Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SPRÅK ER KOMMUNIKASJON  Språk en kommunikasjonsfunksjon  På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SPRÅK ER KOMMUNIKASJON  Språk en kommunikasjonsfunksjon  På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet."— Utskrift av presentasjonen:

1 SPRÅK ER KOMMUNIKASJON  Språk en kommunikasjonsfunksjon  På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet

2  Mange ulike teorier om språk og forståelse  Konsekvens av dette at språkstimulering er vesentlig

3 Vygotsky  Intellektuell utvikling har utspring i språk som sosialt fenomen  Språket benyttes for å forstå verden  Starter som ren sosial aktivitet, splittes senere i to deler 1. Kommunikasjonsredskap 2. Egosentrisk bruk som grunnlag for tanken  Språket forutsetningen for intellektuell utvikling

4  Viktig å stimulere førskolebarns egosentriske tale  La dem snakke høyt med seg selv  Stimuler ordforrådet  Å utvikle språket er å stimulere tankens byggestener

5 Å lære språk  Lærer både et språksystem (lingvistisk kompetanse) og å bruke dette i kommunikasjon  Barnet kommuniserer først uten språk  Etter at de har lært å knytte mening til språklydene, lærer de også regler / mønster fra språksystemer og kommunikasjonskulturen

6 Å mestre språksystem  Følge regler eller mønstre (f.eks hvordan lyder kombineres til ord og ord til setninger) innenfor et språk  Kompetente brukere benytter dette uten å vite det  Barnet forsøker nye systemer, prøver dem og følger dem til de blir inn i de gjeldende mønstre

7  Barnet er aktivt i egen språkutvikling

8  Barnet bruker språket til å sette navn på omgivelsene og til å få en indre forståelse av virkeligheten

9 Voksnes rolle- samtalestøtte eller stillasbygging  Stille gode spørsmål  Hjelpe når samtalen faller sammen  Spørre etter mer informasjon så flere side blir belyst  Gå videre på et tema- utdype

10  Viktig å legge til rette for at barnet får lede samtalen  Den voksne må være til stede i samtalen, følge argumentasjonene  Barn trenger tilpasset samtale for å utvikle språket  Viktig med gode språkmiljø

11 Tospråklighet

12  ”Det kan ikke være tvil om at et barn som vokser opp i et tospråklig miljø, blir hemmet i sin språkutvikling. En kan diskutere om det å kunne snakke to språk er verd den svakere utviklingen av majoritetsspråket som følger.”  Lærebok i psykologi 1952

13 Beskrivelse av en tospråklig gutt:  ”Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner..”  Peal/ Wallace 1962

14  Omtrent halve jordas befolkning lever i en tospråklig situasjon.  Internasjonalt mer vanlig enn uvanlig å bruke flere språk.

15  Litt skiftende resultater på undersøkelser.  I mange undersøkelser gjør tospråklige barn det bedre.  Viser i alle fall at barn som blir tospråklige, klarer seg minst like bra som enspråklige.  Minoritesspråklige som ikke klarer seg i dagens skole, ofte fordi de mangler gode nok språktilbud.

16  Uten kunnskap om språk og det norske samfunn, vil minoritetsspråklige ha få sjanser

17 Språk  En sentral kulturkomponent- mange mener den aller viktigste  Språket forteller hvilken kultur du tilhører/ hjemsted  Språk vesentlig for identitet – selvoppfatning – tilhørighet  Avgjørende for kommunikasjonsevnen  Språk vesentlig for tankeevnen: hvordan man tolker og oppfatter verden

18  Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet  Tospråklighet har ulike varianter avhengig av bakgrunn, innlæringsalder, innlæringsmetoder

19  Mange barn i norsk skole som mestrer eget morsmål bedre enn norsk: morsmålsdominante  Viktig både å kunne lytte og lese (det reseptive) på eget morsmål  Møter mye norsk tale, men må også kunne stille egne spørsmål for å lære, delta i samtaler og etter hvert uttrykke seg skriftlig

20 Kompetanse i norsk OG i eget morsmål  Norskspråklig kompetanse helt avgjørende for å klare seg i det norske samfunnet  Tilfredsstillende opplæring av språklige minoritetselever krever innsats for å utvikle majoritetens språk og samtidig videreutvikle morsmålet

21  Trodde før at tospråklighet innebar en konkurranse mellom de to språkene  Hjernekapasiteten tilsa at ett språk ble lært på bekostning av et annet  Noe må ut av hjernen for at noe nytt skal få plass

22 Gjensidig påvirkning  Vygotsky påpekte at første og andrespråk hadde en del felles og er gjensidig knyttet til hverandre hos tospråklige  Et individs førstespråk og andrespråk bidrar gjensidig til hverandres utvikling

23 Vygotsky  Innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et førstespråk  Derfor vesentlig med godt innlært morsmål  Morsmålsferdigheter utvikles også under opplæring av et fremmedspråk- gjensidig påvirkningsforhold mellom utviklingen av morsmålsferdigheter og innlæring av et annet språk

24 Dual-isfjell-modellen  Cummins videreførte Vygotskys tanker:  Erfaringer fra begge språk er med på å styrke utviklingen av det nye språket.  Finnes en underliggende kognitiv-akademisk språkferdighet som er felles for språk  Denne ferdigheten gjør det mulig å overføre kognitiv-akademisk og lese-skriverelaterte ferdigheter fra ett språk til et annet

25 Dual-isfjell-modellen Felles fundament for individets tospråklige utvikling

26 Dual-isfjell-modellen  Språklig utvikling bygger på samme fundament  Språkene ulike på overflaten  Utvikles til to ulike koder  Hva består det språklige fundamentet av?

27 Det språklige fundamentet  Kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger, hendelser, meninger, ideer eller sammenhenger mellom disse

28 Begreper  Tankens redskap  Bærere av substansen i vårt språklige reportoar  Representerer underliggende prinsipper og sammenhenger  Skjer gjennom lek, arbeid, samhandling, erfaringer, opplevelser, systematisk opplæring

29 For å kunne kommunisere språklig, må vi ha erfaringer, kunnskaper kodet i begreper  Begrepsreportoar: begreper, skolefaglig kunnskap, temakunnskap, sakkunnskap kan overføres mellom ulike språk.  Merkelappene er forskjellige  Forståelig fagopplæring vesentlig

30 Erfaringsreportoar og opplevelser  Sosial kompetanse og kunnskaper om omverden på ett språk kan hjelpe med å utvikle liknende erfaring på et annet språk  Lek, samvær, samhandling på begge språk nødvendig

31 Ferdigheter av teknisk-lingvistisk art  Direkte språkrettede ferdigheter og kunnskaper; leseteknikker, knekke lesekoden, alfabetkunnskap, språklig bevissthet  Kan overføres fra et språk til et annet

32 Læringsstrategier  Læringsstrategier som utvikles ved hjelp av det ene språket, kan ofte utnyttes også innenfor det andre.

33 Dekontekstualisert/ Rekontekstualisert språk  Snakke/ skrive om noe som ikke er ansikt-til –ansikt- tar ting ut av en umiddelbar sammenheng  Rekontekstualisering: lager nye tekster, nye sammenhenger  Begge sider viktig for utviklingen av lese- skriveferdigheter

34  Viktig at voksne hjelper barn med å utvikle bakgrunnskunnskaper og at barn får varierte erfaringer  Sterkt begrepsreportoar, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, språklige fremstillingsferdigheter er gode grunnlag  Viktig med gode barn-voksenrelasjoner, barn- barn i språkblandete sammenhenger

35 Funksjonell tospråklighet  Kommunikativ kompetanse i to språk man trenger for å mestre hverdagen  Barn kan identifisere seg med begge språk og utvikle glede ved å bruke begge  Kunnskapsutvikling og språkutvikling to sider av samme sak

36 Funksjonell tospråklighet  Kunne to språk muntlig og skriftlig så godt at begge fungerer som redskap for læring  Kommunikativ kompetanse i to språk  Mulighet til å identifisere seg positivt med begge språk og bruke begge med sikkerhet  Tokulturell kompetanse med mulighet for tokulturell identitetsutvikling  Tospråklighet som fungerer i dagliglivet

37 Funksjonell tospråklighet  Innført med M-87  Var mål for minoritetsgruppers språklige utvikling  Ikke lengre en målsetting for andre minoritetsgrupper enn samer, tegnspråklige i L97

38 Additativ tospråklighet  Helhetlig perspektiv på minoriteters sosiale utvikling i barnehage og skolealder som viktig betingelse for allsidig utvikling  Additativ tospråklighet: tospråklig utvikling der andrespråksinnlæringen ikke går på bekostning av førstespråks utvikling  Forutsetter at barnet får utviklet morsmålet aldersadekvat mens det lærer et andrespråk

39 Subtraktiv tospråklighet  Sikrer ikke utviklingen av førstespråket mens barnet lærer et andrespråk  Reduserte ferdigheter i morsmålet  Fortrenger morsmålet  Ensidig satsing på andrespråket kan gi identitetsproblemer

40 Pedagogiske konsekvenser  Støtte til utviklingen av førstespråket i nærmiljø/familie  Andrespråkstilegning ikke på bekostning av førstespråket  Støtte i begge miljøer til begge språk  Opplæring i begge språk  Fagopplæring på eget morsmål/ tospråklig opplæring= i og på to språk

41 Opplæringsspråk  Tilnærming til første lese- og skriveopplæring som ikke baseres på gode muntlige ferdigheter i språket, skaper lett problemer  Ikke nok å vite hva et ord betyr, man må forstå at hatt rimer på katt, ikke på løve, starter med fonemet H osv  Dette oppøves i sammenheng med første lese-skriveopplæringa

42 Opplæringsspråk  Barnet må kunne beherske lydsystemet i språket det skal lære å lese på  Regner med at det tar 5-7år å lære et språk så godt at det er egnet til opplæringsspråk  Lærer fort å klare seg i dagliglivet, men jo mer abstrakt, jo vanskeligere  Barn som i lang periode (hele skoleløpet) får tospråklig opplæring, (i og på morsmål) klarer seg best (Cummins,Thomas& Collier)

43  Når barn er i et miljø hvor det snakkes flere språk, blir de mer oppmerksomme på språk  Barn er nysgjerrige på språk  Positiv interesse hos voksne, stimulerer språkutvikling/nysgjerrigheten

44 Sett fokus på:  Mening  Språklig oppbygging  Bruk

45  Få til en situasjon der elever arbeider med samme innhold på flere språk  Vi lærer best på det språket vi mestrer best!  Er opplæringstilbudet i samsvar med barnets behov???????????

46 Drøft følgende:  Elever med en annen språklig bakgrunn hemmes i skolesystemet fordi skolen ikke bygger på deres kunnskapsbase  Foreldre som snakker et annet språk enn skolen, gjør at skolen ikke får god nok kjennskap til bakgrunn  Tospråklig og tokulturell kompetanse blir ikke verdsatt godt nok av skoleledere eller av kollegaer.  Cummins1994

47 Oppgave  Diskuter hvordan dere kan legge forholdene til rette der dere jobber for at barna skal få en god tospråklig stimulering i hverdagen!  Hvordan ser du på din egen rolle i denne sammenhengen?


Laste ned ppt "SPRÅK ER KOMMUNIKASJON  Språk en kommunikasjonsfunksjon  På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google