MILJØ CSCL Ideen om det virtuelle kunnskapsbyggene læringsfelleskap CSCL: computer supported collaborative learning Tradisjonell F2F Synkrone og asynkron.

Presentasjon om: "MILJØ CSCL Ideen om det virtuelle kunnskapsbyggene læringsfelleskap CSCL: computer supported collaborative learning Tradisjonell F2F Synkrone og asynkron."— Utskrift av presentasjonen:

1 MILJØ CSCL Ideen om det virtuelle kunnskapsbyggene læringsfelleskap CSCL: computer supported collaborative learning Tradisjonell F2F Synkrone og asynkron nettbaserte møter

2 Koshmans paradigmeskifte

3 Trinn 1: Tilgang Studentene trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne fram til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlig i det nye miljøet. Trinn 2: Online sosialisering. Studentene begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner fram til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablerer også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig. Trinn 3: Informasjonsutveksling Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold. Trinn 4: Kunnskapsbygging Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap. Trinn 5: Utvikling Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle læringsmiljøet selv og ta ansvar for egen og andres læringssituasjon. De tar opp aktuelle forhold med organisator av kurset og lærere, bidrar til å hjelpe medstudenter med å ta i bruk de hjelpemidler finnes. Forventninger til nettbaserte læringsmiljø (Gilly Salmon 2001):

4 Ulike verktøy for samarbeidslæring:

5 IKT-FOKUS Time Vi antar at studentene raskt vil overkomme den operative terskelen ved å bruke IKT slik at vi etter hvert får et faglig fokus.

6 Kan mennesker finne fellesskap online på Internet? Kan relasjoner mellom mennesker som aldri ser, lukter eller hører hverandre være støttende og eller intime? Gulia (1997). Hvis fellesskap defineres som felles interesser, ikke geografisk område, er nettbaserte fellesskap mulig (Kerka, 1996). Et virtuelt læringsfelleskap?

7 ”man jobber utelukkende med fag, ingen andre funksjoner sånn av sosial karakter… jeg sitter for meg selv, har det stille og rolig og kommuniserer med mine elever pr. e- post og av og til telefon” (Ree 2003) Et representativ utsagn etter intervju med 20 nettlærere i Norge: Hva blir den nye lærerrollen ?

8 Nettlæreren blir mer en individuell rettleder for enkeltelever: Logg fra en læringsportal: Lærer Erik gir veiledning til Lene i perioden 10 feb. til 20 feb. 2001.

9 De største utfordringene som møter nettlærere er ikke teknologiske, men det å involvere sosial interaksjon (Muirhead, 2002) ” The real challenges assosiated with e-learning today lie decidedly on the softer side.” (Phillips, 2002). Datamaskinene gjør lite i og av seg selv (Salomon, 1995). Teknologiske muligheter og spissfindigheter har fått og får stadig stor oppmerksomhet Nettlærerne opplever at muligheten til å motivere nettstudentene er begrenset og dreier seg først og fremst om å gi god skriftlig tilbakemelding og veiledning på innsendte spørsmål og oppgaver. Det å være nettstudent er mer krevende enn å være klasseromsstudent. Nettstudentene må være motivert i utgangspunktet,

10 Nettdiskusjoner av komplekse problem ”Både studentene og faglærerne opplevde kommunikasjonen i nett-møtene som vanskelig å få grep om og oversikt over. Studentene ble ofte stående i stampe uten å greie å oppnå sammenheng og progresjon. I stedet for en lengre tematisk kjede, der nye tema fortløpende ble relatert til hverandre, ble samtalene i nett-møtene lett til et konglomerat av tematiske ansatser. Dette bidro til å gjøre det vanskelig for studentene å bygge opp felles kunnskapsramme… (Hildre, et al, s 61 ”01)

11 En ensidig investering i IKT kan føre til en for liten vektlegging av den tause, erfaringsbaserte kunnskapen, noe som vil redusere mulighetene til å skape kontinuerlige konkurransemessige fordeler. Hvis man på den andre siden vektlegger den tause kunnskapen, vil man oppnå kontinuerlige forbedringer gjennom organisatorisk læring. Prof. Jon Arild Johannesen Agder forskning 2002 Prof. Jon Arild Johannesen Agder forskning Ikke all kunnskap kan nettbaseres ?

12 The idea that new technologies will transform learning practice has not yet led to the collaborative ideal. The task of designing effective computer support along with appropriate pedagogy and social practices is simply much more complex than imagined. (Stahl 2002)

13 Munnelege tekstar, som i forelesinga eller i den munnlege rettleiinga, er heilt annleis bygd opp enn skriftteksten. Den munnlege teksten er bygd opp omkring assosiasjonar og andre koplingar mellom tekstdelane enn det som er mogleg å få til å fungera skriftleg. Skrifta krev logikk og ein struktur som kan gåast etter i saumane på ein annan måte enn talen. Den gode munnlege framlegginga er etter mitt syn overgripande i forhold til skrifttekstane, det ideelle for tilhøyraren er at ein fagperson som kjenner fagfeltet godt gir si personlege oversikt over det studentane elles kan lesa i bøker/på nettet, med sine konkretiseringar i form av eksempel. (Høysæter, 02). NowHere : Time, Space and modernity Friedland & Bodan 1995. Betydning av den muntlige framleggingen

14 Når bør ansikt til ansikt undervisning/dialog/veiledning være av størst bydning ?

15 Har vi et læringsteoretisk grunnlag får å legge alle møteplasser i virtuelle rom ?

16 It may be a mistake to avoid using electronic technology to transmit basic information, but it is a wrong-headed pretension to claim that one can provide a genuine community of scholarship and tutelage through electronically mediated learning. (Salomon, 2000)

17 Fag IKT Læring De tre grunnpilarene for å lykkes med integrasjon av IKT i et læringsmiljø. Har vi en felles oppfatting hva læring er?