Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2au - vurdering Opplegg for dagen med 2AU Hvor var vi i norsk skole mht vurdering og Kunnskapsløftet i 06 ? Gjennom gang av hva udir oppfatter som viktig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2au - vurdering Opplegg for dagen med 2AU Hvor var vi i norsk skole mht vurdering og Kunnskapsløftet i 06 ? Gjennom gang av hva udir oppfatter som viktig."— Utskrift av presentasjonen:

1 2au - vurdering Opplegg for dagen med 2AU Hvor var vi i norsk skole mht vurdering og Kunnskapsløftet i 06 ? Gjennom gang av hva udir oppfatter som viktig i forhold til vurdering Noen sentrale forhold i prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” Litt øving på å utvikle kjennetegn på måloppnåelse til noen kompetansemål

2 Sentrale spørsmål Hvorfor vurdere ? kontroll eller læring ? tilbakemelding på egen undervisning ? sortering? displinering ? -Hva skal vi vurdere ? relative kriterier ? Individrelaterte kriterier ? Målrelaterte kriterier ? ipsative kriterier ? -Hvordan skal vi vurdere ? en analytisk prosess ? en kommunikativ prosess ? -Hvem skal vurdere ? -Hvem skal ha tilgang til resultatet ?

3 Mange forhold, begrep, dilemma Forholdet mellom vurdering av måloppnåelse knyttet til kompetansemål og ”dialog om utvikling i lys av §1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.” I det følgende legges vekt på det første. Begrep; summativ, formativ, underveis- og sluttvurdering, hverandrevurdering, framovermelding, prosessvurdering, individvurdering, ipasativ-, gruppe- og målrelatert vurdering, tilpasset hensikt, pålitelighet, gjennomsiktighet, regnskapsplikt, rettferdighet, gyldighet

4 Ulik forståelse – ulik praksis Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Vurderingsgrunnlaget ulikt: Hva legges det (mest) vekt på i vurderingen? Ulik forståelse av hvilken kompetanse som kjennetegner de ulike karakterene: Hvorfor 4 og ikke 5 eller 3? Ulike vurderingstradisjoner: Bra (til deg å være) Ole!

5 St.m. nr. 16 ( )…og ingen sto igjen Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: Uklart regelverk Manglende vurderingskompetanse i skole og LU Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen Lite dokumentert kunnskap om individvurdering

6 Oppdragsbrev nr fra kunnskapsdep Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak som samlet sett skal bidra til Et klarere regelverk Økt vurderingskompetanse på alle nivåer En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis Et bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene (omfatter også lærlinger, voksne og andre lærende)

7 Prosjekt bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn Planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag

8 Forskrift til opplæringslova (endring ) Forskriften vektlegger: at underveisvurdering skal fremme læring (§§ 3- 3, 4-4) at sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vgo: informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget at kompetanse i faget vurderes atskilt fra orden og atferd (§§ 3-2, 3-4, 3-7, 4-5, 4-7)

9 Forskrift forst. at det skal være jevnlig dialog mellom lærer og elev om hans/hennes utvikling i lys av §1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket (§§ 3-4a, 4-5a) at grunnlaget for underveisvurdering og sluttvurdering er det samme; hvordan eleven og lærlingen står ift kompetansemålene i faget at elevene og lærlingene deltar i vurderingen av sitt eget arbeid og gjør gode egenvurderinger (§§ 3-1, 3-4, 4-1, 4-5)

10 Et sentralt spørsmål Hva kjennetegner en kompetent og systematisk vurderingspraksis når målet er at underveisvurdering skal fremme læring, utvikle elevenes kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring?

11 Vurdering for og av læring For læringAv for læringAv læring Underveisvurdering Sluttvurdering Vurdering som har til hensikt å forbedre elevens kompetanse og som er integrert i læringsprosessen Vurdering som har til hensikt å beskrive elevens kompetanse i fag på et gitt tidspunkt, som grunnlag for forbedring i faget Vurdering som har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven på et gitt tidspunkt – ved avslutning av opplæringen 11

12 Utprøving En bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål. Vel 70 deltakerskoler Alle skoler som ønsker det skal kunne benytte deler av materialet som prøves ut, få tilgang til informasjon om utprøvingen og mulighet til å dele egne erfaringer med andre Strukturert kompetansebygging i utprøvingen i samarbeid mellom lærerutdanning, kommuner, fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter Følgeevaluering 12

13 Forskningsoppdraget Undersøke om det er formålstjenlig å innføre nasjonale felles kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kan slike bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis i norsk skole? 13

14 Hva sier elevene om vurderingspraksisen i skolen? Elevundersøkelsen 2007: 18% av elevene svarer at læreren ikke i noen fag eller svært få fag forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i faget (51% svarer positivt på dette i mange eller de fleste fag) Nesten 60% av elevene svarer at læreren 1-3 ganger per mnd eller sjeldnere forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. 32% svarer at læreren 2-4 ganger per halvår eller sjeldnere gir dem slike tilbakemeldinger. 14

15 Hva sier elevene om vurderingspraksisen i skolen? 19% av elevene svarer at læreren ikke i noen fag eller svært få fag har snakket med elevene om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene 23% av elevene vet ikke i noen fag eller i svært få fag hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene 44% av elevene på u-tr og vgo svarer at læreren ikke i noen fag eller i svært få fag spør hvordan eleven selv vurderer sitt eget arbeid (tilsv andel for 5-7. trinn er 21%) 15

16 Hva sier elevene om vurderingspraksisen i skolen? Skriftlige prøver den mest brukte vurderingsmåten etterfulgt av leksehøring og innlevering av hjemmearbeid 42% av elevene svarer at i mange eller alle/ de fleste fag gjør tilbakemeldingene de får underveis i opplæringen at de blir bedre i faget (20% svarer ikke i noen eller svært få fag) 16

17 Kompetanse i Kunnskapsløftet St. meld. nr. 30: - evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. 17

18 Kompetansemål Ett målnivå: forenkling av målhierarkiet Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse Fem grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fags premisser 18

19 Vurdering av kompetanse Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen Mål for fagkompetanse som skal kunne nås, men med ulik grad av måloppnåelse Ikke lenger vurdering av elevenes ”helhetlige kompetanse” 19

20 Realisering av Kunnskapsløftet Hvordan kjenne igjen, beskrive og uttrykke kompetanse på ulike nivåer? 20

21 Utprøving av felles kjennetegn på måloppnåelse i fag Kjennetegn på måloppnåelse kan hjelpe oss å gjenkjenne og beskrive kompetanse og utvikle en felles forståelse av vurdering Hensikten er å undersøke om slike kjennetegn kan være en hjelp og støtte til lærere i vurderingsarbeidet - mer lik vurdering av samme prestasjon - tydeligere og mer faglig relevante tilbakemeldinger 21

22 Faglig relevante tilbakemeldinger Kompetansemålene er utgangspunktet Fra å sjekke om elevene har ”gjort” til å finne ut av om de mestrer/har lært seg Fra for mye tilbakemelding på arbeidsprosess til flere og bedre tilbakemeldinger på kompetanse Fra anerkjennende tilbakemeldinger til anerkjennende og læringsfremmende tilbakemeldinger 22

23 Faglig relevante tilbakemeldinger Fra symboler (både språklige og visuelle) til tilbakemeldinger som eleven lærer av Fra grupperelatering til standardrelatering Fra magefølelse og privatpraksis til profesjonalisering og tolkningsfellesskap Mer informasjon om elevens måloppnåelse til foresatte 23

24 Utfordringer i arbeidet med felles kjennetegn Hvordan bør nasjonalt gitte kjennetegn på måloppnåelse formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kriterier på lokalt nivå? Hva kjennetegner passe åpne og likevel presise kjennetgn som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten? 24

25 Kompetansemål og kjennetegn – hva er forskjellen? Kompetansemål – beskriver hva eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn Kjennetegn – beskriver kvaliteten på det eleven mestrer ift kompetansemålene Kjennetegn kan ikke erstatte kompetansemål En utfordring å skille delmål fra kjennetegn på lav måloppnåelse 25

26 Eksempel fra LK06 matematikk, 4. årstrinn To kompetansemål: Elevene skal kunne utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar 26

27 Eksempel fra LK06 matematikk, 4. årstrinn Lav måloppnåelse Eleven kan Høy måloppnåelse Eleven kan utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i beregninger med enkle tall utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger 27

28 28

29 2. Eksempel fra norsk 7. årstrinn(muntlige tekster) Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

30 Kjennetegn på høy måloppnåelse som kan knyttes til kompetansemålene på forrige side Kategori Muntlige bruk av språket Høy måloppnåelse Eleven kan : Lytte til det andre utrykker, vise respekt for og reflektere over andres synspunkt presentere skjønnlitteratur og fagstoff med ulike virkemidler uttrykke og utdype egne synspunkter på en saklig måte

31 Hva skjer med utprøving av kjennetegn nå? Pilotering 8 skoler – 4 modeller – rapport nov. Veiledningshefte – revidert – nov.07 Hovedutprøving med ca 70 skoler over hele landet fra november/desember Fem regionale oppstartsamlinger Samarbeid med universitets- og høgskolesektoren om kompetansebygging Valg av forskningsmiljø uke – rapport

32 Fire modeller: A, B, C og D A.Utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på høy og lav måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. B.Prøve ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. C.Prøve ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy og lav måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. D.Utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag knyttet til karakterskalaen på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. 32

33 RegionModell 1 (prøve ut kj.tegn for høy måloppnåelse - barnetrinnet) Modell 2 (prøve ut kj,tegn for høy og lav måloppnåelse - barnetrinnet) Modell 3 (utvikle egne kj.tegn på måloppnåelse - barnetrinnet) Modell 4 (utvikle kj.tegn for karakterer i fag – ungd.trinn og vgo) NORDNORGE Svalbard, Finnmark, Troms, Nordland ( elever) Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier som modell 1 el 2: 3 skoler med ungdomstrinn Helst samme skoleeier: 3 vg skoler (helst en i hver kategori) MIDTNORGE Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal ( elever) Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier som modell 1 el 2: 3 skoler med ungdomstrinn Helst samme skoleeier: 3 vg skoler (helst en i hver kategori) ØSTNORGE 1 Oslo, Akershus, Østfold (ca elever) Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier som modell 1 el 2: 3 skoler med ungdomstrinn Helst samme skoleeier: 3 vg skoler (helst en i hver kategori) 33

34 ØSTNORGE 2 Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark (ca elever) Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier som modell 1 el 2: 3 skoler med ungdomstrinn Helst samme skoleeier: 3 vg skoler (helst en i hver kategori) VESTNORGE Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland ( elever) Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier som modell 1 el 2: 3 skoler med ungdomstrinn Helst samme skoleeier: 3 vg skoler (helst en i hver kategori) SØRNORGE Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark ( elever) Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier: 3 skoler med barnetrinn Helst samme skoleeier som modell 1 el 2: 3 skoler med ungdomstrinn Helst samme skoleeier: 3 vg skoler (helst en i hver kategori) TOTALT PÅ LANDSBASIS18 skoler med barnetrinn i modell 118 skoler med barnetrinn i modell 218 skoler med barnetrinn i modell 318 skoler med ungdomstrinn + 18 vg-skoler i modell 4 34

35 Kompetansebygging i vurdering NELVU Seminar i vurdering Delt fra UH Kollegialt støttenettverk Kvalifisere kompetanse- byggere Deltakere (skoleeiere/ skoler i alle fylker) Må inngå samarbeid med UH om kompetanse- bygging i vurdering Forskermiljø evaluerer utprøvingen av kjennetegn Økt vurderings- kompetanse på alle nivåer Egen koordinator kobler UH/LU og skoleeiere/skoler Udir følger med og opp 35

36 Nyttige lenker utdanningsdirektoratet.no Grep – nettbasert læreplanverktøy Underveis i Kunnskapsløftet (en hjelp til å forstå læreplanene) Oppdragsbrev nr om tiltak knyttet til individvurdering Rettleiingshefte prosjekt bedre vurderingspraksis (utprøving av kjennetegn) Ofte stilte spørsmål (OSS) Rundskriv UDIR om endringene i forskriften Opplæringslova og forskrift 36

37 Noen øvelser Til hjelp for å utvikle kjennetegn på lav/høy måloppnåelse ; ta utgangspunkt i -Faktakunnskap -Forståelse -Anvendelse -Analyse -Syntese -Vurdering (Blooms taksonomi) 37

38 Øvelse i norsk områdeKompetansemålKjennetegn på lav måloppnåelse Kjennetegn på høy måloppnåelse Sammensatte tekster 7.årstrinn Eleven skal kunne bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene ? ? Skriftlige tekster 7.årstrinnEleven skal kunne bruke oppslagsverk og ordbøker ? ? Muntlige tekster 7.årstrinnEleven skal kunne presentere et fagstoff muntlig ? ? Skriftlige tekster 2.årstrinnEleven skal kunne bruke datamaskinen til tekstskaping ? ? Muntlige tekster 4. årstrinnFramføre tekster for medelever ? ? 38


Laste ned ppt "2au - vurdering Opplegg for dagen med 2AU Hvor var vi i norsk skole mht vurdering og Kunnskapsløftet i 06 ? Gjennom gang av hva udir oppfatter som viktig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google