Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

5.4: Sosiale forhold på 1700- tallet..og en god del om politikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "5.4: Sosiale forhold på 1700- tallet..og en god del om politikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 5.4: Sosiale forhold på tallet..og en god del om politikk

2 Enevoldskongene Fredrik Christian Fredrik Christian Fredrik Christian Fredrik

3 Dyrvik (1978) om enevoldskongene : Den første må kalles normal Den andre var en middelmådighet som ble holdt oppe av sine moralske kvaliteter Den tredje var et ryggesløst alkoholvrak Den fjerde var kort og godt vanvittig Perioden var stabil og fredelig Hvorfor? 1)Statsstyret (administrasjonen) 2)Forholdet til fremmede stater

4 Erfarne statsråder Adam Gottlob Moltke ( ) styrte under Fredrik 4 Johan Bernstorff ( ) og Andreas Bernstorff ( ) førte en fredelig utenrikspolitikk Christian Ditlev Reventlow ( )styrte reformene av det danske landbruket Dominerte kongens råd (Geheimekonseillet) Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee, Guldberg)

5 Kollegiestyret i København Kollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.) Utførte kontrolloppgaver og løpende sentraladministrasjon

6 Danmark-Norge blant Europas makter Danmarks revansjelyst knukket Sveriges stormaktstid over Russland ønsket å holde Sverige nede : Allianser m England og Frankrike Fra 1746: Danmark nøytralt i Russlands skygge En 80-årig fredstid for Danmark

7 Krigserfaringene skremte Krigen i Skåne soldater falt i salget ved Lund 1676 Norske hæren klarte å holde Båhuslen Stormaktene dikterer fredsavtalen: Skåne forble svensk

8 Store nordiske krig (1701 og ) Karl 12 beleirer København i 1701 Karl 12 slått av russerne v. Poltava i 1709 Vender tilbake i 1714 Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718 Armfelts felttog i Trøndlag – 5000 mann fryser i hjel Tyldalsfjella Stormaktene dikterer fred: Skåne forblir svensk Sverige er krigstrett Den svenske ”Frihetstiden” innledes : Riksdagen avløser det karolinske eneveldet

9 De militære byrdene Hæren i 1680 Gyldenløve organiserer Norge: mann i N.,( i D mann, flåten 2/3 norske matroser, ) Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere. 1709: Danmark; verva og utskrevne Hæren i Danmark Vervet Utskrevet hær fra 1701-under godseiernes administrasjon 1709: Flåten: matroser, mest norske sjøfolk

10 Eneveldets maktgrunnlag Den danske godseierstanden Ikke lengre et adelig privilegium å ha gods, også borgerlige kunne kjøpe gods. Kongen opprettet en ny adel av grever og baroner og alle som eide nok gods kunne søke å bli et grevskap eller baroni Godseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt.

11 I Christian Vs tid ( ).. Krigen i Skåne Danske og Norsk lov 1683 og 1687

12 I Fredrik 4s tid ( ) Store nordiske krig Supplikker og klagereiser til kongen

13 I Christian 6s tid Pietismen gjør sitt inntog v. hoffet Teatrene stenger En ny økonomisk politikk i kommersekollegiet

14 Pietismen- inderlig tro Avløser ortodoksien Misjonskollegium fra 1714 Thomas von Westen Hans Egede Konfirmasjon 1736 Skoleforordningene 1739/1741 Pontoppidan: ”Sannhet til Gudfryktighet” Konventikkelplakaten 1741

15 Ny økonomisk politikk Utnytte landenes ressursser: Kornmonopolet Jernmonopolet Saltverk Glassverk Manufakturer Juridisk embetseksamen 1736

16 …og for å hjelpe danske godseiere Innføres også stavnsbånd på danske gods For menn Så 4-40 år!

17 I Fredrik 5s tid Blir teatrene åpnet igjen. Den økonomiske politikken fortsetter, og en ønsker mer åpen debatt: 1755: Danmark-Norges økonomiske magasin. Trykkefrihet for økonomisk litteratur

18 I Christian 7s tid.. Johann Fridrich Struensee, kongens livlege, tar makten som kabinettsekretær , avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navn Dronningens elsker Gjennomfører en rekke reformer: Trykkefrihet Arverett for uekte barn Regulert hoveri for festebøndene

19 Struensee forts. Blir fanget og henrettet og lagt på steile og hjul, sammen med Enevold Brandt

20 Guldbergs tid Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretær Høegh-Guldberg De fleste av Struensees reformer oppheves

21 1784:Kronprins Fredriks statskupp Igjen styrer Bernstorff og Reventlow Landboreformene settes i gang Stavnsbåndet oppheves 1788 Kornmonopolet oppheves 1788 Et sportelreglement innføres 1788 En liberal tollforordning 1797

22 Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldet Eneveldet av Guds nåde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over særinteressene og styre til allmenes beste. Et opplyst enevelde som hørte hva folket mente. Kanskje mest en apologi – et forsvar, et håp

23 En økonomisk forklaring… … på at reformer i Danmark lot seg gjennomføre: Det var oppgangskonjunkturere: Handelen ble kalt den ”florisante periode” Godseierne ønsket å utnytte oppgangskonjunkturene, ønsket utskifting, ville selge Bøndene ønsket å kjøpe og utnytte oppgangskonjunkturer

24 Tilbake til Norge En ny elite Sosiale skiller, husmennene – et landbruksproletariat vokste fram Økonomiske kriseår – nød og sult En rekke politiske bevegelser blant bønder Opprøret mot ekstraskatten Lofthusreising Haugerørsla

25 En ny elite Embetsmenn ( )og borgere prester, 100 futer og sorenskrivere, militære offiserer, Patrioter – etter hvert mange norskfødte Topografiske skrifter 1767: Det kongelige Norske Videnskabers selskab Historie og folkediktning Embetsmenn med utdannelse fra Danmark Internasjonalt orientert storborgerskap engasjert i oversjøisk handel

26 Den florisante periode i Norge Pga. nøytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjør store penger Den amerikanske uavhengighetskrigen ( ) Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark- Norge ble trukket med på franske side fra 1807 Norges tonnasje – 3 ganger så stor som den danske i 1806

27 Bernt Anker Skal ha hatt mann i sitt brød.. Eide 50 skip

28 Elitens ambivalens til bøndene Fellesinteresse: Opprør mot ekstraskatt Frykt: Lofthus opprør Hån/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges vekkelse Beundring: den norske odelsbonden Hån/Oppgitthet: elendige jordbruket og kombinasjonsøkonomien

29 Men mye samarbeid lokalt Bygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemenn Skolekommisjoner fra Prest og bønder Forlikskommisjoner fra Prest og bonde i hvert sogn, en gang i måneden på prestegarden En fellesinteresse i å holde orden, sikre tjenestefolk. Myndighetene tok hensyn til bøndene: - husmannsforordningen etter bøndens ønske skoleforordning til minst mulig kostander ekstraskatten ble opphevet supplikker i året til København fra norske undersåtter

30 Patriotisme? ”Norsk” ? - norsk lov - norsk hær Eliten krevde: universitet bank

31 Provins? Ligner Amerika mer enn Irland ? Historikerne har interessert seg for: – politiske underordning – økonoiske underordning København hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, flåten Omslag i skattlegginga under Gyldenløve- nødvendig med tilbakeholdenhet for å kunne få lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt så hardt til som mulig? Store nordiske krig som vendepunkt – Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk – Byrdenes fordeling: Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: %, men hva sportler og den norske legdshæren? Danske og norske historikere har vært uenige om vurderingen

32 Neste gang: bakgrunnen for 1814 Nasjonal vekst, patriotisme? Storpolitikken, krigen Svensk Norgesolitikk


Laste ned ppt "5.4: Sosiale forhold på 1700- tallet..og en god del om politikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google