Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO3100 20.10.05 Ulikhet, fattigdom, sosio- økonomisk segregasjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO3100 20.10.05 Ulikhet, fattigdom, sosio- økonomisk segregasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO Ulikhet, fattigdom, sosio- økonomisk segregasjon

2 SEGREGASJON: PÅ LATIN “SEGRARE” = “(AT)SKILLE” Vanlig definisjon: “institutionlized form of social distance expressed in physical separation” (Kuper 1968) Brukes om sortering i arbeidsmarkedet, boligmarkedet, skolesystemet og helsevesenet Anvendt på boligmarkedet: “Boligsegregasjon” (“housings segregation”, “residential segregation”: Ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av en by Ulikhet mellom grupperRomlig atskillelse

3 ØKONOMI OG SOSIALSTRUKTUR Polariseringstesen (Sassen: ”a new geography of centers and margins”): Framvekst av produktive servicenæringer, særlig finansindustri og annen produsentservice, skaper etterspørsel etter lavbetalte konsumenttjenester Innvandring brukes regulerende mekanisme Regulering av arbeidsforhold: Den voksende serviceøkonomien er basert på ”fleksible” tilpasninger: mye bruk av deltidsarbeid, midlertidig arbeid, hjemmearbeid, bruk av kontraktører, individualisering av rettigheter, stilltiende aksept av ”sweetshop economy”

4 KONSEKVENSER I FØLGE SASSEN 1Polarisering av inntektsfordedelingen: flere mennesker/jobber i topp og bunn av fordelingen (timeglasstruktur) 2Økt økonomisk ulikhet (ressursene fordeles skjevere, jf. økning i Gini-indeksen) 3Økt geografisk polarisering: befolkningen sorteres mer og mer mot fattige og rike områder (”dual city”) 4Økt sosio-økonomisk segregasjon (gjennomsnittlig økende sosiale/økonomiske forskjeller mellom områder)

5 CHRIS HAMNETTS EVALUERING AV POLARISERINGSTESEN (BASERT PÅ ANALYSE AV LONDON) De sosiale virkningene av økonomisk omstrukturering modifiseres i mange land av velferdspolitikken Økende “profesjonalisering” kan finnes sted parallelt med økende skjevhet i inntektsstrukturen Tesen er utviklet på basis av empiri fra byer med ekstremt høy innvandring. Dette påvirker tilgangen på billig arbeidskraft

6 IRENE BRUEGELS FORSVAR AV SASSEN OG POLARISERINGSTESEN ”Profesjonalisering” kan forekomme samtidig med økende inntektsforskjeller fordi yrke/kompetanse er en typisk relasjonell ressurs, noe som ikke gjelder inntekt Det er ikke mulig etterprøve polariseringstesen uten å se på betydningen av kjønn Fordelingspolitikk er et skjørt felt: omfordelinger kan lett endres

7 BURGERS’ KRITIKK AV HAMNETTS ”PROFESJONALISERINGSTESE” ”Dutch version of the polarisation thesis” ”….need to specify rather than falsify the polarisation hypothesis”: Randstadt preges av polarisring når arbeidsledige inkluderes Randstadt har også en sosial polarisering mellom majoriteten og minoritetene

8 MØNSTRE I OSLO (WESSEL 2000) Stabilitet, til dels nedgang i sosio-økonomisk segregasjon Økende økonomiske ulikheter mellom husholdninger Byfornyelse i indre by og fleksibel, ”postmoderne” utvikling av ytre by har bidratt til stabilitet i segregasjonen i en periode med økende individuelle forskjeller Stabiliseringseffekten er utilsiktet: Den er et resultat av estetiske idealer heller enn ”antisegregasjonspolitikk”. Ergo: Dataene for Oslo gir ingen entydig støtte verken til polariseringstesen eller tesen om velferdsstatens utjevningseffekter

9 Hva diskuteres? Sassen: Alle fire typer av konsekvenser Hamnett: Ulikhet og polarisering av inntektsfordelingen Bruegel: Ulikhet og polarisering av inntektsfordelingen Burgers: Ulikhet og polarisering av inntektsfordelingen Wessel: Ulikhet og sosio-økonomisk segregasjon Davis: Segregasjon etter bosted, aktiviteter/bruk av byen, tankegang (”mentale kart”)

10 FORSLAG VEDRØRENDE POLARISERINGSTESEN: Man skal bevare den som en fruktbar ”fortelling” – en fortelling som kan være riktig. Uten denne fortellingen hadde man ikke funnet fram til variasjonene fra sted til sted


Laste ned ppt "SGO3100 20.10.05 Ulikhet, fattigdom, sosio- økonomisk segregasjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google