Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lenden, avd. Ramsvik v/Frode Jøsang Vennskap og relasjoner mellom barn og litt om ensomhet Vennskap og ensomhet Forum for besøkshjem og støttekontakter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lenden, avd. Ramsvik v/Frode Jøsang Vennskap og relasjoner mellom barn og litt om ensomhet Vennskap og ensomhet Forum for besøkshjem og støttekontakter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lenden, avd. Ramsvik v/Frode Jøsang Vennskap og relasjoner mellom barn og litt om ensomhet Vennskap og ensomhet Forum for besøkshjem og støttekontakter

2 Ensomhet

3  Økende ensomhet en myte eller? Det er færre som opplever total ensomhet og isolasjon i dag enn tidligere. Blant barn og unge er det en halvering av ensomhetsfølelse for gutter fra 90-tallet og en tredjedel nedgang i ensomhetsfølelse for jenter.  12% av barn og unge opplever at de er upopulære.  Det er flere som opplever at de har venner nå enn tidligere, men færre som har bestevenner.  Det har skjedd en større oppløsning i sosiale bånd for gutter enn for jenter med sterk nedgang i tette/nære relasjoner ( bestevenn)  Halvering av personer som opplever at de ikke har en nær fortrolig (bestevenn) fra 80-tallet ( 27% til 14% på 2000-tallet)  Det er ikke gitt at man blir ensommere bare fordi om man blir eldre, fordi andre forhold er mer avgjørende enn alder.  Ekteskapet er en større beskyttelse for ensomhetsfølelse for menn enn for kvinner.

4 Tilhørighetsteori sier oss at det er sammenheng mellom positive og negative relasjoner og psykisk og fysisk helse og at det er avgjørende for et menneskes helse at det inngår i meningsfulle, gjensidige sosiale relasjoner og at sosial kontakt med andre er relativt stabil og hyppig. Ensomhet er en opplevelse vi får når tilhørighetsbehovet vårt ikke blir innfridd. Likevel så går det an å oppleve ensomhet, selv om man omgås andre og selv om man er sammen med andre. Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Sosialt stress er en direkte kilde til ensomhetsfølelse og helseplager og utløses ofte av : 1.At en føler at det blir krevet for mye av deg. 2.At man opplever å bli hakket på eller trakassert. 3.At mennesker man omgås til daglig misliker hverandre.

5  Det er en klar sammenheng mellom livskvalitet (fysisk, økonomisk, psykisk) og vennskap.Vennskapsfaktoren har økt, noe på bekostning av kontakt med familie.  Ensomhet er et subjektivt fenomen og oppfattes ulikt fra menneske til menneske. Ensomhet er en følelse. En kan godt oppleve seg ensom selv om en har venner. En kan være gift eller bo sammen med noen og fremdeles oppleve ensomhet. Det avhenger av kvaliteten i de sosiale relasjonene. Det er også svært avhengig av vårt selvbilde og selvoppfatning hvordan vi takler opplevelsen av å være alene.

6 Det viktigste kriteriet for god psykiske helse er : 1.Et positivt selvverd ( som øker sosiabilitet, sosial selvtillit og positiv selvhevdelse) 2.Et positivt selvverd ( som gjør oss smidige, fleksible)

7 God psykisk helse Forsterker vårt subjektive velvære. Skaper vennskap og bygger nettverk Gjør at vi utvikler oss positivt både fysisk og mentalt. Er en ballast som reduserer/forebygger problemer og sykdom.

8 Ensomhet og psykisk helse Å være alene Å oppleve seg ensom Sosialt mål om å være sammen med noen Påvirke psykisk helse f.eks depresjon Selvfølelsen er avgjørende for om ensomheten er en psykisk belastning

9 Vennskap i lys av risiko og beskyttelse  Intelligens  Temperament.  God Sosial kompetanse  Oppdragelsesmønstre ( emosjonell støtte)  Fravær av familieproblemer  Opplevelse av sosial støtte ( tilgang på nære andre)  God psykisk helse.  Inkluderende nærmiljø/skolemiljø. Beskyttelse

10 ENSOMHET SOM RISIKO : Den svenske sosiologen Yerko Rojas (2014) har analysert hva det er i barndommen som kan gjøre at noen får høyere risiko for selvmord og selvmordsforsøk som ung voksen. Han fant at en tydelig sammenheng mellom ensomhet i barndommen og forhøyet risiko for selvmordsadferd senere i livet. 3 ganger økt risiko Gutter i års-alderen som oppga at de som oftest var ensomme løp en tre ganger høyere risiko for senere selvmord, enn gutter som for det meste var sammen med andre barn eller voksne. - Av spørsmålet framgår det at det ikke handler om å være ensom iblant, eller i perioder, understreker Yerko Rojas. Han jobber ved Institutt for sosialforskning ved Universitetet i Stockholm og har nylig skrevet doktorgrad om ensomhet og selvmord. I skoleundersøkelsen han har lagt til grunn, ble barna spurt om hvem de var sammen med for det meste. Gutter som oppga “Jeg er mest ensom”, hadde økt selvmordsrisiko i årsalderen.

11 Ulike ensomhetsdimensjoner. 1.Den sosiale ensomhet Fravær av vennskap, sosiale nettverk og sosiale stabile relasjoner. 2. Den emosjonelle ensomhet Manglende følelse av og opplevelse av sosial støtte, trygghet og tilhørighet. Fører ofte til negative følelser og ubehag. 3. Den eksistensielle ensomhet Den eksistensielle ensomhet er knyttet til den emosjonelle ensomhet, og det kan derfor være vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er imidlertid vesentlige forskjeller. Veldig forenklet kan man si at den eksistensielle ensomhet foregår i hjernen og den emosjonelle i hjertet. Følelse av tomhet, håpløshet og meningsløshet. Fører ofte til negative tanker og negativ persepsjon.

12 Nivå 1 Ensomhet som lidelse I ensomhet som lidelse er første nivå knyttet til ubehag. Her finner man normalangsten, hvor mange søker “massen” for å få avkobling - -“lengsel i trengsel”. Nivå 2 Ensomhet som lidelse I neste nivå oppleves ensomheten som smerte, man finner en bevisst eller ubevisst flukt bort fra normalangsten. Nivå 3 Ensomhet som lidelse I siste nivå ytrer ensomheten seg som en opplevelse av dyp forlatthet, man føler seg gudsforlatt, ulykkelig. Man avskjærer seg fra fellesskapet, og kan risikere en alvorlig psykisk lidelse. Brita Nilsson : Doktoravhandling : “Savnets tone i ensomhetens melodi” 2004

13  2% av befolkninger har ingen de kan støtte seg til, be om hjelp verken praktisk eller sosial/emosjonell støtte.  28% av befolkningen er litt, noen ganger,ofte preget av ensomhetsfølelse.  6% av befolkningen har ikke hatt kontakt med noen venner siste mnd ( mer enn halvering fra %)  17% av de som har helseproblemer har ikke hatt kontakt med venner siste mnd ( ref. snitt befolkning 7%)

14 25% av de som har lav inntekt har ikke hatt kontakt med familien siste mnd 30% av de med helseproblemer. Sosial kontakt ( venner/familie) Kjønn er en viktig faktor Alder er en viktigere faktor enn både kjønn og økonomi Helseplager er en enda viktigere faktor for sosial kontakt enn både alder, økonomi og kjønn Økonomi er viktigere enn kjønn Psykiske helseplager er viktigere for lav sosial kontakt enn somatiske) Topp risiko: Yngre mann/Eldre kvinne -dårlig økonomi-med helseplager særlig psykiske)

15 Klar sammenheng mellom : Psykiske helseplager Vansker i nære relasjoner  Angst  Depresjon  Somatiske plager  Søvnvansker  Stress Ensomhet oppstår ofte når en persons sosiale nettverk innskrenkes eller nær kontakt med andre brytes oftest som følge av tap av ektefelle, partner, det å bo alene, av isolering eller av utestengelse. Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse»

16 Skumle kombinasjoner Å oppleve seg ensom og utenfor Å bli utsatt for mobbing og krenkende atferd Psykiske helseproblemer ( angst-stresslidelser- depresjoner-selvverdsproblemer) Å ha mestringsproblemer Vanlig kobling Å bli påført livsbelastninger

17 Vennskap og ensomhet Vennskap som mediator Reduserer ensomhetsfølelse og hindrer psykiske helseproblemer. Reduserer den negative effekten dersom du har psykiske helseproblemer

18 Vennskap og sammenhenger Vennskap Kapasitet Temperament Sosiale kompetanse Tilgang Stimulering Sosialt klima

19 Temperament-forskjeller og vennskap  Ca 40% fødes med et lett temperament. Disse har lettere for å tilpasse seg, trives bedre, har god selvregulering og skårer høyt på vennskap.  Ca 10-15% fødes med et vanskelig temperament og har noe større problemer med selvregulering og tilpasning. Sliter noe mer med vennskap. Trenger en del hjelp og støtte, særlig knyttet til regulering og dominans.  Ca 10-15% fødes med et reservert temperament og er noe mer tilbaketrukne og passive i forhold til omverdenen. Trenger mer stimulans enn gjennomsnittet. (PUSH)

20 Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap, men også de som har venner.

21 Vennskap  Handler om stabile, forpliktende, gjensidige og varige emosjonelle bånd mellom mennesker.  I alle vennskap er det et konfliktpotensial og vennskap kjennetegnes av at konflikter løses/ordnes opp i. Gutter oftest gjennom bagatellisering. Jenter ofte gjennom å snakke ut om.  Bestevenner er oftest dyadiske (parvise).Disse er svært emosjonelle og sårbare fordi det investeres mye i slike relasjoner. Men de er også svært berikende i forhold til å utvikle intimitet og tillit. Svært viktig for jenters utvikling av kjønnsidentitet.

22 Hva må barn lære om vennskap? 1.Hva som er en god venn? 2.Hvorfor det er viktig å ha gode venner? 3.Hvordan vi får venner? 4.Hvordan vi holder på venner? 5.Hva vi ikke må gjøre hvis vi vil ha gode venner? 6.Inkluderende holdninger.

23  3 av 4 barn/unge har 1 gjensidig vennskap  18 prosent har tre eller flere gjensidige vennskap.  Det skal mer til for å bli beskrevet som bestevenn enn venn. Ikke desto mindre seier 28 prosent at de har minst en gjensidig bestevenn. (En viss nedgang i bestevenn på bekostning av venn, særlig hos gutter)  Gutter peker stort sett ut andre gutter som venn, jenter andre jenter.  Bestevenn av motsatt kjønn finner en nesten ikke blant barn/unge i grunnskolen. Ref. Borge, UIO, 2010

24 Barn som er med i idrett, musikk og frivillige organisasjoner: Organisert fritid Økt vennskaps og nettverksfaktor og derfor også lavere ensomhetsfølelse. Bedre skoleprestasjoner. Bedre selvbilde.( noe svakere sammenheng), men sterkere sammenheng mot fysisk selvbilde ( forhold til egen kropp) Bedre psykisk helse.( særlig på selvbebreidelse og depresjon) Bedre sosial kompetanse.( som også har stor betydning for stressmestring, problemløsning, vennskap m.m) Økt mentorstøtte (større tendens til å søke hjelp, støtte og veiledning både fra egne foreldre,men også fra andre voksne) Ref. Inge Bø, 2003

25 Det er viktig å skille mellom : JevnaldringsrelasjonerVennskap  Betyr at du har noen å være sammen med.  Utfører felles aktivitet sammen med.  Går i samme klasse som. Handler om gjensidige følelser og gjensidige attraksjoner og støtte Hvis du spør ditt barn om det har noen å være sammen med i friminuttene/leker du sammen med noen etc. så etterspør du jevnaldringsrelasjoner. Du må stille andre typer spørsmål når du vil vite om ditt barn har en venn og andre typer spørsmål igjen hvis du etterspør etter bestevenn.

26 Vennskap Kjennetegnes av : Frivillighet Stabilitet Dyadisk/nettverksorientert Følelser er involvert ( deling) Foretrekke fremfor andre Praktisk støtte Sosial støtte Emosjonell støtte. Gjensidighet (gi og få) Ferdigheter i å løse sosiale konflikter. ( ordne opp)

27 Vi er også forskjellige i vår holdning/perspektiv til vennskap : Nytteperspektivet Vi kan hjelpe hverandre og støtte hverandre. Gledesperspektivet Vi kan gjøre kjekke ting sammen, ha det kjekt og moro. Dydsperspektivet Varme, gjensidighet, fortrolighet, ømhet, omtanke, åpenhet, nærhet.

28 Det er viktig å skille mellom: Popularitet Jevnaldrings- relasjoner Vennskap Status (sosiale hierarkier) Dreier seg om medlemskap og tilhørighet. Å være sammen, ha felles aktivitet med, leke med etc. Som innebærer gitte kriterier. Hva er en venn? Hva er en bestevenn? Statuskriterier blant ungdom har endret seg og er pr klart prososial. Kriterier for popularitet skiller seg i store trekk fra kriterier for vennskap. Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn. Vi kan godt ha noen å være sammen med i hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn Vi trenger ikke ha høy sosial status, men kan godt ha en god venn.

29 Hvem blir vår venn? 1.Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) 2.Den som liker oss.(responderer) 3.Den som likner på oss. Men det krever sosial selvtillit å spørre om vi skal være venner, det krever kompetanse å være en god venn og det krever en spesifikk kompetanse å holde på venner.

30 Barn/unge utvikler vennskap gjennom hele oppveksten, men særlig er de 3-4 første årene på barneskolen en kritisk fase for vennskap. Det relasjonelle selvbildet utvikle/dannes mest i denne fasen. Fra 4-7 klasse dannes grunnlaget for barnets skolefaglige selvbilde. Svært høy grad av sosial sammenligning særlig på 4-5 trinn. Ungdomsskolen er viktig for identitetsdannelse. Sosiale erfaringer gjort i ungdomsaldrene setter store spor og huskes best resten av livet.

31 Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Vennskap med de som de går i klasse sammen med. 0% 100% 81 % 11 år Jente 80% 11 år Gutt 13 år Jente 82 % 76 % 13 år Gutt 15 år Jente 77 % 75 % 15 år gutt Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 8/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People, Currie et al 2012

32 Betydningen av vennskap 1.Vennskapsfaktoren i en klasse ( grad av sosial integrasjon) har stor sammenheng med forekomst av bråk uro og forklarer ca 30% av hvorfor noen klasser har mer uro enn andre.(Grad av relasjonelt stress) 2.Vennskap er den faktoren som er vår viktigste faktor både som forebygger mot psykiske problemer og mediator (redusere betydning av) hvis vi har utviklet psykiske problemer. 3.Det er en klar sammenheng mellom foreldrestøtte og vennskap. (.27) 4.Det er en klar sammenheng mellom lærerstøtte og vennskapsfaktor ( sosial integrasjon i klasser (. 44) 5.Vennskap ( minst 1 venn) og trivsel har en sterk sammenheng. Vi trives ikke bedre for det om vi har en drøss med venner, men vi trives dårlig uten venner. Trivsel samsvarer sterkt med å ha minst 1 venn, ha et godt forhold til lærer, god foreldrestøtte og opplevd mestring.

33 Barn og popularitet ref. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05 Upopulære barn har en taus lidelse som de ofte ikke forteller til andre om. Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse. ( fra 12 årsaldren, men særlig på ungdomsskolen og særlig hvis du er jente) Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i bursdager/selskaper, har aldri med seg venner hjem og ingen ringer på for å spørre etter dem.

34 19% ofte/av og til

35

36 Har du noen å være sammen med i friminuttene? Elevundersøkelsen 2013 AlltidOfteNoen gangerSjeldenAldri 75,9 generelt 72, kl 79, ,76 Vid.gående 17,74 21,28 15,30 16,89 4,75 5,54 3,64 5,13 0,96 0,74 0,77 1,35 0,65 0,18 0,87 0,86 Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca 20 elever. ( en klasse) Å være alene innebærer selvsagt en risiko. Risiko øker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som årsak eller følge, sliter faglig på skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning. 6,36 % går mye alene i friminutt

37 Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen? Elevundersøkelsen 2013 AlltidOfteNoen gangerSjeldenaldri Alle1,823,2814,0438,8142, ,272,8114,6441,2340, ,163,4613,4037,4943,49 Videre- gående 2,153,6914,0637,1642,93 Snitt 5,1% 14,04 % 80,85% Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse på skolen

38 Å søke voksne for hjelp/si fra til voksne hvis du sliter f.eks med ensomhet, mobbing eller psykisk helse Elevundersøkelsen 2013 Hjalp det å si fra til voksne ? Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn I svært stor grad I stor gradI noen gradI litenIkke (35,75%) (37,53%) 8609 (18,98%) 2367 (5,22%) 1143 (2,52%) I svært stor grad I stor gradI noen gradI lite gradIkke 5665 (19,67%) 8611 (29,90%) 8629 (29,96%) 3263 (11,33%) 2634 (9,15%) 92,26% 79,53%

39 Bryr læreren seg om meg ? Sårbare elever : 29,3 % er helt enig i at læreren ikke bryr seg. 25% er litt enig i at læreren min ikke bryr seg Vanlige elever 8,1 % helt enig i at lærer ikke bryr seg 21,7% litt enig at lærer ikke bryr seg Skolemiljøundersøkelse 2008

40 Opplevd sosial støtte fra medelever Sårbare elever : 23 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 16% er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever Vanlige elever 16 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 4 % er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever Skolemiljøundersøkelse 2008

41 Øker statusen: Øker statusen mye+øker statusen litt Minker statusen: Minker statusen mye+minker statusen litt. Jevnaldrende – status: (2013) Ungdomsundersøkelsen Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø? Prososiale kriterier Antisosiale kriterier

42 Å få respekt fra medelever - For det første kan man få respekt gjennom eiendeler eller utseende. At man ser bra ut, har fine klær eller den aller nyeste og beste mobiltelefonen gir respekt. -For det andre kan man posisjonere seg til respekt : 1. Ved å bryte noen regler eller 2. Ved å være best i fotball, sier Anker. Men Men den siste formen for respekt, som elevene trekker frem som den egentlige respekten, er å være åpen, lyttende og snill. Å bli gitt respekt er å kunne få en ny sjanse dersom man har gjort noe galt. ref. Førsteamanuensis Trine Anker ved Menighetsfakultet.

43 Vennskap og barns vurdering av kvalitet

44 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende 4.Humoristisk sans 5.Felles interesser 6.Intelligent

45 Faktorer som spiller en mindre rolle (rangert)  Gavmild/spandabel  Fellesskap  Oppførsel/manerer  Utseende  Likhet  Rettferdighet  Oppfinnsom  Robust  Sosial populær  Rik  Religiøs  Kjønn  Seksuell legning

46 Vennskap i et kompetanse- perspektiv

47 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Absolutt tenkning Relativ tenkning Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst. Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. Fange opp emosjonell informasjon fra andre. Speile seg i andre. Lese sosiale situasjoner..

48 Howes og Matheson (1992) i Spes.ped 10/03 Nils Kaland. Nivå 1 : Prevennsfase. (0-3 år : Lek foregår som oftest med voksne der voksne er veiledere og modeller.Kritisk fase for videre vennskapsutvikling. Nivå 2 : Likeverdsfase : Opptatt av å dele og samordne aktiviteter. Nivå 3 : Samarbeidsfase :Opptatt av gjensidig støtte og samhandling. Nivå 4 : Relasjonsfase :Betrakte andres tanker/følelser som forskjellige fra ens egne, opptatt av hvordan andre opplever en selv, opptatt av ” god venn” begrepet. Kritisk fase for vennskapsutvikling. Nivå 5 : Preferansefase : Bekreftelse av vennskap og velge ut venner som en deler interesser og følelsesmessige utrykk med. Nivå 6 : Intimitetsfase : Gjensidig omsorg, intimitet, søke ulike behov dekket hos ulike personer. NB! Jeg har satt begrepene knyttet til de ulike fasene.

49 Prososial atferd (Åvære snill) definert av yngre barn : ( Borge, 2009) Prososiale kriterier ( barn) Å kunne dele Å kunne trøste Å kunne hjelpe Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status og vennskap. Hva er det barn selv vurderer som viktig for vennskap/sosial status.

50 Vennskap i et pragmatisk perspektiv 1.Utveksle kontakt og skape klarhet i kommunikasjon.( særlig viktig i starten av et vennskap) 2.Utveksle informasjon. 3.Etablere en felles aktivitet. ( særlig viktig for gutter) 4.Utvikle likheter og forskjeller.( mest likhet i starten, seinere i vennskapet identifiseres ulikheter) 5.Løse konflikter og motsetninger. 6.Skape gjensidighet og fortrolighet. 7.Eksponere følelser.( le sammen, gråte sammen) Svært mange av disse ferdighetene handler om språk og kommunikasjon.Språk blir viktigere jo eldre barna blir) Ref. Vedeler, Sosial mestring i barnegrupper,Universitetsforlaget2007

51 Vennskap og kjernekompetanse -Sosial desentrering og sosial perspektivtaking. Utdyping av intimitet der en både lærer noe av den andre og om seg selv. -Konfliktløsning og forhandling. -«Rettferdighetsorientering» står svært sentralt hos barn og må stadig reflekteres rundt og forhandles om. Ivar Frønes: De likeverdige, Gyldendal Akademisk 2006

52 De lærte ferdighetene handler mye om sosial kompetanse 1.Empati og evnen til innlevelse 2.Positiv selvhevdelse 3.Selvkontroll 4.Ansvarlighet 5.Samarbeid 6.Sosiale ferdigheter Det er en klar sammenheng mellom et barns sosiale kompetanse og hvordan barn/unge mestrer stress og utfordringer. Klar sammenheng mellom :  Sosial tilhørighet/vennskap og sosial kompetanse.  Tilpasning (grad av problematferd) og sosial kompetanse.  Skoleprestasjoner og sosial kompetanse De ulike kompetansene har ulik effekt. Selvkontroll slår ut på flest områder. ( tilpasning-vennskap-skoleprestasjoner)

53 Barn som sliter med vennskap og relasjoner

54 Risiko i vennskapsutvikling Barn som sliter med å lære sosiale, intellektuelle og følelsesmessige ferdigheter i førskolealder vil være i klar risiko for å finne seg venner når de begynner på skolen. 6 ferdigheter må barn beherske tidlig for å etablere relasjoner til medelever og kunne leke med andre : 1.Evne til felles oppmerksomhet 2.Å kunne regulere følelser. 3.Å kunne imitere/ta etter andre/lære av andre 4.Å kunne hemme impulser. 5.Forstå sammenhenger ( årsak-virkning)(sosial kognisjon) 6.Språklig kompetanse. Borge, Skolepsykologi 4/2009

55 Sosial avvisning  Mellom 5-10% av barn og unge opplever kronisk sosial avvisning fra jevnaldrende.  Sterk sammenheng mellom sosial avvisning og psykiske helseproble( særlig depresjon)  Sosial avvisning har ingen sammenheng med antisosial/kriminell atferd-kun mot psykisk helse.(stress-angst-depresjon)  Jo tidligere den sosiale avvisningen forekommer, desto sterkere indikerer dette varig avvisning.  Dette er barn som også er mer utsatt for mobbing og der mobbingen har større effekt på psykisk helse fordi de ikke kan dele erfaringer med en venn, søke trøst eller støtte. Borge, 2009

56 Inkludering og atferdsvansker ( Spes.ped 05/09 side 3742, Kristel Bye Johansen) 4 elevtyper er sårbare i forhold til inkludering : 1.Ensomme elever (sosial isolasjon) 2.Elever med lav selvaktelse 3.Depressive elever 4.Aggressive elever Doktorgradstudiet viser at det er en særlig sterk sammenheng mellom reaktiv aggresjon og sosial ekskludering og depressive tendenser, men ikke sammenheng mellom proaktiv aggresjon, sosial ekskludering og psykisk helse.

57 Risikofaktorer i forhold til sosial status-popularitet  Sosioøkonomisk bakgrunn ( fattigdom spesielt)  For tidlig pubertet for jenter.  For sein pubertet for gutter.  Stor kroppsmasseindeks for jenter.  Dårlig grovmotorikk for gutter.  Mattevansker for gutter.( matte er et statusfag)  Psykiske helseproblemer.( både en årsak og en virkning)  Antisosial atferd gir generelt lav status blant barn og unge, men sosial avvisning fører ikke til antisosial atferd. Barn som er antisosiale finner ofte «venner» blant likesinnede.

58 Særlige risikofaktorer i vennskapsutvikling  Motorikk for gutter ( Grovmotorikk)  Språkvansker ( begge kjønn)  Sosial kompetanse (begge kjønn-men gutter generelt skårer lavere på sosial kompetanse) Empati ( NB!!! Perspektivtaking) ( egosentrering) Selvkontroll ( NB!! Dårlig impulskontroll Samarbeid ( NB!!!rigiditet –manglende fleksibilitet) Selvhevdelse ( sterke dominansbehov-krenkelser) Ansvarlighet ( attribuering) Sosiale ferdigheter ( Sterk sammenheng mellom vennskap og grad av prososiale handlinger)  Aggressivitet ( særlig visse former) ca 5% barn har en aggressivitet som problematiserer vennskapsutvikling.

59  Tilbaketrukkenhet i seg selv representerer en sårbarhet (sosial sjenanse, sosial angst) Klar sammenheng mellom tidlig sosial sjenanse og angst i ungdomsalderen. Men ikke alle sjenerte barn mangler venner fordi det avhenger av språkkompetanse, sosial kompetanse samt stimulering og tilretteleggelse.  Visse diagnoser representerer risiko. ( Asberger- Tourette, Tilknytningsforstyrrelser- ADHD ( mer en ADD) og særlig jenter med ADHD sliter med relasjoner )

60 BarneskoleUngdomsskole Reaktiv aggresjon - Økende EKSKLUDERING ved stigende alder  Manglende samarbeidsferdighet (forhandling og fleksibilitet)  Manglende lekeferdighet (barn-barn)  Språkvansker (slår særlig sterkt ut på u.trinn)  Ekstrem rettferdighetsorientering Generelle årsaker og spesifikke for skoleslag i forhold til sosial status/sosial ekskludering  Svak empatiutvikling ( desentrering-perspektivtaking)  Svak selvkontroll (skoleprestasjoner-vennskap-sosial tilpasning)  Sosial kognitive ferdigheter ( se seg selv og egen rolle i sosialt samspill-lese sosiale situasjoner) (sosial kognisjon)

61 Vennskap i et oppdragerperspektiv

62 Et stort, åpent nettverk bestående av både venner, naboer, arbeidskolleger og familie Er en god arena for å utvikle verdier, holdninger, sosial kompetanse og vennskap Fordi det øker sosial kontroll, gir rik stimulans og påvirkning Det er den beste ballast vi kan ha for seinere problemutvikling. ( suksess-faktor)

63 Autoritetsperspektivet i lys av klasseledelse Ref. Baumrind, D 1991 Kontroll Fravær av kontroll Varme Fravær av varme og omtanke Autoritær Autoritativ Ettergivende Forsømmende/ Neglisjerende/lav eller ingen kontroll Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Ca 20% Ca 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Svært viktig for barns vennskapsutvikling

64 Betydning av foreldrestøtte Sammenheng med barnets relasjoner/venn skap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

65 Hva er oppdragelse? Hva er viktigst i forhold til vennskap? Bekreftelser ModellereØve og trene Regulere

66 Bekreftelser Bekrefte,rose, fremheve kvaliteter ved Påvirker selvbilde Anerkjenne Påvirker selvfølelse Oppmuntre Påvirker selvbilde

67 Sammenhenger Å oppleve aksept fra sine foreldre Å oppleve støtte fra sine foreldre Å oppleve seg akseptert av jevnaldrende.13*.17* Ref. Inge Bø: Hva betyr det for ungdom å oppleve sosial støtte,HIS 2003

68 Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2, Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

69 Oppdragerstil som fremmer vennskap : Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser. De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold. Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til det de gjør eller presterer) De snakker om følelser med barna og forklarer sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din lei seg fordi………)

70 Foreldrepraksis som hemmer vennskap : 1.For autoritær oppdragelse med fravær av varme. 2. For ettergivende foreldrepraksis med for lite kontroll og grensesetting. 3. Det er sjeldent at barn havner i negative vennemiljøer uten at de har problemer på forhånd. Som regel har barna vansker som gjør at de kommer på kant med eller blir avvist av andre jevnaldrende. Da søker de vennskap med andre som er i samme situasjon. En slik antisosial vennegjeng påvirker hverandre negativt. Venner betyr enda mer enn før fordi kjernefamilier løses opp. Dette kompenseres med nettverk og vennskap. Barn tilbringer i dag svært mye tid sammen med jevnaldrende.

71 Voksenrolle og vennskap 1.Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) 2.Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. 3.Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. 4.Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012

72 5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

73 Ref. Stein Erik Ulvund 2005 Råd til foreldre


Laste ned ppt "Lenden, avd. Ramsvik v/Frode Jøsang Vennskap og relasjoner mellom barn og litt om ensomhet Vennskap og ensomhet Forum for besøkshjem og støttekontakter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google