Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DEN FLERKULTURELLE SKOLEN Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs 1KS - HiØ.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DEN FLERKULTURELLE SKOLEN Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs 1KS - HiØ."— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN FLERKULTURELLE SKOLEN Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs 1KS - HiØ

2 Innlemmingsstrategi !? Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? Styrt innenfra / utenfra Kan innlemmingsstrategiene være forskjellige på ulike nivåer? Mikro – barnet og familien Meso – barnehagen, skolen og lokalsamfunnet Makro – kommune/stat utdanningssystemet/utdanningspolitikken 2KS - HiØ

3 Innlemmingsstrategi og ideologi Kan det være sammenheng mellom innlemmingsstrategi og ideologi? Hvilken ”sameksistens” er ønskelig? pluralismeassimilering (mangfold)(likhet) 3KS - HiØ

4 Ulike Innlemmingsstrategier segregering assimilering 4KS - HiØ

5 Segregering Påtvunget segregering Bosetningsmønster Arbeidsforhold Politiske sammenheng Tanker om repatriering (hjemsending) Valgt segregering (separatisme) Tar kun del i den opprinnelige kulturen Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkninger Er fremdeles der man var ved ankomst til Norge. 5KS - HiØ

6 Assimilering Fullstendig identitetsbytte. Gir avkall på opprinnelig kultur. 6KS - HiØ

7 Integrering - Oppgave Dann grupper på 3-5 personer Bruk dere selv til å illustrere begrepet integrering (10 min.) Vises i plenum 7KS - HiØ

8 Integrering - inkludering Forandringer i integreringsbegrepet i offentlige dokumenter fra 1973 og fram til i dag Integrere (seg) inkludere (dem) Engen: Integrerende sosialisering både minoritets- og majoritetselevene må kvalifiseres for å leve i et flerkulturelt samfunn 8KS - HiØ

9 Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat? Slik lykkes innvandrerbarna Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge Viser fire ulike ”typer” 9KS - HiØ

10 Den diffuse typen Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. 10KS - HiØ

11 Den etniske typen Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent. 11KS - HiØ

12 Den nasjonale typen Den nasjonale typen passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. 12KS - HiØ

13 Integreringstypen Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent 13KS - HiØ

14 Reflekter! Hvordan brukes integreringsbegrepet skolen? Hvilken innlemmingsstrategi tror dere er den mest vanlige i skolen? Er det et bevisst valg av strategi? Er strategien styrt innenfra eller utenfra? 14KS - HiØ

15 Å forstå og bli forstått KS - HiØ15

16 Hvorfor foreldresamarbeid? Barneloven fra 1981 Barnekonvensjonen 1989 /2003 Opplæringsloven 1969/1998 § 1-2 – Formålsparagrafen K-06 –Generell del –Læringsplakaten KS - HiØ16

17 Ulike sider ved kontakten mellom skolen og foreldrene Forståelse - gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet Samarbeid - regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles 17KS - HiØ

18 Ulike samarbeidsformer Mangelteori Kontekstteori Samspillteori Berlinger 1992 KS - HiØ18

19 Mangelteori Ansatte er frustrerte over alt foreldrene ”mangler” – alt det de ikke gjør og ikke forstår ikke tar de seg tid (bringe/hente) ikke deltar de ved foreldrekaffe eller oppsetninger ikke følger de opp lekser ikke sender de med det barna trenger ikke møter de på foreldremøter ikke møter de til samtaletime ikke … KS - HiØ19

20 KS - HiØ20 Personalet ser at foreldrene har ressurser som kan brukes i skolen. internasjonal dag vise bilder, ting, dans … fra hjemlandet kakebaking Kontekstteori

21 Samspillteori Dette er reelt samarbeid. Ansatte og foreldre legger premissene for samarbeidet i fellesskap. Samarbeidet er preget av dialog. KS - HiØ21

22 Kjennetegn ved skolesystem i land hvor mange av minoritetsforeldrene kommer fra Hierarkisk system Rangering av elever Offentliggjøring av resultater Situasjonssentrert språksosialisering Foreldrekontakt i forbindelse med et problem KS - HiØ22

23 ULIKE TILTAK 23KS - HiØ

24 EMNEOMRÅDER, film Om morgenen –Morsmål –Ordensregler –Klær –Matpakke –Utstyr I barnehagen –Kontakt med personalet –Aktiviteter –Ansvar –Morsmål –Hvilestund 24KS - HiØ

25 EMNEOMRÅDER, film SFO › Om SFO Småskoletrinnet › Kroppsøving › Fritidsaktiviteter › Biblioteket Mellomtrinnet › Fravær / fritak › Forholdet mellom elev og lærer › Arbeidsformer › Mat og helse › Kunst og håndverk 25KS - HiØ

26 EMNEOMRÅDER, film Ungdomstrinnet –Organisering –KRL –Rådgivere –Karakterer Etter skoletid –Hjemmelekser –Kontakt mellom barnehagen/ skolen og hjemmet 26KS - HiØ

27 SpørsmålBegreper Hvordan var ordensreglene på skolen i ditt hjemland? Hvordan er ordensreglene i barnehagen/skolen i Norge? Dersom det er store forskjeller – hvilke regler syns du er best for barna? Hvordan kan du hjelpe barnet ditt til å forstå og til å følge ordensreglene? Ordensregler Det er de reglene som bestemmer hvordan barna skal oppføre seg på skolen. Noen regler er felles for alle elevene i Norge, noen er felles for alle elevene i kommunen og noen er laga bare for denne barnehagen/skolen. Det er viktig at både foreldrene og elevene kjenner ordensreglene. Foreldrene er med på å bestemme innholdet i ordensreglene Oppgaver - ordensregler 27KS - HiØ

28 Ulike tiltak Velkomstsamtale Kartotekkort – egne opplysninger for minoritetselever Vektlegge muntlig kontakt – telefonen og ”åpen kontordør” Bruk av tospråklige assistenter Samarbeid med helsesøster Egne foreldremøter – eller spesiell tilrettelegging for minoritetsforeldre Foreldrekafé 28KS - HiØ

29 HVA BØR EN10-åring KUNNE? KS - HiØ29

30 Det er ”normalt” å være forskjellig!?! –”Hverdagsbrukeren” – ulike kulturer er ”det normale” –”Festbrukeren” – feirer ulike kulturelle merkedager (gjerne litt eksotisk) Tove Skoug1989 KS - HiØ30

31 ”Hverdagsbrukeren” Elevene kjenner igjen noe av sitt i inne- og utemiljø Elevene ser seg selv som en del av et større fellesskap Lærerne kjenner elevenes bakgrunn – foreldrene blir sentrale fordi de kjenner barnet/ungdommen best Religiøse høytidsdager blir tatt hensyn til Merkedager markeres Det tas praktiske hensyn KS - HiØ31

32 Undervisningen Språkopplæring – norsk / morsmål Tospråklig assistent / morsmålslærer Tilrettelegging – TPO Hvilke bøker – språk / tema? Hvordan bygge på elevenes erfaringer? Hvordan forstår læreren verden? Hva gjenspeiler lærebøkene? KS - HiØ32

33 Eksempel fra en lærebok i dag KS - HiØ33 ”Tellus 10 - natur og miljøfag for ungdomstrinnet” Aschehoug 1999 Hva signaliserer dette bildet? Kan slike bilder være med på å forsterke elevers oppfatninger om mennesker fra land utenfor Europa?

34 Egnet i en flerkulturell skole? 1.Noen barn er brune som et nystekt brø’. Noen barn er gule, noen barn er rø’. Noen barn er hvite, noen nesten blå. Meget er forskjellig, men det er utenpå. 2.Noen barn har trehus, noen bor i båter. Noen bor i steinhus, og noen bor på flåter. Noen barn har hytter som er bygd av strå. Meget er forskjellig, men det er utenpå. 3.Noen barn har burnus, og noen kimono. Noen barn har genser og noen rebozo. Noen barn går nakne helt fra topp til tå. Meget er forskjellig, men det er utenpå. 4.Noen barn får smørbrød, og noen spiser ris. Noen liker froskelår, og noen liker is. Noen spiser kokt fisk og noen spiser rå. Meget er forskjellig, men det er utenpå. 5. Noen barn si'r yes og noen sier ja. Noen sier oi, og noen sier da. Og noen sier si, og noen sier så. Meget er forskjellig, men det er utenpå. 6.Noen barn er finske, noen fra Sudan. Noen barn er norske og noen fra Japan. Ja, det finnes barn i hvert et land og rike. Meget er forskjellig, men inni er de like. 7.Tenk om de kunne leke sammen alle sammen. Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen. Noen ville le, og noen ville skrike. Meget ble forskjellig, men inni var de like 34KS - HiØ

35 Bruk av skjønnlitteratur Rose Lagerkrantz (1995): Den långa, långa resan. Stockholm: Bromberg forlag T. H. Thunes (1993): Abels fabel – jakten på sannheten Eiksmarka: Libretto forlag KS - HiØ35

36 Solidaritetsarbeid FORSLAG: FN-dagen Nasjonale merkedager ”Søsterskoler” –Brev –Nettkontakt –Elevutveksling –Økonomisk bistand? Basarer, loppemarked … Innsamlingsaksjoner Kan dere være enkelte ”farer” forbundet med solidaritetsarbeid? KS - HiØ36

37 Samarbeidspartnere Redd Barna Kirkens Nødhjelp Norges Røde Kors FN-sambandet Innsamlingsaksjoner (fadderbarngrupper) FORUT (mye gratismateriell hos alle) FN-figuren på skolebesøk KS - HiØ37

38 Arbeid med holdninger Holdninger –personalet –elevene –foreldrene Holdningsskaping/ holdningsendring – hvordan gjør vi det? KS - HiØ38

39 39 En flerkulturell skole En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 KS - HiØ


Laste ned ppt "DEN FLERKULTURELLE SKOLEN Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs 1KS - HiØ."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google