Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvor velegnet er dagens norske og utenlandske indikatorer for kommuner og sentrale myndigheter? Einar Bowitz Kvalitetsindikatorer for enhver pris?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvor velegnet er dagens norske og utenlandske indikatorer for kommuner og sentrale myndigheter? Einar Bowitz Kvalitetsindikatorer for enhver pris?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvor velegnet er dagens norske og utenlandske indikatorer for kommuner og sentrale myndigheter? Einar Bowitz Kvalitetsindikatorer for enhver pris?

2 3. juli Innhold • Hva er en kvalitetsindikator? • Kvalitetsindikatorer for Skole og for Pleie- og omsorgstjenester – i Norge og utlandet – Hvordan brukes indikatorene • Hva er en god indikator? • Hvor egnet er de norske indikatorsettene? • Hva bør skje?

3 3. juli Kvalitet og kvantitet • Kvalitet defineres ulikt • Generell definisjon: Hvor godt er tjenesten egnet til å tilfredsstille – målet med tjenesten – brukernes behov – tekniske og faglige krav • Mange kvalitetselementer  mange indikatorer • Struktur  Prosess  Produkt/tjeneste  Resultat • Struktur  Prosess  Resultat • Også ”gamle” KOSTRA-indikatorer måler kvalitet (strukturkvalitet) • Skillet mellom kvalitet og kvantitet er ofte mer til bry enn til nytte

4 3. juli Internasjonalt-Pleie og omsorg (PO) • Objektive indikatorer vanlig i den norske spesialisthelsetjenesten • Lite fokus på PO i internasjonale sammenligninger av indikatorer. – OECD-landene fokuserer indikatorarbeidet i PO på objektive medisinske indikatorer • Begrenset materiale på internasjonalt nivå – Man henviser til arbeidet med indikatorer innenfor rammen av Residential Assessment Instrument (RAI) – Individdata for funksjonsevne, medisinsk tilstand og behandlingstiltak •Jf IPLOS

5 3. juli Et svensk eksempel • Sveriges Kommuner och Landsting (2007) • Kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen på kommunenivå God behandling5 medisinske indikatorer (fallskader, ++) ServiceAndel enerom med dusj PersonelletAndel med pleierutdanning, turnover KostnadAvvik fra standardkostnad,++ InnholdAndel 80+ som mottar hjemmetjeneste, særskilt bolig. • Brukerundersøkelser gjøres, men er ikke standardiserte

6 3. juli Norge-P&O • KOSTRA – Mye strukturindikatorer. •Andel enerom, andel med tidsbegrenset opphold i institusjon, personaldata, lege/fysioterapitimer per person i sykehjem. – Ressursindikatorer er der fra før • Effektiviseringsnettverkene (KS) – Frivillig (ca 50 i pleie og omsorg) – Mål å gi et helhetlig bilde av sektoren i kommunen – Brukerundersøkelser – Objektive/administrative data (saksbehandlingstid, innvilgelsesandel, mm) – Benchmarking • Kommunehelseprofiler – Mye Kostra-data og annen SSB-statistikk • TNS-Gallup – nasjonale brukertilfredshetsundersøkelser (utvalg) • IPLOS – men indikatorer må defineres • Oslo Kommune – eksempel på objektive indikatorer

7 3. juli Krav til tjenesteindikatorer • Validitet – måler det den skal måle • Enkel å tolke • Målingspålitelighet • Påvirkbar – og at ikke utenforliggende forhold påvirker indikatoren • Tidlig varsel • Billig å lage • Helhetlig indikatorsett

8 3. juli Vurdering P&O • KOSTRA – Ikke helhetlig siden det ikke er resultatmål der – Mangler en del strukturinformasjon som ventetid, tilgjengelighet mm – Dekker alle kommuner – nasjonale data • Effektiviseringsnettverk – Helhetlig. Balanse mellom brukerundersøkelser, adm data og KOSTRA-data – Analytisk gjennomtenkt mht struktur, prosess og resultat. – Gode veiledere til brukerundersøkelser – MEN: Frivillig og gir ikke nasjonal styringsinformasjon • TNS-Gallups tilnærming – Utvalgsundersøkelse – Litt uryddig mht bruker/pårørende/borger. – Bare for nasjonale data

9 3. juli Internasjonalt - Utdanning • Stor politisk oppmerksomhet på OECD/EU-nivå og nasjonalt nivå • Mye indikatorbruk • Knyttes direkte opp mot politiske mål • Ikke skille mellom kvalitetsindikatorer og andre indikatorer • Indikatorene presenteres i en grundig faglig og politisk sammenheng – Education at a glance er på mer enn 400 sider. – PISA – også omfattende og grundig. • OECD har mål og drøfting av mål som er mer generelle og allmenne enn det som er tilfelle i EU • EU-arbeidet nært knyttet opp mot politiske prosesser og politiske mål • En del av målene i EUs opplegg man ønsker indikatorer for er så vage at virker lite meningsfullt å lage indikatorer.

10 3. juli Norge – utdanning: Skoleporten • Skoleporten synes å jobbe langs lignende linjer som OECD og EU. • Indikatorer: – Ressursbruk – Strukturdata – Mye resultatdata •Karakterer •Nasjonale prøver •Grunnskolepoeng •Gjennomføring •Ikke skolebidragsindikatorer – Elevundersøkelsen – Ikke foreldreundersøkelsen (som er frivilling, men som mange skoler gjennomfører) – Ikke alle svar fra elevundersøkelsen – Tekniske begrensninger på portalen • Godt dekkende indikatorsett for ressurser, strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultater (læring). • Utdanningsspeilet er et hjelpemiddel • Samlet mye positivt

11 3. juli Norge-Utdanning-Øvrig • PISA m fl. – Treårig analyserapport – Belyser endring i gjennomsnittlig prestasjon over tid – Gyldige sammenligninger med andre land – Bare form av en rapport – Dette er analyse, til forskjell fra statistikk/indikatorer • KOSTRA – Mye overlapp med Skoleporten – Behov for klar arbeidsdeling KOSTRA/Skoleporten – Mange flere skoleindikatorer i KOSTRA kan være kvalitetsindikatorer – Men igjen – ikke noe behov for skarpt skille • GSI/VIGO – I hovedsak leverandør til andre portaler.

12 3. juli Utdanning-vurdering • Skoleporten: Helhetlig og bredt dekkende. Hjelp til tolkningen gjennom en årlig situasjonsrapport. • Obligatorisk gjennomføring og sentraliserte prosedyrer for spørreundersøkelser er positivt • Savner: – Metodisk drøfting av hvilke mål indikatorene kan si noe om og hvilke mål de ikke kan si noe om. – Spredningsdata – Data for sammenhenger med bakgrunnskjennetegn – Lesetest – Skolebidragsindikatorer – Foreldreundersøkelsen/mer info fra elevundersøkelsen

13 3. juli KOSTRA-1 • KOSTRA har et analytisk opplegg som ikke følges – Struktur – prosess – produkt – resultat – Det er stort sett de første som benyttes – Feil å kalle dette kvalitet mens det andre er noe annet – Heller: Tjenesteindikatorer • Hvor godt dagens KOSTRA uttrykker hvor gode tjenestene er, varierer: – Tekniske tjenester: Mye bra, men kan gjøre mer – Skole: Mye bra, men vurder grenseflaten mot Skoleporten – Pleie og omsorg: Mer brukerundersøkelser. IPLOS lovende. – Barnehage: Mer brukerundersøkelser. – Sos & Barnevern – for vanskelig med resultatindikatorer? – Kirke, kultur, planlegging: Vanskelig – stopp her? – Samferdsel: En del bra objektive indikatorer. • Databank – ingen kvalitetsportal

14 3. juli Sentrale myndigheter • Nasjonale portaler for P&O og barnehager også, på samme måte som Skoleporten? • Behov for standardiserte brukerundersøkelser og nasjonale tall • Behov for tilstandsrapport på flere felt? •  Staten må ta styringen • Videreutvikling: – Mer bruk av objektive indikatorer – Utvikle indikatorer basert på IPLOS – Mer sofistikerte indikatorer (spredningsmål, korrelasjoner) basert på eksisterende data

15 3. juli Kommunen • Tjenesteindikator – Glem skillet kvalitet – kvantitet • Knytte indikatorene opp mot politiske eller andre mål for tjenesten • Helhetlige indikatorsett kan man få i bedrekommune.no • Skole og PO peker seg ut – I mange sektorer bør man ikke forsøke en gang • Pga frivillighet – Vanskelig å benchmark’e? – Er gjennomføringen av brukerundersøkelser og datainnsamling enhetlig? • Tolkning av indikatorsett – mer ressurser på det? • Videreutvikling: Som for staten • Samarbeide mer med staten?


Laste ned ppt "Hvor velegnet er dagens norske og utenlandske indikatorer for kommuner og sentrale myndigheter? Einar Bowitz Kvalitetsindikatorer for enhver pris?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google