Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Induktivt og deduktivt design, metodevalg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-138.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Induktivt og deduktivt design, metodevalg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-138."— Utskrift av presentasjonen:

1 Induktivt og deduktivt design, metodevalg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

2 Tematikk: Hvorfor metodelære? Hvorfor metodelære? Innholdet i og krav til problemstillinger. Innholdet i og krav til problemstillinger. Induktive og deduktive design – hovedforskjeller. Induktive og deduktive design – hovedforskjeller. Styrker og svakheter ved kvalitative og kvantitative metoder. Styrker og svakheter ved kvalitative og kvantitative metoder. Kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Undersøkelseseffekter. Undersøkelseseffekter.

3 Hvorfor metodelære? Metodelære = ulike fremgangsmåter for innsamling, bearbeiding og tolkning av data. Metodelære = ulike fremgangsmåter for innsamling, bearbeiding og tolkning av data. Hensikten med bruken av metode = sikre at svar på problemstillinger blir gyldige og pålitelige. Hensikten med bruken av metode = sikre at svar på problemstillinger blir gyldige og pålitelige. Gyldighet = (a) at vi måler det vi ønsker å måle (begrepsgyldighet) og (b) at vi har dekning for våre konklusjoner i de dataene vi har samlet (intern gyldighet). Gyldighet = (a) at vi måler det vi ønsker å måle (begrepsgyldighet) og (b) at vi har dekning for våre konklusjoner i de dataene vi har samlet (intern gyldighet). Pålitelighet = undersøkelsen er gjennomført på en ”håndverkmessig” god og troverdig måte. Pålitelighet = undersøkelsen er gjennomført på en ”håndverkmessig” god og troverdig måte.

4 Viktige metodeutfordringer: Valg av tema. Valg av tema. Utvikling av problemstilling. Utvikling av problemstilling. Valg av undersøkelsesdesign. Valg av undersøkelsesdesign. Valg av metodeverktøy. Valg av metodeverktøy. Bruken av verktøyene. Bruken av verktøyene. Bearbeiding og tolkning av data. Bearbeiding og tolkning av data. Feilkilder. Feilkilder.

5 Innhold og krav til problemstilling: Et (eller flere) spørsmål eller antagelser (hypoteser) som testes. Et (eller flere) spørsmål eller antagelser (hypoteser) som testes. Fra tema/forskningsfelt til konkret problemstilling: lang vei! Fra tema/forskningsfelt til konkret problemstilling: lang vei! Beskrivende (eksplorerende) problemstilling (hvordan?). Beskrivende (eksplorerende) problemstilling (hvordan?). Forklarende problemstilling (hvorfor?). Forklarende problemstilling (hvorfor?). Blanding (fra beskrivelse til forklaring). Blanding (fra beskrivelse til forklaring). Problemstillingens grunnelementer: enheter, variabler og verdier (s ). Problemstillingens grunnelementer: enheter, variabler og verdier (s ).

6 Forklarende problemstilling: Grafisk fremstilling av problemstillinger (bokser og piler). Grafisk fremstilling av problemstillinger (bokser og piler). Uavhengige, mellomliggende og avhengige variabler. Uavhengige, mellomliggende og avhengige variabler. Teorier – kausale mekanismer (forklarer hvorfor to eller flere variabler henger sammen på en spesiell måte). Teorier – kausale mekanismer (forklarer hvorfor to eller flere variabler henger sammen på en spesiell måte). Se s Se s

7 Valg og utvikling av problemstilling: Begrunne valg av tema/forskningsområde. Begrunne valg av tema/forskningsområde. Kjennskap til litteraturen på området (se s ). Kjennskap til litteraturen på området (se s ). Beskrivende og/eller forklarende problemstilling? Beskrivende og/eller forklarende problemstilling? Spesifikk: tydelig på hva du skal gjøre. Spesifikk: tydelig på hva du skal gjøre. Avgrenset: kan løses på den tiden og det antallet sider du har til rådighet. Avgrenset: kan løses på den tiden og det antallet sider du har til rådighet. Hvorfor er problemstillingen verdt å besvare? Hvorfor er problemstillingen verdt å besvare? Valg av perspektiv (teori) – begrunn valget. Valg av perspektiv (teori) – begrunn valget.

8 Induktivt og deduktivt design: Induktivt design = fra empiri til teori (men trenger ikke å sikte mot teoriutvikling). Eksplorerende opplegg: ny kunnskap på områder hvor det finnes lite forhåndskunnskap. Induktivt design = fra empiri til teori (men trenger ikke å sikte mot teoriutvikling). Eksplorerende opplegg: ny kunnskap på områder hvor det finnes lite forhåndskunnskap. Deduktivt design = fra teori til empiri. Hypotesetestende opplegg: bekrefte eller avkrefte antagelser på områder hvor det finnes mye forhåndskunnskap. Deduktivt design = fra teori til empiri. Hypotesetestende opplegg: bekrefte eller avkrefte antagelser på områder hvor det finnes mye forhåndskunnskap.

9 Induktivt design: Intensivt opplegg – gå i dybden – detaljrikdom – nyanser. Intensivt opplegg – gå i dybden – detaljrikdom – nyanser. Beskrivende/eksplorerende; teoriutviklende. Beskrivende/eksplorerende; teoriutviklende. Få enheter, mange variabler (case- eller små-N-studier, komparasjon, se s ). Få enheter, mange variabler (case- eller små-N-studier, komparasjon, se s ). Nærhet til enhetene/fenomenet. Nærhet til enhetene/fenomenet. ”Holistisk” perspektiv. ”Holistisk” perspektiv. Det spesielle. Det spesielle. Hermeneutikk (data om aktørenes egen forståelse). Hermeneutikk (data om aktørenes egen forståelse).

10 Deduktivt design: Ekstensivt design – gå i bredden – det typiske – lite detaljer og nyanser. Ekstensivt design – gå i bredden – det typiske – lite detaljer og nyanser. Forklarende (kausal)/hypotesetestende (eksperimenter og kvasi-eksperimenter, se s ). Forklarende (kausal)/hypotesetestende (eksperimenter og kvasi-eksperimenter, se s ). Mange enheter, få variabler (tverrsnitt-, tidsserie-, kohort- eller panelstudier, se s ). Mange enheter, få variabler (tverrsnitt-, tidsserie-, kohort- eller panelstudier, se s ). Avstand til enhetene/fenomenet. Avstand til enhetene/fenomenet. Individualistisk perspektiv. Individualistisk perspektiv. Det generelle. Det generelle. Positivisme (data som ikke avhenger av aktørenes egen forståelse). Positivisme (data som ikke avhenger av aktørenes egen forståelse).

11 Kvalitative vs. kvantitative metoder: Undersøkelsesdesign har konsekvenser for valg av kvalitative eller kvantitative metoder. Undersøkelsesdesign har konsekvenser for valg av kvalitative eller kvantitative metoder. Induktivt design: kvalitative metode (intervju, observasjon og dokumentanalyse – data i form av ord). Induktivt design: kvalitative metode (intervju, observasjon og dokumentanalyse – data i form av ord). Deduktivt design: kvantitative metode (statistiske teknikker – data i form av tall). Deduktivt design: kvantitative metode (statistiske teknikker – data i form av tall).

12 Kvalitative metoder – styrker og svakheter: Åpenhet/fleksibilitet – data struktureres (i hovedsak) etter at de er innsamlet (styrke?). Åpenhet/fleksibilitet – data struktureres (i hovedsak) etter at de er innsamlet (styrke?). Metodene er ikke veldig tekniske og regelbundne (data behandles ikke av datamaskiner) (styrke?). Metodene er ikke veldig tekniske og regelbundne (data behandles ikke av datamaskiner) (styrke?). Enhetene påvirker i stor grad hvilke data/informasjon vi samler inn (styrke?). Enhetene påvirker i stor grad hvilke data/informasjon vi samler inn (styrke?). Relativt lett å innhente tilleggsinformasjon (styrke?). Relativt lett å innhente tilleggsinformasjon (styrke?). Ressurskrevende (svakhet?). Ressurskrevende (svakhet?). Kompleks informasjon (mye og lite strukturerte data) (svakhet?). Kompleks informasjon (mye og lite strukturerte data) (svakhet?). Generaliseringsgrad – hvor allmenne er konklusjonene? (svakhet?). Generaliseringsgrad – hvor allmenne er konklusjonene? (svakhet?).

13 Kvantitative metoder – styrker og svakheter: Lukket/lite fleksibilitet – data struktureres (i hovedsak) før de samles inn (styrke?). Lukket/lite fleksibilitet – data struktureres (i hovedsak) før de samles inn (styrke?). Metodene er relativt tekniske og regelbundne (data behandles av datamaskiner) (styrke?). Metodene er relativt tekniske og regelbundne (data behandles av datamaskiner) (styrke?). Enhetene påvirker i liten grad hvilke data som samles inn (styrke?). Enhetene påvirker i liten grad hvilke data som samles inn (styrke?). Lite ressurskrevende (styrke?). Lite ressurskrevende (styrke?). Generaliseringsgrad – konklusjonene kan alminneliggjøres (styrke?). Generaliseringsgrad – konklusjonene kan alminneliggjøres (styrke?). Enkel/overfladisk informasjon (svakhet?). Enkel/overfladisk informasjon (svakhet?). Forskeren legger premissene for svarene/funnene (svakhet?). Forskeren legger premissene for svarene/funnene (svakhet?). Vanskelig å hente inn tilleggsinformasjon (svakhet?). Vanskelig å hente inn tilleggsinformasjon (svakhet?).

14 Kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder: Blanding av kvalitative intervjuer og spørreundersøkelser (parallelle løp). Blanding av kvalitative intervjuer og spørreundersøkelser (parallelle løp). Spørreundersøkelser med åpne svaralternativer. Spørreundersøkelser med åpne svaralternativer. Kvalitative pilotstudier (forberede kvantitative undersøkelser). Kvalitative pilotstudier (forberede kvantitative undersøkelser). Kvalitative etterstudier (utdype kvantitative funn). Kvalitative etterstudier (utdype kvantitative funn).

15 Undersøkelseseffekter i kvalitative og kvantitative studier: Undersøkelseseffekter: når enhetene deltar i en undersøkelse opptrer på andre måter enn de ellers ville gjort. Noen funn skyldes undersøkelsen. Undersøkelseseffekter: når enhetene deltar i en undersøkelse opptrer på andre måter enn de ellers ville gjort. Noen funn skyldes undersøkelsen. Mer problematisk i kvalitative enn i kvantitative studier (nærhet vs. avstand til enhetene)? Mer problematisk i kvalitative enn i kvantitative studier (nærhet vs. avstand til enhetene)? Undersøkelseseffekter i kvantitative studier: konklusjonene forteller oss mer om de som har laget spørsmålene enn de som svarer på dem? Undersøkelseseffekter i kvantitative studier: konklusjonene forteller oss mer om de som har laget spørsmålene enn de som svarer på dem?


Laste ned ppt "Induktivt og deduktivt design, metodevalg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-138."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google