Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Marius Vøllestad Bø vgs NASJONSBYGGING OG DEMOKRATISERING (DEL 1)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Marius Vøllestad Bø vgs NASJONSBYGGING OG DEMOKRATISERING (DEL 1)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Marius Vøllestad Bø vgs NASJONSBYGGING OG DEMOKRATISERING (DEL 1)

2 Oversikt over undervisningen • Kulturell nasjonsbygging • Språkkampen • Nasjonalromantikken • Nasjonalisme • Demokratiseringen

3 Kulturell nasjonsbygging 400 år under den danske kronen hadde preget landet • Skriftspråket var byttet ut med dansk • På 1800-tallet oppstod det en bevisst kulturell nasjonsbygging • Norsk historie og bygdekultur var grunnlaget for denne utviklingen • Etter unionsoppløsningen ble det snart stil krav om et eget norsk skriftspråk • Rundt 1830 ble dette en stor politisk sak

4 Språkkampen • Noen ville beholde det danske språket, blant annet Johan S. Welhaven og hans krets • Henrik Wergeland derimot ville avvikle det danske språket gradvis og innføre et norsk

5 • Læreren Knud Knudsen utviklet et dansk- norsk språk, som ble utgangspunkt for dagens bokmål • Sunnmøringen Ivar Aasen ville lage et språk med utgangspunkt i bygdedialektene, og reiset rundt og laget en oversikt. Han utviklet landsmålet, som vi i dag kjenner som nynorsk • I 1885 vedtok Stortinget å likestille landsmålet og den dansk-norske varianten

6 Nasjonalromantikken • Gjennombrudd i 1840-åra • Borgerskapet og embetsstanden begynte å interesseres seg for den norske bonden og naturen • Det særnorske fant man i bygdene, identiteten som skilte nordmenn fra andre nasjoner • Folkediktningen ble populær • Peter C. Asbjørnsen og Jørgen Moe reiste rundt og samlet eventyr og sagn, som de finpusset for finere kretser

7 • Både diktere, forfattere og kunstnere bidro sterkt til å skape “den norske folkeånden” • Malerne I.C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude malte bilder av norsk natur og folkeliv • Dansketiden ble fortrengt • Historikerne vendte seg mot middelalderen og vikingetid • Edvard Grieg “malte den norske folkepoesien i toner”

8 • Bjørnstjerne Bjørnson ble nasjonalhelt og skrev historiske skuespill og nasjonaldikt • Han skrev “Ja, vi elsker” • Fridtjof Nansen var hedret polarfarer • Nasjonalromantikerne skildret ikke virkeligheten i bygdene, men skapte et forskjønnet bilde som overklassen kunne identifisere seg med • Likevel ble denne kulturen etter hvert allemannseie

9 Nasjonalisme • Nasjonalismen økte, men hadde en forholdsvis fredelig karakter • Kvenene i nord med røtter fra Finland ble utsatt for nasjonalistisk politikk • Også samene ble pålagt norsk undervisning i skolen, og forventet å leve som andre nordmenn • Behandlingen av samer og kvener er i tråd med den sosialdarwinistiske tankegangen i Europa på denne tiden

10 Demokratisering • I løp av 1800-tallet økte interessen for politikk i Norge • Både bønder og arbeidsklassen involverte seg mer i den politiske debatten • Embetsmennene hadde meste politisk makt etter unionsoppløsningen og holdt på den danske kulturen • Mange embetsmenn ønsket likevel å modernisere landet og bidro til utvikling og demokrati

11 • Både bondestanden og motkulturer fra Sørlandet og Vestlandet deltok i den politiske debatten på midten av tallet og stemte inn sine representanter • Ved stortingsvalget i 1868 fikk representanter fra bondestanden flertall • Også målbevegelsen ble mektig på slutten av 1800-tallet og ville avskaffe dansk språk

12 • Lekmannsbevegelsen vokste frem som en folkeliggjøring av kirken, som støttet at lekfolk kunne preke Guds ord • De brøt med kirken og innførte langt strengere og mer pietistiske krav til de kristne • De krevde totalavhold til alkohol • Målbevegelsen, lekmannsbevegelsen og avholdsbevegelsen klarte å mobilisere over hele landet og fikk stadig større politisk innflytelse

13 • Skolesystemet ble utbygget gjennom hele 1800-tallet • Eleven skulle lære om grunnlov, demokrati og landets historie • Skoleloven ble vedtatt i 1860 da skolen fikk fra å være kristendomsopplæring til en allmenndannende skole • Skoletilbudet på bygdene var dårlig utbygd, og det vanlige var omgangsskole der lærerne gikk rundt og underviste i bygdene noen uker i året

14 • Arbeid på gårdene førte ofte til at barna måtte jobbe fremfor å delta i undervisningen • Loven fra 1860 krevde at alle skulle minst ha 12 uker skolegang i året og det ble bygget skolehus • Det ble da behov for flere lærere som ble utdannet ved seminarer • Også kvinner fikk mulighet til å undervise • Stadig flere utdannet seg ved Universitetet • Alle nevnte faktorer bidro til stor motstand mot embetsmennene • Motstandsgruppene krevde innflytelse


Laste ned ppt "Marius Vøllestad Bø vgs NASJONSBYGGING OG DEMOKRATISERING (DEL 1)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google