Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD."— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD

2 Positive forpliktelser Aktivitetsplikter – plikt til aktivt å gjøre noe for å etterleve EMK Noen bestemmelser inneholder etter sin ordlyd positive forpliktelser  Eks art 6 om rettferdig rettergang: ”everyone is entitled to a fair and public hearing within reasonable time by an independent andimpartial tribunal”  Innebærer bla krav til fremgangsmåten ved utnevnelse av domstolens medlemmer, deres virketid, uavsettelighet og sammensetning.

3 Positive forpliktelser EMD har også tolket positive forpliktelser inn i bestemmelser som etter ordlyden ikke direkte gir uttrykk for dette, feks art 3 og art 8 Noen teoretikere (van Dijk) mener alle EMKs bestemmelser i utgangspunktet kan kreve positive tiltak fra statens side Eksempler på type forpliktelser:  Krav til nasjonal lovgivning  Krav til etterforskning  Iverksettelse av beskyttelsestiltak  Etc

4 Positive forpliktelser Statens positive forpliktelser i forhold mellom private  Altså: der den krenkende handlingen foretas av en privat part (person, bedrift ell) ovenfor en annen privat part. Eks: voldtekt mellom privatpersoner  Staten kan ikke fysisk forhindre krenkelsen, men EMK stiller krav til Lovgivningen - hva skal omfattes? etterforskning - tidsbruk, fremgangsmåte, etterforskernes holdninger

5 Statens positive forpliktelser i forhold mellom private Kalles også indirekte tredjepartsvirkninger Direkte tredjepartsvirkninger, dvs å holde private parter ansvarlig etter EMK, er ikke en mulighet  Altså: kun stater kan holdes ansvarlig etter EMK

6 Oppsummering Positive forpliktelser = handlingsplikter  Staten kan ha slike plikter også i forhold mellom private Negative forpliktelser = plikt til ikke å gjøre noe for å etterleve EMK  Tradisjonelt det man tenker på  Eks Tyrer-saken: ikke bruke fysisk avstraffelse

7 Positive vs negative plikter Utgangspunktet er greit nok, men hvordan trekker EMD grensene i praksis? Appelby – avsnitt 39 og 40  Positive plikter kan oppstå – også i art 10  ”Fair balance”: Samfunnets interesser vs individets  Omfanget av positiv plikt vil variere Situasjonen i medlemsstaten Prioriteringer og ressurser Skal ikke pålegge umulig eller uforholdsmessig byrde for staten

8 Positive vs negative plikter I tillegg til momentene som direkte fremgår av Appleby legger EMD ofte vekt på  Effektivitetsprinsippet  Terskelprinsippet Skillet mellom positive og negative plikter kan være vanskelig å trekke  Uklar grense  Varierer med hvilken bestemmelse det gjelder

9 Appleby mot Storbritannia Problemstilling: Har staten unnlatt å oppfylle sine positive plikter?  Beskytte klagernes ytringsfrihet mot innblanding fra eieren av kjøpesenteret Interesseavveining  Klagernes ytringsfrihet (art 10) vs eiendomsretten til eieren av kjøpesenteret (TP1 art 1)  Klagernes tema er av offentlig interesse – fjerne grøntareal

10 Appleby – interesseavveining forts. Kjøpesenter som samlingspunkt Rettspraksis fra USA Kart Ingen europeisk konsensus Samfunnsutviklingen endrer folks handlingsmønster – men dette gir ikke automatisk rett til adgang på privat eiendom.. eller offentlig eid Utelukker ikke positiv plikt for staten – om nektelse av adgang til eiendom forhildrer effektiv utøvelse av ytringsfriheten eller essensen er ødelagt

11 Appleby – interesseavveining forts. Klagerne hadde adgang til å ytre seg via andre kanaler enn kjøpesenteret Klagerne ble ikke forhindret i å kommunisere effektivt med sine medborgere Konklusjon: Staten pliktet ikke å gripe inn for å sikre klagernes ytringsfrihet – art 10 er ikke krenket

12 Positive plikter Spørsmål?

13 Leyla Sahin mot Tyrkia Art 9.1 – religionsfrihet Art 9.2  Inngrepshjemmel: staten kan begrense utøvelsen av religionen – den offentlige siden - på visse vilkår  Den private siden av religionsfriheten - tanke og samvittighet – er ubetinget  Lignende inngrepshjemler i annet ledd i art 8-11 (familieliv, religionsfrihet, ytringsfrihet, forsamling)

14 EMDs vurdering - inngrepshjemlen Foreligger det et inngrep i religionsfriheten?  Begrensninger på bruk av islamsk hodeplagg Har inngrepet hjemmel i lov?  Inkl. ulovfestet rett, forskrift, rundskriv, etc. ”In sum, the ”law” is the provision in force as the competent courts have interpreted it.” (p. 88)  Kvalitative krav: Tilgjengelig Tilstrekkelig presis - forutsigbarhet

15 Forutsigbarhet  1990: lov – fri påkledning på universitetet - med mer annet følger av gjeldende rett  1991: avgjørelse fra Grunnlovsdomstolen forbyr bruk av islamsk hodeplagg  1991: avgjørelsen publiseres i avis  1994: vedtak fra universitetsstyret  1998:rundskriv og vedtak fra universitetsstyret  EMD: Ikke avgjørende at vedtaket fra 1994 ikke ble håndhevet Tilstrekkelig tilgjengelig og forutsigbar

16 Formål Har inngrepet som formål å beskytte  ”public order, health or morals”  ”the rights and freedoms of others” Ikke omstridt i denne saken Vidtfavnende formål – staten når oftest frem på dette punktet

17 Nødvendig i et demokratisk samfunn Statens plikt å sikre rettighetene til alle innbyggere Mål: balanse mellom individenes rettigheter  Restriksjoner kan være nødvendig  Sikre toleranse mellom ulike grupper  Kan innebære en aktivitetsplikt, jfr art 1

18 Nødvendig i et demokratisk samfunn Kan inngrepet forvares prinsipielt?  Ingen europeisk standard  Staten har en vid skjønnsmargin Hvorfor? Moral?  Sekularisme vs Islam Spenning i befolkningen Hijab har politisk betydning Ekstreme politiske bevegelser  Likestilling

19 Nødvendig i et demokratisk samfunn Proporsjonalitet – inngrep vs formål  Utgangspunktet er frihet mht religionsutøvelse  Begrenses av samfunnets styringsbehov  Prosessen gikk over flere år, ledsaget av en bred debatt i det tyrkiske samfunnet  Først etter flere år knyttes det sanksjoner til forbudet Inngrepet er proporsjonalt Art 9 er ikke krenket

20 Leyla i Norge Hvordan ville EMDs vurdering blitt om Leyla hadde gått på et norsk universitet?  Nødvendig i et demokratisk samfunn


Laste ned ppt "Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google