Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologi og samfunn, IFIM (Hvordan) kan FoU-institusjoner samarbeide med bedrifter med liten FoU-erfaring? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologi og samfunn, IFIM (Hvordan) kan FoU-institusjoner samarbeide med bedrifter med liten FoU-erfaring? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi og samfunn, IFIM (Hvordan) kan FoU-institusjoner samarbeide med bedrifter med liten FoU-erfaring? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM Foredrag for Prosjektledersamling for Næringsrettet Høgskolesatsing (nHS), Universitetspiloter og FORNYs høyskolesatsing Oslo

2 Teknologi og samfunn, IFIM Kjøreplan Innledning: Bedrifters forhold til kompetanse, utdanning, FoU og virkemiddelapparatet Gruppediskusjon: Kjenner vi igjen bildet? Hvorfor er det slik? Innledning: Er vi opptatt av de riktige barrierene og mulighetene? Gruppediskusjon: Rimer dette? Hva kan prosjektlederne gjøre? Hjemmelekse Utgangspunkt: MOBI-finansiert oppdrag om kompetanseforvaltning i bedrifter (survey blant medlemsbedrifter med ansatte i NHO og HSH) gode grep i FoU-institusjoner (ni utvalgte case-studier) oversikt over en del av innovasjonslitteraturen

3 Teknologi og samfunn, IFIM FoU-relatert innovasjon i SMB absorpsjonsevnen er problematisk Klassisk bilde: Kunnskapen strømmer fra universitetene til bedriftene... eller overrisler dem gjennom en global informasjonsstrøm... selv ved direkte samarbeid... også FoU-miljøene må ta nye grep

4 Teknologi og samfunn, IFIM Forskning og bedrift: to verdener? Bedrifter FoU-institusjoner

5 Teknologi og samfunn, IFIM Ansatte med høgere utdanning Kilde: Figur 8 i Finne og Hubak (2004)

6 Teknologi og samfunn, IFIM Tilgang på kompetanse fra utdanning Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 9 i Finne og Hubak (2004) videregående utdanninghøgere utdanning

7 Teknologi og samfunn, IFIM Kompetansetilgang fra utdanning pr fylke Kilde: Figur 11 i Finne og Hubak (2004)

8 Teknologi og samfunn, IFIM Får bedre hjelp i lokalt arbeidsmarked Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 9 i Finne og Hubak (2004)

9 Teknologi og samfunn, IFIM Lærings- og utviklingssamarbeid Kilde: Figur 11 i Finne og Hubak (2004) Tegnforklaring: svart – samarbeid; grått – kontakt

10 Teknologi og samfunn, IFIM Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Upubliserte data Tiltro til FoU-institusjoner og virkemiddelapparat …

11 Teknologi og samfunn, IFIM … øker litt med erfaring Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 16 i Finne og Hubak (2004) FoU-institusjonene ikke kontakt Virkemiddelapparatet ikke kontakt samarbeid

12 Teknologi og samfunn, IFIM Spissformuleringer Bedriftene har lavere andel ansatte med høgere utdanning enn det de kunne ha hatt. Synes de at praksis gir bedre kompetanse enn utdanning og praksis? Selv meget utviklingsorienterte bedrifter unngår i høy grad FoU-institusjonene til fordel for praktisk orienterte partnere. Er det noe ved kunnskapen fra universiteter, høgskoler og institutter som gjør den mindre attraktiv? Bedriftenes tiltro til virkemiddelapparatet bedres noe, men ikke betydelig, med konkret samarbeidserfaring. Avspeiler dette bare pengemangel i det offentlige systemet? Gruppediskusjon: Kjenner vi igjen bildet? Hvorfor er det slik?

13 Teknologi og samfunn, IFIM Vil vite mer om FoU i distriktet? Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig tekniskikke-tekniskmegler Kilde: Figur 19 i Finne og Hubak (2004)

14 Teknologi og samfunn, IFIM Barrierer i FoU-institusjonene – hvor viktige er de? Manglende interesse blant vitenskapelig personell Tiden bundet opp på forhånd til undervisning og meritterende forskning Krysspress: samtidig forventning om akademisering (kvalitetsheving på forskningen) og praksisorientering (bidrag til regional utvikling) Meritteringssystemer som i liten grad tilgodeser bidrag til næringsutvikling Manglende kontaktapparat mot næringsliv og forvaltning Hva med kunnskapsformer og tillit?

15 Teknologi og samfunn, IFIM Læringsdrivere 1.Nye kundekrav 2.Forbedre eksisterende produkter 3.Sterk konkurranse om kundene 4.Bedre arbeidsorganisering 5.Utvikle nye produkter 6.Ny teknologi 7.Logistikk 8.Markedsføring 9.Nye produksjonsmetoder 10.Nye myndighetskrav 11.Samarbeid med andre bedrifter 12.Eksport

16 Teknologi og samfunn, IFIM Moderne begreper om kunnskapsproduksjon Mye av den viktige og operative kunnskapen er taus (ikke kodifisert) og kontekstuelt betinget; dette er noe annet enn praktisk tilpasning av vitenskapelig produsert kunnskap Også vitenskapelig kunnskap produseres i økende grad i brukskontekst snarere enn i rendyrket form (relevans vs. sannhet som kriterium) (”Modus 2”) Bedrifters kompetansemessige absorpsjonsevne er kanskje først og fremst avhengig av deres evne til å transformere kunnskap fra eksterne kilder til egen praksis, og vice versa

17 Teknologi og samfunn, IFIM Aspekt ved forskningen Innovasjonssystemmodell Den lineære modellen MålTeoretiske modeller MiddelKunnskapsoverføring i vertikale relasjoner MetoderEtablerte vitenskapelige StyringDisipliner, kollegialt FinansieringBevilgninger Etter Brulin (1998 s. 104).

18 Teknologi og samfunn, IFIM Aspekt ved forskningen Innovasjonssystemmodell Den lineære modellen Bestillings- og oppdragsforskning MålTeoretiske modellerPraktisk nytte og relevans MiddelKunnskapsoverføring i vertikale relasjoner Kjøp og salg i vertikale relasjoner MetoderEtablerte vitenskapeligeVelges etter oppgaven. Etablerte metoder foretrekkes StyringDisipliner, kollegialtForetak og myndigheter FinansieringBevilgningerUlike forskningsfinansiører sammen med foretak og myndigheter Etter Brulin (1998 s. 104).

19 Teknologi og samfunn, IFIM Aspekt ved forskningen Innovasjonssystemmodell Den lineære modellen Bestillings- og oppdragsforskning Kunnskapsdannelse i interaktivt samvirke med omgivelsene MålTeoretiske modellerPraktisk nytte og relevans Utviklingsprosesser, handling MiddelKunnskapsoverføring i vertikale relasjoner Kjøp og salg i vertikale relasjoner Dialog i spindelvevliknende nettverk MetoderEtablerte vitenskapeligeVelges etter oppgaven. Etablerte metoder foretrekkes Velges etter oppgaven StyringDisipliner, kollegialtForetak og myndigheterForskere i dialog med praktikere FinansieringBevilgningerUlike forskningsfinansiører sammen med foretak og myndigheter Flere ulike former Etter Brulin (1998 s. 104).

20 Teknologi og samfunn, IFIM Ni eksempler på kompetansesamarbeid ”Universitetet i Båtsfjord” – med kompetanseutvikling som virkemiddel til vekst Kunnskap og næring i kyst-Finnmark – samarbeid om kompetanseutvikling i seks små kommuner Tverrfaglige program ved NTNU (Produktivitet 2005, Næringslivets idéfond) Studentbruk ved industriell økonomi og teknologiledelse (NTNU) Musikkbedrift på nett med Høgskolen i Harstad Hotell, reiseliv og kultur i samme studium Sveisebedrift og Høgskolen i Nord-Trøndelag RF Rogalandsforskning og Industrinettverket for Sunnhordland Teknologispredningsprogrammet TEFT

21 Teknologi og samfunn, IFIM Noen interessante gjengangere Bedriftenes kompetansebehov: ofte enkle hver for seg, men komplekse i sammensetning => forskere må se sin egen spesialitet i en større sammenheng Oversettelse mellom relevans og rendyrket sannhet => nye forskningsagendaer kan utvikles, men ofte vanskelig å få akademisk aksept Deltakelse i multifunksjonelle nettverk med økende impulstetthet => flere bærere av interessen for samarbeid Tillitskapende prosesser => økende gjensidig nytte, men langvarig og langsiktig arbeid, og blir ofte svært personavhengig; relasjonell tillit kan kompensere for utilstrekkelig strukturell tillit Strukturerte læringsprosesser i bedriftene => får øynene opp for hva akademikere kan gjøre for dem Strategisk forankring => økende gjensidig relevans av samarbeidet, men praktisk forankring like viktig

22 Teknologi og samfunn, IFIM Spissformuleringer Er bedriftenes læringsbehov slike som ikke kan tilfredsstilles gjennom utdanning og forskning? Er motsetningen mellom fri forskning og betalte oppdrag fruktbar nok? Er behovet for tillitsrelasjoner undervurdert, og hva kan styrke nødvendig tillit? Er det mulig å etablere praksisfellesskap mellom bedrifter og FoU-institusjoner som gir begge sider bedre grunnlag for å få utviklingssamarbeidet til å fungere? Gruppediskusjon: Hvilke barrierer og muligheter er de viktige? Hva kan prosjektlederne gjøre med det?

23 Teknologi og samfunn, IFIM Hjemmelekse Håkon Finne og Marit Hubak: Nye arbeidsformer for MOBI? Om kompetansebruk i bedrifter og samhandling mellom forskning og bedrift. Oslo: Norges forskningsråd Les mer om de forskjellige teoriene i kapittel 2 om kunnskap og læring om forholdet mellom forskning og bedrift og om innovasjonssystem og offentlige myndigheters forskjellige roller interessante erfaringer med samarbeid mellom bedrifter og FoU- miljø i kapittel 7 flere tall om bedriftenes kompetansebruk og ønsker i kapittel 4-5


Laste ned ppt "Teknologi og samfunn, IFIM (Hvordan) kan FoU-institusjoner samarbeide med bedrifter med liten FoU-erfaring? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google