Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bjørn Tore Hjetland, juni 2005. Ny boligmelding for Bergen. Om nasjonale føringer, utfordringer og utviklingstrekk for byen og regionen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bjørn Tore Hjetland, juni 2005. Ny boligmelding for Bergen. Om nasjonale føringer, utfordringer og utviklingstrekk for byen og regionen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bjørn Tore Hjetland, juni Ny boligmelding for Bergen. Om nasjonale føringer, utfordringer og utviklingstrekk for byen og regionen.

2 St. meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken

3 Visjon: Alle skal kunne bo godt og trygt Visjonen skal nås gjennom 3 hovedstrategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger. Visjon og hovedstrategier

4 En sentral boligpolitisk strategi - med bred støtte i Stortinget - er at folk skal eie sin egen bolig. De fleste anbefales å eie sin egen bolig, da dette gir beboeren: de sterkeste juridiske rettighetene de laveste bokostnadene den største valgfriheten. Regjeringen mener dette har vært meget vellykket strategi som har lagt grunnlaget for den høye norske boligstandarden - både for nye og eksisterende boliger – til rimelige kostnader for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen vil videreføre selveierstrategien. Selveie – en sentral strategi

5 Vanskeligstilte på boligmarkedet Regjeringens mål er at flest mulig skal være mest mulig selvhjulpne i egne boliger og forsørget av egen arbeidsinntekt. Dette skal oppnås ved å styrke folks egne ressurser og samtidig redusere hindringene. Spesiell oppmerksomhet overfor enkelte grupper:  Boligetablerende  Bostedsløse  Flyktninger og innvandrere  Personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunene har hovedansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte.

6 Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet Mål som skal nås innen 2007: Motvirke at folk blir bostedsløse - reduksjon i antall begjæringer om utkastelser med 50 prosent og antallet utkastelser med 30 prosent Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting – ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtaler Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig – maks tre måneder i midlertidig botilbud.

7 Omlegging av støtte til utleieboliger I dag støttes sosiale utleieboliger både med boligtilskudd (investeringsstøtte) og bostøtte (konsumentstøtte). Dagens modell er lite effektiv og målrettet, gir dyre boliger og motiverer ikke leier til å flytte videre til egen bolig. I 2005 skal tilskuddsutmålingen reduseres til 20% (vel kr pr bolig i gjennomsnitt) Samtidig økes bostøtten til kommunale utleie-boliger tilsvarende – dekningsprosenten økes fra 70 til 80%.

8 Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Miljøvennlige boliger – redusere bruken av energi, arealer, helse- og miljøfarlige byggematerialer og avfallsmengden. Universelt utformede (tilgjengelige) boliger – målet er at eldre skal kunne bo lengst mulig i egen bolig og at folk med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge bolig og bevege seg mest mulig fritt. Stimuleres gjennom det nye grunnlånet fra Husbanken og utvikling og spredning av kunnskap. Boligtilskudd til tilpasning til funksjonshemmede. Eksisterende boliger må oppgraderes - bare 1% er nybygging.

9 Viderefører tendensene med deregulering av markedene og desentralisering av myndighet. Kunnskap, kommunikasjon og samarbeid blir viktigere virkemidler i fremtiden. Kommunene i nøkkelposisjon – økt fokus. Viktig å samordne offentlige tiltak - i stat og kommune - på tvers av etater. Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og andre private organisasjoner. Styrke brukernes posisjon. Gjennomføringen av boligpolitikken

10 Økt fokus på storbyene Utfordringene er størst her – gjelder på alle strategiområder. Bostedsløse – i store trekk et storbyfenomen. Likhet i resultat ikke i ytelse – høyere boligpriser i byene. Bostøtte – økt boutgiftstak i storbyene, fjerne areal- og finansieringskravet, mer til kommunale utleieboliger og samordne kommunal og statlig støtte. Boligtilskudd – økt tilskudd til pressområder og mindre detaljstyring. Husbanken vil i større grad fokusere på storbyenes utfordringer.

11 Rollefordeling Boligmeldingen skisserer følgende rollefordeling i norsk boligpolitikk: - Staten fastsetter boligpolitiske mål og juridiske rammevilkår, tilbyr økonomisk bistand til spesielle formål og bidrar med tiltak for å heve kompetansen. - Kommunene planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger og boligområder, og har ansvar for at også vanskeligstilte har et boligtilbud. - Private eier, bygger og forvalter boligmassen.

12 Byregionene vokser De siste 10 årene har 72% av veksten i folketallet kommet innen et naturlig pendlingsområde i de fire storbyene –smultringeffekt – sentralt i byen og i tilliggende kommuner 72% av befolkningen i Norge bor nå på bare 0,7% av landarealet. –Sentralisering i byene –Forgubbing i distriktet 1,7 millioner (40%) av befolkninger er i dag bosatt rundt storbyene. Kilde: SSB/Hordaland Fylkeskommune Sentralisering – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger

13 Befolkningsvekst i Bergen – sentralisering og regionalisering

14 Flytting, flyttemotiv og reurbanisering Netto flytting til Bergen. Aldersprofil.Gjennomsnittstall for

15 Aldersprofiler 1997 og 2002 Kilde:SSB/Bergen Kommune

16 Husholdninger

17 Eie eller leie

18 Boligutbygging

19 Boligpolitisk mål for Bergen kommune Alle skal disponere en god bolig i et godt bomiljø innenfor en akseptabel kostnadsramme

20 Arealpolitiske mål Gjeldende arealplan, (KPA) , trekker opp følgende mål for byutviklingen: tilfredstillende dekning av arealbehovet rasjonelt fungerende bystruktur med hovedvekt på samordnet areal- og transportplanlegging god ressursøkonomi med hensyn til energibruk, arealforbruk og investeringer i infrastruktur god skjerming av verdifulle landbruks- og naturområder vektlegge estetikk gjennom god byform og landskapsarkitektonisk tilpassing utvikle allsidige og likeverdige bydeler

21 Boligbehov AldersgruppeBoligsyklusGeografisk mobilitet Valgkriterier ved kjøp av bolig 20 – 30 år1.gangs etablereren HøyØkonomi 31 – 40 år1. og 2.gangs etablereren Høy/ lav etter skolestart for barna Økonomi Vilje Behov 41 – 54 år2. og 3.gangs etablereren LavBehov Vilje Økonomi 55 – 65 årReetablererenVariabelVilje Behov Økonomi 65 +HonnørboligModeratVilje Økonomi

22 I 2003 ble det bygd flest blokkleiligheter i Bergen Type boliger som ble bygd i 2003 i Bergen (42%) (22%) (13%) (1%) Kilde: SSB/Bergen Kommune

23 Fortettingspotensialet 2318 daa

24 Det offentliges rolle før Suburbaniseringen –Offentlig planlegging –Tomteselskapet: Oppkjøp av grunn Tilrettelegge teknisk og grønn infrastruktur –Skoler, barnehager, helse Reurbaniseringen –Byfornyelsen –Offentlig planlegging –Offentlig/privat gjennomføring –Offentlige byfornyelsesmidler til bygninger og gategrunn

25 Nye utfordringer Det offentliges rammebetingelser –Overordnet planlegging –Kvalitetssikre private planer –Ingen midler til offentlig teknisk, grønn og sosial infrastruktur Det offentliges nye rolle? –Overordnet planlegging –Strategisk eiendomsoppkjøp –Inngå utbyggings- avtaler for å sikre teknisk, grønn (og sosial? )infrastruktur

26 Velferdspolitiske mål · Etablering av unge førstegangsetablerende og vanskeligstilte · Bomiljø som element av husvertrollen videreføres i BBB · Søke å etablere lavterskelboliger og flere botreningstilbud til personer som ikke kan bo på ordinære vilkår · Videreføre samarbeidet med SiB for å etablere flere boliger for studenter · Jevnere fordeling mellom bydelene av de kommunale utleieboliger i Bergen

27 Prioriterte grupper Vanskeligstilte på boligmarkedet Førstegangsetablerere Permanente lavinntektsgrupper Flyktninger Bostedsløse Studenter Andre (PU, psykiatri, eldre)

28 Virkemidler i velferdspolitikken Fra investeringsstøtte til konsumstøtte (bostøtte) Bostøtteordningen, samordning stat – kommune? Grunnlånet Startlånet Garanti, etableringstilskudd, utbedringstilskudd

29 Kommunale utleieboliger ca utleieboliger i Bergen Herav: ordinære utelieboliger trygde/serviceboliger 500 PU/psykiatri 50 bostedsløse

30 Helhetlig strategi for bostedsløse Visjon Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø, innenfor en utgiftsamme som står i rimelig forhold til inntekten. Mål: Bostedsløse skal ved behov tilbys individrettet og tilpassede tjenester /bistand for å kunne bo selvstendig i egen egnet bolig. Bostedsløse skal i størst mulig utstrekning tilbys verdige og varige botilbud i ordinære boområder. Bostedsløse skal oppleve at de nødvendige instanser samarbeider om å fremskaffe egnede boliger. Færrest mulig skal bo på midlertidige botilbud. Kun midlertidige botilbud med kvalitetsavtale skal benyttes. Utvikle metoder for å forhindre opphør av leieforhold som resulterer i bostedsløshet. Snu ressursbruken fra midlertidige botilbud til varige botilbud.

31 Boliger for utdanningssøkede

32 Mål, strategier og virkemidler i studentboligpolitikken Revidert nasjonalbudsjett St.prp. nr. 63 Mål: - studentboliger supplement til det private utleiemarkedet Strategi - øke tilgang på studenthybler ved nybygging Virkemidler - tilskuddet reduseres fra 60 % til 50 % - løpetid Husbanklån 50 år mot dagens 30 år


Laste ned ppt "Bjørn Tore Hjetland, juni 2005. Ny boligmelding for Bergen. Om nasjonale føringer, utfordringer og utviklingstrekk for byen og regionen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google