Nullpunktsmåling gjennomført for ’Hold Norge Rent’

Presentasjon om: "Nullpunktsmåling gjennomført for ’Hold Norge Rent’"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nullpunktsmåling gjennomført for ’Hold Norge Rent’
Rapport fra MMI v/Torunn Sirevaag Februar 2004

2 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge den norske befolknings holdninger til forsøpling Målgruppe/ utvalg: Den norske befolkning 15 år og eldre Tidsperiode (feltarbeid): 17. – 20. Februar 2004 Datainnsamlingsmetode: Telefonomnibus Antall intervju: 1001 Veiemetode: dataene er veid på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk Tolkning av tabellverket: Resultatene som fremkommer i tabellverket er gjengitt i prosentandeler. Feilmarginer/ signifikanstester: Totaltall fra undersøkelsen er beheftet med feilmarginer på +/- 1,4 - 3,2 prosentpoeng. Feilmarginer for resultater brutt ned på undergrupper er noe større. En mer utførlig redegjørelse for feilmarginer/ signifikanstester er vedlagt sammen med tabellverket. Offentliggjøring: Resultater fra undersøkelsen kan kun offentliggjøres i samråd med MMI. Oppdragsgiver: ”Hold Norge rent” Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dag Endal Prosjektansvarlig hos MMI: Torunn Sirevaag Prosjektnummer: 72091

3 Om rapporten I denne rapporten presenteres totaltallene grafisk. Der det er signifikante forskjeller mellom undergrupper kommenteres dette. I tillegg til rapporten er det tabeller det samtlige spørsmål som er brutt ned på kjønn, alder, inntekt, utdannelse og bosted Benyttelse av innsamling av papir, drikkekartonger eller annen papp, om man kaster søppel og om man har deltatt i ryddeaksjon det siste året Ønsker du mer informasjon om undersøkelse, så ta kontakt med Torunn Sirevaag i MMI på

4 Hold Norge Rent er et informativt begrep
Begrepet ”Hold Norge Rent” skaper gode assosiasjoner til kampanjens mandat Nordmenn flest forbinder “Hold Norge rent” med det å ikke kaste søppel 6 av 10 sier at de kjenner til eller har hørt om kampanjen ”Hold Norge rent” Nordmenn vil gjerne ha det rent rundt seg og legger ikke nødvendigvis ansvaret på det offentlige Nordmenn får dårlig samvittighet når de kaster søppel i naturen eller på gaten Nesten halvparten opplever at forsøplingen har økt de seneste årene Her finner vi både aldersforskjeller og kjønnsforskjeller – de eldre mener i størst grad at forsøplingen har økt, og det sammen gjelder kvinner I Oslo finner vi lavest andel som opplever at forsøplingen er redusert de senere årene

5 Barrierene for å kaste fra seg søppel er lavest i by og tettbygd strøk
Selv om veldig få innrømmer å kaste fra seg søppel, ser vi likevel en tendens til ulike barrierer for å gjøre dette ut fra sted: 7% innrømmer at de gjør dette ofte eller en gang i blant i by eller tettbygde strøk 5% på rasteplasser, langs landeveien 2% på offentlige friluftsområder 2% ute i naturen Den viktigste årsaken til at man kaster fra seg søppel er at det ikke er en søppeldunk i nærheten Hele 50% sier at de gir beskjed dersom de ser personer som kaster fra seg søppel Det er helst de eldre, de med høy utdannelse og høy inntekt som oppgir at de sier i fra dersom de ser noen som kaster fra seg søppel 8 av 10 sier at de ofte eller av og til plukker opp søppel som andre har kastet fra seg

6 Nordmenn flest forbinder “Hold Norge rent” med det å ikke kaste søppel

7 6 av 10 sier at de kjenner til eller har hørt om kampanjen ”Hold Norge rent”
Følgende grupper sier i større grad enn de øvrige at de kjenner til kampanjen: Personer over 40 år Personer med høyere utdannelse Personer bosatt i Nord-Norge Personer som benytter innsamling av papir/aviser, drikkekartonger eller annen papp Personer som sier at de aldri kaster søppel

8 Nordmenn får dårlig samvittighet når de kaster søppel i naturen eller på gaten
Kvinner er i større grad enn menn ”helt enige” i de ulike påstandene om forsøpling. Personer bosatt på Østlandet (utenom Oslo) er i større grad enn de øvrige ”helt enige” i at de får dårlig samvittighet når de kaster søppel.

9 Det er ikke mange som innrømmer at de kaster søppel – men 7% innrømmer at de gjør dette ofte eller en gang i blant i by eller tettbygde strøk Personer i alderen år sier i større grad enn de eldre at de forsøpler i by, på rasteplasser og ute i naturen. I tillegg ser vi at kvinner i større grad enn menn sier at de aldri forsøpler – på samtlige steder. MMI opplever ofte at mange ikke vil innrømme slike ting som ikke er ”politisk korrekte”, og man må derfor anta at den reelle andelen som kaster fra seg søppel er høyere enn hva denne undersøkelsen viser

10 Den viktigste årsaken til at man kastet søppel var at det ikke var en søppeldunk i nærheten
Argumentet om manglende søppeldunk er mest brukt av de yngste, samt de som bor i Oslo

11 Nesten halvparten opplever at forsøplingen har økt de seneste årene
Personer over 40 år opplever i større grad enn de øvrige at forsøplingen har økt de seneste årene. Det samme gjelder de som benytter innsamling av papir/aviser.

12 Hele 50% sier at de gir beskjed dersom de ser personer som kaster fra seg søppel
Følgende sier i større grad enn de øvrige at de gir beskjed dersom de ser personer som kaster fra seg søppel: De i alderen år De med høy inntekt De med høy utdannelse De bosatt på Østlandet (utenom Oslo) og i Nord-Norge De som aldri kaster søppel selv De som har deltatt på ryddeaksjon det siste året Her kan vi nok regne med at noen oppgir det de føler at de burde ha gjort, like mye som faktisk adferd

13 4 av 10 sier at de har deltatt i en ryddeaksjon i løpet av det siste året
Følgende sier i større grad enn de øvrige at de har deltatt i en ryddeaksjon: Menn De i alderen år og år De med høy inntekt De bosatt i Oslo

14 8 av 10 sier at de ofte eller av og til plukker opp søppel som andre har kastet fra seg
Personer over 60 år sier i større grad enn de øvrige at de ofte plukker opp søppel etter andre.

15 Tolkning av tabellverket
Tabellverket som medfølger, presenterer svarfordelingene i prosent. Tabellhodene viser antall intervju de respektive prosentberegningene bygger på. Det bør utvises forsiktighet i tolkningen av resultater fra undergrupper med mindre enn intervjuer. På neste side følger en nærmere beskrivelse av feilmarginer, signifikanstester samt en feilmargintabell. Ved hjelp av feilmargintabellen vil man kunne finne de aktuelle feilmarginer for enkeltresultater.

16 Feilmarginer/ signifikanstester
Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i totalkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1,4-3,3 prosentpoeng. Feilmarginene for tall i undergrupper er større. Signifikante forskjeller mellom undergrupper (lest vannrett) fremkommer i tabellverket som sorte og hvite piler (tilsvarer henholdsvis “signifikant større enn” og “signifikant mindre enn”). Til grunn for disse signifikansbetraktningene ligger en kji-kvadrat uavhengighetstest Tabellen nedenfor angir tilnærmede anslag for feilmarginene ved ulike resultater. Mer eksakte anslag krever imidlertid omfattende spesialberegninger i hvert enkelt tilfelle – noe som ikke kan fremstilles i tabellform. De eksakte feilmarginene kan være både større og mindre enn dem som er angitt i tabellen. De tabulerte verdiene vil som regel gi en god indikasjon på pålitelighetsnivået til de enkelte resultater.

17 Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg

18 Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et såkalt
95% konfidensintervall som er slik at vi med 95% sikkerhet kan si at det dekker det sanne resultat (forutsatt at målefeil og systematiske feil ikke forekommer). Eksempel Man har stilt et spørsmål med to svaralternativer: “Ja” og “nei”. I tabellen finner vi at 20% har svart “ja” på spørsmålet, mens 80% har svart “nei”. Er undersøkelsen basert på et utvalg på 1000 intervju, vil feilmarginen i dette tilfellet være +/- 2.5 prosentpoeng . I praksis vil dette si at det reelle “ja”-svar i populasjonen vil (med 95% sikkerhet) ligge et sted mellom 17.5% og 22.5%.