisjoner, men kasus og postposisjoner  Har hankjønn og hunkjønn, ikke intetkjønn  Mangler bestemthet  De aller fleste verb har regelmessig bøying

46 Forhold i somali som kan gjøre det vanskelig å lære norsk Fonologi  Mangler fremre, rundede vokaler  Konsonanter: Mangler ustemt labial plosiv (/p/), ustemt retrofleks (/ ʈ /), nasal retrofleks (/ ɳ /), velar nasal og palatal frikativ  Det fonologiske systemet i norsk kan være en utfordring for somalitalende

47 Forhold i somali som kan gjøre det vanskelig å lære norsk Morfologi og syntaks  Grunnleggende leddstilling: SOV  Ikke så fast ordstilling som norsk  Tema – rema avgjørende for ordstilling  Mangler preposisjoner og postposisjoner, men har preverb, som bare kan brukes i fraser/setninger der det er verb  Adjektivet står etter substantivet  Store forskjeller i verbsystemet mellom somali og norsk  Har hankjønn og hunkjønn, ikke intetkjønn


Laste ned ppt "Tospråklighet og norsk som andrespråk Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google