Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Aage Frantzen – hvem er det? Rådgiver i NITO – Norges Ingeniør og Teknolog organisasjon Arbeidsområde.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Aage Frantzen – hvem er det? Rådgiver i NITO – Norges Ingeniør og Teknolog organisasjon Arbeidsområde."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Aage Frantzen – hvem er det? Rådgiver i NITO – Norges Ingeniør og Teknolog organisasjon Arbeidsområde Nord Norge. Permisjon fra Høgskolen i Narvik – studiesjef. Erfaringer: Medlem av NITOs hovedstyre 10 år. Visepresident i NITO. Hovedansvar Faglig virksomhet (utdanning) Medlem av ”Rådet for Ingeniørutdanning” (AU)

2 2 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Egenskaper, Ing.utd. frem til 1950-tallet. Forsiktighet. Våre naboland lå langt foran både m.h.p. kvalitet og kvantitet. Mange utdanningssøkende reiste til utlandet for å ta teknisk utdanning. ”Gøteborg-teknikeren”, Norges største tekniske utdanningsinstitusjon – utenom NTH.

3 3 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Ing.utd., 50-årene og frem til i dag. 1960:3-årige tekniske skoler opprettes (Siem-k) Opptakskrav: Realskole pluss et års praksis Flere nye tekniske skoler foreslått opprettet CA. 10 år før alle skolene var på plass årene opprettes 2-årige ing.utd for artianere 1974:De tekniske skolene blir 2-årige. Opptakskrav: Artium – ikke praksis. (S.P. Andersen kom) 1977: Staten overtar de tekniske skolene. Navnet endres til Ingeniørhøgskoler Rådet for Ingeniørutdanning opprettes (IR)

4 4 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Ing.utd., 50-årene og frem til i dag.(2) 1987: Ingeniørhøgskolene blir 3-årige Opptakskrav: Artium – ikke praksis 1993: Tittelen Høgskoleingeniør beskyttes. 1994: Ingeniørhøgskolene inn i høgskolesystemet. Beskyttelse er opphevet : Kvalitetsreformen Ny gradsbetegnelse, Bachelor i Ingeniørfag – studieretning. Karakterskala, studiepoeng ”Nye” vurderingsformer.

5 5 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Rammeplaner 1984: Første Rammeplan fra departementet. Grunnfag, linjefag og valgfag Vekttall 1989: Revidert og mer detaljert Rammeplan. 1993: IR vedtar ny Rammeplan Fastsetter mål, struktur og fagprogram Skal sikre fornyelse, utvikling og kvalitet. 2003: Rammeplan fastsatt av dep. ( ) : Kvalitetsreformen Nye grader, Karakterskala, studiepoeng Vurderingsformer. Kvalitetskontroll

6 6 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Ingeniørutdanningens ”kjennetegn” Tidligere kjennetegn: Liten kontakt mot Næringslivet. Personavhengig Utvikling av fag/emner på ”egne” premisser. Mange og små fag/emner m/avsluttende eksamen. Planstyrt / strukturert. På alle disse områder er forbedringer på gang. Kvalitetsreformen. Rammeplan av 2003

7 7 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Ingeniørens plass i Næringslivet. Fagarbeider Sivilingeniør Tekniker Ingeniør Dr. ing.

8 8 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Ingeniørens plass i Næringslivet. Fagarbeider Sivilingeniør Tekniker Ingeniør Dr. ing. Fagarbeider Ingeniør Sivilingeniør Dr. ing.

9 9 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Utfordringer for Utdanningssystemet. Svak søkning til utdanningene. ”Kvaliteten” på de søkende. Gi riktig kompetanse i forhold til behov. Samarbeide med Næringslivet. Stor nok gjennomstrømning. Ingeniørutdanning er ikke ”vanskelig”!!!! Ta imot søkere fra yrkesfaglig studieretning.

10 10 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Hva med fremtiden? Undersøkelser og presseoppslag.  Hvorfor engasjerer NITO seg om utdanning av ingeniører.  Bekymring for svak rekruttering, MMI - sept  Ingeniøryrket, spennende og ukjent, MMI - sept  Holdninger til ingeniøryrket, MMI - apr  Etterundersøkelsen (Medlemmer) januar  Samarbeide for å løse ingeniørtørke.

11 11 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Hvorfor engasjerer NITO seg om utdanning av ingeniører? NITO har en årlig medlemsundersøkelse som viser at de fleste medlemmer er opptatt av rekruttering og utdanningens faglige nivå. Medlemsundersøkelse Mars 2006

12 12 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Bakgrunn Utvalg: Antall respondenter: Kjønnsfordeling 7824 menn 2190 kvinner 2 ubesvart Snittalder: 45 år Metode Webundersøkelse utført mars 2006 E-post med link ble sendt ut til ca medlemmer Svarprosent: ca 33%

13 13 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Hvor viktig er det etter din oppfatning at NITO engasjerer seg i følgende saker: Skala: 1 = Helt uviktig og 6 = Svært viktig

14 14 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Bekymring for svak rekruttering, MMI -06. Mer enn 90 % av lederne i private bedrifter og kommunale virksomheter er bekymret for den svake rekrutteringen til de teknologiske fag. Vel 80 % av dem mener at de selv har et ansvar for å gjøre noe med situasjonen. Ca. 90% mener at skolene har et ansvar med å løse problemet med å skaffe nok ingeniører og teknologer. Bekymret for svak rekruttering.pdf

15 15 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Ing.yrket, spennende og ukjent, MMI -06. Ingeniøryrket oppfattes å være blant de mest spennende, men at mange ikke vet hva en ingeniør gjør. Styrking av undervisning i grunnskolen og forskning ansees som de viktigste tiltakene for å styrke rekrutteringen til teknologisk utdanning. Ingeniøryrket spennende og ukjent.pdf

16 16 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Holdninger til ingeniøryrket, MMI - apr Arbeidsmarkedet er den viktigste årsaken til om folk vil anbefale eller ikke anbefale ungdom å bli ingeniør. Det har vært en økning i andelen som ser arbeidsmarkedet for ingeniører som bedre enn for andre grupper. 65% ville anbefalt dagens ungdom å bli ingeniører Menn, folk over 60 år og de med høy utdannelse og høy inntekt vil i større grad enn de øvrige anbefale ungdom å bli ingeniører. Lett å få jobb og god betaling er hovedårsakene til at man vil anbefale dagens unge til å bli ingeniør. Holdninger til ingeniøryrket.pdf

17 17 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Etterundersøkelsen (Medl.) – jan (1) 587 svar, 422 menn og 157 kvinner. (Avgangsstudenter 2005) 65% mellom 23 og 28 år 82% Bachelor og 10% Master 40% har annen utdanning i tillegg til ingeniør / teknologi-utdanning 56% Andre teknologiske fag 29% Administrasjon/ledelse/økonomi 17% IT Relevant yrkespraksis før studiet. 54% ingen praksis, 17% 2 – 5 års praksis Situasjon i dag (januar 2006) 64% i fast stilling, 23% i midlertidig stilling, 10% er arbeidsledig Krever stillingene teknologisk / høgere utdanning? Ja = 85% Hvilken sektor arbeider du i? 75% Privat, 11% Stat/NAVO, 6% Kommune I hvilken grad drar du nytte av utdanningen din i din nåværende jobb? 33% i noen grad, 31% i stor grad og 26% i svært stor grad

18 18 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Etterundersøkelsen (Medl.) – jan (2) Viktige momenter for motivasjon for å søke ingeniøryrket? (Svarprosent ”middels + stor grad”) Karrieremuligheter – 96% Troen på arbeidsmarkedet for ingeniører - 93% Lønnsnivå – 87% Generell interesse for matte og realfag - 80% Studentmiljøet - 72%. Studiestedets geografiske plassering – 71% Stipend til studiemateriell – 68% Orning med mentor fra næringslivet – 63% Stipend til studiereiser – 63% At praksisplass er en del av studiet – 56% Foreldrenes yrke – 40% Gratis PC – 41% At studiestedet garanterer sommerjobb – 37% Etterundersøkelsen januar 2006.pdf

19 19 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Visepresident Trond Markussen: Samarbeide for å løse ingeniørtørke Visepresident Markussen i NITO er fornøyd med at både politikere og arbeidsgiverorganisasjoner enes om at det er mangelfull rekruttering innen realfagsutdanning som fører til ingeniørtørke om få år. Aftenposten skrev forrige uke om oljeindustrien som frykter at mangel på folk med realfagsbakgrunn skal bremse aktiviteten på norsk sokkel om få år. Dette er tredelt ansvar hvor både industrien, politikerne og NITO må finne løsninger. Det er derfor spesielt viktig at vi har en felles oppfatning av hva som er utfordringene fremover Rekruttering uavhengig av konjunktur Beregninger som er utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at tilgangen på nyutdannet arbeidskraft med realfagsbakgrunn ikke vil være stor nok til at den kan dekke gapet når seniorene forlater arbeidsmarkedet fremover. Industrien er i stor grad konjunkturstyrt, og det blir derfor spesielt viktig å sørge for å ivareta bemanningsbehovet uavhengig av konjunkturene. Vi må være i forkant, og tilrettelegge for en jevn tilgang på nyutdannede ingeniører, uavhengig av konjunkturen i industrien. Samspill med utdanning For å utnytte kompetansen hos unge ingeniører bedre, etterlyser NITO et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og industrien. NITO oppfordrer både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere til å åpne for mer praksis i utdanningen. Dette kan gjøres gjennom ulike ordninger som traineestillinger, å tilrettelegge for sommerjobber og andre praksismodeller bedre. Dette vil gjøre de unge raskere operative for bedriftene.

20 20 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning NITO mener om Høgere utdanning.(1) Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning. fleksible krav til programkombinasjoner i vgs. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer. Må levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet.

21 21 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning NITO mener om Høgere utdanning.(2) Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Det er nødvendig å beholde rammeplanen. Rammeplan er styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå.

22 22 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning NITO mener om Høgere utdanning.(3) Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen fordeles gjennom hele studieløpet. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning.

23 23 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning NITO mener om Høgere utdanning.(4) Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Uheldig å opprette bachelorstudier innenfor Ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig.

24 24 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning NITO mener om Høgere utdanning.(5) Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge

25 25 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Mål for fremtiden Norge skal utdanne ingeniører / teknologer som er faglig dyktige og kan gå inn i et internasjonalt arbeidsmarked. Takk for meg.

26 26 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Koplinger: Bekymret for svak rekruttering.pdf Ingeniøryrket spennende og ukjent.pdf Holdninger til ingeniøryrket.pdf Etterundersøkelsen januar 2006.pdf Takk for meg


Laste ned ppt "1 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Aage Frantzen – hvem er det? Rådgiver i NITO – Norges Ingeniør og Teknolog organisasjon Arbeidsområde."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google