Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006.

Presentasjon om: "Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006

2 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Metoden virker: Kommunene bruker nettverkserfaring aktivt i eget forbedringsarbeid (Gudrun og Trude) setter forbedringsarbeid på dagsorden – på grunnlag av dokumentasjon og erfaringsutveksling bruker dokumentasjon fra nettverksarbeidet direkte som beslutningsgrunnlag for politiske og administrative beslutningsprosesser iverksetter konkrete forbedringstiltak – på grunnlag av erfaringsutveksling og inspirasjon fra andre kommuner

3 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Nettverkene setter dagsorden Nær 80 %, (over 160 kommuner), har brukt nettverkserfaringer for å sette forbedringsarbeid på dagsorden i egen kommune. Opp mot 80 % av kommunene har brukt dokumentasjon fra nettverksarbeidet direkte som beslutningsgrunnlag for forbedringsarbeid i kommunen. I overkant av 40 % av kommunene har iverksatt konkrete tiltak for å forbedre egne tjenester. Over 90 kommuner, nær halvparten av deltakerkommunene, har brukt nettverkserfaringene direkte i sine valg av nye løsninger.

4 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Hever kvaliteten på – og øker bruken av - styringsinformasjon Analyser og sammenligning av KOSTRA-tall og kvalitetskartlegginger over tid og kommunene imellom, gir økt kunnskap og bevisstgjøring om systematisk styringsinformasjon i hele kommuneorganisasjonen. Bedre styringsinformasjon gir mer funderte prioriteringsdiskusjoner og beslutninger, både politisk og administrativt. Mer enn 70 %, eller i overkant av 140 kommuner, har endret ressursprioriteringen mellom tjenesteområder på bakgrunn av nettverkserfaringer. Om lag 120 kommuner har endret ressursprioriteringen mellom enheter innen samme tjenesteområde Nær 50 % av kommunene melder om endret ressursprioritering mellom brukergrupper innenfor samme tjenesteområde. Det er i hovedsak innen pleie og omsorg at det har skjedd endring av ressursprioritering mellom enheter og/eller brukergrupper.

5 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Informasjon til, og dialog med brukerne 140 av de evaluerte kommunene har satt informasjon om tjenestene til brukere og pårørende på dagsorden. I all hovedsak gjelder det pleie og omsorgstjenester. I overkant av 40 % av kommunene har allerede iverksatt forbedringstiltak. 20 % melder at det er planlagt tiltak for å forbedre informasjonen til brukere og pårørende.

6 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Bedre samhandling En bedre samhandling mellom kommunens ansatte og brukere er som følge av nettverksdeltakelse satt på dagsorden i om lag 50 % av kommunene. Omlag 40 %, eller drøyt 80 kommuner har som følge av nettverkserfaringer tatt tak i samarbeidet mellom tjenesteområder og mellom virksomheter for å forbedre tjenestene.

7 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Hvilke faktorer påvirker nytteverdien for kommunen i nettverksarbeid? Like barn leker ikke best : Kommuner som deltar i heterogene nettverk har større nytte av å delta enn de som deltar i mer homogene nettverk Små nettverk gir mer læring enn store Rådmann- og politikerinvolvering avgjørende for kommunens nytte av å delta i nettverk Det er viktig med en ildsjel som kan koordinere og motivere

8 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Politikerne mer involvert Andelen kommuner som har involvert politikerne i nyttegjøring av nettverkserfaringene har økt fra 7 % til 50 % de to siste årene.

9 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 KS’ kvalitetsavtaler med staten (Kjell-Torgeir) Helse- og omsorg Barnevern Skole Barnehage

10 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Læring for staten – og opinionen? Kjenner sektorene i kommunene – via fagdepartement Kjenner makrotallene fra FIN, KRD, TBU, Kostra, DEA Får ”avviks”rapporter fra tilsyn, direktorater, fagdept, fagmiljøer og media Får kommunale meninger og krav via KS (m/kons.vurd.) Men: ser de den samlede velferden i lokalsamfunnet – ut fra muligheter og behov (= rammer og oppgaver)? Hvem har definisjonsmakten - staten eller kommunene?

11 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Hvordan kan staten/opinionen få innsikt? Makrotall og gjennomsnitt? Finansiell balanse (3%)? Ressurser ift. oppgaver – kostnadsberegningskampen? Tall for kommunetyper, for eksempel ASSS? Talende representative kommuneeksempler? Hvordan skapes definisjonsmakten?

12 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Kampen om virkelighetsforståelsen Arbeidslivskonferansen: –Utvikle kommunen: 18,5 % –Beskrive kommunen: - –Fortelle om kommunen: 81,5%

13 KS EffektiviseringsNettverkene Presentasjon | 2006 Kommuneeksempler og velferdsbeskrivelse 1.Data og faktamateriale –Kostra/TBU (dekn.grad, produktivitet osv) –Nettverkserfaringer EffNett/ASSS (”det nytter”)? –Kvalitet – objektiv og brukeropplevd? –Velferdsbeskrivelser av typiske kommuner fra kommunegrupper? 1.Oversette tallenes tale – ”hvilken velferd får vi?” –+/- 10 kommunetyper – +/- 10 eksempelkommuner? –Velferdsvirkninger av nasjonale rammer –Dagens vs gårsdagens –Uavhengig av politisk flertall i kommuner og stat