Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Perspektiver på kunnskapsledelse (knowledge management) KunnskapsarbeidereKunnskapsledere og kapitaleiere Hvordan kan en skape og utnytte kunnskap for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Perspektiver på kunnskapsledelse (knowledge management) KunnskapsarbeidereKunnskapsledere og kapitaleiere Hvordan kan en skape og utnytte kunnskap for."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Perspektiver på kunnskapsledelse (knowledge management) KunnskapsarbeidereKunnskapsledere og kapitaleiere Hvordan kan en skape og utnytte kunnskap for å oppnå konkurransefortrinn? (Managementperspektiv) Hva gjør ’management’- mentaliteten med kunnskapen? (Kunnskapsarbeiderperspektiv) Fuller 2002, s.IX

2 2 Kunnskapsformer Er kunnskapen gitt en konkret form? Er kunnskapen forankret i en sosial kontekst? JANEI JAIdeologiTeknologi NEIInformasjonVitenskap

3 3 IT: Designet og designer Teknologien kan aldri vite mer enn sin designer Teknologien kan ikke tilpasse seg endrede omgivelsene på samme måte som mennesket En allmenn adferdskonsekvens av teknifisering er standardisering En datamaskin er (i mange sammenhenger) funksjonelt ekvivalent med et menneske – vi kan få samme informasjon ut av begge I likhet med andre teknologier har datamaskinen evnen til å prege menneskers tankemodeller, inkludert å endre formene for ”høyere-ordens” tenkning”

4 4 Kan kunnskapsarbeidet automatiseres? Tese: Mange av de menneskelige kapasiteter som vi kulturelt sett verdsetter mest kan utføres mer effektivt med maskiner Dette besørges blant annet av ”ekspertsystemer” – datamaskinbaserte systemer som behandle informasjon på et avansertnivå, men raskere og til lavere kostnader enn mennesker Eksempler på slik automatisering er deler av det arbeidet som utføres av leger, bibliotekarer, ingeniører, advokater og finansrådgivere

5 5 En trenger ikke fuglevinger for å kunne fly! Menneskers drøm om å fly var lenge inspirert av fuglenes anatomi – et ønske om mekanisk å reprodusere vingebevegelser Løsningen var ikke å kopiere, men å oppnå hensikten (å fly) med andre midler Tilsvarende kan en tenke seg at automatisering av kunnskapsarbeidet ikke forutsetter kopiering av det spesifikt menneskelige i form av for eksempel kunstig intelligens, men at en kan få til det samme (løse kompliserte problemer) med andre midler

6 6 Under hvilke betingelser og i hvilke henseende kan utnyttelsen av logiske slutningsrekker og simulering gjennom bruk av IT (ekspertsystemer) erstatte menneskelige resonnementskjeder og vitenskapelige eksperimenter (den menneskelige ekspert)?

7 7 En ny sosio-teknisk realitet Datamaskiner ”mekker” med vår identitet – den endrer folks opplevelse av hva som er ønskverdig og hva som skal til for å realisere våre ønsker. IT konstruerer nye identiteter ved endre folks fundamentale forståelse av det spesifikt menneskelige. Det er et slags utvortes medikament som permanent endrer vår mentale tilstand og våre interaksjonsmønstre. (Eks.: Virtualisering av det som før var konkret mellommenneskelig)

8 8 Regularitet og reproduserbarhet IT får oss til å tenke mer som datamaskiner – i stedet for at maskinene får kunstig intelligens får vi ”datamaskinhjerne” Er det at både lærere og studenter (tilsynelatende) liker bruk av Power Point i undervisningsøyemed et eksempel på dette?

9 9 Informasjonsteknologi og sosiale relasjoner Teknologien forstås som: Rasjonali- tetsform Det skrevne ord Det elektro- niske ord En standardSubstansiellHellig tekstGenerell problemløser En agentKommu- nikativ Ekspert- mening Ekspert-system Et verktøyFunksjonellPopulær- litteratur Personlig datamaskin

10 10 Formidlingens historie: Fra faste standarder til fritt marked Bøkenes bok som standard Teknologisk revolusjon I: Boktrykkerkunsten Autoritetskrise som løses ved å institusjonalisere sekulær ekspertise og gi den statlig lisens Teknologisk revolusjon II: Datateknologien Utvikling av et fritt marked for informasjonsoverføring Ekspertise en vare?

11 11 Eksperten Opprinnelig: En som kan gjenkjenne et mønster Kan i kraft av sin spesialiserte utdannelse uttale seg med autoritet på et avgrenset område Mens den intellektuelle inngår i kontroverser og har en omstridt autoritet er eksperten beskyttet innenfor sitt spesialområde Ekspertise innebærer et erkjennelsesmessig overtak

12 12 Den sosiale konstruksjon av ekspertise Ekspertise er fundamentalt sett et sosialt fenomen i den forstand at: –Kompetansen forbundet med ekspertise er et produkt av spesialisert opplæring –Både eksperter og legmenn anser ekspertisen som relevant bare i bestemte sammenhenger –Ekspertise er avhengig av de kollegiale mønstre de er omgitt av – av ekspertenes samhold internt (Jfr. K. Norum vs. F. Lindberg) –Den kognitive betydningen av ekspertise er påvirkes av forholdet mellom tilgangen på og behovet for en bestemt form for ekspertise

13 13 Når den menneskelige ekspert får konkurranse Å engasjere en ekspert betraktes i dag som bare en av flere mulige måter for å oppnå samme mål Når en endrer konteksten for utnyttelse av ekspertkunnskap endres også kunnskapens karakter De menneskelige eksperter må i økende grad tilpasse sine arbeidsmønstre til maskinene Med ekspertsystemer dekvalifiseres eksperter uten at klienten rekvalifiseres Etter hvert som konsumenter blir bedre i stand til å oppfylle sine ønsker blir de mindre tilbøyelig til å ville endre disse (urefleksiv modernisering?)

14 14 Tilnærminger til intellektuell ”kapital”: Spenning mellom to tendenser Den liberalistiske Kunnskapsprodukter bør frambys på et åpent marked Gjør seg uavhengig av offentlige bevilgninger og insentiver Fallgruve: Den hektiske jakten på nye markeder kan redusere produksjonen av bredt orientert kunnskap Den totalitære Kunnskapsprodukter er produsentens eksklusive eiendom Det utvikler seg kunnskapsdomener styrt av de som eier de ulike domenene Det blir et skarpt skille mellom det hemmelige (beskyttede) program og de ulike variantene av brukervennlige grensesnitt

15 15 Alternative legal-økonomiske modeller for sosiale IT-relasjoner Teknologien forstås som: Økonomisk logikk Verdi- modell Legale privilegier Rettferdig- gjøring En standardMonopolEiendoms- renter Perma- nente Invester- ingsrisiko En agentBytteArbeids- inntekter Tidsav- grensete Krevde startinnsats Et verktøyKonkur- ranse Salgs-profittIngenInnsatsen var frivillig

16 16 To teknofilosofier Cyberplatonisme (Harnad) Den hellige gral er det friksjonsløse tankens medium som uavhengig av tid og sted kan fremme SANNHETEN Betrakter IT som et medium for direkte, sikker og billig overføring av informasjon Cybermaterialisme (Fuller) CP ignorerer de materielle føringer i det nye mediet En form for friksjon erstattes med en annen Det skjer en massiv tilpasning til det nye mediet uavhengig av forskjeller i tilgang Det skjer en eksternalisering av kostnader Det er en rekke uløste konflikter knyttet til blant annet opphavsrett

17 17 Trusler mot samfunnets kollektive problemløsningskapasitet Utfordring: Hvordan kan feilbarlige aktører organisere seg slik at deres kollektive kapasitet blir større enn summen av deres enkeltkapasiteter? Dette kan undergraves ved at: –Aktørene pga systemets design eller ignorans går i veien for hverandre slik at bare noen kan oppnå det de ønsker (knapphet på objekt-nivå) –Den utilsiktede virkning av at alle oppnår det de ønsker er verdien i det de ønsker å oppnå reduseres (meta-knapphet)

18 18 Tankekors Hovedgrunnen til at akademikere ikke kan mobilisere kolleger til å lese sine arbeider er at det skrives for mye som interesserer for få.

19 19 Ulike ”markedsføringsskoler” Holdninger til markeds-føring Forretnings- messig publisering Esoterisk publisering Cyber- platonistiske GesellschaftGemeinschaft Cyber- materialist-iske Profitt på kort sikt Profitt på lang sikt

20 20 Hvorfor er ikke papirløshet en patentløsning? Harnad: Trusselen om papirløshet vil tvinge forleggerne (syndebukkene) i kne Fuller: WWW vil ikke redusere papirmengden, bare spre den og totalt sett øke mengde forbrukt papir Papiret består, ikke av gammel vane, men fordi det er hensiktsmessig blant annet som en sikkerhetsforanstaltning Ideen om det friksjonsløse medium er basert på skille mellom medium og budskap – et skille som viser seg ikke ha vesentlige praktiske konsekvenser (Jfr. McLuhan)

21 21 Den elektroniske samtale: Velorganisert eller anarkisk? Cyberplatonisme i Harnads versjon vil bare innebære en overføring av eksisterende akademiske hierarkier til det nye mediet Harnad undervurderer Internetts sammensatthet og har en urealistisk forventning om om at den intellektuelle samtalen på WWW kan bringes i velorganiserte, sømmelige former Inspirert av Platons dialoger kan WWW åpne for den ”frie undersøkelse” – et legalisert anarki der enhver er fri til å kaste seg inn i enhver tankerekke uansett hvor den måtte føre

22 22 Teknologisk transformasjon og faser i kapitalismens utvikling SkaperSkapt Produsent- drevet Håndverk (før- tayloristisk) Arbeidsdeling (Tayloristisk) Konsument- drevet Skreddersydd konsum (Post- Fordistisk) Masseproduk- sjon (Fordistisk)

23 23 Kunnskapsledelsens dobbelte rotmetafor Militær Kunnskapsproduksjon styrt av klare mål som ikke alltid realiseres (slag tapes og vinnes) Parole: Få det beste ut av situasjonen Aristokratisk Kunnskap ”oppnås” Industriell Kunnskapsproduksjon som en møysommelig akkumulasjon av noe en aldri kan få nok av Parole: ”Hardt arbeid gir avkastning” ”Pleibeiisk” Kunnskap ”produseres” Fuller 2002, s


Laste ned ppt "1 Perspektiver på kunnskapsledelse (knowledge management) KunnskapsarbeidereKunnskapsledere og kapitaleiere Hvordan kan en skape og utnytte kunnskap for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google