Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosial ulikhet og sosioøkonomisk segregasjon SGO3100, høst 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosial ulikhet og sosioøkonomisk segregasjon SGO3100, høst 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial ulikhet og sosioøkonomisk segregasjon SGO3100, høst 2004 Per Gunnar Røe

2 Byers indre differensiering 1.Fysisk form (topografi/morfologi, bebyggelse, eiendomsforhold, infrastruktur, etc.) 2.Funksjoner og strømmer (fordeling av aktiviteter og funksjoner, transport/kommunikasjon og investeringsmønstre) 3.Sosiale og kulturelle forhold (sosiale gruppers lokalisering og aktiviteter, individer/gruppers oppfatninger og identiteter, livsstiler, diskursive konstellasjoner, etc.)

3 Sosial stratifisering (lagdeling) Økt inntektsulikhet (større avstand mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst) Sosial polarisering –Inntektspolarisering (de rikeste og fattigste gruppene av befolkningen øker, på bekostning av middelklassen) –Yrkespolarisering (de yrkesgruppene med høyest og lavest status øker)

4 Segregasjon (atskillelse) Omfatter både sosial differensiering og de romlige mønstrene som følger av dette (men romlig atskillelse trenger ikke følge av ulikhet) Brukes om sortering i arbeidsmarkedet, boligmarkedet, skolesystemet og helsevesenet Kalles når det gjelder boligmarkedet, ”boligsegregasjon” (”residential segregation”): Det vil si at ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av en by

5 Ulike typer boligsegregasjon Etter tema: –Demografisk (kjønn, alder, husholdningstype, etc.) –Sosioøkonomisk (eventuelt klassebasert) –Etnisk (nasjonalitet, religion, etc.) –Livsstil (fritidsaktiviteter, klær, etc.) –Seksuell identitet Etter grad (ekstrem segregasjon og super-gentrifisering)

6 Polariseringstesen (Sassens tese for globale byer) Sosial polarisering er et resultat av økonomisk restrukturering: 1.En overgang fra industriproduksjon til servicenæringer, særlig finansnæring og annen kompetansekrevende produsentservice 2.En framvekst av lavbetalte servicenæringer og konsumenttjenester (etterspørsel skapt av de kompetansekrevende servicenæringene) 3.Et mer ”uformelt” og fleksibelt preg i den nye serviceøkonomiens arbeidsliv (deltidsarbeid, midlertidig arbeid, bruk av underleverandører, individualisering av rettigheter, framveksten av en ”sweatshop economy”)

7 De sosiale konsekvensene (slik Sassen ser det) Sosial polarisering: Vekst i både toppen og bunnen av yrkes- og inntektsstrukturen, og en reduksjon av middelklassen og antall arbeidsplasser med midlere inntekter Økt økonomisk ulikhet: De økonomiske ressursene fordeles mer ujevnt (Gini-indeksen øker) Økt geografisk polarisering: Befolkningen sorteres mer mot fattige og rike områder (”Dual city”) Økt sosio-økonomisk segregasjon: Økende sosioøkonomiske forskjeller mellom områder

8 Restrukturering av urbant konsum: Høyinntekts-gentrifisering Høyinntekts-gentrifisering er arbeidskraftintensiv sammenlignet med den kapitalintensive forstaden Høyinntekts-gentrifisering skaper etterspørsel etter varer og tjenester som ikke er masseproduserte eller solgt i store butikker: –Spesialisert produksjon, småserier av spesialiserte varetyper og eksklusive matretter –Produseres ved arbeidsintensive metoder og selges gjennom små butikker med full service –Nærhet til butikkene er viktigere enn for supermarkedene

9 Hamnetts kritikk av polariseringstesen Det er feil av Sassen å generalisere ut fra situasjonen i New York og Los Angeles (tesen er utviklet på grunnlag av byer med høy innvandring og dermed stor tilgang på billig, uorganisert arbeidskraft) Det er feil å se inntekts- og yrkespolarisering i globale byer som en uunngåelig eller direkte følge av økonomisk restrukturering Polariseringstesen overser at virkningene av økonomisk restrukturering kan modifiseres av statlig velferdspolitikk Funn fra London peker på at en økt profesjonalisering kan skje samtidig med inntektspolarisering

10 Det nasjonale institusjonelle rammeverket er viktig (Hamnett) 1.Ulike regimer for offentlig styring og regulering 2.Ulike lovstrukturer og lovverk 3.Ulik velferdspolitikk 4.Ulike nasjonale og lokale kulturer Nasjonalstater indirekte skaper sosiale strukturer (det nasjonale arbeidsmarked) gjennom handels- og næringspolitikk, velferdsprogrammer og skattesystem

11 Bruegels forsvar for Sassen Profesjonalisering kan forekomme samtidig med inntektspolarisering fordi det er vanskelig å måle størrelsen på ulike yrkesgrupper (vanskelig å bedømme om det skjer en oppgradering eller polarisering) Man må trekke inn betydningen av kjønn –Økt antall kvinner i høytlønnede yrker har økt etterspørselen etter arbeidsintensive tjenester utført av kvinner –Det er særlig mange kvinner som jobber deltid eller i dårlig betalte servicejobber (f.eks. fordi de presses ut i arbeidslivet av arbeidsledige menn) Det er ikke enten markedet (og økonomisk restrukturering) som virker eller politikken som styrer, men den dynamiske relasjonen mellom de to (det vil nok Sassen og Hamnett være enige i)

12 Burgers kritikk av Hamnetts profesjonaliseringstese Hamnett ha rett i at det ikke er polarisering, men profesjonalisering blant dem som har jobb i Randstad, men dataene kan kritiseres: 1.Det er problematisk å betrakte Randstad (Amsterdam, Rotterdam, den Haag og Utrecht) som en enhet 2.Når man bare ser på dem som har jobb, ignorerer man de arbeidslediges situasjon Randstad preges av polarisering når de arbeidsledige inkluderes Randstad har i tillegg en sosial polarisering mellom den etniske majoriteten og minoritetsgruppene

13 ”The three worlds of welfare capitalism” (Esping-Andersen) 1.Den liberale velferdsstaten (USA/Canada): lavt utdannede mennesker finner arbeid i service-proletariatet 2.Den sosialedemokratiske velferdsstaten (Sverige/Norge): Høy minimumslønn og sosialhjelp, og mange arbeidsplasser i offentlig sektor 3.Den korporatistiske velferdsstaten (Tyskland/Nederland): Høy minimumslønn og sosialhjelp

14 Burgers modell for analyse av lokale konsekvenser: 1.Studere hvordan global økonomisk endring påvirker byer lokalt E ffekten er ikke så direkte som litteraturen om globale byer foreslår 2.Være oppmerksom på nasjonale institusjonelle forskjeller som medierer global restrukturering Naivt å bruke samme type data – må være følsom for ulike typer polarisering som skyldes ulike institusjonelle ordninger 3.Få innsikt i den særskilte sosiale og økonomiske historien til den enkelte by Det er ulikheter i arbeidsmarked og sosial infrastruktur

15 Wessels studier av Oslo Det er en stabilitet og til dels nedgang i sosioøkonomisk segregasjon Det er økende økonomiske ulikheter mellom husholdningene Byfornyelse i indre by og fleksibel ”postmoderne” utvikling i ytre by har bidratt til stabilitet i segregasjonen i en periode med økte individuelle forskjeller Stabiliseringseffekten er utilsiktet – den er et resultat av estetiske idealer heller enn en politikk for å redusere segregasjonen Dataene for Oslo gir altså ingen entydig støtte verken til polariseringstesen eller tesen om velferdsstatens utjevningseffekter

16 Davis’ ”Fortress LA” Markedets tilbud av sikkerhet genererer sin egen paranoide etterspørsel (sikkerhet som prestisjesymbol og som eksklusiv avgrensning) Den sosiale persepsjonen av frykt blir en funksjon av mobiliseringen av sikkerhet, og ikke av kriminalitetsraten Den nymilitære arkitektoniske syntaksen insinuerer vold og tryller fram imaginære farer (den lite subtile semiotikken til ”defensible space”: Usynlige skilt som advarer underklassen)

17 Sikringen av byen ødelegger de tilgjengelige offentlige rom (Davis) ”To reduce contact with untouchables, urban redevelopment has converted once vital pedestrian streets into traffic sewers and transformed public parks into temporary receptacles for the homeless and wretched” ”The decline of urban liberalism has been accompanied by the death of what might be called the ”Olmstedian vision” […] he conceived public landscapes and parks as social safety valves, mixing classes and ethnicities in common (bourgeois) recreation and enjoyments”

18 LA’s nye postmoderne ”downtown” Et finanskompleks av skyskrapere og megastrukturer med plazaer og kjøpesentre Endringene i sentrum har ført til protester: –Mot overgrepene i størrelse og sammensetning –Mot deres marginalisering av gatelandskapet –Mot deres konfiskering av bysentrums vitale sosiale aktiviteter (nå isolert til underjordiske møteplasser eller privatiserte kjøpesentre)


Laste ned ppt "Sosial ulikhet og sosioøkonomisk segregasjon SGO3100, høst 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google