Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utfordringene i det flerkulturelle helse Norge. Spørsmål om hva vi kan lære – hva de kan lære. Gjensidighet gjør arbeidet fruktbart! Mette Sagbakken, NAKMI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utfordringene i det flerkulturelle helse Norge. Spørsmål om hva vi kan lære – hva de kan lære. Gjensidighet gjør arbeidet fruktbart! Mette Sagbakken, NAKMI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringene i det flerkulturelle helse Norge. Spørsmål om hva vi kan lære – hva de kan lære. Gjensidighet gjør arbeidet fruktbart! Mette Sagbakken, NAKMI

2 Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) 2 NAKMI - et kompetansesenter som gjennom forskning, utviklingsprosjekter og formidling skal bidra til kunnskap om forhold som gjelder migrasjons- og minoritetshelse Mål: Fremme god helse og likeverdige helsetjenester for alle

3 3 Strategi for videre arbeid på fagfeltet Kompetanseheving av helsepersonell Arbeid med forebygging ifht utjevning av ulikheter i helse NASJONAL STRATEGI OM INNVANDRERES HELSE

4 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Innvandrerbefolkningen i Norge Hvem kommer til Norge- og hvorfor? Innvandrerbefolkningens levekår Migrasjon og helse Likheter og ulikheter i helse Kommunikasjon og samarbeid Strategier for felles forståelse 4

5 INNVANDRING TIL NORGE 5 Kilde: Kjeldstadli 2001

6 Norske innvandrere og flyktninger 6 ) Bilde øverst til høyre: Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige på flukt fra nazistisk forfølgelse og terrortrussel i det okkuperte Norge (Wikipedia.no) Bilde nr 2 til høyre: Grenseloser hjalp over norske flyktninger over grensen til Sverige under krigen (kongehuset.no) Bilde nederst til høyre: En gruppe norske flyktninger ankommer Karesuando i Sverige en av de første dagene i november (Foto: Scanpix, Tv2.no)

7 INNVANDRING ETTER 1945 Amerikanske oljeingenører Tyrkiske arbeidere Pakistanske arbeidere Chilenske flyktninger Vietnamesiske flyktninger Bosniske flyktninger Ungarske flyktninger Iranske flyktninger Flyktninger: - Somalia - Irak - Afghanistan Arb.innv.: - Polen - Litauen Studenter, ektefeller, spesialister Norden 55% Svensker, dansker, tyskere og amerikanere Kilde: Kjeldstadli 2001, SSB/innvandring.no

8 De ti største gruppene 8 Kilde: SSB

9 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I NORGE 9 Innvandrere i Norge: (13%) Beregning 2060: 1,5 millioner innvandrere 40% av innvandrere har bodd i Norge i mindre enn fire år – Kunnskap om Norge – Kunnskap om norske offentlige tjenester – Kunnskap om norske helsetjenester – Norskkunnskaper Kilde: 2015http://ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

10 BOSTED 10 Overrepresentert i sentrale Østlandet

11 LEVEKÅR 11

12 LEVEKÅR: ØKONOMI Median inntekt etter skatt (2012) Innvandrerbefolkningen: Befolkningen generelt: Husholdninger under lavinntektsgrensen Innvandrere generelt: 24% Botid under 3 år: 40% Befolkningen generelt: 8% Barnefattigdom (barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt) I : 7,7 % av alle barn bor i husholdning med inntekt under 60 prosent av medianinntekten For barn som er innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika eller Latin-Amerika: 37,3 prosent 12 Kilde: SSB, rapport 8/2012 og SSB SA 119, SSB, 2015

13 LEVEKÅR: ARBEID OG ARBEIDSMILJØ Arbeidsledighet 7,3% Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert Rapporterer om frustrasjon Oftere midlertidig ansatt Oftere sysselsatt i yrker uten krav til utdannelse Flere mener de står i fare for å miste jobben Befolkningen generelt: 20% Innvandrerbefolkningen: 27% 13 Styrt av maskiner/ samlebånd Bestemmer sjelden pauser selv Gjentatte arbeids- oppgaver Daglige løft over 20 kilo Referanse: Blom (red.)

14 LEVEKÅR: UTDANNING 14 Men: Statistikken skjuler svært store variasjoner mellom ulike grupper, eks Innvandrere fra Somalia: uten utdannelse 6%, Høyere utdannelse 1,2% Befolkningen genereltInnvandrere Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2011 OBS: Antallet ubesvart er ikke tatt med her. Tallet er høyt for innvandrere

15 OPPSUMMERING Innvandringen til Norge Lang prosess, ulike grupper har dominert til ulike tider. Stor økning siste årene Mange med kort botid Scorer dårligere på levekårsstatistikk Noen grupper tungt overrepresentert med lav inntekt, lav utdannelse, dårlige boforhold Stor variasjon mellom grupper Landbakgrunn Innvandringsgrunn Store variasjon innad i gruppene Botid har stor betydning Sosiale levekårsindikatorer som inntekt, utdanning etc. Større forskjeller mellom kjønnene Variasjonene større blant innvandrere enn befolkningen generelt 15

16 Migrasjon og helse Likheter og ulikheter i helse 16

17 Kilde: Blom (red.)/SSB (2008) 16 – Befolkningen 2002 Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner ANDEL AV BEFOLKNINGEN MED MINST ÉN SYKDOM Slide utarbeidet av: Aambø A, Kumar B. 17

18 Kilde: Blom (red.)/SSB (2008) :Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere/etterkommere, 16-70år, etter alder og kjønn, i % PSYKISK HELSE OG ALDER

19 SMÅTANNSTUDIEN fra Oslo ( ) ¹ ² : betydelig høyere kariesforekomst hos barn med opprinnelsesland utenfor EU/EØS sammenlignet med de fra EU/EØS området (flest respondenter med pakistansk bakgrunn) Mer karies i tennene, alvorligere karieslesjoner, spesielt i det primære tannsettet 84 % av norske tre-åringer er kariesfrie versus 50 % av barn med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende tall for fem-åringer: 52 % og 11 % Innvandrerbakgrunn assosiert med flere risikofaktorer med betydning for utvikling av karies: mangelfulle tannbørstingsvaner, ugunstig kostholdsmønster Tannhelse - barn ¹Skeie et al., Caries patterns in an urban preschool population in Norway. Eur J Paediatr Dent 2005; 1: ²Skeie et al., Parental risk attitudes and caries-related behaviours among immigrant and western native children in Oslo. Community Dent Oral Epidemiol 2006; 34: 103–13.

20 Mødre pekte på travel hverdag, kombinert med manglende kunnskap, som hovedårsak til at deres barn har mer karies enn etnisk norske barn¹ Flere etterlyste skriftlig informasjon på morsmålet for å få frem tannhelsebudskapet. Mange innhenter informasjonen først etter at de har fått barn med mye karies¹ (forebygging) Foreldrene selv gikk sjelden til tannlege uten v/akutt behov, som tannsmerter¹ SSB 2005/2006 (10 nasjonalgrupper): 70 % av befolkningen vært hos tannlege siste 12 mnd. 50 % av innvandrere (Bosnia-Herzegovina 64 %, Somalia 38 %): I gruppen år: 8 av 10 etnisk norske vært hos tannlege siste år. Kun 4 av 10 menn og 5 av 10 kvinner med innvandrerbakgrunn (økonomi? ‘kultur’?) Kvalitativ oppfølgingsstudie ¹Skaare et. Al., 2008 «Holdninger og vaner hos innvandrere – oppfølgingstudier etter SMÅTANN-undersøkelsen». Nor Tannlegeforen Tid. 2008; 118: 300 – 5.

21 Kvalitativ oppfølgingsstudie ¹Skaare et al. 2008; ²Sundby A, Petersen PE. Oral health status in relation to ethnicity of children in the Municipality of Copenhagen, Denmark. Int J Peadiatr Dent 2003; 13: 150–7. Barn får ofte saft og kjeks mellom måltidene¹. Også dansk studie viser at pakistanske barn har større daglig inntak av søtsaker/sukrede matvarer/sukkerholdige drikker allerede ved treårsalder² Kvinnene pekte selv på manglende tannpuss, for mye søtsaker, senere flaskeavvenning, dårlig kost som sannsynlige årsaker til mer karies blant innvandrerbarn¹ Andre årsaker: manglende kunnskap kombinert med ‘ettergivenhet’: «lov» å skjemme bort barna på denne måten når de er små¹

22 Tannhelseprosjekt i Oslo (‘Sunne smil hos barn i åpen-barnehage’): Over 2/3 svarte at det ikke var problemer med barnas tenner (145 barn fra 24 land). Tannhelsestatistikk viser at tre ganger så mange småbarn med innvandrerbakgrunn har karieserfaring ifht barn m/norsk bakgrunn Utbredt holdning til melketenner var at de ikke er så viktige: «De skal byttes, og det kommer nye tenner». Mange oppsøker først hjelp når barnet får tannsmerter Foreldre ba om: bedre informasjon om tenner, tannpuss og kosthold, helst på eget språk vise bilder av barn med ulike grader av karies på helsestasjonene Andre undersøkelser/studier Haugen M.S: Rapport fra Tannhelsetjenesten i Oslo kommune: «Sunne smil hos barn i åpen-barnehage». Prosjektrapport »

23 Svensk tverrsnittstudie (PhD) viser at antall barn med karies og fylte tannoverflater var signifikant høyere i alle aldersgrupper hos svenske barn med 2 utenlandskfødte foreldre sammenlignet med barn med 2 svenske foreldre Risikoen for å bli utsatt for karies blant åringer med utenlandsk bakgrunn var mer enn 6 ganger høyere sammenlignet med 15 åringer med foreldre med svensk bakgrunn Andre undersøkelser/studier Jacobsen, B (2013). ‘On oral health in young individuals with a focus on sweden and vietnam; a cultural perspective’ (PhD avhandling)

24 Flere primærstudier fra Skandinavia viser at innvandrere har tannhelserelaterte vaner som er forskjellig fra majoritetsbefolkningen ² ³ Førskolebarn med innvandrerbakgrunn mer uregelmessig tannpuss. Færre foreldre pusser barnets tenner to ganger daglig + lavere fluor-eksponering¹ ³ Studier viser tendens til hyppigere måltider, økt sukkerinntak i form av mat og sukkerholdig drikke. Studier har vist tidligere kolonisering av kariogene bakterier ⁴ Sosioøkonomiske forhold kan ha betydning. Svensk studie viser at mødre med < 9 års utdanning i større grad har barn med karies enn mødre med lenger utdanning ¹ Andre undersøkelser/studier ¹Grindefjord et al. Stepwise prediction of dental caries in children up to 3.5 years of age. Caries Res 1996; 30: ²Stecksén-Blicks et al. Dental caries, sugar-eating habits and tooth brushing in groups of 4-year-old children in the city of Umeå, Sweden. Caries Res 1999; 33: ³Wendt et al. Oral hygiene in relation to caries development and immigrant status in infants and toddlers. Scand J Dent Res 1994; 102: ⁴Grindefjord et al. Caries prevalence in 2.5-year-old children. Caries Res 1993; 27:

25 Tannhelse - barn ¹Skeie et al., 2005/2006; ²Heidmann et al. Immigrants and a public oral health care service for children in Denmark. Community Dent Oral Epidemiol 1985; 13: 125–7; ³Bedi et al.. The dental health of 10-year-old children attending multiracial schools in Greater Glasgow. Br Dent J 1991; 170: 182–5. Småtannstudien: språkproblemer viktig årsak til at informasjon ikke når frem ¹ Språklige forskjeller er en risikofaktor. Mangel på kommunikasjon mellom foresatte og tannhelsepersonell kan være et stort problem selv med tolk¹ ² En undersøkelse fra England viste at pakistanske barn som har mødre som ikke snakker engelsk, utgjør en høyrisikogruppe for karies³ En forklaring kan være at de er tilbakeholdne med å oppsøke tannhelse- tjenester fordi de ikke behersker språket så godt³ Mangel på tilpasset informasjon og kunnskap ble av informantene selv nevnt som årsaker til at barna har mer hull³

26 Årsaker til ulik tannhelse? Mange faktorer spiller inn og virker sammen Barrierer knyttet til kunnskap om norsk helsevesen, om sykdom/helse (bio-medisinsk perspektiv), holdninger til forebyggende behandling, språk; tilgang til tilpasset informasjon, økonomi… Hvilke faktorer kan dere påvirke?

27 Hva kan dere gjøre for å være med å sikre god tannhelse og likeverdige tannhelsetjenester for pasienter med innvandrerbakgrunn?

28 Lovverket Pasientrettighetsloven§ 3-2. Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen…. Pasientrettighetsloven§ 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene … Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd (NOU 2014:8) Likeverdige helsetjenester er et uttalt mål i diverse lovverk, yrkesetiske retningslinjer

29 Is being treated the same fair?

30 HEALTH LITERACY Personlige, kognitive og sosiale ferdigheter avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon Studier viser at health literacy påvirker evne til å formidle symptomer, forstå og følge råd/behandlingsregimer, orientere seg i helse- og omsorgstjenester Lav health literacy kan medføre dårligere pasientsikkerthet, økt liggetid, flere prøver, oftere gjenbesøk Språkbarrierer og lav ‘health literacy’ en utfordring: Personer med kort botid har ofte lite kjennskap til norsk helsevesen Personer med lav utdannelse har ofte lite kunnskap om helse og kropp Kilde: Berkman et al Low health literacy and health outcomes: an updated systematic review. Ann Intern Med Jul 19;155(2):

31 Health litteracy – kunnskaper og ferdigheter nødvendig for å forstå og anvende helseinformasjon Over 60% av pasientene trodde en ikke-kurativ kreftbehandling var kurativ. Tallet var høyere for ulike minoritetsgrupper ¹ I en EU-undersøkelse kom det frem at 47% av befolkningen har lav Health Literacy ² (helserelaterte leseferdigheter) (1) Weeks JC, Catalano PJ, Cronin A, et al. Patients’ expectations about effects of chemotherapy for advanced cancer. New England Journal of Medicine (2) HLS–EU C. Comparative report of health literacy in eight EU member states. The European Health Literacy Survey HLS–E % av pasientene misforsto advarselen på pakningsvedlegget ³ 26% av pasientene greide ikke å forstå hva som var riktig dato og tidspunkt i et innkallingsbrev ³ 42% av pasientene forsto ikke «ta medisinen på tom mage» ³ (3) Weiss, Barry D, MD. Health Literacy and Patient Safety: Help Patients Understand, Removing Barriers to Better, Safer Care. Manual for Clinicians, 2nd Ed:

32 HEALTH LITERACY 32 Pasient (pårørende) og tannpleier/tannlege må komme til en felles forståelse Pasientens tannhelse og forståelse av denne Praktiske forhold: når og hvor er neste undersøkelse? Tiltak: hva skal gjøres? hvem skal gjøre det? Kommunikasjon er et samarbeid!

33 Hvordan forsere barrierer? Språkferdigheter norsk/engelsk Kunnskaper om helse Leseferdigheter norsk/engelsk Kunnskaper om norsk helsevesen 1.Hva kan pasienten og pårørende fra før? a)Om tannhelse/sykdommer? b)Rutiner, normer og organisering (tannhelsetjenesten) c)Hvem, hva, hvor og når? 2.Ikke forutsett at noe er kjent 3.Hva er mottakerens informasjonsbehov? 1.Bruk kvalifisert tolk 2.Bruk et enklere språk 3.Vær oppmerksom på språklige misforståelser som kan oppstå 4.Bruk teknikker for å forsikre deg at en har oppnådd gjensidig forståelse 33

34 Hva kan pasienten fra før?

35 Sett av ekstra tid Prøv å unngå avbrytelser og lytt mer Bruk åpne spørsmål for å frem pasientens egne behov og historie Vær ærlig og åpen om at dere begge har en språkutfordring (hvis tilfelle) Be den andre om å si ifra dersom noe er uklart Si klart ifra dersom du ikke forstår eller er usikker Kontroller om samtalepartneren har forstått Be den andre om å gjenfortelle med egne ord Gi samtalepartneren mulighet til å korrigere seg selv og deg Si eksplisitt det du selv har forstått Oppsummer din egen forståelse jevnlig Teknikker for å bygge felles forståelse

36 Gi grunnleggende informasjon Rutiner, normer og organisering Si ifra hva som er dine forventninger til pasienten Si ifra hva som er normene og rutinene på avdelingen Hva må pasienten vite for å kunne følge råd og beskjeder: Hvem skal gjøre det? (tannlegen, tannpleieren, pasienten selv?) Hva skal gjøres (eks møte opp til neste time) Når skal det gjøres? (dato?, hver dag? morgen og kveld? For hvor lenge?) Hvor skal det gjøres?

37 Hvordan forsere barrierer? Språkferdigheter norsk/engelsk Kunnskaper om helse Leseferdigheter norsk/engelsk Kunnskaper om norsk helsevesen 1.Gi grunnleggende informasjon a)Rutiner, normer og organisering b)Hvem, hva, hvor og når? 2.Ikke forutsett at noe er kjent 3.Hva er mottakerens informasjonsbehov? 1.Bruk kvalifisert tolk 2.Ikke bruk Google Translate 3.Bruk enklere språk 4.Vær oppmerksom på språklige misforståelser som kan oppstå 5.Bruk teknikker for å forsikre deg at en har oppnådd gjensidig forståelse 37

38 For å sikre: Taushetsplikten, effektiv kommunikasjon og pasientsikkerhet Tolkebyrå ingen garanti for kvalifikasjoner Bruk aldri barn Av hensyn til barnet og pasientsikkerheten Å bruke tolk er en ferdighet som må øves opp Følg rådene for god tolkebruk (se helsedirektoratets veileder og tolkeportalen) Helsedirektoratet(2011) IS-1924 Veileder om bruk av tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene Bruk kvalifisert tolk

39 39

40 Når du bruker tolk - bruk enklere språk Vær tydelig på hvem, hva, hvor og når Unngå eller forklar fremmedord, sjargong Still direkte spørsmål - ett om gangen Snakk i førsteperson og se på pasienten Unngå kompliserte setningsstrukturer som kan lede til at den som lytter, og som trenger informasjon, men som kanskje ikke forstår alt på grunn av språkproblemer, men som likevel er god nok i norsk til at det er mulig å forklare, ikke forstår noe av det som blir sagt, av deg til dem Bruk et enklere språk 40

41 Patil S, & Davies P (2014). Use of Google Translate in medical communication: evaluation of accuracy. BMJ (Clinical research ed.), 349 PMID: Oversetter kun 57 % av setningene korrekt Flere betydelige feil, for eksempel: - negasjoner forsvinner ofte så «ikke gjør X» blir til «Gjør X» - Grammatiske feil for eksempel kjønn «han» blir «hun»

42 Brev: Inneholder brevet alle nødvendige detaljer? Er det viktigste markert tydelig? Forutsetter brevet at pasienten kan en del fra før? Gis det tydelig beskjed om at brevet er viktig? Pasientinformasjon: Hva må pasienten vite fra før for å forstå? Finnes det oversettelser? Best som verktøy i en samtale? Tilpass skriftlig informasjon til den enkelte pasients behov Ved utforming av brosjyrer, nettsider, standardbrev o.l. – tenk BRUKERMEDVIRKNING Skriftlig informasjon

43 Oppsummering Informasjon må tilpasses hver enkelt pasient – Kunnskapsnivå/forståelsesmodell – Språkferdigheter Still åpne spørsmål for å finne ut hva DU må vite for å gi tilpasset informasjon Bruk enkelt språk Ikke vær redd for å spørre Undersøk om pasienten har forstått riktig Undersøk om du har forstått pasienten riktig Konflikter, manglende oppmøte etc. kan være forårsaket av språklige misforståelser Sikring av tilpassede og likeverdige tjenester handler i stor grad om hva vi kan lære av hverandre gjennom dynamisk dialog 43

44 Nyttige nettsider Bestilling av tolk Nyttig informasjon om tolkebruk E-læringskurs i tolkebruk for helsepersonell Skriveråd Skjekkliste: hvordan skrive klart? Informasjon om kurs og forskning Informasjon om Migrasjon og helse forskning i Norge Oversikt over oversatt pasientinformasjon


Laste ned ppt "Utfordringene i det flerkulturelle helse Norge. Spørsmål om hva vi kan lære – hva de kan lære. Gjensidighet gjør arbeidet fruktbart! Mette Sagbakken, NAKMI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google