Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosialpsykologiens grunnlagsproblemer: Evolusjonspsykologi Vårsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk institutt Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosialpsykologiens grunnlagsproblemer: Evolusjonspsykologi Vårsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk institutt Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosialpsykologiens grunnlagsproblemer: Evolusjonspsykologi Vårsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

2 Psykologiens grunnlagsproblemer: En oversikt 1. Hvorfor er vitenskapsteori viktig for forskning og profesjonell praksis? Problemer knyttet til psykologiens fragmentering versus ønsket om en enhetlig vitenskap. Vitenskap og ansvarlighet. 2. De psykologiske vitenskapers avgrensning i forhold til nærliggende pseudovitenskaper og antivitenskaper. Pseudovitenskapelige trekk ved psykologien. Det tradisjonelle vitenskapsbildet og et alternativ. 3. Vitenskapelig rasjonalitet og ulike typer begrunnelse. Empirisk belegg og formell argumentasjon. Teorier om sannhet og mening. 4. Om metoder og hovedkrav til metoder. Prinsipielle sider ved vitenskapelige metoder (design).

3 Psykologiens grunnlagsproblemer: 5. Vitenskapelige data. Kategoriseringsproblemet. Kvantitative og kvalitative data. Ulike typer kunnskap og filosofiske hovedperspektiver på vitenskapelig kunnskap. Diskusjonen om vitenskapens kumulative karakter. 6. Ulike former for vitenskapelige forklaringer. Psykologiens teoretiske status. 7. Ontologiske problemstillinger i psykologien. Debatten om menneskets natur og psykologiens tema. Teorier om mind/bevissthet. Reduksjonisme og nivåproblemet. 8. Vitenskap og etikk. Verdilære og fagetiske retningslinjer. Psykologiens normative konsekvenser. 9. Psykologi og samfunn. Forskning og markedskrefter. Profesjonsutøvelse og legitimering.

4 Darwins visjon (Fra Artenes opprinnelse, 1859) ”I den fjerne fremtid ser jeg nye, langt viktigere forskningsfelter åpne seg. Psykologien vil bli bygget på et nytt grunnlag, det at enhver åndelig evne og ferdighet nødvendigvis erverves i gradvise trinn. Lys vil bli kastet over menneskets historie og opprinnelse”.

5 Darwins fem teorier (Mayr 1982) 1. Evolusjon som sådan (motsatt et statisk verdensbilde) – allment akseptert som et faktum 2. Evolusjon via felles opprinnelse (avstamming). Kontinuerlig multiplikasjon av arter forklarer eksisterende diversitet 3. Gradvis evolusjon. Observerte diskontinuiteter er artefakter som skyldes historien (ekstinksjon) 4. Naturlig seleksjon. Mekanistisk forklaring av evolusjon 5. Artsdannelse. Arter kan endre seg uten naturlig seleksjon (for eksempel via geografisk isolasjon)

6 Darwin om emosjoners sosiale basis I sin bok fra 1872, hvor han sammenliknet atferd hos hunder, katter, apekatter, orangutanger, spedbarn og stammefolk fra alle kanter av jorden, hevder Darwin at menneskelig kjærlighet, sympati, foreldrekjærlighet, moral og selv religiøse følelser, langsomt har utviklet seg fra en primat basis. ”Our deepest emotions are rooted in the evolution of primate social organization”.

7 Biologisk perspektiv på psykologi Et biologisk perspektiv skaper enhet mellom de ulike vitenskapene, mellom fysikk, samfunnsvitenskaper og humanistiske fag. Biologisk psykologi er ikke en reduktiv fysiologisk psykologi, men plasserer psykologi som den sentrale integrator mellom kulturvitenskapene og naturvitenskapene, ved å identifisere hjerne med mentale prosesser og dermed gjøre hjernen til en biososial og biokulturell størrelse (jf. Deacon).

8 Biologisk tenkemåte 1 (Mayr 1982) 1. Fremskritt mer avhengig av nye begreper enn oppdagelse av nye fakta 2. Probabilistisk og stokastisk karakter av slutninger og generaliseringer 3. Observasjon og sammenlikning ofte viktigere enn kontrollerte eksperimenter 4. Organisering av generaliseringer i et begrepssystem viktigere enn formulering av lover

9 Biologisk tenkemåte 2 5. Essenstenkning (platonsk typeteori) må erstattes med populasjonstenkning (variasjon) 6. Ortogenetiske fremskrittsmodeller må erstattes med beskrivelser av 1) telenomiske aktiviteter (genetiske program som fører til tilsynelatende målrettet atferd), 2) teleomatiske prosesser (som fører til spesifiserte mål på grunn av fysiske lover som entropiloven) og 3) tilpasning (skyldes seleksjonsprosesser)

10 Biologisk tenkemåte 3 7. Reduksjonistisk tenkning (konstitutiv reduksjonisme, men ikke teoretisk reduksjonisme) 8. Emergens: fremtredelse av nye egenskaper i fysiske og biologiske systemer som virker kausalt ”nedover” i systemet 9. Hierarkisk struktur av livsformer: 1) konstitutive (reelle) hierarkier fra makromolekyler til økosystemer og 2) (kognitive) aggregat hierarkier (taksonomier)

11 Biologisk tenkemåte Organismisk-holistisk tenkning, særlig når det gjelder relasjoner mellom enheter 11. Kombinere eksperimentelle, funksjonelle analyser av proksimale årsaker med historiske forklaringer (narrativer) basert på komparative studier 12. Unngå reifisering ved å erstatte substantiver (liv,mind, og organisasjon) med verbalformer (livsprosesser, mentale prosesser, organisering)

12 Spesielle egenskaper ved levende systemer (Mayr 1982) 1. Organisert kompleksitet, inklusive gjensidig tilpasning (ko-evolusjon) 2. Kjemisk unik oppbygning (jf. makromolekyler) 3. Kvalitative egenskaper som ikke kan forklares ved kvantitative analyser (biologiske funksjoner) 4. Unike enheter, uendelig variasjon og kontinuerlig forandring

13 Spesielle egenskaper ved levende systemer 5. Replikasjon av genetiske program, og historisk akkumulering av ”erfaring” (informasjon) 6. Systemers historiske natur, felles opprinnelse av alle livsformer 7. Naturlig seleksjon via differensiell reproduksjon 8. Systemers karakter av ubestemthet (unikhet, tilfeldigheter, kompleksitet, upredikerbarhet)

14 Evolusjonspsykologisk perspektiv Nicholson Biogenetisk oppfatning av menneske og samfunn. 2. Kroppslig såvel som mental tilpasning - til spesifikke selektive domener. 3. Kroppslig og mental tilpasning til fortid (opprinnelsesbetingelser) - ikke til fremtid. 4. Uforandrede biologiske funksjoner kan brukes på nye områder. 5. Mange av våre problemer skyldes mistilpasning mellom fortidig psykologi og aktuelle selektive betingelser. 6. Under press av fortidig psykologi skaper vi sosiale institusjoner og relasjoner -f.eks. hierarkier. 7. Skillet mellom natur og kultur er kunstig, likeledes skillet mellom samfunnsvitenskaper og biologiske vitenskaper.

15 Eksempler på menneskelige domenespesifikke moduler: språk ansiktsgjenkjennelse emosjonelt display og gjenkjennelse tilknytning mellom foreldre og barn imitasjon heteroseksuell bonding sjalusi naiv fysikk (teorier) teori om mentale prosesser tendens til taxonomisk klassifikasjon, essensialisme myter, religioner (inklusive vitenskapelige forklaringer)

16 Noen konsekvenser av dette perspektivet er: 1. Kjønnsspesifikt skille i temperament, motiver og evner. 2. Individuelle forskjeller som kjerne i personlighetsdisposisjoner - jf fem-faktor teorien. 3. Taksonomisk intelligens - kategorisering fremfor logisk tenkning. 4. Asymmetri mellom negativ og positiv affekt. 5. Evne til empati/forståelse av andres mentale disposisjoner. 6. Betydning av sosial sladder - opptar ca. 70% av kommunikasjon.

17 Noen konsekvenser av dette perspektivet er: 7. Orientering mot familie og samfunn. 8. Mer orientert mot felles områder enn mot eksklusive (private) territorier. 9. Tendens til å diskriminere inn-gruppe fra ut- gruppe. 10. Tendens til å drive handel og bytte - jf. noise trading. 11. Trang til å organisere i hierarkier. 12. Streven etter status - jf dominans og nettverk. 13. Glede over ritualer og turneringer - jf. konkurranse.

18 Kritikk av evolusjonspsykologi (Kurzban 2002) 1. Genetisk determinisme, avvisning av kulturelle, historiske og individuelle faktorer - Men gener virker bare i interaksjon med aktuelle, kulturelle og historiske omgivelser - Alle organismer handler kontingent på egen tilstand og varierende omgivelser - Organismer er designet for å lære og vise fleksibel atferd 2. Panadapsjonisme, alle egenskaper selektert - Men det finnes både biprodukter av tilpasning og tilfeldige effekter, for eksempel kvinnelig orgasme og evnen til å lese og skrive 3. Ufalsifiserbare (uvitenskapelige) hypoteser - Ut fra begrenset viten om fortiden genereres hypoteser som testes mot aktuell atferd - Dette gjelder all psykologisk kunnskap

19 Kritikk av evolusjonspsykologi 4. Overdreven vekt på distale forklaringer - Alle forklaringer består av distale og proksimale faktorer, jf. ”årsaker” til atferd - Evolusjonsforklaringer må kombineres med nevrofysiologiske forklaringer 5. Evolusjonspsykologer trekker politiske og moralske konklusjoner - Misbruk av biologi skyldes manglende skille mellom faktiske forhold og normer for atferd, jf. menn og voldtekt - Evolusjonspsykologer motarbeider misbruk av teorier ved å påpeke mulighet for kompensatoriske tiltak, jf. misbruk/mishandling av barn

20 Evolusjon og kreasjonisme Kreasjonister har alltid argumentert mot evolusjonsteoriens ”tilfeldig variasjon og seleksjon” ved å henvise til naturens komplekse design som synes å forutsette en designer (Gud). Moderne vitenskaper, inklusive evolusjonsteori, kan ikke akseptere forklaringer ut fra overnaturlige krefter og beskyldes derfor for å være anti-teistiske. Men vitenskapenes standpunkt er metodologisk og ikke religiøst eller ontologisk. 50 % av alle amerikanere tror mer på Genesis enn på evolusjonsteorien når det gjelder menneskets utvikling. Men menneskets evolusjon er ikke vanskeligere å akseptere enn språklig evolusjon – både språkenes enhetlighet og deres mangfold og utvikling av de eksisterende ca språkarter.

21 Evolusjonsteoriens prinsipper Variasjon, seleksjon og tilpasning

22 Fire typer spørsmål om atferd (Tinbergen) Årsak (mekanisme) Utvikling (ontogenese) Evolusjonær funksjon (overlevelsesverdi, adaptiv verdi, tilpasningsverdi, reproduktiv suksess) Evolusjonær historie (opprinnelse, fylogenese)

23 Forklaringsnivåer i evolusjonspsykologi (Cosmides & Tooby 1997) Adaptive Problemer Kulturelle prosesser Mentale moduler og prosesser Nevrofysiologiske mekanismer Genetiske programmer

24 Moderne evolusjonsteori (Mayrs syntese 1982) Evolusjon er gradvis og kan forklares ut fra små genetiske variasjoner og rekombinasjoner, og ut fra ordning av denne genetiske variasjon ved naturlig seleksjon Ved å introdusere populasjonsbegrepet, og å betrakte arter som reproduktivt isolerte aggregater av populasjoner, og ved å analysere effekten av økologiske faktorer (nisje okkupasjon, konkurranse, adaptiv spredning) på diversitet og opprinnelsen til høyere taxa, kan man forklare alle evolusjons fenomener på en måte som er konsistent både med etablerte genetiske mekanismer og naturalistiske observasjoner.

25 Fire innsikter i evolusjonsteori 1. Det finnes et sett av biologiske, genetisk- nevrofysiologiske mekanismer eller kontrollsystemer for atferd. 2. Det finnes stor individuell (og subgruppemessig) variasjon og avvik i forhold til generelle mekanismer. 3. Det finnes stor variasjon mellom arter når det gjelder åpenhet for ytre påvirkning og resulterende modifikasjon av atferd. 4. Menneskets atferd styres i stor grad av eksterne programmer av symbolsk-kulturell konstruert (virtuell) karakter.

26 Evolusjonsprinsipper (Lea 1999) 1) Et første prinsipp er avstamning 2) Et neste prinsipp er så viktig at det kan kalles hovedprinsippet for evolusjon, nemlig naturlig seleksjon. 3) Et tredje prinsipp er at seleksjon foregår i forhold til fire typer omgivelser: 1. Fysiske omgivelser 2. Biologiske omgivelser 3. Sosiale omgivelser 4. Kulturelle omgivelser

27 Evolusjon som algoritme (Barkley 2001) Replikasjon: kopiere informasjon Retensjon: informasjon lagres i DNA Variasjon: nye genetiske kombinasjoner –mutasjoner, krysninger Seleksjon: effektiv replikasjon og lagring Forgreining: artsdannelse, tilpasning til nye omgivelser, geografisk isolasjon

28 Variasjon (Mayr 1982) Essenstenkere (Platonister) betrakter Eidos – typen – som det reelt eksisterende og variasjoner som små avvik fra det normale (reelle). Populasjonstenkere (nominalister) betrakter individuell variasjon som det reelle og essens (typer, arter) som en sosial konstruksjon. Biologisk sett skyldes ny (tidligere ikke-eksisterende) variasjon mutasjoner. Problemet er at mutasjon brukes både om prosessen og om resultatet, både om genotypen og om fenotypen. Seksuell rekombinasjon av gener skaper genetisk variasjon på individplanet, dvs. multipliserer eksisterende genetisk variabilitet. Er disse faktorene også gyldig for variasjon og seleksjon av memer og organisasjoner?

29 Variasjon (Mayr 1982) Genetisk variasjon er ikke forårsaket av omgivelser, er ikke et svar på adaptive behov - men skyldes tilfeldigheter Teorien om naturlig seleksjon forutsetter to sider av variasjon: - Overflod av genetisk variasjon til alle tider og - En rimelig fast kjerne av variasjon som tillater seleksjon av reproduksjonsdyktige individer Gener karakteriseres av nesten total stabilitet. Men tilfeldige mutasjoner er frekvente nok til å forklare evolusjon Mennesker kan påvirke frekvens av mutasjoner gjennom stråling, påvirker seksuell rekombinasjon gjennom kunstig inseminasjon og påvirker seleksjon ved å beskytte avvikende individer fra naturlig konkurranse

30 Faktorer i seleksjon og tilpasning Intensitet i seleksjonsprosessen – for eksempel kritisk for overlevelse eller reproduksjon Stabilitet i betingelser eller omgivelser over generasjoner Invariante trekk – egenskaper må kunne kodes genetisk for alle i arten

31 Kriterier for tilpasning (Barkley 2001) Universalitet: finnes hos alle individer i arten Kompleksitet: sammensatt egenskap Usannsynlighet: kan ikke skyldes rene tilfeldigheter Funksjonell utforming: løser spesifiserbare oppgaver, viser tilsynelatende design/hensikt

32 Seleksjonskriterier og forandring Forandringskilder: - økende antall konkurrenter, - fiender, - reduksjon i ressurskilder, - fysiske endringer og katastrofer Strategier: - tilpasning, - seleksjon - iscenesettelse/konstruksjon

33 Seleksjonsregler (Aldrich & Kenworthy 1999) Seleksjon foregår på individ-, gruppe, samfunns- og populasjonsnivå Seleksjon av en enhet innebærer ikke at alle delkomponenter, isolert sett, er adaptive Seleksjon fungerer alltid retrospektivt. En selektert enhet er bare adaptiv hvis omgivelsene forblir stabile Rigid retensjon (bevaring) av en selektert enhet innebærer at det overlever lenge ut over sin brukbarhet

34 Seleksjonsregler På ethvert tidspunkt eksisterer derfor både adaptive og maladaptive enheter (organisasjoner) Kompleksiteten i seleksjonsfaktorer innebærer at bare et fåtall enheter/systemer overlever Persistens av et system fastholder indre variasjon lenge nok til å teste det i forhold til forskjellige selektive omgivelser

35 Noen særtrekk ved antropogenesen

36 Antropogenesen: seleksjonsfaktorer Tre observasjoner understøtter at det har eksistert et spesielt selektivt press på evolusjonen av menneskets mentale evner: 1) Primatene er allerede svært forskjellig fra andre pattedyr når det gjelder mental kapasitet. 2) Utviklingen fra de første hominider for ca. 5 millioner år siden frem til homo sapiens for år siden, har vært raskere når det gjelder mental kapasitet enn for noen annet kjent art i evolusjonshistorien.

37 Antropogenesen: seleksjonsfaktorer 3) Forhold som kan ha favorisert evolusjonen av mental kapasitet er: Sterke sosiale relasjoner mellom individer, koordinert jakt, redskapsbruk og generell manipulering av objekter, lek, spesielle matvaner og plutselige endringer i fysiske omgivelser i Rift Valley (utviklingen av savannelandskap i tidligere skogsområder).

38 Antropogenesen: Særegne trekk 1) Homogruppens redskaper er mer forseggjort enn tidligere redskaper. Såkalte Aleuchian redskaper er ikke observert i Asia og tilskrives derfor bare homo ergaster (1.4 millioner år). Redskapene er formet ut fra bevisst planlegging og estetisk sans. 2) Det foregår en dramatisk økning i hjernens vekt hos homo i perioden fra til år. Særlig sterk vekst finnes i prefrontal korteks. Cerebral asymmetri øker også. Hos aper er den også til stede, mens hos homo sapiens er den 8:1.

39 Antropogenesen: Særegne trekk 3) En annen viktig endring kalles heterochroni. Menneskebarn fødes prematurt i forhold til apers barn og lever derfor i en lengre periode med tidlig sosial påvirkning. 4) Det hersker stor usikkerhet når det gjelder tidlige homoarters språk. Utvikling av fullt grammatikalsk språk oppsto muligens først sent i homo sapiens historie.

40 Menneskers mentale apparat (Dan Sperber 1996) Et tykt lag av perseptuelle inputmoduler, bestående av sansemodaliteter og stimulusegenskaper innen disse (den perseptuelle virkelighet) Et komplekst nettverk av første ordens konseptuelle moduler med input fra perseptuelle moduler, bestående av naturlige begreper, sammenhenger og taksonomier En annen ordens modul av metarepresentasjoner med input fra første ordens konseptuelle moduler som tillater utvikling av språklig kommunikasjon og en eksplosjon av forskjellige kulturelle domener med minimal forankring i perseptuelle (intuitive, naive) realiteter (religiøse eller vitenskapelige begreper)

41 Evolusjon og rasjonalitet Menneskets sanseapparat og intellekt er et resultat av evolusjon. Den evolusjonære prosess (seleksjon) har ikke vært drevet frem av behovet for å drive vitenskap, men av helt andre adaptive grunner. Derfor er det oppsiktsvekkende at virkeligheten har vist seg å være rasjonelt forståelig for mennesker. Men det reiser også spørsmålet om grenser for hva vi kan erkjenne. Paradokset består i at en virkelighet som er enkel nok til å bli fullt ut erkjent, ikke er kompleks nok til å inneholde bevisste observatører som kan erkjenne denne virkelighet. Et annet problem er om det eksisterer en motsetning mellom fremtidsrettet, opplevd, kulturelt formidlet rasjonell handling og biologisk bestemte rasjonelle handlinger styrt av fortidige seleksjonsprosesser.

42 Målrettet atferd og emosjonell styring : Det avgjørende med en evolusjonsbasert teori er å påpeke at noen mål (og kanskje de fleste) er satt av emosjonelle prosesser: Behov for sikkerhet av frykt, behov for unngåelse av tristhet og behov for partner av omsorg. Varme, mykhet og kontakt er basis for tilknytning og synes å være aktivert gjennom hele livet.

43 Samarbeid og sosial atferd

44 Sosial atferd hos primater (Machiavellisk intelligens) 1) Bruk av allianser og samarbeid i konkurranse om ressurser. 2) Dominans og status bestemmes delvis ut fra andres støtte, særlig av slektninger. 3) Varige vennskap mellom individer predikerer fremtidig gjensidig hjelp. 4) De bruker mye tid på andre individer, hos en rekke arter på lysking (grooming). 5) De kan reparere vennskap etter konflikter. 6) De viser kunnskap om andre individers personlige egenskaper og deres tilknytninger til andre i gruppen. 7) De bruker sosial manipulering (inklusive bedrag) for å nå personlige mål.

45 Samarbeid hos hominider Evolusjon av hominid samarbeid inkluderer flere viktige mønstre som atskiller mennesker fra sjimpanser og bavianer (to primater som også er jegere og samlere): 1) Samarbeid mellom jegere og samlere preges mer av egalitarianisme (sosial likhet) og komplementær kompetanse enn hos andre primatgrupper. 2) Det samme gjelder både kvantitativ og kvalitativ likhet i deling av bytte etter jakt. Jegere og samleres atferdsrepertoar læres hovedsakelig ved kulturell formidling (memer) og ikke gjennom genetisk formidling.

46 Evolusjon av samarbeid 1 1) Samarbeid mellom jegere og samlere preges mer av egalitarianisme eller sosial likhet enn hos andre primatgrupper. 2) Det samme gjelder både kvantitativ og kvalitativ likhet i deling av bytte etter jakt eller samling (generøsitet). 3) Ledelse og status er ikke basert på formelle forhold og oppstår mest på grunnlag av kontekstuelle forhold. Ledelse skifter med hvilke egenskaper og kunnskaper (kompetanse) som er kritiske i den konkrete situasjonen.

47 Evolusjon av samarbeid 2 4) Når det gjelder reproduksjon er jegere og samlere preget av monogami, hvilket tyder på at dette er en biologisk sett gammel skikk og ikke et resultat av moderne samfunns ideologiske normer (jf. likhet i reproduksjon sikrer optimal genetisk varians). 5) Disse antakelsene fører til at mennesket som art differensierte seg fra andre primater ved å utvikle egalitære i motsetning til hierarkiske sosiale relasjoner preget av Machiavellisk atferd. Men for ca år siden skjer det markant brudd i menneskets økonomiske næringsgrunnlag (innføring av agrikultur) noe som gjeninnførte hierarkiske relasjoner.

48 Evolusjon av samarbeid 3 6) Jegere-og-samlere opererer på et egalitært nivå gjennom å senke forskjeller i status og ressurstilgang. Samarbeid har derfor to aspekter, egalitarianisme og koordinering. Koordinering sikres gjennom deling av informasjon, særlig via historier (narrativer) fortalt i samlestunder. 7) Grupper av mennesker fungerer på sitt beste som et nettverk av informasjonsformidling og informasjonsbearbeiding. Gjennom sosial koordinering opptrer mennesker som en slags superorganisme basert på kulturelt formidlet kunnskap.

49 Hominider og kulturell læring 1 1) Læring fra andre individer tillater raskere og dypere inntrenging i kognitive nisjer enn individer kan makte ut fra egen erfaring. Det meste av vårt atferdsrepertoar er dannet ut fra observasjonslæring og ikke ut fra egen erfaring. Dette gjelder både innhold av hva som læres og de mekanismer som benyttes for å bygge opp atferdsrepertoar. Bevisst trening er en særegen menneskelig atferd. 2) Kulturelt formidlet læring tillater akkumulert kunnskap og trenger ikke læres på nytt for hver generasjon. Dette gjenspeiles i den respekt kulturfolk har vist for «eldre» (vise), enten det dreide seg om såkalte maskuline eller feminine kunnskapsområder.

50 Hominider og kulturell læring 2 3) Redskaper fra tidlige hominider beskrives som «kultur», «tradisjoner» eller «industrier». Arkeologisk evidens fortolkes som støtte for at det eksisterer en betydelig forskjell i kulturelle artefakter fra Oldowanperioden (pre Homo, 2.5 millioner år) til Aleuchianperioden (Homo, 1.5 millioner år). For å produsere de sistnevnte redskapene forutsettes trening og komplekse kognitive prosesser. 4) Evnen til imitasjon er godt utviklet hos andre primater, men overdrives ofte. Derimot er evnen til imitasjon særlig høyt utviklet hos de hominider som utviklet seg til homo sapiens.

51 Evolusjon av omsorg

52 Omsorg innebærer emosjonelle og kognitive komponenter som: - nærhet - kroppskontakt, varme - næring - beskyttelse - emosjonell trygghet (basis trust) - opplæring (finnes allerede hos katter) - generell omsorg (concern) for avkommets behov

53 Utvikling av hominid omsorg Omsorg som kontrollsystem er forklart ut fra tre mekanismer: 1) proximity - gjensidig behov for nærhet 2) security - barns psykologiske tilstand av opplevd trygghet 3) safety - voksnes opplevelse av at barna er i sikkerhet - Hva med «trust» i betydning «basic trust» hos barn? - Er dette en relasjonell opplevelse av intersubjektiv karakter? - Er «tillit» en gjensidig relasjon som forutsetter symbolsk representasjon og dermed bare finnes hos mennesker?

54 Utvikling av omsorg Omsorg var neppe i utgangspunktet styrt av bevisste, neokortikale mekanismer, men utviklet seg gradvis via: 1) Utvikling av et kontrollsystem som hemmer «stranger rejection» (vasotocin og vasopressin nevrotransmitter effekter) og defensiv aggresjon, samtidig som defensiv aggresjon mot truende individer bevares. 2) Utvikling av et dyadisk emosjonelt preferanse bond, et slags enkelt omsorgs system av ubevisst karakter, ofte basert på lukt av avkom (oxytocin reduserer bl.a. angst). Dyadiske bånd er påvist å redusere stress og å øke velvære (jf. stressforskning). Systemet ble først utviklet hos mødre, men finnes også hos fedre. Dette systemet gjør at foreldre holder seg i nærheten av sitt avkom.

55 Utvikling av omsorg 3) Utvikling av patter hos moren og av levende fødsler kom først etter at emosjonell (proximity basert) bonding var etablert og etter at pattedyr ble varmblodige (jf. betydning av kroppsvarme og beskyttelse hos fugler og pattedyr). Pattene ble utviklet fra svettekjertler. Berøring er assosiert med utskillelse av oxytocin (jf. kontaktbehov). Oxytocin stimuleres av suging på brystene og av sosial nærhet.

56 Utvikling av omsorg 4) Det utvikles et komplekst vedvarende nærings- og omsorgs system rettet mot avkommets behov, og et komplementært sikkerhets omsorg system, som er relativt uavhengig av mer basal dyadisk preferanse bonding. Aktivering av dette kontrollsystemet fører til bevisst opplevd lyst (ikke bare emosjonell motivasjon) i forhold til avkom. Dette innebærer en generell utvidelse og differensiering av hele omsorgs kontroll systemet, både neokortikalt og subkortikalt.

57 Variasjon i omsorg 1 Det eksisterer enorm variasjon i omsorgs atferd. Nevrobiologisk basis for atferd er ikke skjebne. Manifest atferd er et resultat av: - genetisk styrke - aktiverende aktuelle stimuli - sosial interaksjon og - kulturell kontekst.

58 Variasjon i omsorg 2 1) Det finnes sterke føringer i den kulturelle overbygning. 2) Uønskede barn ble ofte satt bort eller drept av foreldre helt opp til de siste århundrer og mishandling av egne barn forekommer i alle kulturer. 3) Sosialt stress vil kunne føre til sterk reduksjon i utvist omsorg. 4) Omsorg er også avhengig av selvoppfyllende sosialiseringsteorier og oppdragelsesteorier.

59 Evolusjon, kultur og sosialpsykologi

60 Mennesker, natur og kultur “Humans were not able to adapt to our environment because of our natural instincts, but because we were able to overcome them through our culture”.

61 Kultur og sosialpsykologi Basale psykologiske prosesser er substansielt avhengig av kulturelle meninger og praksis. For å kunne fungere sosialt må mennesker inkorporere kulturelle modeller, meninger og praksis i sine basale psykologiske prosesser. Disse (individuelle) prosessene begrenser, reproduserer og transformerer i neste omgang det kulturelle systemet. Kulturpsykologiens første tese er at kulturelle praksiser og meninger kompletterer og informerer psykiske prosesser, som i sin tur genererer og transformerer kulturelle praksiser og meninger.

62 Kultur og sosialpsykologi Overordnede systemer som institusjoner, normer, ideologier, økonomiske og politiske systemer og økologiske former av menneskers dagligdagse praksis og målsettinger, og mange av disse kulturelle praksiser som innrammer kollektiv realitet, er ikke representert i menneskers bevisste ideologi - jf. Bordieu, Hegel mfl. om det kollektivt ubevisste Sosialpsykologien bør innse at kultur er den mest omfattende og basale kontekst hvor psykologiske prosesser fungerer og formes. Moderne sosialpsykologi tar i motsetning til denne innsikt individet for gitt – noe vi gjenfinner i metodologisk individualisme og i skillet mellom kulturelt innhold og mentale prosesser. Psykologiske prosesser og kulturelt innhold rekonstituerer hverandre kontinuerlig.

63 Evolusjon og enkulturering 1. Kulturpsykologi må forholde seg samtidig både til biologiske universalier i menneskers konstitusjon og atferd og til den overveldende kulturelle og psykologiske diversitet som vises. Problemet er å forstå hvorledes barn utvikler kulturelle særegne mentale prosesser ut fra en felles biologisk konstitusjon. 2. Et mulig svar på problemet er at evolusjon har utstyrt mennesker med en tilbøyelighet (propensity) til å konstruere kulturer og at kulturer deretter har formet evolusjonens videre gang. – jf. Baldwinansk seleksjon.

64 Evolusjon og enkulturering 3. Dette innebærer at det neppe finnes ”rene” biologiske universalier – de er alle infisert av kultur. Ett eksempel er sosiale dominans hierarkier, et klart produkt av naturlig seleksjon hos en rekke dyrearter, for eksempel sjimpanser. Men menneskelige hierarkier er ikke homologe med andre virveldyrs hierarkier. Sosial rang etableres på grunnlag av en rekke forskjellige tegn som mange av dem forutsetter symbolsk representasjon (tegn hvis mening er avhengig av sosial konstruksjon og konsensus): alder, kjønn, arv, kaste, ekteskap, karisma, rikdom. Det biologiske substrat for dominanshierarkier kan bare realiseres i spesifikke kulturelle kontekster hvor tegn baseres på konvensjoner og ikke på biologisk fastlagt betydning.

65 Sosial kompetanse Mennesker synes som art å være selektert for sosial kompetanse, men også kompetanse er en kulturelt formet sosial realitet. Sosial kompetanse utvikler seg i og er avhengig av en rekke forhold: - prematur fødsel med medfølgende lang avhengighet og sosialisering - foreldres investering i sitt avkom og spedbarns tilknytning - nødvendigheten av langvarig samarbeid om omsorgsoppgaver - samarbeid forutsetter koordinering - språk utgjør et effektivt koordineringsinstrument - arbeidsdeling og utøvelse av multiple simultane aktiviteter - regler for lån, deling og gjensidighet - løfter, kontrakter, trusler og straff - felles, delte modeller for fortolkning av og sanksjoner mot handlinger

66 Fiskes teori om ”mods” 1 ”there are many basic evolved psychological proclivities whose functional development requires and depends on certain delimited kinds of cultural experience”. Fiske kaller slike tilbøyeligheter for “mods”. Barnet må betraktes som en aktiv agent i sin egen utvikling og som hovedansvarlig for å konstruere kulturelle modeller som tillater progressivt mer meningsfulle og tilfredsstillende interaksjoner. Det kan henvises til Vygotskys begreper om ”guided participation” og ”proksimal utviklings sone”.

67 Fiskes teori om ”mods”2 Kultur, mentale prosesser (og innhold) og evolusjonsbiologi konstituerer hverandre. De fleste komplekse medfødte evner og disposisjoner som mennesker fødes med, blir alltid transformert, forsterket, redirigert (jf. forskyvning) eller forlatt inaktivert av den kultur som barnet vokser opp i. (jf. Deacon om språk- hjerne og andre gjensidige run-away prosesser). Ethvert individ påvirkes av og er samtidig aktivt i å konstruere kulturelle meninger. – jf. memer

68 Fiskes teori om ”mods”3 ”The phylogeny of the species, the history of the culture, and the life course of each person are never fully adapted to each other….and never reach equilibrium”. jf. entropi og dynamikk

69 Fiskes relasjonelle teori1 Det eksisterer fire fundamentale relasjoner mellom mennesker. Alle former for sosial interaksjon og samarbeid vil farges av hvilken relasjon som dominerer et forhold mellom partnere: Communal Sharing (CS): alle i gruppen er like når det gjelder viktige egenskaper gruppen overskrider individuelle medlemmer omsorg solidaritet felles identitet - a relation of unity, community, undifferentiated collective identity, and kindness, typically enacted among close kin.

70 Fiskes relasjonelle teori2 Authority Ranking (AR): transitive asymmetrisk differensiering I lineært hierarki respekt og lydighet hos underordnede spesielle plikter hos overordnede - a relationship of asymmetrical differences, commonly exhibited in a hierarchical ordering of statuses and precedence, often accompanied by the exercise of command and complementary displays of deference and respect.

71 Fiskes relasjonelle teori3 Equality Matching (EM): balanse mellom partene gjensidighet - a one-to-one correspondence relationship in which people are distinct but equal, as manifested in balanced reciprocity (or tit-for-tat revenge), equal share distributions or identical contributions, in-kind replacement compensation, and turn-taking.

72 Fiskes relasjonelle teori4 Market Pricing (MP): vurdering av relasjoner ut fra proporsjoner, ratio kostnad/nytte vurdering rasjonell kalkyle - an (intermodal) metric of value by which people compare different commodities and calculate exchange and cost/benefit ratios.

73 Kvinner og ledelse Et evolusjonspsykologisk perspektiv Psykologisk Institutt, vårsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt, UiO

74 Hva menes med kjønnsforskjeller? Med kjønnsforskjeller (sex difference) menes gjennomsnittlig forskjell mellom kjønn langs målbare variabler Med sosiale kjønnsforskjeller (gender) menes sosial fortolkning av hva det vil si å være mann eller kvinne Faktiske kjønnsforskjeller kan brukes til å belyse sosiale kjønnsstereotypier/roller

75 Kategoriseringsfeil Når det bare er to kategorier i en gruppe oppstår flere problemer: 1. Forenkling i tenkemåte, enten-eller tenkning 2. Homogenisering innen kategoriene, reduksjon av ulikheter innen og overdrivelse av forskjeller mellom kategoriene 3. Tendens til høyere verdsetting av en av kategoriene, ”Vi – De” (inngruppe – utgruppe) fordommer

76 Strid innen kjønnsforskning Faktiske kjønnsforskjeller kan benyttes til å bekrefte/konservere kjønnsstereotypier Faktiske kjønnsforskjeller kan benyttes til å avkrefte og endre kjønnsstereotypier Faktiske kjønnsforskjeller kan være et resultat av sosiale kjønnsstereotypier

77 Kjønnsforskjeller Kjønnsforskjeller i lukt: Kvinner er bedre til å oppdage og identifisere lukt og dette viser seg også som forskjeller i hjerneaktivitet. Jf. Sammenheng mellom lukt og emosjoner

78 Kjønnsforskjeller Det er påvist forskjeller i hjerneaktivitet når det gjelder språkprosesser og intelligens Forskjell i verbal evne: 0.11 Forskjell i matematisk evne: 0.15 Forskjell i evne til å kaste ball mot et mål: 2.0 Menn overvurderer sin intelligens

79 Kjønnsforskjeller (Mysterud 2003) Det finnes empirisk støtte for følgende kjønnsforskjeller: 1. Aggresjon: 0.4 – Drapsstatistikk: ca. 95 % menn 3. Voldelig mobbing for menn, verbal mobbing for kvinner 4. Yngre menn mest aktive i drap og vold

80 Kontekstvariabler for vold: Arbeidsløs og ugift Status og rykte (jf. ”ære”) Seksuell sjalusi og rivalisering Kontekst utløser spesifikke voldsmoduler hos menn. Disse varierer i styrke, avhengig av gener og oppvekstbetingelser Selv overdreven bruk av spesifikke næringsstoffer kan forklare vold, jf. allergi

81 Kjønnsforskjeller i personlighet (Larsen & Buss 2002) Assertiveness (i ekstraversjon): ca. 0.5 Tendermindedness (i agreeableness): 1.0 Smileatferd: 0.6 (forklart ut fra status som underkastelse) Aggressivitet: Fra 0.4 til 0.9 avhengig av målemetode. 90 % av mord og voldelig kriminalitet

82 Kjønnsforskjeller i personlighet (Larsen & Buss 2002) Selvaktelse: ca. 0.2, men størst for år Seksuell atferd: 0.8 i syn til tilfeldig sex Depresjon 2-3 ganger hyppigere hos kvinner Yrkesvalg ting versus mennesker: 1.35 Antisosial personlighetsforstyrrelse 3-4 ganger hyppigere

83 Kjønnsforskjeller: personlighet Feminin personlighet: omsorg, emosjonell, empati, fellesskap, ekspressiv Maskulin personlighet: selvhevdende, modig, dominant, selvtilfreds, instrumentell Forskjellen er bipolar. Ingen evidens for androgyni

84 Kjønnsforskjeller: sosiale stereotypier/fordommer Sosiale kjønnstereotypier er overraskende like empiriske personlighetsforskjeller. Sosiale kjønnsforskjeller viser i - Kognitive faktorer: sosiale kategorier - Affektive faktorer - Atferdsfaktorer

85 Kjønnsforskjeller i arbeidslivet Selv små forskjeller begrunner at biologisk kjønn omgjøres til sosialt kjønn og at alle organisasjoner blir ”kjønnspreget”. Nesten alle beslutninger som angår ansatte bruker sosialisert kjønn som grunnlag for beslutninger, uansett relevans for jobbutførelse – for eksempel karriere, lønn, ressurstilgang, makt og autoritet

86 Om kvinner og ledelse Empiriske funn

87 Problemstillinger i kjønn og ledelse Kan kvinner bli ledere? Svaret er åpenbart Er det forskjell på menn og kvinner som ledere? Divergerende synspunkter Hvorfor er det så få kvinner i topplederstillinger? Mange argumenter Hva kan man gjøre for å fremme kvinner som ledere?

88 Ledelse og kjønn 1 I alle sammenliknbare dyrearter og særlig hos primater finner vi kjønnsforskjeller i ledelse av grupper. Eksistensen av en dominant alfa hann er nødvendig for gruppens overlevelse I menneskesamfunn er ofte kvinner den som holder gruppen (familien) sammen og mange familier er uten mannlige forsørgere

89 Ledelse og kjønn 2 Men i vestlige samfunn (USA, Norge) er det bare en liten andel kvinner som blir ledere i organisasjoner. Særlig gjelder det topplederstillinger i større organisasjoner, for eksempel bare 3 kvinner i Fortune 500 bedrifter Trekkes ikke-hvit etnisitet inn blir det ennå færre kvinner i lederstillinger Kvinnelige ledere har også lavere lønn enn sammenliknbare mannlige ledere

90 Forskjeller i ledelse 1 Meta analyser viser meget få og effektmessig svake kjønnsrelaterte forskjeller Viktigste forskjell er lederstil: Kvinner har mer demokratisk og medvirkende lederstil og mindre autokratisk og dirigerende Denne tendensen forsvinner i mannsdominerte miljøer Ingen forskjell i generell effektivitet

91 Forskjeller i ledelse 2 Kjønnsforskjeller eksisterer når det gjelder sosialisering, verdensoppfatning og livserfaring Kjønnsforskjeller i evaluering virker inn på lederopplæring, oppgavetildeling og forfremmelse. Kvinner som bruker ”maskulin” lederstil blir mer negativt vurdert

92 Forskjeller i ledelse 3 Kvinner minst effektive i organisasjoner som er mannsdominert, når underordnede er mest menn og når lederrollen ble betraktet som typisk ”maskulin” Kvinner betraktes som mer effektive når de avanserer i hierarkiet og det blir lagt vekt på samarbeid fremfor kontroll

93 Kvinner og menn forskjellig som ledere Menn som ledere trives best i hierarkiske strukturer, preget av konkurranse, vekt på prestasjoner, teknisk-økonomisk rasjonalitet og individualisme Kvinner som ledere trives best i dynamiske, kollektivt orienterte nettverk, hvor de står i sentrum for samspill med medarbeidere rundt seg Hvordan ser fremtidens ledelse ut?

94 Kvinner og menn er like som ledere En påstand er at ledelse er en maskulin rolle og at kvinner som lykkes som ledere ”blir menn i skjørt” ved å herme etter den atferd som vises av menn. Mange rapporter (bl.a. fra NHO) viser at kvinner og menn ikke er forskjellig i sin lederstil (bl.a. når det gjelder moral/etikk).

95 Hvorfor er det få kvinner i ledelse? Forskjeller i utdannelse, trening og erfaring, bl.a. liten administrativ erfaring gjør at kvinner velger andre karrierer Kjønnsrollesosialisering fører til personlighetstrekk som avviker fra prototypiske krav til leder

96 Hvorfor er det få kvinner i ledelse? Strukturelle barrierer – muligheter, makt, ”glass tak” Inherent press i jobbsituasjonen: - lang arbeidstid, krav - pioner-rolle som leder, minoritet - familieforpliktelser

97 Barrierer mot kvinner i ledelse (Indvik 2001) Organisatoriske hindringer som høyere krav, uvennlig bedriftskultur, uvitenhet, mangel på utviklingsmuligheter Mellommenneskelige hindringer som fordommer, stereotypier, mangel på støtte, utestengning fra uformelle nett verk og mangel på rollemodeller Personlige hindringer som manglende politisk dømmekraft og konflikt mellom hjem og arbeid

98 Strategi for kvinnelige ledere (Indvik 2001) Overvinne politisk naivitet – kjennskap til makt og kultur Bygge troverdighet – allianser og nett verk Forbedre lederstil – bruke personlig innflytelse, vise styrke Ta ansvar – være eneste kvinne som toppleder, balansere mellom jobb og ikke- jobb

99 Strategi for kvinner i ledelse (Indvik 2001) Organisatoriske mønstre som relevant erfaring, utfordringer, klare forventninger, støtte, karriereplaner, fremme likeverd, ta risiko Mellommenneskelige mønstre som adekvat lederstil, finne mentor, bygge allianser, omsorg og realisme, prioritere mål, profesjonalitet Personlige mønstre som utradisjonell, vise initiativ, overgå forventninger, bryte med stereotypier, ta risiko, hjelpe andre

100 Faktorer som kan støtte kvinner som ledere Støtte og oppmuntring i organisasjonen Trening og utviklingsmuligheter Følelse av å bli akseptert av organisasjonen Utfordringer og synlighet i jobber

101 Kvinner som fremtidens ledere Noen ”fremtidsforskere” hevder at kvinner vil bli dominerende som ledere og henviser til: - jenter er ”psykisk sterkere” - jenter får bedre skoleresultater - gutter dårligere konsentrasjon - gutter lavere sosial intelligens - jenter mer utholdende - gutter mer utsatt for ulykker og mindre adaptive

102 Integrert teori om kjønnsforskjeller Tidlige oppvekstsvilkår og genetiske predisposisjoner (både kjønnsbestemte og individuelle) interagerer og fører til atferd som er adaptiv, selektiv og enaktiv i forhold til videre utviklingsbetingelser. Resultatet er at individuelle forskjeller langs nesten alle dimensjoner er større enn systematiske kjønnsforskjeller.

103 Kjønn er et resultat av gener atferdomgivelser

104 Kjønn som dimensjon i forandring Kjønn er en dimensjon ved det å være menneske som er under kontinuerlig historisk forandring. Kjønn er en egenskap ved samfunnet som stadig gjenskapes på et individuelt, mellommenneskelig og strukturelt nivå Vi kan innen visse grenser skape eller oppløse kjønnsforskjeller

105 Kvinner og verdier Et problem er at mange kvinner ikke aksepterer de verdier som dominerer samtidens organisasjoner, nemlig et system som fokuserer på materiell rikdom og kontroll over mennesker og natur.


Laste ned ppt "Sosialpsykologiens grunnlagsproblemer: Evolusjonspsykologi Vårsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk institutt Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google