Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering Sigurd Allern Institutt for medier og kommunikasjon.

Presentasjon om: "Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering Sigurd Allern Institutt for medier og kommunikasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering Sigurd Allern Institutt for medier og kommunikasjon

2 Medieeierne, hovedtyper Den familieeide bedriften (AS) Den familieeide bedriften (AS) Den lokale bedriften med spredt eierskap (AS) Den lokale bedriften med spredt eierskap (AS) Den organisasjonseide bedriften (AS) Den organisasjonseide bedriften (AS) Den konserneide (og børsnoterte) bedriften Den konserneide (og børsnoterte) bedriften

3 Mediene og markedsaktørene Kapitalmarkedet: investorene Kapitalmarkedet: investorene Reklamemarkedet: annonsørene Reklamemarkedet: annonsørene Informasjonsmarkedet: de profesjonelle kildene Informasjonsmarkedet: de profesjonelle kildene Publikumsmarkedet: konsumentene Publikumsmarkedet: konsumentene

4 Medieeiernes styringsrett De dominerende aksjeeierne (generalforsamlingen) velger nyhetsbedriftenes styre og fastsetter bedriftenes vedtekter, inkludert mediebedriftens formålsparagraf De dominerende aksjeeierne (generalforsamlingen) velger nyhetsbedriftenes styre og fastsetter bedriftenes vedtekter, inkludert mediebedriftens formålsparagraf Styret ansetter (og avsetter) ansvarlig redaktør (og disponent/direktør) Styret ansetter (og avsetter) ansvarlig redaktør (og disponent/direktør) Styret vedtar budsjetter og investeringsplaner, inkludert på det redaksjonelle området Styret vedtar budsjetter og investeringsplaner, inkludert på det redaksjonelle området Styret bestemmer dekningsområdet (for aviser) og redaksjonelle satsningsområdet (for eksempel som magasiner) Styret bestemmer dekningsområdet (for aviser) og redaksjonelle satsningsområdet (for eksempel som magasiner)

5 Redaktørplakaten Redaktøren forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn – og formålsparagraf. Redaktøren forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn – og formålsparagraf. Redaktøren plikter å trekke seg hvis han/hun kommer i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn. Redaktøren plikter å trekke seg hvis han/hun kommer i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn. Innenfor denne rammen har redaktøren en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen Innenfor denne rammen har redaktøren en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen Redaktøren er bindeleddet mellom utgiver/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren er bindeleddet mellom utgiver/styret og de redaksjonelle medarbeiderne.

6 Kommersialisering 1) Kommersialisering av mediebedriftene 1) Kommersialisering av mediebedriftene Fra politisk og kulturell kapital til krav om høyest mulig avkastning på investeringene 2) Kommersialisering av medienes innhold 2) Kommersialisering av medienes innhold Lavkostnadsjournalistikk, sensasjonalisme, redaksjonelle miljøer som genererer reklame

7 Publikums oppmerksomhet som vare Publikum med penger viktigere enn publikum med lite penger (Spør Dagens Næringsliv) Publikum med penger viktigere enn publikum med lite penger (Spør Dagens Næringsliv) Konsentrert publikum gir høyere reklameinntekter en spredt (Spør Aftenposten) Konsentrert publikum gir høyere reklameinntekter en spredt (Spør Aftenposten) Publikum med høyt forbruk (ungt, middelaldrende) viktigere enn eldre (Spør TV2) Publikum med høyt forbruk (ungt, middelaldrende) viktigere enn eldre (Spør TV2) Hva betyr dette for strategisk styring av redaksjonelle tilbud? Hva betyr dette for strategisk styring av redaksjonelle tilbud?

8 Publikumsorientering og ”målgruppetenkning” Ekstrem variant: Løssalgsavisenes forsider Ekstrem variant: Løssalgsavisenes forsider Fjernsynskanalene: ’rating’ og markedsandel som målestokk for styring av ’prime time’ Fjernsynskanalene: ’rating’ og markedsandel som målestokk for styring av ’prime time’ P!, P2 og P3 (for ikke å snakke om P4) P!, P2 og P3 (for ikke å snakke om P4) ”Aviser for alle”: seksjonering, magasiner ”Aviser for alle”: seksjonering, magasiner Nisjeaviser: spesialisering, alternative markeder, ”supplement” Nisjeaviser: spesialisering, alternative markeder, ”supplement”

9 Tekstreklame og reklametekst ”Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame ” (Vær Varsom-plakaten) ”Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame ” (Vær Varsom-plakaten) ”Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kritisk journalistikk” (Tekstreklameplakaten) ”Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kritisk journalistikk” (Tekstreklameplakaten) Ivar Andenæs undersøkelse av nordnorske aviser Ivar Andenæs undersøkelse av nordnorske aviser Marit Aschehoug i Østlandets Blad: reklametekst (”horehus med rød lykt”) Marit Aschehoug i Østlandets Blad: reklametekst (”horehus med rød lykt”)

10 Bilagsjournalistikken Bolig (inkludert interiør). Bolig (inkludert interiør). Bil (produktorientert) Bil (produktorientert) Reiseliv (opplevelse, prdoukt) Reiseliv (opplevelse, prdoukt) Helse (skjønnhet, velvære) Helse (skjønnhet, velvære)

11 Nyhetsverdier (lærebokdefinisjoner) Vesentlighet Vesentlighet Identifikasjon Identifikasjon Sensasjon Sensasjon Aktualitet Aktualitet Konflikt Konflikt (Øvrebø/Østlyngen:Journalistikk) Nærhet i tid Konsekvensnærhet Nærhet i geografi Kulturell nærhet Følelsesmessig nærhet (Olav Njaastad: TV- journalistikk)

12 Tradisjonelle nyhetskriterier (1) 1) Jo nærmere en begivenhet er medienes publikum, desto større er sjansen for at begivenheten blir dekket som en nyhet. 1) Jo nærmere en begivenhet er medienes publikum, desto større er sjansen for at begivenheten blir dekket som en nyhet. 2) Jo flere lesere/lyttere/seere begivenheten får konsekvenser for, desto større er sjansen for at den dekkes som en nyhet. 2) Jo flere lesere/lyttere/seere begivenheten får konsekvenser for, desto større er sjansen for at den dekkes som en nyhet. 3) Jo flere mennesker som er innblandet i begivenheten, desto større sjanse har den for å bli til en nyhet. 3) Jo flere mennesker som er innblandet i begivenheten, desto større sjanse har den for å bli til en nyhet. 4) Jo flere mennesker en person representerer, desto større sjanse har han eller hun for å komme med sitt syn i nyhetene. 4) Jo flere mennesker en person representerer, desto større sjanse har han eller hun for å komme med sitt syn i nyhetene.

13 Tradisjonelle nyhetsverdier (2) 5) Jo mer makt en person har, desto større sjanse har han (ikke så ofte hun) til å komme med sitt syn i nyhetene. 5) Jo mer makt en person har, desto større sjanse har han (ikke så ofte hun) til å komme med sitt syn i nyhetene. 6) Jo mer penger det er snakk om i en begivenhet, desto større sjanse er det for at den blir til en nyhet. 6) Jo mer penger det er snakk om i en begivenhet, desto større sjanse er det for at den blir til en nyhet. 7) Jo mer uvanlig en begivenhet er, desto større sjanse har den for å komme med i nyhetene. 7) Jo mer uvanlig en begivenhet er, desto større sjanse har den for å komme med i nyhetene. 8) Jo nærmere økonomisk og kulturelt samkvem vi har med et land, desto større sjanse har begivenheter fra dette landet for å komme med i nyhetene her hjemme. 8) Jo nærmere økonomisk og kulturelt samkvem vi har med et land, desto større sjanse har begivenheter fra dette landet for å komme med i nyhetene her hjemme.

14 Kommersielle nyhetsverdier (1) 1) Jo større ressurser i form av arbeidstid, personell og penger det koster å dekke en begivenhet, følge opp eller avsløre en sak, desto mindre sjanse er det for at den blir til en nyhet. 1) Jo større ressurser i form av arbeidstid, personell og penger det koster å dekke en begivenhet, følge opp eller avsløre en sak, desto mindre sjanse er det for at den blir til en nyhet. 2) Jo dyktigere kildeorganisasjonen (avsenderen) har tilrettelagt en sak journalistisk, og kan tilby den kostnadsfritt til redaksjonen, desto større sjanse er det for at den blir prioritert som en nyhet. 2) Jo dyktigere kildeorganisasjonen (avsenderen) har tilrettelagt en sak journalistisk, og kan tilby den kostnadsfritt til redaksjonen, desto større sjanse er det for at den blir prioritert som en nyhet.

15 Kommersielle nyhetsverdier (2) 3) Jo mer eksklusivt slike informasjonssubsidier tildeles, for eksempel gjennom at journalisten kan presentere den som sin egen nyhet, med egen byline, desto lettere blir det til en nyhet. Her hjelper det at verken redaktører, vaktsjefer eller lesere vet hvem som er den opprinnelige avsenderen. 3) Jo mer eksklusivt slike informasjonssubsidier tildeles, for eksempel gjennom at journalisten kan presentere den som sin egen nyhet, med egen byline, desto lettere blir det til en nyhet. Her hjelper det at verken redaktører, vaktsjefer eller lesere vet hvem som er den opprinnelige avsenderen. 4) Jo mer den redaksjonelle strategien bygger på å vekke sensasjon for å fange publikums oppmerksomhet, desto større er sjansen for en ”medievri” der underholdningselementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet. 4) Jo mer den redaksjonelle strategien bygger på å vekke sensasjon for å fange publikums oppmerksomhet, desto større er sjansen for en ”medievri” der underholdningselementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet.

16 Redaksjonell markedsstrategi Journalistiske verdier og vurderinger Journalistiske verdier og vurderinger Markedsmessige verdier og vurderinger Markedsmessige verdier og vurderinger = Redaksjonell markedsstrategi = Redaksjonell markedsstrategi

17 Krim/ ulykker, sport og populærkultur i ti norske aviser AvisAndel(N: 1000 cm2) AvisAndel(N: 1000 cm2) 1) VG46(297) 1) VG46(297) 2) Oppland Arbeiderblad30(194) 2) Oppland Arbeiderblad30(194) 3) Haugesunds Avis25(224) 3) Haugesunds Avis25(224) 3) Adresseavisen25(289) 3) Adresseavisen25(289) 5) Hordaland22(100 5) Hordaland22(100 6) Nordlands Framtid20(256) 6) Nordlands Framtid20(256) 6) Nordlandsposten20(219) 6) Nordlandsposten20(219) 8) Helgelands Blad19(102) 8) Helgelands Blad19(102) 9) Vårt Land12(151) 9) Vårt Land12(151) 10) Dagens Næringsliv 5(196) 10) Dagens Næringsliv 5(196) Alle24(2.029) Alle24(2.029)

18 Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og 1995. Prosent Avis19651995 Avis19651995 VG3744 Dagbladet2651 Aftenposten morgen2724 Aftenposten Aften1340 Arbeiderbladet2728 (Kilde: Hille 1995)

19 Forsidene i tre aviser ”Konstruert uke” (seks nyhetsdager) 1998-99. ”Konstruert uke” (seks nyhetsdager) 1998-99. 54 hovedoppslag/toppoppslag i ti aviser 54 hovedoppslag/toppoppslag i ti aviser Én dag hvor flere (3) aviser hadde samme toppsak Én dag hvor flere (3) aviser hadde samme toppsak Totalt 364 oppslag på side én. 94 prosent ”eksklusive” Totalt 364 oppslag på side én. 94 prosent ”eksklusive” VG, Vårt Land, Dagens Næringsliv. Hvor mange felles saker på forsiden? VG, Vårt Land, Dagens Næringsliv. Hvor mange felles saker på forsiden?

20 Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker. Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99 Nyhetsområde Andel felles saker(N) Nyhetsområde Andel felles saker(N) Innenriks og lokalnyheter 7(589) Innenriks og lokalnyheter 7(589) Sport 7(118) Sport 7(118) Kultur10(104) Kultur10(104) Utenriks12( 61) Utenriks12( 61) Alle 8(872) Alle 8(872)

21 Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Overvåke næringslivet Overvåke næringslivet Sette begivenheter inn i større sammenheng Sette begivenheter inn i større sammenheng Gi de som ikke har makt og myndighet en stemme Gi de som ikke har makt og myndighet en stemme Overvåke pol. myndigheter og offentlig forvaltning Overvåke pol. myndigheter og offentlig forvaltning Sette den politiske dagsordenen Sette den politiske dagsordenen Gi informasjon slik at ulike sider og syn på en sak kommer fram Gi informasjon slik at ulike sider og syn på en sak kommer fram BørLegger i dagSkille 91 31+ 60 91 39+ 52 91 41+ 50 96 51+ 45 82 51+ 31 97 71+ 26

22 Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet (2) Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Gi forbrukerinformasjon Gi forbrukerinformasjon Rapportere om det som berører folks liv/lokalsamfunn/nærmiljø Rapportere om det som berører folks liv/lokalsamfunn/nærmiljø Underholde publikum Underholde publikum Nyheter om artister, skuespillere og andre kjente personer Nyheter om artister, skuespillere og andre kjente personer BørLegger i dagSkille 53 35+ 18 81 72+ 9 30 32- 2 10 29- 19

23 Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet (3) Norske medier samlet, hvordan løses oppgaven med kritisk søkelys på egen makt og samfunnsrolle Norske medier samlet, hvordan løses oppgaven med kritisk søkelys på egen makt og samfunnsrolle Hvordan løser din egen redaksjon målsettingen om kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle? Hvordan løser din egen redaksjon målsettingen om kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle? M.godt/godtM.dårlig/dårlig 19 44 20 37

24 I hvilken grad opplever du på ulike områder en konflikt mellom journalistiske mål og manglende ressurser/tidspress? Prosent Journalistisk områdeSterk/en viss konflikt Journalistisk områdeSterk/en viss konflikt Reportasjearbeid i ulike miljøer65 Reportasjearbeid i ulike miljøer65 Godt og levende språk63 Godt og levende språk63 Kildekritisk evaluering før publisering62 Kildekritisk evaluering før publisering62 Rask nyhetsdekning62 Rask nyhetsdekning62 Allsidighet mht. journalistiske sjangrer59 Allsidighet mht. journalistiske sjangrer59 Rettskriving og korrektur58 Rettskriving og korrektur58 Nøyaktighet med faktaopplysninger47 Nøyaktighet med faktaopplysninger47 Balansen mellom seriøst og underholdningspreget stoff 37 Balansen mellom seriøst og underholdningspreget stoff 37

25 To typer ’egenkapital’ Egenkapital i bedriftsregnskapet: Eiendeler minus gjeld Egenkapital i det redaksjonelle regnskapet: Redaksjonelle kunnskaper, integritet, etisk fundament som gir troverdighet Redaksjonelle kunnskaper, integritet, etisk fundament som gir troverdighetminus alt som svekker dette (manglende kildekritikk, sensasjonalisme, tekstreklame..) Redaksjonell egenkapital er en symbolsk kapital basert på tillit og troverdighet. Den tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned.