Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturvernskolen: Tema på foredrag: Medietrening Tid: 1 time For mer info om foredraget kontakt: Martin Ødegaard mo@naturvernforbundet Andre relevante foredrag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturvernskolen: Tema på foredrag: Medietrening Tid: 1 time For mer info om foredraget kontakt: Martin Ødegaard mo@naturvernforbundet Andre relevante foredrag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturvernskolen: Tema på foredrag: Medietrening Tid: 1 time For mer info om foredraget kontakt: Martin Ødegaard Andre relevante foredrag på Andre relevante nettsider:

2 Medietrening

3 Sentrale spørsmål Innledning / nyhetskriterier
Hvordan tenker lokaljournalister? Hva skal til for å få en sak i media? Hvordan bygger man mediesaker? Strategi

4 Opprinnelig: VISAK Vesentlighet
Nyhetskriterier Opprinnelig: VISAK Vesentlighet Identifikasjon Sensasjon Aktualitet Konflikt Her legger man ofte til en siste K, som står for Kjendis. Den er sjelden brukt i miljøsaker, men desto oftere i aviser som begynner på V eller D. Man kan også bygge en ukebladsuksess på det ene kriteriet. Som lært i omtrent første forelesning på journaliststudiet.

5 Hva får en journalist til å ta saken?
Eksklusivt Alene om saken. Dette har aldri vært skrevet om før. Ny utvikling i kjent sak. Dette i motsetning til pressemelding som vi kommer videre tilbake til. Spesielt gjelder dette i rikspresse. Men også på steder med konkurrerende aviser er det et poeng å ha en sak eller utspill som man vet konkurrenten ikke har. Ikke tenk bare på nyhetssak – tenk også utspill. Ikke nødvendigvis leserinnlegg, men bidra med noe nytt i en eksisterende sak. Innimellom spør journalister om man er eneste medium som har saken – andre ganger tar de det litt for gitt. Si gjerne fra om at dette er noe du har gått til konkurrenten med, eller bruk det som en ”trussel” om at du går videre med saken dersom du ikke får napp der du prøver.

6 Hva får en journalist til å ta saken?
2. Flest mulig av nyhetskriteriene 3. Lett å forstå – lett å fortelle til leseren Kjendiser som sier noe viktig om noe som angår mange og samtidig angriper andre kjendiser suser rett inn på førstesida. Spesielt på slutten av dagen eller utspillssaker er råd nummer 3 greie å få inn. Også i sommerferier og andre tidspunkt hvor det er vanskelig å finne stoff kan være greie å selge inn saker.

7 Hva får en journalist til å ta saken?
4. Fakta. Tall og sammenlignbare størrelser Tall er makt! For eksempel: • Rekordmange rovdyr skutt • Ti rødlistearter truet av utbygging Dersom man setter rekord i antall skutte rovdyr er det en mye større sak enn om man hadde færre enn foregående år. Når det gjelds media teller andreplasser mye mindre enn rekorder. Ha tallene klare, få de som har tallene til å sikre dem for deg og presenter dem til journalisten. Rekorder teller mer enn andreplasser. Her handler det også om å gjøre jobben enkel for journalisten. Noen liker det, andre liker det ikke. Fremdeles – vær forberedt på at

8 Vinkling Et helt enkelt søk i retriever-basen 11. mars, dagen da det ble vedtatt å vente med oljeutvinning i Lofoten. Seks ulike medier, og hvert fall fire ulke vinkler. En om seier i SV, en om oljebransjen, en om barentshavet, en om Arbeiderpartiet.

9 Dette var vinkelen vi ønsket å få gjennom

10 Vinkling Måte å se / fortelle saken på
Hva som blir trukket fram som hovedpoeng i tittel og ingress Få journalisten til å fortelle historien fra din vinkel – din historie Vær tydelig i kommunikasjonen – velg ett hovedpoeng Hvilken vinkel journalisten velger er ofte avhengig av hvem som sitter på de beste sitatene. Journalisten kommer til å vinkle saken din. Helt garantert. Og det er slett ikke sikkert vedkommende kommer til å ta det poenget du synes er det beste. Og det er slett ikke sikkert du kjenner igjen det du fortalte til journalisten. Fra du snakker med journalisten, går det kanskje gjennom tre-fire ledd før det går i trykken. Lofoten: Saken gikk fort fra å være jubel i miljøbevegelsen til å snu seg til å si hva og hvem som hadde vunnet, og hvilke områder som ble åpnet.

11 Pressemelding De fleste pressemeldinger havner i papirkurven
Ender ofte som notisstoff Ikke eksklusiv - skaper avstand mellom kilde og journalist Kan være greit for å gjøre andre oppmerksomme på en sak som først har vært eksklusiv. NTB – får mange hundre pressemeldinger pr dag. Det sitter gjerne en person som siler ut alle. Det sier seg selv

12 Pressemelding Passer best som kommentar til en hendelse.
Valgresultat, statsbudsjett, ulykke o.l. Uansett: Må sendes ut raskt etter hendelsen Pressemeldinger som kommer dagen etter en hendelse har nesten aldri noen verdi, med mindre man er sikre på å bringe noe helt nytt inn i saken. De må komme ut kjapt, være poengterte og ha gode sitater. Unntak: Dersom du ønsker minst mulig oppmerksomhet og å styre informasjonen. Dette skjedde i saken mot Rieber, som Naturvernforbundet kjørte. Nesten all informasjon som kom ut i media, kom gjennom tre pressemeldinger fra selskapet. Ellers var døra lukket. De fleste vil likevel ringe selv om det har blitt sendt ut pressemelding, for å få litt andre sitater, og en litt annen sak enn den pressemeldingen ga. NB! Ikke send ut pressemelding for så å være utilgjengelig. Ikke send ut på fredag ettermiddag hvis du vet du skal på hytta uten mobildekning i helga. Gjør deg selv tilgjengelig.

13 Tenk langsiktig Kvalitet fremfor kvantitet.
Mediestrategi Tenk langsiktig Kvalitet fremfor kvantitet. Hvis du ikke får en sak i media første gang, så ta kontakt igjen! Media belønner også ofte de som ringer ofte, ved at man innimellom får på ikke fullt så gode saker, dersom man ringer om de som er gode. Men pass på, ikke bli en ringer for den minste ting. Ikke selg alle kortene

14 Bygg kontakter i forskjellige medier. Gi dem gode saker!
Mediestrategi Bygg kontakter i forskjellige medier. Gi dem gode saker!

15 Har du mange utspill? Spre dem på flere medier.
Mediestrategi Har du mange utspill? Spre dem på flere medier.

16 Gjør noe! Vi var på Voss for å demonstrere mot utbyggingen av Raundalselva. Sleit litt med å få medier, men da Lars kunne være med på kajakkpadling fikk vi forside + 4 sider inni lokalavisa.

17 Spesielt i saker som er vanskelig å billedlegge
Gjør noe! Spesielt i saker som er vanskelig å billedlegge En lokal sak i Fredrikstad, hvor Naturvernforbundet sammen med lokale politikere dro ned i fjæra for å se på lokal forurensning. Miljøgifter som PFOS, PCB og bly kan utgjøre stor helse- og miljøfare, men er vanskelig å billedlegge. Drar man ned for å vise lokalitetene øker sjansen for mer plass til saken på grunn av fotomuligheter

18 Fakta og følelser Naturvernforbundet - ofte faktapreget
Følelser selger – spesielt fjernsyn

19 Hvor mange har sett dette bildet
Hvor mange har sett dette bildet? Ga veldig mange artikler om hvordan noen kunne vise så mye følelser for at man startet med gasskraft

20 Begrep som har klart å forene fakta og følelser
Eventyrskoger Begrep som har klart å forene fakta og følelser Har også klart å få det inn i lovverket, men sliter litt med gjennomslag i befolkningen.

21 Hardangermaster En utfordring vi har i mye av det vi arbeider med, er å billedlegge det. Hvordan billedlegge noe som ikke finnes. For eksempel klimaendringer, energieffektivisering, utbygginer. Her har folkeaksjonen mot hardangermaster klart å gjøre dette på en veldig god måte.

22 Fergefri E39? Naturvernforbundet i Hordaland har laget illustrasjon om hvordan store bruer over fjordene i fylket vil se ut. Godt stoff for lokal- og regionalavisene.

23 Råd ved henvendelser Alt du sier kan bli brukt
2. Gjør klart premissene for intervjuet 3. Be om mer tid dersom du føler du bør forberede deg 1.Selv om det bare er en innledende samtale, kan alt du sier bli brukt 2. Hva er det journalisten ønsker og i hvilken sammenheng skal det brukes. Er det noen som har sagt noe, som dere skal kommentere? Er du hovedkilde eller trenger de bare en kommentar. Journalister har sjelden problem med å si sammenhengen du skal brukes i. 3. Gjør en avtale og hold den. Bruk tiden til å klargjøre hva du vil ha frem. Skriv ned de viktigste punktene og ha dem med i intervjuet.

24 Råd ved henvendelser 4. Om du ønsker å få lest opp uttalelsene før de trykkes, må dette avklares spesifikt 5. Vær positiv og imøtekommende Har du et positivt budskap: Vær entusiastisk 4. Test gjerne budskapet på andre om du vil forsikre deg om at det du skal si sitter 5. Også: Negativt budskap – vis medfølelse

25 Du er ikke forpliktet til å svare på alt
Råd ved henvendelser Gjenta hovedpoengene flere ganger, hvert svar er en mulighet til å få frem budskapet Du er ikke forpliktet til å svare på alt Aldri si noe du ikke vil se på trykk, selv om du føler intervjuet er over

26 Råd ved henvendelser 9. Sjekk at journalisten har riktig navn og tittel osv 10. Aksepter å bli popularisert Du kan rette opp i faktafeil eller feilsiteringer 7. Unngå spekulasjoner, og henvis til andre kilder eller si at du må sjekke saken. Men kan du svare, så ikke send vedkommende videre. Man trenger heller ikke å godta premissene i journalistens spørsmål helt uten videre. Si klart fra dersom du er uenig. 8. Kamera eller båndopptakeren kan fremdeles gå. Dette er ganske sjelden, men om man skulle si noen oppsiktsvekkende eller komme med personkarakteristikker kan det hende det lages sak av det. 9. Tilby deg å sende mer fakta, bilder osv dersom du har

27 Ta kontakt! SAKEN vil alltid være viktigst
Oppsummering Ta kontakt! SAKEN vil alltid være viktigst

28 Det skader ikke å tenke bilder Gjør noe!
Oppsummering Det skader ikke å tenke bilder Gjør noe!

29 Se flere foredrag her: www.naturvernforbundet.no/skolen

30 Bli medlem - gjør en forskjell
Send SMS NATUR til 2077


Laste ned ppt "Naturvernskolen: Tema på foredrag: Medietrening Tid: 1 time For mer info om foredraget kontakt: Martin Ødegaard mo@naturvernforbundet Andre relevante foredrag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google