Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velkommen til Foreldremøte 8. trinn Vi bygger kunnskap og vennskap

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velkommen til Foreldremøte 8. trinn Vi bygger kunnskap og vennskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til Foreldremøte 8. trinn Vi bygger kunnskap og vennskap
3. september 2013 Vi bygger kunnskap og vennskap

2 Fellesmøte skole – FAU:
Presentasjon – info om skolen Viktige bestemmelser i lov og forskrift Gjensidige forventninger FAU

3 439 elever ved Storetveit skole
8. trinn: 148 elever 5 klasser 10 kontaktlærere

4 Ledelse Marit Røine rektor Helge Bohne avdelingsleder 8. trinn

5 Lærerne på 8. trinn 8a: Per Tillier – Ericka Solbjør
8b: Laila Gangeskar – Knut Vegard Reisæter 8c: Helge Bohne – Pål Morten Soligard 8d: Morten Fauske – Helga Stokke Økland 8e: Kristin Asbjørnslett – Malene Brandtun Krohn

6 To rådgivere Per Erling Eriksen Reidun Hommen Miljøterapeut S
Sigrid Bardsley Skolehelsetjenesten Ingrid Sletteland – helsesøster på Storetveit tirsdag og onsdag

7 Storetveit skole – Vi bygger kunnskap og vennskap læring og utvikling, tilhørighet mestring utfordringer - mot og lyst til å lære inkluderende læringsmiljø – respekt, likeverd, vennlighet og engasjement

8 Læringsmiljø og trivsel - God og tydelig klasseledelse
Positive relasjoner mellom elev og lærer Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene – kunnskap og vennskap Tilhørighet Godt samarbeid mellom skole og hjem 8

9 Lesing og regning i alle fag Muntlige ferdigheter/skriving
Satsningsområder Lesing og regning i alle fag Muntlige ferdigheter/skriving Vurdering for læring Klasseledelse 9

10 Voksne skaper vennskap – sammen Nasjonal kampanjeuke –
Trivsel … mobbing? Voksne skaper vennskap – sammen Nasjonal kampanjeuke – Inkluderende miljø - voksne som relasjonsbyggere 10

11 OLWEUS Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd innføres etter høstferien 11

12 Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven

13 Opplæringslova § 9a-3 andre ledd. Det psykososiale miljøet
”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.”

14 Valgfag Sal og scene Fysisk aktivitet og helse Design og redesign
Teknologi i praksis

15 Valgfag Vurdering med karakter i valgfag
Elevene kan ha samme eller velge nytt valgfag alle tre årene Dersom faget avsluttes, vil det settes standpunktkarakter Alle standpunktkarakterene føres på vitnemålet Bare én tellende karakter til videregående skole  http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2012/Udir Informasjon-om-innforing-av-valgfag-pa-ungdomstrinnet-/5-Vurdering-i-valgfag/ Vurdering i valgfag Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter § 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf. § I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. § 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Standpunktkarakterene som settes, er enkeltvedtak, jf. forskrift til opplæringsloven § Det betyr at elevene skal kjenne til hvilken karakter hun eller han har fått, og hva det er lagt vekt på ved fastsettelsen av standpunktkarakteren, jf. § 3-18 andre ledd. Elevene og foreldrene kan klage på standpunktkarakterer etter forskrift til opplæringsloven kapittel 5, se særlig § Når eleven avslutter et fag, har eleven eller foreldrene klagerett. Elever som er 15 år, har klagerett selv. Fristen for å klage er ti dager etter at eleven ble informert om karakteren, eller hun eller han burde ha gjort seg kjent med karakteren. Det eleven eller foreldrene kan klage på, er om reglene for fastsettelse av standpunktkarakteren er fulgt. I denne vurderingen skal klageinstansen vurdere om reglene i forskrift til opplæringsloven §§ 3-17, 3-18 og 3-3 er fulgt. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes.

16 Fremmedspråk og språklig fordypning (forskrift til opplæringsloven § 1-8)
- obligatorisk fag – 3 år kan gjøre omvalg det første halvåret - deretter bare ved ”særlege grunnar”. eventuell muntlig eksamen karakteren teller ved opptak til videregående skole  § 1-8. Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen        Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping tek til, kan elevane i første halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.        Skoleeigaren skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplanen. Skoleeigaren bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.        Skoleeigaren skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole. Skoleeigaren bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.        Elevar som har hatt opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det framandspråket eller den språklege fordjupinga dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skoleeigaren bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket dei har begynt på.

17 RLE – religion, livssyn og etikk
Fritaksrett (opplæringsloven § 2-3a) når skoleaktiviteter oppleves som utøvelse av annen religion eller livssyn eller som støtende eller krenkende fritak fra aktiviteter, ikke kunnskapsinnhold melding om fritak til skolen  2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa        Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.        Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.        Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.        Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.        Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.        Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.1 (1Sjå no andre ledd. § 2-4. Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk        Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.        Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.        Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.        Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

18 Fravær skal meldes første fraværsdag Føring av fravær i grunnskolen
§ Alt fravær fra og med 8. årstrinn skal føres på vitnemålet (dager/timer) Permisjon fra opplæringen – inntil to uker § 2-11 § Føring av fråvær i grunnskolen        Frå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.        Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.        Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.        For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet: a)dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar b)innvilga permisjon etter opplæringslova §        For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.

19 Bergensstandarden fra 01.10.2013
Formål – likebehandling samt redusere omfanget av fravær Forsvarlighetsvurdering Normalt skal det ikke innvilges permisjon til ferie trening, treningssamlinger lokale idretts- og kulturarrangement Relevante momenter ved forsvarlighetsvurderingen er blant annet:  Elevens læringsresultat  Skolens undervisningsopplegg i permisjonstiden  Elevens permisjonshistorikk Det skal i grunnskolen i Bergen ikke innvilges permisjon i perioder med gjennomføring av:  Statlige kartleggingsprøver  Nasjonale prøver  Eksamener, muntlig og skriftlig, inkludert forberedelsestid Det skal normalt ikke innvilges permisjon til ferie. Det kan innvilges permisjon når eleven er tatt ut til å delta ved idrettslig eller kulturell konkurranse/stevne på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det skal normalt ikke gis permisjon til treningssamlinger eller lignende.

20 Vurderingsforskriften
Opplæringsloven kap. 3

21 § 3-1 Rett til vurdering Rett til underveisvurdering og til sluttvurdering (halvårsvurdering, standpunkt, eksamen) Målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse skal være kjent for eleven Gjelder også vurdering i orden og atferd Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. Praksiskandidatar reknast som privatistar i kapitlet her, dersom ikkje anna er særskild fastsett i føresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12.        Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering.

22 Grunnlaget for vurdering i fag (forskrift til opplæringsloven § 3-3)
grunnlaget for vurdering er de samlete kompetansemålene i læreplanen orden, oppførsel, fravær, forutsetninger skal ikke trekkes inn (i kroppsøving både oppnådd kompetanse og innsats) eleven har plikt til å møte til og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer får et vurderingsgrunnlag eleven og læreren er begge ansvarlige for å skaffe/gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse

23 Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel (forskrift til opplæringsloven § 3-3)
I hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet Orden: Arbeidsvaner, arbeidsinnsats, om eleven er forberedt, møter presis, har med nødvendige bøker og utstyr, følger opp skolearbeidet osv. Oppførsel: Hvordan eleven oppfører seg overfor medelever, lærere og andre – tar hensyn og viser respekt  Ugyldig fravær kan føre til nedsatt karakter enten i orden eller oppførsel.

24 Varsling Foresatte skal ha skriftlig varsel
dersom det er tvil om eleven kan få termin- eller standpunktkarakter i ett eller flere fag (manglende karaktergrunnlag) dersom det er fare for at eleven i termin- eller standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i oppførsel

25 Hva kan foreldrene forvente av Storetveit skole?
Hva kan dere forvente av Storetveit skole? Dette er ikke et spørsmål som er så liketil som det kan se ut til – mange av dere har forventninger om at skolen skal være slik som den var da dere gikk på skolen .. Dere kan forvente at vi har den enkelte elevs læring i fokus og at vi arbeider målrettet for at hver enkelt elev skal få utfordringer og oppgaver ut fra sine forutsetninger. Dere kan forvente at eleven skal få god veiledning for å oppleve mestring og utvikling, og at dere skal få god tilbakemelding om elevens faglige og sosiale utvikling. Dere kan forvente at skolen tar kontakt dersom vi ser at eleven har det vanskelig Dere kan forvente at elevene skal komme til et godt og trygt læringsmiljø. Skolens virksomhet skal fremme trivsel, helse og læring. Der kan forvente at ungdommen deres skal bli sett og hørt på skolen Dere kan forvente at ungdommen deres ikke blir utsatt for sjikane og mobbing på skolen og skoleveien. Dere kan forvente at vi har rutiner for å avdekke mobbing og vil sette inn tiltak om mobbing avdekkes.    Dere kan forvente god informasjon om klassens arbeid og planer, og om det som skjer på skolen både i direkte kontakt med skolen og gjennom hjemmeside og it’slearning Dere kan forvente at elevene etter tre år på Storetveit har fått opplæring etter læreplanen og at eleven har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter og være rustet for å gå videre videregående opplæring

26 Hva venter skolen av foreldre og foresatte?
For å få til en god skole, må vi få til et tett og godt samarbeid med foreldrene. Problemer som oppstår på skolen både på elev- og gruppenivå, må løses gjennom nært samarbeid mellom elever, foreldre og lærere. Av og til må skolens rådgivere og ledelse kobles inn. Vi håper dere tar kontakt direkte med oss, lærere eller ledere om problemer oppstår. Vi må kjenne til problemene om vi skal løse dem. Storetveit skole ønsker Først og fremst foreldre som støtter opp om elevens læring og skolens arbeid Interesserte og engasjerte foreldrene er helt nødvendig for å kunne få til en vellykket skolegang og optimal utvikling for hver enkelt elev. Snakk gjerne med ungdommen din om skoledagen når han eller hun kommer hjem fra skolen. Forskning viser seg at elever som opplever engasjement og støtte fra foreldrene også gjør det bedre faglig.  For at vi skal lykkes med å skape læring og trivsel er det også andre forventninger vi har til dere. foreldre som ser til at deres barn møter uthvilt på skolen. foreldre som ser til at deres barn spiser frokost hver dag og har med matpakke. Vi vet at elever som ikke får i seg tilstrekkelig eller feil næring blir ukonsentrerte og kan skape uro. Dette kan bety at de både ødelegger skoledagen for seg selv og medelevene. Vi ønsker foreldre som diskuterer med de unge hvor viktig det er en positiv omgangstone og vennlighet og overfor medelever og lærere, og hvor viktig det er å ta vare på også skolens og andres eiendeler (hærverk pcer) tre år- 1,8 millioner. Bøkene lånes ut å lånekort, erstatning foreldre som tar ansvar for at de unge behersker vanlig høflighet (at man hilser, takker, at man ikke avbryter, visr respekt for andre) Det faglige ansvaret er skolens, men vi ønsker at foreldrene etter beste evne følger opp. Det betyr at forelrene prøver å gjør seg kjent med skolens planer, mål og regler O g legger til rette for at elevene kan arbeide regelmessig med skolearbeid hjemme Vi ønsker at foreldrene etter behov sjekker om det er orden i skolesakene, dvs. bøker, skrivesaker, gymtøy, forkle etc Vi ønsker at foreldrene regelmessig sjekker it’s learning, lekser og arbeidsplaner Vi forventer at foreldrene møter til utviklingssamtaler og foreldremøter Vi forventer at foreldre gir melding om fravær og forhold som kan virke inn på elevens skolesituasjon Forskning viser at barn presterer bedre faglig og utvikler seg bedre sosialt når det er et godt samarbeid mellom hjem og skole.

27 8a rom 13 : Per Tillier – Ericka Solbjør
8b rom 14 : Laila Gangeskar – Knut Vegard Reisæter 8c rom 15 : Helge Bohne – Pål Morten Soligard 8d rom 6 : Morten Fauske – Helga Stokke Økland 8e rom 7 : Kristin Asbjørnslett – Malene Brandtun Krohn MERK: ROM i U-blokken ROM 6-7 i 2. etasje i hovedblokken


Laste ned ppt "Velkommen til Foreldremøte 8. trinn Vi bygger kunnskap og vennskap"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google