Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and Object. Fenomenologi - postmodernisme Kronisk smerte Oppgjør med.

Presentasjon om: "Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and Object. Fenomenologi - postmodernisme Kronisk smerte Oppgjør med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and Object. Fenomenologi - postmodernisme Kronisk smerte Oppgjør med behandlingskultur Being in the world - Kritikk av dikotomier Smerte som språk.

2 De ansatte kategoriserer pasientene på ulike vis: de som har ”virkelige”, anerkjente problemer, med tillegg av depresjoner og smerte-atferd. Andre pasienter har et opprinnelig organisk problem som har utviklet seg til å få signifikante psykogeniske elementer. Andre igjen kommer inn med mer mystiske smerter, som de ansatte må forsøke å komme til bunns i.

3 Fenomenologi: Smerte er både objektivt og subjektivt. Smerte er både kroppsliggjort og emosjonell erfaring. Smerte som språk, smerteatferd som kommunikasjon. Klinikk som møte mellom to språk. Reduksjon i smerteatferd som grunnet smerte-samhold heller enn behandling.

4 Artikkel 1kan brukes til: Tilnærminger til selv, emosjon. Studier av egen kultur/behandlingskultur. Relativisme.

5 Artikkel 2: Signe Howell. Gjenoppdagelse av menneskenatur som et antropologisk emne. Psykologisk antropologisk faghistorie Nye tilnærminger til det menneskelige Metodologiske tilnærminger til selv og emosjon Chewong

6 Tilnærming til kropp: mennesket både er fysisk og psykisk. Vi kan ikke ta utgangspunkt i vår kulturs dikotomisering av kropp og sjel: Hvordan konseptualiseres den menneskelig kropp? Hvilke verdier er knyttet til bevegelse og til kroppsdeler? Hvor går grenser mellom selv og andre? Hvor går grenser mellom selv og objekt?

7 Tilnærminger til sjel: Hva ligger i begrepet sjel? Hvor kommer sjel fra og hva skjer etter døden? Hvordan konseptualiseres indre tilstander? Dikotomiseres følelse vs. tanke, kropp vs. sinn? Hvordan tenker man om intelligens? Hvor i kroppen er de ulike psykiske og kognitive attributter lokalisert?

8 Artikkel 2 kan brukes til: Faghistorie. Tilnærminger til selv, person. Tilnærminger til emosjoner. Relativisme.

9 Artikkel nr. 3: Tomas Hylland Eriksen. Utdrag fra kap. I Små steder store spørsmål – Tankenes veier. Idehistorisk gjennomgang av tidlig relativisme.

10 Artikkel 3 kan brukes til: Faghistorie Relativisme

11 Artikkel nr. 4: Arthur Kleinman: Culture, Health Care Systems and Clinical Reality. Behandlingskultur Kritikk av biomedisinsk forståelse Helsesektor. Helse som symbolsk system.

12 Kritikk av biomedisinsk tilnærming: Scientisme, og etnosentrisme som dominerer moderne medisinske og psykiatriske profesjoner. Et biomedisinsk paradigme vektlegger kun de variabler som er kompatible med biologisk reduksjonisme og teknologiske løsninger. Tendens blant profesjonelle til å se helbredelse som totalt uavhengig, tidløst og kulturfri prosess.

13 Metodologisk tilnærming: sykdomstro, avgjørelser om hvordan man skal respondere til spesifikke sykdomsepisoder, forventninger til, og evaluering av bestemte former for hjelp. Tro og atferdsmønster. Hvordan tro og atferd er influert av bestemte sosiale institusjoner (klinikker, sykehus, fagforeninger, helsebyråkrati), sosiale roller (sykerollen, helbredelsesrolle), pasient-familie forhold, nettverksforhold, interaksjons settinger (hjemme, doktorkontor etc), økonomiske og politiske begrensninger, andre faktorer som tilgjengelige behandlingsformer og type helseproblemer.

14 Helsesystemet: En populærsektor En profesjonell sektor. En folkesektor.

15 Artikkelen 4 kan brukes til: Studier av egen og andres behandlingskultur. Relativisme. Metodologi

16 Artikkel 5: Tord Larsen: Er alle stygge andunger egentlig svaner? Finnes det slemme Andre? Maktforhold i relativisme og objektivisme.

17 Relativisme vs. objektivisme: Å dømme en atferd, innebærer en straff, men også en anerkjennelse som moralsk partner. Å ikke dømme, innebærer at slipper straff, men blir ikke anerkjent som moralsk partner.

18 Artikkel 5 kan brukes til: Relativisme. Tilnærminger til egen og andres kultur.

19 Artikkel 6: Michelle Rosaldo: Towards an Anthropology of Self and Feeling: Ilongoter Emosjoner og selv Metodologi Relativisme

20 Metodologisk tilnærming til selv og emosjon: Offentlig vs. privat Selv vs. andre individualitet vs. kollektivisme Indre vs. ytre

21 Artikkelen 6 kan brukes til: Tilnærminger til selv og person. Tilnærminger til emosjon. Tilnærminger til eget samfunn. Metodologi. Relativisme.

22 Artikkel 7: Tian Sørhaug. Tykke og tynne beskrivelser: Om høstingsøkonomi og sosiale klienter i en storby. Dopere og sosialarbeidere Sovepose-episoden Møter mellom ulike verdener Metodologi: Tykke og tynne beskrivelser Tilnærming til møter mellom ulike kontekster

23 sosialarbeidernes standpunkt: individet som uproblematisk enhet individets handlinger forklares ut fra patologier. handlinger forklares ut fra mangler ved individet.

24 Høstingsøkonomi: kort distanse mellom produksjon og konsum. Høsting innebærer mobilitet - til og fra det som høstes. mobilitet innebærer en redusert lagerkapasitet. En kort ”produksjon” innebærer en kort tidshorisont. Deling som praksis. Tilfeldigheter som del av virkelighet Makt og hevdelsesevne knyttet til fysisk styrke og retoriske evner.

25 Artikkelen 7 kan brukes til: Tilnærminger til egen kultur/behandlingskultur. Relativisme. Metodologi.

26 Artikkel 8: Eli Åm: En gave fra gudene. Fra mors favn til gruppeliv, Det tomme sentrum, og innenfor og utenfor. Japanske barnehager Meningssystemer, normer og makt.

27 Artikkelen 8 kan brukes til: Tilnærminger til kultur/behandlingskultur. Tilnærminger til selv, person. Tilnærming til emosjon. Relativisme.

28 Artikkel 9: Bangstad og Assal: Unni Wikan og multikulturalismens utfordringer. Imperialisme og homogenitet Pop-moral-relativisme

29 Artikkelen 9 kan brukes til: Relativisme. Kulturforståelse. Postmodernisme.

30 Artikkel nr. 10: Dorinne Kondo: Crafting Selves, Power, Gender and Discourses of Identity in a Japanese Workplace. Urbane japan. Kjønn og identitet. Møte mellom to kulturer/identiteter. Metode, kroppsliggjøring, teori og diskurs.

31 kritiserer tidligere antropologiske tilnærminger til selv og følelse: Har binære opposisjoner som utgangspunkt: Erfaring vs. teori. Privat vs. offentlig. Oss vs. de andre. Opererer med homogene kulturer.

32 Artikkelen 10 kan brukes til: Antropologiske tilnærminger til selv, person, identitet. Antropologiske tilnærminger til emosjoner. Postmodernisme og metodologi. Tilnærminger til eget samfunn. Relativisme.