Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 23. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 23. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen."— Utskrift av presentasjonen:

1 LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 23. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen

2 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Oversikt  Morfologi og produktivitet  Tilegnelse av mer “avanserte” grammatiske strukturer  Utvikling av diskursferdigheter  Språkutvikling og leseferdigheter  Flerspråklighet og andrespråkstilegnelse

3 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Morfologi og produktivitet  Barn ser regelmessigheter i bøyning, og lager seg ”regler” (eller former nettverk mellom like former)  Reglene/nettverka er utgangspunkt for nye former (wug-wugs)  De danner også utgangspunkt for overgeneraliseringer: gådde for gikk sedde for så Berko 1958

4 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Utvikling av flertallsbøying hos ei svensk jente FaseEntallFlertallAlder 1bok1;2 2bokbok-ar1;8 3bokböck-er2;4 4böck/bokböck-er3;5 5bokböck-er4;6

5 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Tilegnelse av mer ”avanserte” strukturer  Lengre ytringer  Korrekt plassering av negasjon  Passivsetninger  Komplekse setninger (mer enn en proposisjon) –koordinerte strukturer –strukturer med underordna setninger (relativer, nominalsetninger, etc)

6 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Tilegnelse av “avanserte” strukturer - skandinaviske språk  (Syntaktisk) negasjon: fra ca 24 md  Tilegnelse av relativsetninger (basert på ett svensk barn): fra ca 22 md Plunkett & Strömquist 1992

7 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universelle trekk vs. tverrspråklige forskjeller  Universelle tendenser: –tidlig leksikalsk utvikling –plassering av negasjon –rekkefølge på tilegnelse av lokativer  Tverrspråklige forskjeller –sammensetning av ordforrådet –tidspunkt for tilegnelse av mer avanserte strukturer (relativsetninger, spørsmål)  Formell og begrepsmessig kompleksitet spiller en rolle her

8 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Utvikling av diskursferdigheter  Kunnskap om turtaking blir etablert i løpet av det første året  Økende ferdigheter i å holde tråden i samtaler (Bloom): –19 – 23 md: Holder tråden i mindre grad –35 – 38 md: Holder tråden i stor grad. Introdusere nye temaer i samtalen  Å tilpasse budskap og form til mottakeren: –4-åringer er i stand til å kodeveksle når de snakker med 2-åringer og voksne (Shatz & Gelman, 1973): –Enklere og kortere setninger til 2-åringer, lengre og mer komplekse setninger til voksne

9 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Språkutvikling og leseferdigheter  Nødvendige forutsetninger for å lære å lese: –Ferdighet etablert med talespråket: Å kunne tolke en språklig ytring –Ny ferdighet: Å la blikket gli langs linjene for å avkode –Ny ferdighet: Å kunne koble lyder til bokstaver: sj-lyden i norsk: skjære, sjø, vers, slå, giro –forutsetter høy grad av fonologisk bevissthet –krevende for mange barn

10 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Tospråklighet/ flerspråklighet  Samfunnsmessig flerspråklighet: –Det finnes flere språk i et samfunn –Flerspråklighet er normalen i mange land –Diglossi: Høyspråk vs. lavspråk (f.eks. Høytysk og sveitsertysk i Sveits)  Individuell flerspråklighet: –Et individ kan flere språk –Ulike grader av flerspråklighet

11 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Simultan og sekvensiell tospråklighet  Simultan tospråklighet: Barn tilegner seg to språk samtidig (=tospråklig førstespråkstilegnelse) –Hva er samtidig? –Bokas definisjon (etter McLaughlin): Eksponering for begge språka før barnet fyller 3 –Alternativ: Eksponering for begge språka innen noen få uker etter fødselen  Sekvensiell flerspråklighet: Et barn eller en voksen tilegner seg et andrespråk etter å ha tilegna seg et førstespråk (=andrespråkstilegnelse)  Et kontinuum fra enspråklighet til tospråklighet: Rent enspråkligeRent tospråklige

12 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Simultan tospråklighet – noen spørsmål  Lærer tospråklige barn sine språk på samme måte som enspråklige barn lærer sitt språk? –Stort sett  Lærer tospråklige barn sine språk like fort som enspråklige barn lærer sitt språk, eller forsinker tospråkligheten dem? –evidens peker i begge retninger (men en del tyder på noe forsinkelse) –svaret avhenger også av graden av eksponering  Er språkblanding og interferens uunngåelig? –avhenigig av input (Hvilket språk er dominerende, i hvilken grad blander nærpersoner ulike språk?)

13 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Andrespråkstilegnelse  Et barn eller en voksen tilegner seg et andrespråk etter å ha tilegna seg et førstespråk (= sekvensiell flerspråklighet)  Hvor mye transfer forekommer (kontroversielt spørsmål)? –Rekkefølge på tilegnelsen av grammatiske morfemer i engelsk hos andrespråksinnlærere likner sterkt på rekkefølgen som barn som lærer engelsk som førstespråk => lite transfer –Persepsjon av fonemiske kontraster i L1 påvirker tilegnelsen av de fonemiske kontrastene i L2

14 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Kognitive effekter av tospråklighet  Større metalingvistisk bevissthet –fordi tospråklige må være mer oppmerksomme på språklige forskjeller. –hos tospråklige med gode ferdigheter i begge språka. –dette innvirker også på leseferdigheter (f.eks. fonologisk bevissthet i det ene språket korrelerer med leseferdigheter i det andre.  Større kognitiv kontroll  Bedre ferdigheter i problemløsing/større kreativitet

15 Kapittel 12: Faktorer som påvirker språktilegnelsen

16 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Tre grupper av faktorer  De språklige omgivelsene  Kognitive faktorer  Inherente lingvistiske faktorer

17 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier De språklige omgivelsene

18 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier De språklige omgivelsene  Hvilken rolle spiller språklig input for språktilegnelsen? –Ville barn (ulvebarn) –> språklig input er nødvendig –Er språklig input like viktig hele tida: Hypotesen om en kritisk periode for språktilegnelse? –vanligvis fra fødsel til pubertet –data fra andrespråksinnlærere –data fra ville barn (ikke vurdert i læreboka) –Spiller måten vokssne snakker til barn på en rolle (motherese)? –Ja, dersom den voksne omformulerer barnets ytring i sin respons –Men: Ingen indikasjon på at språktilegnelsen får bedre vilkår totalt sett

19 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Kognitive faktorer: Operating principles 1.Legg merke til slutten av ord 2.Den fonologiske forma til ord kan variere 3.Legg merke til rekkefølgen på ord og morfem 4.Unngå avbrudd og ombytting på rekkefølgen av ord og morfem 5.Semantiske forhold skal være tydelig markert 6.Unngå unntak 7.Bruken av grammatiske markører skal være semantisk motivert  Hvordan har barnet kommet fram til disse prinsippa?  Hvordan vet lingvisten at barna har disse prinsippene?

20 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Kognitive restriksjoner på ordtilegnelse  Quines gavagai-problem  Et ord setter navn på helhet, ikke del (whole object bias)  Et ord sett navn på en kategori, ikke et individ (taxonomic bias)  Et objekt har bare ett navn (mutual exlusivity bias)

21 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier  Språklig input og kognitive restriksjoner er nødvendige forutsetninger for språktilegnelse. Men er de tilstrekkelige?  Med andre ord: Må det mer til for at barn skal tilegne seg språk?  JA. Mener noen lingvister. Andre mener NEI.

22 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Inherente lingvistiske faktorer: Bioprogramhypotesen (Bickerton)  I slekt med Chomskys grammatikksyn  Barn har en medfødt grammatikk som trer i kraft om språklig input er utilstrekkelig for adekvat tilegnelse –pidginspråk > kreolspråk –homesign > tegnspråk  Det språklige bioprogrammet er ikke en generell kognitiv egenskap, men språkspesifikk

23 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Inherente lingvistiske faktorer: Parametersetting (Chomsky)  Barn er født med en språktilegnelsesmekanisme, med to komponenter: –prinsipp (svarer til egenskaper alle språk har) –parametre (svarer til egenskaper som varierer fra språk til språk)  En parameter kan anta ulike verdier, avhengig av egenskapene i målspråket  Når barnet møter målspråket, vil parametrene få bestemte verdier  prinsipp og parametre (med bestemte verdier) utgjør den kunnskapen som setter barnet i stand til å forstå og produsere ytringer på målspråket

24 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Inherente lingvistiske faktorer: Negativ evidens  Positiv evidens: Barnet får feedback på at en gitt struktur er mulig i målspråket –Det er vanskelig å tilegne seg målspråket på grunnlag av positiv evidens alene, fordi slik evidens vil være kompatibel med mange ulike grammatikker  Negativ evidens: Barnet får feedbak på at en gitt struktur ikke er mulig i målspråket –Det er også vanskelig å tilegne seg målspråket på grunnlag av negativ evidens, fordi det er for lite negativ evidens tilgjengelig  Mulig konklusjon: Inherente lingvistiske faktorer må også bidra  Alternativt: Mer generelle kognitive ferdigheter bidrar...


Laste ned ppt "LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 23. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google