Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut? Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag 21.09.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut? Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag 21.09.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut? Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag

2 Øk ditt eget kunnskapsnivå Intensive 14 dagers kurs nvh.se eller fjernundervisning ved høgskolene. Litteratur produsert av Deltasenteret og funksjonshemmedes organisasjoner. Miljødepartementets hjemmeside på uu: Pilotkommunenes hjemmeside på uu og deres veiledere på ulike tema. Delta på erfaringsverksted Ulike veiledere fra sentralt hold og pilotkommunene.

3 Argumenter med lederne Ta kontakt med både leder for helse, men like viktig er leder for teknisk og administrasjonssjefen. Ordføreren/politikere hvis man er truet av nedskjæringer. Miljøverndepartementet anbefaler bånd mellom teknisk og helse under arbeid med uu og pilotkommunene har jobbet slik. Få ledelsen med på å søke bl.a. skjønnsmessige midler for å opprette en stilling.

4 Hva kan ergoterapeut tilby? Identifisere ressurspersoner til Rådet for funksjonshemmede i kommunen. Lovpålagt råd. Kvalitetssikre prosjekter fra A-Å. Være megler mellom Rådet for funksjonshemmede og teknisk enhet. Være den som oppdaterer seg på gode løsninger. Oppgavefordeling. Tilby din arbeidstid. Ta med Rådet for funksjonshemmede og kartlegg eksisterende bygningsmasse. Ta gjerne med ressurspersoner fra en pilotkommune eller brukerorganisasjoner på fylkesnivå for å bygge opp egen kompetanse helt i starten. Søke tilskuddsmidler eller kvalitetssikre søknader.

5 Vis til føringer fra sentralt hold Uu er lovpålagt fra 2009 i nye byggeprosjekt, men også større rehabilitering uu inn i alt kommunalt planarbeid sentrum av tettsteder skal være tilrettelagt minst 2 friluftsområdet skal være tilrettelagt i kommunen. For eksisterende bygningsmasse vil det bli gitt egne frister. Skoler og rådhus er kommunale bygninger som vil få kortere frister.

6 Kostnader med uu Uu koster 3-5 % mer når uu tas med som kvalitet fra starten av prosjektet. Det blir dyrere jo senere uu kommer inn i prosjekt. Der ulike løsninger har samme kostnad, kan du anbefale den beste funksjonelle og estetisk beste løsningen. Du kan være med på å få kostnaden ned med din kunnskap. Ved god kjennskap til uu ser man hvilke forslag som «overtilrettelegger». Endre tegningene. (Eks. ledelinje i korridor kan være unødvendig.)

7 Plassering av ergoterapeut i organisasjonen For ergoterapeut som jobber med uu, er ideell organisert under teknisk, men viktigst er geografisk samlokalisert med teknisk. Dette anbefaler Miljøverndepartementet. Dette fordi man får best oversikt over hva som skjer på teknisk til en hver tid og terskelen for teknisk til å ta kontakt er lavere.

8 Plassering og linjer i prosjekt Gjelder både ergoterapeut og leder av Rådet for funksjonshemmede: Ved plassering i referansegruppe: Det er viktig at man ikke brukes som alibi for bekrefte at løsningen er god nok. Be om tid. Avtal i starten å få dirkektelinjer til de som sitter i styringsgruppa, bl.a. administrasjonssjef og til ordfører. Slik at argumentene ikke stopper hos prosjektleder. Dokumentasjon av arbeid bør følge saken til behandling. Plassering i styringsgruppe: En av dere bør sitte i styringsgruppa for prosjektet der beslutningene tas. Denne personen bør ha lederegenskaper og være godt forbredt. (Eks. Magnorprosjektet.)

9 Ergoterapeutens rolle sett opp mot Rådet for funksjonshemmede Dere skal ikke oppleve hverandre som konkurrenter. Man er best tjent med samarbeid. Sammen vil dere stå sterkere enn hver for dere. Rådet for funksjonshemmede arbeider mye på frivillig basis. Det er ulikt hvor mye de enkelte medlemmene er villig til å jobbe «gratis». Her kommer ergoterapeuten inn som en ressurs som har betalt arbeid. Ergoterapeuten må sikre at løsninger som velges kommer alle til gode og ikke favorittiserer den som taler høyest.

10 Øk kunnskapen til samarbeidspartnere Arranger erfaringsverksted for teknisk, administrasjon og formannskapet. hjelpemidler lånes fra brukerorganisasjoner og hjelpemiddelsentralen. Dra på studietur til eks til en pilotkommune teknisk sammen med Statens vegvesen og Rådet for funksjonshemmede. Hold minikursing også for arkitekt og entreprenør og håndverkere. Gå til innkjøp av enkelt kartleggingsutstyr til felles bruk.

11 Universell utforming: Arbeide med detaljer er avgjørende for hvor bra resultatet blir. Kobling til helse og brukergrupper er viktig, selv når ny teknisk forskrift vil forsterke kravet om uu. Fordi erfaring er viktig. Det er mange valg som skal tas.

12 Uu er lovpålagt. Da er alt ok? Mye kan fremdeles gå galt i prosjekter: Hvis arkitekten starter med feil utgangspunkt og likevel har stor innflytelse for gjennomslag for sine løsninger. Hvis ambudsdokumentene ikke ivaretar detaljer på uu godt nok. Hvis man ikke ber om vareprøver, kan man bli skuffet over levert vare. Purr på et bedre produkt og enda et til eller hjelp til selv å finne det. La det ikke stoppe opp. Husk å kontrollere også det utførende siste ledd.

13 Advarsel Vær forsiktig med å selge tjenester på privat basis. En fagperson alene er sjelden verdensmester. Det er tverrfaglig kunnskap som er styrke sammen med brukenes erfaringer og felles ideer. Brukergrupper vil kontrollere din rapport og si sin sanne mening om du har oversett noe eller pyntet på inntrykket.

14 En brøler Krisepakka 2009, også kalt «tilskudd universell utforming»: Hvor mange kommuner tok med helsepersonell eller rådet for funksjonshemmede i debatt om hva pengene skulle brukes til? Hvor mange kommuner var smarte nok til å brukte deler av tilskuddet som egenandel ved søknad om ytterligere midler av ulike slag?

15 Sansepyramide –det komplette menneske av spes.ped. Jørgen Haug, Kongsvinger

16 Når noen brikker mangler

17 Mangler mange grunnleggende brikker, faller også det komplette menneske

18 Uu samarbeidspyramide i kommunen

19 Å lære av feil, kan bli dyrt…

20 Planleggingsverktøy

21 Veiledere i Universell Utforming -arbeidsverktøy Veiledere og sjekklister tar for seg ulike tema. Disse er utarbeidet av bl.a. Husbanken, Deltasenteret og de ulike funksjonshemmedes organisasjoner. OBS: Sjekk publikasjonsår OBS: Kryssende interesser

22 Kryssende interesser Rullestolsbruker - Ikke seende Hørselshemmet – Allergiker Nedsatt skarpsyn - Tunnelsyn Voksne - Barn

23 Om veiledere Ta veiledere i bruk, men tilpass innholdet til egen kommune. Ta rådet for funksjonshemmede med på høring. Hvor langt skal vi tillate Universell Utforming å gå?

24 Brukermedvirkning i Eidskog

25 Fritt etter Asle Farner, Albert Gjørtz

26 Rådet for funksjonshemmede Bredt sammensatt med mennesker med ulike funksjonshemminger: 2 rullestolsbrukere 2 ulike synshemminger 1 hørselshemmet 2 med skjult handikap 1 representerer barn generelt+ utviklingshemmede 1 politisk representant 1 sekretær

27 Kunnskapsnivå/Bakgrunn medlemmende Byggebransjen Erfaringer med hjelpemidler knyttet til sine funksjonshemminger Være pårørende, ikke bruker Politisk og samfunnsmessig engasjement

28 Gode råd er ikke dyre!

29 Ungdomsrådet 2 faste ungdommer har møte og talerett i kommunestyret og egne stoler. Uttaler seg i saker som angår dem. Voksenkontakt i ungdomsrådet er fast representert i planutvalget. Fullverdig medlem med stemmerett.

30 Eidskog tar folket med på høring i byggesaker Kommunen arrangerer folkemøter før sentrumsopprustning Politikere og administrasjonssjef stiller uformelt til diskusjon på unge og eldres møtearenaer.

31 Møteplassen -daglig samlingspunkt og cafè. Samfunnsspørsmål diskuteres. Politikere kommer uformelt innom for en diskusjon over en kopp kaffe.

32 Ingen armer? Ingen kake! Bok: Om funksjonshemmede i arbeidslivet og som folkevalgt. Utgitt av Sosial og Helsedirektoratet 2007

33 Informasjon til innbyggerne Informasjon om hva vi gjør i ”I Eidskog” blad og lokalavisa Glåmdalen.

34 Kursing Kommunen har hatt kursing av byggebransjen, men også med vri: Entreprenørene forteller hvordan de tenker UU.

35 Erfaringsverksted Ansatte, politikere og entreprenører har selv fått prøve seg som: Rullestolbruker Svaksynt Blind Hørselshemmet

36 Tilrettelegging av fysisk miljø i Eidskog

37 Magnor sentrum Opprustning av Magnor sentrum, hvor gågate er første trinn

38 Vekterveien Eidskog har fått 2,3 millioner av Gjensidigefondet for bygging av turvei som skal knytte alle tettstedene i Eidskog sammen.

39 Eidskog legesenter Trinnfri adkomst Kontrastfarger Ledelinje fra inngang til resepsjon og videre til inngang fellesdør for legene. Taktil og visuell kontrast. Skranke teleslynge er installert Håndløper foran vindu ved skranke.

40 Etablering av NAV-kontor Etableres i eksisterende rådhus: Argumenter for: Samle tjenester under ett tak for brukerne. Større arbeidsmiljø. Ansatte i kommunen skal få like gode arbeidsforhold som ansatte i NAV. NAV har fokus på arbeidsmiljø.

41 Bruk av ungdomsskolen Kantine med varmmat. Elevene bidrar daglig med mattilbereding sammen med kokk. Småkjøkken i hver etasje –populært. Kosekroker, hvor elever hører hverandre i lekser. Møblering for ungdom. Lærene har hvert sitt rom. Ett mindre lærerværelse ved administrasjon. Torgene brukes av elever og ansatte. Egne elevrom til elever som har krav til det. Showrommet: 100 sitteplasser. Grupperom PCer med ADSL-tilkobling

42 Konstruksjon og beredskap Klasserom prosjektert etter elevantall på 15. Ingen innvendige bærevegger, mulig å flytte vegger. Automatisk varsling til brannvesen. Trapperom trykksatt. Hvert klasserom og hver seksjon tåler brannmotstand 30 min.

43 Time kirke Politisk vedtak Time kommunestyre : ”Kyrkja skal byggjast i tråd med prinsippa om universell utforming. Folk skal kunne gå altergang, døype barn, gifte seg og konfirmere seg jamvel om dei er bevegelses- eller orienteringshemma, og det utan særlege tiltak for dei” Korleis har kyrkjelyden møtt utfordringa? 1) Gjennomgang av prosjektet ved hjelp av tema- heftet Bygg for alle, dokumentert i form av mulighets- studie 2) Tett prosjektoppfylging: a) bevisstgjering av arkitekt og entreprenør og 2) kontroll av detaljløysingar Eksempel på løysingar: Adkomstveg: minimal høgdeforskjell, gangbru har varme- kablar, ledeline som del av kunstnerisk utsmykking Kyrkjesalen: ikkje motlys, mange ulike plassar for rullestol, tiltak for å kontrollere akustikk, fri adkomst til korparti utan rampe. Bygd med amfi for at alle skal kunne sjå best mogleg Kunst: utsmykkinga i foajen er til ”å ta og føle på”. Innlagt teleslynge i kyrkjesal, kyrkjestove og foaje Konklusjon: universell utforming framstår som integrert i heilskapen. Innviing

44 Verdal –opplæring av ”mannen i gata” via konkurranse

45 Lønnsomhet UU i boligmarked Flere kommuner har begynt å stille krav i reguleringsplan til høy prosentdel av leiligheter i blokker og hus skal ha tilrettelagt standard. Fordi dette vil føre til mindre kostnader på pleie- og omsorgsektoren, i det funksjonsnedsatte personer blir mer selvstendige i tilrettelagte hjem. Erfaringer: Lettsolgte.

46 Tilgjengelighet kan markeres I turistguide og på turkart, kan ulik tilgjengelighet merkes

47 Hvordan lære mer om UU?

48 Kurstilbud Nordiska Högskolan i Göteborg (Kurs sponses av nordiske ministerrådet.) Kunnskap og kontakter. Høgskolen i Gjøvik (Fjernundervisning) Høgskolen i Oslo

49 Gode kontakter og nettsteder Kompetansesenter for funksjonshemminger Pilotkommunene

50 Nyttige kartleggingverktøy AMD-brille (Optiker Lie, Oslo.) PR-briller og blindestokk (Blindes Produkter.) Fiskevekt med stor krok –tyngde dør. Lightness meter målerwww.ncscolour.no kontrast i gråtoner. Desibel måler (Instrumentkompaniet.) Luxmåler (krever kunnskap i bruk.) (Instrumentkompaniet.) Tommestokk.

51 Hvor stor er en rullestol? TRAX -Den mest populære rullestolen er større enn standardmål. Husk å ta høyde for framtiden under planleggingen!

52 Takk for meg! Velkommen til å ta kontakt. Les og se prosjektarbeid på Eidskog kommune er en av ressurskommunene i Miljøverndepartementets nye satsning på ressurskommuner i uu. Ressurskommunene skal hjelpe andre i gang og tilbyr kursing.


Laste ned ppt "Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut? Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag 21.09.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google