MEVIT 3810 - TV-drama Jan Richard Kjelstrup 2. forelesning 2. februar 2007.

Presentasjon om: "MEVIT 3810 - TV-drama Jan Richard Kjelstrup 2. forelesning 2. februar 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 MEVIT 3810 - TV-drama Jan Richard Kjelstrup 2. forelesning 2. februar 2007

2 2 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Dagens forelesning Gjennomgang av forskjellige formater Narrativ teori Audiovisuell stil Diskusjon av tema for gruppeprosjektet Deling i grupper Etter forelesning: visning i 207 - Moonlighting (ca 45 min.)

3 3 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Hill Street Blues (NBC 1981- 87) Serier som gikk på samme tid: Dallas (CBS) Dynastiet (ABC) Magnum, P. I. (CBS) M*A*S*H (CBS) Det lille huset på prærien (NBC) Fantasy Island (ABC) Love Boat (ABC)

4 4 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Formater Series Serier/shows med avsluttende episoder hver uke Resirkulering av setting, karakterer Ingen ”hukommelse” Variasjoner over et tema Repetisjon av typiske dilemmaer Eks?

5 5 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Formater Series forts. Handlingen avsluttes i hver episode Episode 1Episode 2Episode 3Episode 4Episode 5Episode n Eks.: Law & Order, Columbo, Inspektør Morse, Cosby, Frasier?

6 6 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Formater Serials - såpeserier Uendelig antall episoder. Mange handlingslinjer som går overflere episoder og sesonger. Eks: Hotel Cæsar, Dynastiet, Eastenders Episode 1Episode 2Episode 3Episode 4Episode 5Episode 6

7 7 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Formater Hybridform - Episoder med åpen slutt Deler av handlingen fortsetter i neste episode, deler avsluttes Karakterutvikling Eks: Hill St. Blues, Grey’s Anatomy, Presidenten, Lost?, Seks som oss Episode 1Episode 2Episode 3Episode 4Episode 5Episode n

8 8 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Formater Serials - underkategori: miniserier Begrenset antall episoder. En eller flere handlingslinjer somavsluttes i siste episode. BegynnelseMidtdel Slutt Eks: Kodenavn: Hunter, Størst av alt, Forbrytelsen (DK), ”påskekrim” Episode 1Episode 2Episode 3Episode 4Episode 5Episode 6

9 9 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Formater Engelske termer:  Series  Serial  Miniseries (UK) Norske termer:  Episodiske serier (avsluttende ep.)  Evigvarende serier, føljetongserier (kontinuerende ep.)  Langserier (kontinuerende. ep., mål)  Miniserier (Norden)

10 10 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori Røtter i russiskformalisme (Vladimir Propp) Hva er narrasjon? Narre: (lat.) å gjøre kjent Narrasjon: presenterer informasjon om en kjede av hendelsersom henger sammen En fortelling består av minimum to hendelser Lineær sekvens, logisk sammenhengende Kausal sammenheng (A fører til B som fører til C) (Etter Sarah Kozloff, i Channels of Discourse)

11 11 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Hva består en fortelling av? To deler: HistorieDiskurs [Story][Discourse] Innhold, fortellingens hvaMåten den er fortalt på Eks. R. Queneaus ”Stiløvelser” - 99 måter å fortelle en og samme historie på: én historie, 99 diskurser.

12 12 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Historie [story] Definisjoner: Shlommith Rimmon-Kenan:en serie hendelser ordnet i kronologisk rekkefølge Tzvetan Todorov:harmoni-disharmoni-harmoni Hva mangler? Karakterer/personer og setting

13 13 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Diskurs Definisjoner:Hvordan historien fortelles Narrasjon er en kommunikativ handling Teksten Virkelig forfatter  Virkelig seer Implisert forfatter  Forteller  tilhører  implisert seer

14 14 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Diegese: den narrative verden Ikke-diegetisk: det som er utenfor den narrative verden Eks.: Åpningsvignett og rulletekst tilhører det ikke-diegetisk. Musikk kan tilhøre enten det diegetiske eller det ikke-diegetiske. Hva med voice-over i Grey’s Anatomy?

15 15 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Diskurs - forts. Fortellere - en typologi 1.Er fortelleren med i historien, eller er hun/han utenfor den narrative verden? 2.Forteller fortelleren hele historien, eller befinner fortellerens historie seg innenfor den større rammehistorien? 3.Hvilken distanse (i tid og rom) er det mellom hendelsene og fortellerens nåtid? 4.Har fortelleren en ironisk distanse til det hun/han forteller? 5.Er fortelleren troverdig? 6.Er fortelleren allvitende?

16 16 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Flexi-narrasjon (Nelson)  linjedramaturgi (Engelstad) Forutsetning: karakterensemble Dateres til Hill Street Blues Dominerende dramaform siden 1980-tallet Komplekse karakterer driver handlingen (motsatt plot-drevne serier) Eks. på karakterdrevne og plotdrevne serier?

17 17 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Narrativ teori/fortelleteori Handlingens framdrift i hybridserier: Flexi-narrasjon/linjedramaturgi gir langsom progresjon Episodene er selvstendige enheter, på tross av føljetongpreg Uavklarte spørsmål i slutten av hver episode Cliffhanger (cliffer)

18 18 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Amerikanske serier 1990 - idag 1.Forutsigbare, formulariske handlingslinjer 2.Mangfold av handlingslinjer som er tvinnet sammen 3.Individualiserte karakterer som appellerer til seerne, standardiserteroller 4.Settingen er funksjonell 5.Vikarierende fortellere, voice-overfortellere og direkte adressering i kamera for å naturalisere diskursen 6.Komplekse sammenvevinger av narrative nivåer og stemmer

19 19 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Amerikanske serier 1990 - idag 7.Tenderer mot allvitende, troverdige fortellere 8.Ikke-kronologisk rekkefølge for å lokke eller informere seerne 9.Episodiske serier, føljetongserier, hybridserier 10.Dramatiske akter tilpasset reklameavbrekk 11.Spillelengden er tilpasset standardiserte sendeskjematider (Kilde: S. Kozloff, i Channels of Discourse) Oppgave: Sammenlikne disse kjennetegnene med en av de seriene du ser på jevnlig. Trekk fram tre av punktene som passer og opptil tre punkter som ikke passer. Bruk f. eks. Lost, Sopranos, Friends, Grey’s Anatomy, Hill Street Blues

20 20 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Amerikanske seriefjernsyn Ny versjon av TV-drama, fra 1980-tallet: 1)Prime time melodramaer (Dallas, Dynastiet, Melrose Place, reality) 2)Kvalitetsdrama som sjanger (Hill St. Blues, LA Law, X-Files, Picket Fences, Chicago Hope, ER, Ally McBeal, The Practice, The West Wing, Sopranos, Sex & the City, Six Feet Under)

21 21 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Creebers (Fiskes) stilistiske elementer: Kamera Lyssetting Redigering/klipp Lyd og musikk Grafiske elementer Iscenesettelsen (mis en scène) Casting

22 22 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Creebers (Fiskes) stilistiske elementer, forts: Setting og kostyme Make-up Handling Dialog Ideologiske koder

23 23 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Kamera Det visuelle Bevegelig, håndholdt, steadicam, fastmontert? Fokus - flatt eller dybde? Hva slags kamera - DV/HD eller film (35 mm)?

24 24 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Visuell komposisjon Størrelsen teller - tv-skjerm vs kinolerret Kinofilm: fra helhet til detaljer TV: fra detaljer til ”helhet” TV er close-up-ets medium

25 25 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Fjernsynsestetikk 1)Billige produksjoner - reality 2)Påkostede filmatiske produksjoner - prestisjedrama

26 26 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Fjernsynsestetikk forts. 2) Påkostede filmatiske produksjoner - prestisjedrama Visuelle verdier: actionscener, special effects, locations, casting

27 27 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Musikk og lyd Musikk Reallyd

28 28 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Audiovisuell stil Oppgave: Hvordan brukes audiovisuelle stilistiske virkemidler for å formidle informasjon/fortelle en historie i utdraget fra Buffy, the Vampire Slayer? Forklar hvordan elementer som musikk, lyd, lys, kamera, grafikk etc. er brukt.

29 29 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Til neste gang (9. feb.) 1.Lese Jane Feuer ”Genre Study and Television” (masterkopi i resepsjonen). Hvordan stemmer hennes beskrivelse av sitcom- sjangeren med ”den nye” sitcom-en, f.eks. Curb Your Enthusiasm, Arrested Development eller en norsk variant som Etaten? 2.Les ”Introduction: What is Genre” (masterkopi) 3.Les Aristoteles’ ”Om diktekunsten”, utvalg fra Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900, Eide et al. (red.), s. 20-46 (masterkopi) 4.Tenk gjennom hvilken oppgave du vil skrive. Se neste slide for oppgavene som ble foreslått.

30 30 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Foreslåtte temaer til gruppeprosjekter 1.Narrative strukturer i amerikanske familiesitcoms. 2.Analyse av Hotel Cæsar med utgangspunkt i John Fiskes kategorier (i Creeber). 3.Analyse av hvorfor norsk drama opplever en popularitetsstigning. 4.Komparativ analyse av Kodenavn: Hunter og en amerikansk politiserie (se også artikkel i Rushprint: http://www.rushprint.no/artikkel.php?id=857). 5.Estetisk analyse av forskjellige formater/sjangre i amerikansk fjernsyn (f.eks. Friends og Sopranos) 6.Sammenliknende analyse av en originalserie og dens spin off. 7.Analyse av amerikansk remake av The Office (og eventuelle norske avleggrere). 8.Analyse av drama som blander fakta og fiksjon (f.eks. Hjerte til hjerte). 9.David Lynchs bruk av lyd i Twin Peaks. 10.Regissørens rolle i fjernsynsproduksjon, vis-a-vis de andre kreative aktørene.