Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 2, 10. oktober 2007: Inngrepshjemlene.

Presentasjon om: "Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 2, 10. oktober 2007: Inngrepshjemlene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 2, 10. oktober 2007: Inngrepshjemlene

2 Kjetil Mujezinović Larsen Forberedelse Les EMDs avgjørelse i saken Leyla Şahin mot Tyrkia fra 2005, særlig avsnitt 14-28 (sakens faktum) og avsnitt 70-123 (partenes anførsler og EMDs vurderinger av EMK artikkel 9). Les også EMDs avgjørelse i saken Appleby med flere mot Storbritannia fra 2003, særlig avsnitt 10-21 (sakens faktum) og avsnitt 39-50 (EMDs vurderinger av EMK artikkel 10). Tenk gjennom følgende spørsmål: 1.Når EMD skal avgjøre hvorvidt myndighetsinngrep i en persons religionsfrihet innebærer en ’krenkelse’ av konvensjonen, går den frem på en bestemt måte. Gjør rede for fremgangsmåten, slik den kommer til uttrykk i Leyla Şahin-dommen. 2.Appleby-saken handler ikke om myndighetsinngrep, men om omfanget av positive forpliktelser for staten. Hvordan går EMD frem når den skal avgjøre rekkevidden av myndighetenes handlingsrom hvis spørsmålet den tar stilling til er omfanget av handlingsplikter (positive plikter) og ikke negative plikter? 3.Les dommer Tulkens’ dissenterende votum i Leyla Şahin-dommen. På hvilke måter skiller hennes rettslige argumentasjon seg fra flertallets?

3 Kjetil Mujezinović Larsen Inngrepshjemlene settes i sammenheng •Ligger det innebygget en unntaksadgang i alle EMK- rettigheter? –Eldre debatt uten aktuell interesse. •Unntak og begrensninger må være uttrykkelig angitt. •Ingen konsekvent teknikk for dette: –Derogasjonsadgang i krig og krisesituasjoner (art. 15). –Artikler angir selv at en bestemt opptreden skal falle utenfor rettighetens anvendelsesområde (eks: art. 2.2, art. 4.3, art. 5.1). –Inngrepshjemlene i art. 8.2, 9.2, 10.2 og 11.2.

4 Kjetil Mujezinović Larsen Fremgangsmåten •Felles for art. 8.2, 9.2, 10.2 og 11.2 – vi bruker art. 9.2 som eksempel. •Alltid en prosess i fire trinn. •Eller fem trinn? Først må det vurderes om man er innenfor anvendelsesområdet av en bestemt rettighet. •Normalt uproblematisk. Art. 9: En tro må ”attain a certain level of cogency, seriousness, cohesion and importance”. •Men tro er subjektivt, og her er graden av prøving svært liten.

5 Kjetil Mujezinović Larsen Første trinn •Foreligger det et inngrep? •Leyla Şahin avsnitt 76-78. •“The applicant said that, by wearing the headscarf, she was obeying a religious precept and thereby manifesting her desire to comply strictly with the duties imposed by the Islamic faith. Accordingly, her decision to wear the headscarf may be regarded as motivated or inspired by a religion or belief and, without deciding whether such decisions are in every case taken to fulfil a religious duty, the Court proceeds on the assumption that the regulations in issue, which placed restrictions of place and manner on the right to wear the Islamic headscarf in universities, constituted an interference with the applicant’s right to manifest her religion.”

6 Kjetil Mujezinović Larsen Andre trinn •Krav om lovhjemmel: ”foreskrevet ved lov” •Leyla Şahin avsnitt 84-98. •“84. The Court reiterates its settled case-law that the expression ‘prescribed by law’ requires firstly that the impugned measure should have a basis in domestic law. It also refers to the quality of the law in question, requiring that it be accessible to the persons concerned and formulated with sufficient precision to enable them – if need be, with appropriate advice – to foresee, to a degree that is reasonable in the circumstances, the consequences which a given action may entail and to regulate their conduct…” •Identifiability, accessibility, foreseeability.

7 Kjetil Mujezinović Larsen Tredje trinn •Formålskravet •Leyla Şahin avsnitt 99. •“99. Having regard to the circumstances of the case and the terms of the domestic courts’ decisions, the Court is able to accept that the impugned interference primarily pursued the legitimate aims of protecting the rights and freedoms of others and of protecting public order, a point which is not in issue between the parties.” •Er vanligvis lite problematisk: Et spørsmål om det formålet staten anfører for inngrepet er legitimt i forhold til inngrepshjemmelen.

8 Kjetil Mujezinović Larsen Fjerde trinn •Forholdsmessighet: ”nødvendig i et demokratisk samfunn” •Vanligvis det avgjørende (og vanskelige) vilkåret. •Generelt: –”Pressing social need” –Forholdsmessighet –Skjønnsmargin –…men elementene går gjerne over i hverandre: Man spør om det etter omstendighetene var nødvendig å gå frem på en så inngripende måte. •Leyla Şahin avsnitt 104-123: –”Pressing social need”: Avsnitt 115-116. –Forholdsmessighet: Avsnitt 117-121. –Skjønnsmargin: Avsnitt 121-122.

9 Kjetil Mujezinović Larsen Hvordan går man frem? •En innsatt i et fengsel overvåkes av fengselsmyndighetene under toalettbesøk. •Et politisk parti oppløses ved lov. •En bok forbys utgitt på grunn av at innholdet er blasfemisk. •En persons hjem ransakes av politiet ut fra mistanke om oppbevaring av narkotika.

10 Kjetil Mujezinović Larsen Omfanget av positive plikter •Plikt til å utøve myndighet hvis manglende utøvelse vil komme i strid med rettighetenes innhold. •Appleby avsnitt 41: ”The issue to be determined is whether the respondent State has failed in any positive obligation to protect the exercise of the applicants’ Article 10 rights from interference by others – in this case, the owner of the Galleries.”

11 Kjetil Mujezinović Larsen Omfanget av positive plikter (2) •Avsnitt 42: “the nature of the Convention right at stake” •Avsnitt 43: “However, while freedom of expression is an important right, it is not unlimited. Nor is it the only Convention right at stake.” •Europeisk konsensus? Avsnitt 46. •Graden av inngrepet – avsnitt 48. •Samfunnsinteresser •Skjønnsmargin

12 Kjetil Mujezinović Larsen Annet faktum I juli 2000 begynte A og hennes partner J behandling for kunstig befruktning. På en konsultasjonstime i oktober ble de informert om at A hadde svulster på eggstokkene, og at de måtte fjernes. De ble fortalt at svulstene vokste langsomt, og at det ville være mulig å ta ut noen egg for prøverørsbefruktning, men at dette måtte gjøres raskt. Denne konsultasjonen varte en time. En sykepleier fortalte at A og J måtte underskrive en erklæring om samtykke til prøverørsbefruktningen, og at det i henhold til lov var mulig for hver av dem å trekke tilbake samtykket inntil et befruktet egg ble plassert i As livmor. A spurte sykepleieren om det var mulig å fryse ned hennes ubefruktede egg, men ble informert om at en slik prosedyre ville ha langt mindre sjanse for å lykkes og at slik behandling ikke ble foretatt på klinikken. På dette tidspunktet overbeviste J A om at de ikke skulle gå fra hverandre, at det ikke var nødvendig å fryse eggene, at hun ikke måtte være pessimistisk, og at han ville være far til hennes barn. Partene avga så samtykke. I erklæringen krysset J av for samtykke til å bruke hans sperm til å befrukte As egg ved prøverørsbehandling og samtykke til bruk av befuktede egg som fulgte av dette. Han krysset også av boksen for “lagring”, som åpnet for lagring av spermier i inntil 10 år. 12. november 2001 ble 11 egg tatt ut. Seks egg ble befruktet og lagret. 26. november ble As eggstokker fjernet. Hun måtte vente i to år før befruktede egg kunne plantes i livmoren. I mai 2002 gikk A og J fra hverandre. Den 4. juli 2002 skrev J til klinikken og krevde at de befruktede eggene skulle ødelegges. Klinikken informerte A om at J hadde trukket tilbake sitt samtykke, og at eggene i henhold til lov måtte ødelegges. A fremmet sak for domstolene med krav om at eggene måtte bevares. Britiske domstoler ga ikke medhold. Hvilke menneskerettighetsspørsmål oppstår?