Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Intro ”The medium is the message” Marshall McLuhan.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Intro ”The medium is the message” Marshall McLuhan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Intro ”The medium is the message” Marshall McLuhan

2 Hva handler emnet om? 1)  Overskrifter de siste ukene: ”Norsk «Counter-Strike»-sensasjon” ”Pokerfeberen herjer på nett” ”DVD-Jon hacket Google Video” ”Google truer rikets sikkerhet” ”Web-tv redder Bokbadet” ”Chatte-blotter var pappaen hennes”

3 Hva handler emnet om? 2) ”Spiller 15 timer daglig” ”Spilte seg ihjel” ”SV driver valgkamp i «World of Warcraft»” ”Eksplosiv økning i blogger” ”Først ute med PodCasting” ”Bruker en millard på internett”  disse artiklene handler om en verden som nærmest var sci.fi i 95

4 Hva handler emnet om? 3)  I dag: husstander på nett husstander totalt, dvs. 70% Mer historisk info:

5 Hva handler emnet om? 4)  digitale medier har gått fra nisje til allmennhet i løpet av svært kort tid eks: tv brukte 50 år på å nå 50 mill. www brukte 4!  emnet er ment å gi noen verktøy for å kunne jobbe i dette feltet!  Først: Ulike perspektiver man kan ha

6 Perspektiver på utviklingen 1) makro-forhold mikro-forholdteknologiske betingelser og utvikling område-spesifikke forholdsosio-kulturelle forhold

7 Perspektiver på utviklingen 2)  teknologiske betingelser og utvikling teknologiske forutsetninger teknologisk utvikling og innovasjon utbredelse tilgjenglig teknologi

8 Perspektiver på utviklingen 3)  makroforhold politiske beslutninger lovregulering bevilgninger militære/sikkerhetsforhold næringsutvikling globalisering

9 Perspektiver på utviklingen 4)  mikroforhold handler om konkrete aktører/grupper som tar tids- og kontekstavhengige beslutninger tilfeldigheter?

10 Perspektiver på utviklingen 5)  område-spesifikke forhold avgrensede områder hvor digitale medier spiller en mer eller mindre sentral rolle  massemedia /underholdning  bedrifter og organisasjoner  undervisning utvikling i forhold til  genrer  bransjeforhold  behov hos produsenter og/eller konsumenter utvikling følger en ’intern’ logikk

11 Perspektiver på utviklingen 6)  sosio-kulturelle forhold hvem er de menneskene/miljøene som får prege utviklingen? ideologiske/idéhistoriske betingelser gruppetilhørighet og dertil relatert ’kultur’

12 Perspektiver på utviklingen 7)  dette er ikke adskilte egenskaper ved mediene eller knivskarpe kategorier  men representerer ulike perspektiver og nivåer på det vi snakker om  betegner forhold ved utviklingen som spiller sammen –  og av og til mot hverandre jfr. fildeling

13 Eksempel internett  teknologi: pakkesvitsjing  makro: kald krig, forskning  mikro: ARPA, Robert Kahn, Vint Cerf  område: universitets-, forskningsmiljø  sosio-kulturelt: 60-tall/hacker- kultur

14 Den digitale plattform “Machines take me by surprise with great frequency.” Alan Turing

15 Hva betyr ’digital’ 1)  digitus = finger (tenk telle på fingrene)  finger forutsetter mellomrom mellom fingre (tenk diskrete enheter)  digitalisering betyr (i denne sammenheng): å representere noe ved hjelp av et begrenset sett av symboler innenfor et digitalt system (tenk tall fra 0-9) konvertere, lagre og behandle disse symbolene elektronisk ved hjelp av datamaskin

16 Hva betyr ’digital’ 2)  informasjon representert innenfor et digitalt system kan i prinsippet oversettes til et annet digitalt system uten informasjonstap 20 i titallsystemet kan representeres som i det binære tallsystemet og 14 i hexadesimalsystemet  bit = binary digit, dvs. et tall representert ved 0 eller 1  byte = 8 bit, dvs. max 256 i titallsystemet og ’ff’ i 16-tallssystemet

17 Eksempel: bilde 1)

18 Eksempel: bilde 2)  Hvert felt får en fargeverdi basert på slags gjennomsnitt.

19 Eksempel: bilde 4)  høyere oppløsning gir bedre detaljer

20 Eksempel: bilde 5)  oppløsning handler om hvor mye informasjon som blir med  digitalisering betyr alltid tap av informasjon i forhold til analog kilde  komprimering kan gi ytterligere informasjonstap (mp3 mye dårligere enn vinyl!)  god komprimeringsteknologi er verdt mye!

21 Oppløsning i ulike informasjonstyper  bilde/video etc: antall punkter og mulige farger  lyd: antall bit og frekvens  For lyd og video er også komprimering kritisk  3d: polygoner  hva med tekst?

22 Moores lov og betydningen av minne  jo høyere oppløsning, jo mer minne kreves til lagring og kraftigere prosessorer til behandling  jfr. Moores lov org.: "Antall transistorer vil fordobles omtrent hver 24. måned.” ofte: ”Nye brikker med dobbel hastighet og dobbel kapasitet hvert andre år.”  Moores lov er en praktisk forutsetning for utviklingen av digitale medier

23 Mediebegrepet Kringkastet fjernsyn er et eksempel på et medium hvor all intelligensen befinner seg på opprinnelsesstedet. Nicholas Negroponte i Leve digitalt

24 Hva mener vi med media?  begrepet ofte brukt upresist eksempel: hvorfor ble cd-rom betraktet som eget medium mens 3” disketter ikke ble det? kan man f.eks. sammenligne bok og cd-rom?  problemet er at vi ofte snakker om helt forskjellige ting

25 ’Media’ er alltid en forkortelse 1)  massemedia  nyhetsmedia  multimedia  lagringsmedia  distribusjonsmedia  presentasjonsmedia  kommunikasjonsmedia

26 ’Media’ er alltid en forkortelse 2)  betyr sammenligning av bok og cd- rom at et massemedium sammelignes med et lagringsmedium?  på en måte, men ikke helt bok er også lagringsmedium og CD-ROM ble oppfattet som noe mer enn det

27 Definisjon av ’media’  etymologisk: det i midten  normal bruk: ”media of communication”  = mellomledd i kommunikasjon Media = det man kommuniserer med og via – med alt det som det impliserer og inkluderer

28 ’Media’ og (den svært enkle) kommunikasjonsmodellen  ’media’ refererer som regel til det som skjer/er i midten sendermottaker budskap kanal

29 Eksempel brevmediet:  person koder budskapet i brevs form og sender det ut via posten (kanal) til mottaker  brevet inneholder budskapet  innholdet delvis styrt av genrer og konvensjoner sendermottaker budskap kanal

30 I noen tilfeller inkluderer også ’media’ sender og mottaker  ’media’ i betydningen ’massemedia’ handler om en institusjonalisering av alle ledd i kommunikasjonskjeden  både sendere og og mottagere kan identifiseres utfra kjente roller og handlings-/bruksmønstre  budskapet er formet av genrer og konvensjoner  det er en stabil konfigurasjon av det som skjer i midten teknisk og kanalmessig

31 Radio sendermottakere kanal budskap bla, bla...

32 Eksempel radio:  ’radio’ er også en organisasjon/ bedrift  ’radio’ handler også om hvordan vi er som brukere og hva vi hører på (jfr. kanal 24’s kvinneradio)  ’radio’ er distribusjon gjennom eteren  ’radio’ er Tivoli design-radio  ’radio’ er nyheter, musikk, prate-show  ’radio’ er ikke endret mye teknisk, og selv DAB er gammel teknologi

33 Så hva med bok og cd-rom?  multimedia ble sett på som bedre/annet enn bok lyd, video og animasjon i tillegg til tekst hype rundt interaktivitet og hypertekst  men skulle institusjonaliseres lik boka samme sendere og mottakere og distribusjonskanaler innholdsmessig en utvikling av bok-genrer  cd-rom skulle dermed både være bok og ikke være bok  cd-rom betraktes ironisk nok som et mislykket medium på tross av at spill publiseres på cd-rom og varianter spillomsetningen i år estimert til ca mill tilsvarer omsetning av sakprosa for voksne i 04

34 Karakteristikker ved digitale medier Doing with Images makes Symbols! Alan Kay, User Interface: A Personal View

35 Karakteristikker ved digitale medier  bruker den digitale plattformen  gjerne multimediale  remedierer andre medier  gjerne nett-tilknyttet  jfr. også Packer og Jordan om nye medier

36 Bruker den digitale plattformen  utnytter datamaskinen som tallbehandler  interaktiv  dataskjerm el. som presentasjonsmedium

37 Gjerne multimediale  ”integrasjonen av og samspillet mellom flere informasjonstyper i digitale uttrykksformer”  åpner for nye muligheter og genrer

38 Remedierer andre medieformer  digitale medier låner/tar opp i seg egenskaper og former fra tidligere medieformer  immediacy: gjøre mediet ’usynlig’ (tenk et enkelt fotografi)  hypermediacy: viser mediet fram som en del av det medierte (tenk foto-kollasje)

39 Gjerne nett-tilknyttet  for kommunikasjon mellom brukere  for hypertekst/hypermedia  for distribusjon og lagring

40 Jfr. også Packer og Jordan om ’nye medier’ integration  integrasjon av former i et hybrid-uttrykk interactivity  manipulere medieopplevelsen  og kommunikere med andre hypermedia  linking av media kan gi en personlig sti under bruk immersion  ’suspense of disbelief’ / jfr. immediacy narrativity  = nye, ikke-lineære narrative former

41 Ulike måter å forstå digitale medier på 1. forstått som basert på digital plattform + konvergens mellom trad./ny media og telekom 2. forstått som ’nye elektroniske medier’ med vekt på hva som skiller ny mediekonfigurasjon + nye genrer = ny mening om verden 3. lik ’første bil som hesteløs kjerre’ variant med 2 som framtid og 1 som nåsituasjon bygger på en remedieringstankegang


Laste ned ppt "Intro ”The medium is the message” Marshall McLuhan."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google