Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sykkelkurs i Tromsø Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sykkelkurs i Tromsø Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykkelkurs i Tromsø Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?

2 Åpner for nye løsninger Vegnormalen skal i kommende treårsperiode revideres Sykkelhåndboka kan oppdateres jevnlig Egen gjennomgang av vikepliktsregler Eget FoU om bredde på sykkelfelt ¨ Foto: Lars Olav Farstad

3 Løsninger vi ønsker mer av! Sykling mot enveiskjøring Sykkelbokser i lyskryss Mer bruk av 30 km/t i bysentra Sykkelgater stengt for gjennomgangstrafikk Fjerning av kantparkering Mer bruk av forkjørsregulering Foto: Knut Opeide Foto: Torstein Bremset

4 Kriteriene for sykkelfelt Dagens kriterier: ÅDT og fartsgrense Hva betyr tungtransport og busstrafikk for breddene? Hva betyr mengden syklister for breddene? Andre forhold? Foto: Knut Opeide Hva er dansk sykkelsti? Foto: København kommune

5 Den danske sykkelstien ● Er sikrere på strekning, men farligere i kryss, totalt sett litt farligere ● Ca dobbelt så dyr ● Vanskeligere å sykle forbi hvis ikke 2,5m bred ● Tar mer plass ● Må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss Fordeler ● Oppleves som tryggere enn sykkelfelt ● Mindre feilparkering Foto: Torstein Bremset Foto: Marit Espelamd

6 Danske sykkelløsninger ● Blandet trafikk ● Cykelbane (norsk sykkelfelt) ● Cykelsti ● Separat toveis sykkelveg Cykelbane (norsk sykkelfelt) ● ÅDT inntil 6000 (veiledende) ● Bredde 1,5 m Cykelsti: ● Bredde 2 – 2,5 m, enveis ● Kantstein avsluttes m før kryss ● Lik regulering i kryss som norske sykkelfelt ● Kantstein og bredde bidrar til opplevd trygghet ● % økning i sykkeltrafikk ved oppgradering fra cykelbane til cykelsti Foto: Marit Espeland Dansk sykkelsti, kantstein skråner mot kryss før det avsluttes.

7 Hvorfor sykkelfelt? ● Færre ulykker i kryss og avkjørsler (fordi bilene ser syklistene og fordi syklistene er som andre kjørende) ● Trygghetssøkende syklister f.eks. barn kan benytte fortauet ● Ca halv pris i forhold til sykkelsti ● Lett å sykle forbi ● Tar lite plass 1,5 eller 1,8m

8 Fraviksbehandling Myndighet til å fravike N 100 (tidligere håndbok 017) – Vegdirektoratet for riksveg – Fylkeskommunen for fylkesveg – Kommunen for kommunal veg

9 Fraviksbehandling for riksveg ● De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng ● Verbene bestemmer fraviksbehandlingen VerbBetydningFravik SKALKravVegdirektoratet BØRKravRegionvegsjef Melding til Vegdirektoratet KANAnbefalingRegionvegsjef informeres

10 Fraviksskjemaet… 2 deler: Søknadsdel Behandlingsdel

11 Hva kreves for å få innvilget fravik ? ● Fravik skal begrunnes faglig ● Trafikksikkerhet ● Framkommelighet ● Miljø ● Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: ● Systemskifter ● Kryss ● Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Må ha før- og etterundersøkelser

12 To nyttige verktøy ● Mal for før- og etterundersøkelser av sykkeltiltak. ● Mal for sykkelregnskap. Oslo først ut Foto: Andreas Doppelmayr

13 ● Hva er situasjonen? ● Hva har vi gjort? ● Hva har vi oppnådd ● Status og endringer i: – Tall for antall syklister – Trafikksikkerhetstall – Tall for hva vi har bygget – Tall og fakta om infrastruktur

14 UTKAST: Mal

15 Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. Mer om dette på:


Laste ned ppt "Sykkelkurs i Tromsø Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google