Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Medvirkning og medborgerskap i skolen Line Melbøe Sagen Stipendiat Høgskolen i Harstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Medvirkning og medborgerskap i skolen Line Melbøe Sagen Stipendiat Høgskolen i Harstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Medvirkning og medborgerskap i skolen Line Melbøe Sagen Stipendiat Høgskolen i Harstad

2 PhD-prosjekt: Skolen et godt sted å være (Del)problemstilling: Hvilken medvirkning har elever med generelle lærevansker i ungdomsskolen, og hvilken betydning kan denne medvirkningen ha for dem?

3 Metode: FeltarbeidOktober 2007-Januar 2008 Intervju: (N=56) Elever med generell lærehemming, deres foresatte, samt ansatte i skolen og PPT Observasjon: 7 ungdomsskoler fra hele landet (Øst-, Sør- og Vestlandet, samt Nord-Norge)

4 Elevpresentasjon: 10 elever totalt Klassefordeling: To elever i 8. klasse To elever i 9. klasse Seks elever i 10. klasse

5 Elevfordeling på ulike skoletyper: Tre elever gikk i spesialskole En elev gikk i forsterket skole Seks elever gikk i vanlig skole

6 Fordeling ut fra kommunestørrelse: innbyggere: En elev innbyggere: En elev innbyggere:To elever innbyggere: Fire elever el. fl. innbyggere:To elever

7 Fordeling informanter (N=56): 10 elever (4 jenter/ 6 gutter) 11 foreldre/ foresatte (9 mødre/ 2 fedre) 10 PPT-ansatte (9 kvinner/ 1 mann) 25 ansatte i skolen (17 kvinner/ 8 menn)

8 Ulike former for medvirkning Formell medvirkning: Deltakelse i det formelle skoledemokratiet i form av elevråd og klassens time Uformell medvirkning: Deltakelse i det uformelle skoledemokratiet gjennom innflytelse på egen skolesituasjon

9 Analyse: Hermeneutisk innfallsvinkel Hvordan forstå elevenes egne uttalelser? Formelle medvirkning: Svarer mer utfyllende, beskrivende, og i samsvar med de ansatte. Uformell medvirkning: Svarer kortere og mindre i samsvar med de ansatte.  Metodiske forklaringer  Samtidig deres virkelighetsoppfatning/ opplevelse/ sannhet

10 Formell medvirkning Elevråd: Opprettet elevråd ved seks av syv skoler (spesialskole som ikke hadde elevråd). Åtte av ti elever hadde dermed i prinsippet mulighet for å delta i elevråd

11 Sitat fra spesialskolen uten elevråd: ”Vi har vel rett og slett ikke hatt tradisjon for det, og det er vel heller ikke blitt tatt opp”

12 Forts. elevråd: Deltakelse i elevråd: Ingen av de ti elevene satt på inneværende tidspunkt i elevråd En elev (spesialskole) hadde tidligere sittet et år i elevråd ved skolen

13 Klassens time: Seks av de syv skolene gjennomførte klassens time, unntaket var en spesialskole. Ved den forsterkede skolen ble klassens time ikke gjennomført ved gruppen for elever med generell lærehemming (alternativ ordning) =>Dermed hadde i prinsippet syv av ti elever mulighet for deltakelse ved klassens time.

14 Forts. klassens time: Faktisk tilstedeværelse i klassens time blant de syv: Fire elever fast til stede Tre elever i varierende grad til stede - En elev bestemte delvis selv, delvis bestemte assistentene - For to elever avgjorde lærer ut fra hva som var tema for klassens time

15 Sitat fra lærer i forhold til deltakelse i klassens time: ”De er til stede når det er ting som er hensiktsmessig i forhold til dem som tas opp (…) Både når det gjelder informasjonssaker og elev- demokratiske greier så vil de ikke kunne... (…) De deltar når det er sosiale aktiviteter som vi bruker i forhold til klassen og klassemiljø og den typen ting!”

16 Forts. klassens time: Av de syv elevene som var tilstede ved klassens time, sa tre av dem aldri noe.

17 Konklusjon formell medvirkning: Elevene med generell lærehemming hadde svært begrenset formell medvirkning i skolen. Særlig deltakelsen i elevråd var minimal (kun en), men også faktisk deltakelse ved klassens time var knapp.

18 Uformell medvirkning: Elevene hadde innflytelse på egen situasjon: Hva de skulle gjøre (innhold/ aktivitet/ arbeidsmåte), og delvis når. Hvor de skal være og/ eller sammen med hvem.

19 Forts. uformell medvirkning Innflytelse på innhold, aktiviteter og/ eller arbeidsmåte ved planlegging/ gjennomføring av: Skoleåret (timeplan) Uken (ukeplan) Dagen (dagsplan) Enkelt timer/ situasjoner

20 Forts. uformell medvirkning: Innflytelse på hvor en skal være/ sammen med hvem: Friminutt (inne/ ute, mindre hvem) Timer (sammen med klassen, på gruppe- eller enerom, evt. alternative skoletilbud)

21 Hovedformer for medvirkning: Medvirkning ut fra eget initiativ Medvirkning ut fra forespørsler fra ansatte Medvirkning gjennom protest/ boikott av fastlagt program

22 Konklusjon uformell medvirkning: Samtlige elever hadde innflytelse på egen skolehverdag, og de fleste hadde stor innflytelse særlig på hva som skulle skje i skolehverdagen og mange også på hvor.

23 Hvilken betydning kan elevenes medvirkningen ha for dem? Medborgerperspektiv Dvs. å være et fullgyldig og likeverdig samfunnsmedlem Maktperspektiv Andre? (Innspill ønskes…)

24 Det lille demokrati: Henviser til uformell brukerinnflytelse i bl.a. offentlige institusjoner. Deltagelsen omfatter alle handlinger hvor folk alene eller sammen med andre forsøker å gjøre noe for å endre på forholden, typisk gjennom uformelle kanaler – som henvendelse til læreren (Goul Andersen, 2004:33)


Laste ned ppt "Medvirkning og medborgerskap i skolen Line Melbøe Sagen Stipendiat Høgskolen i Harstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google