Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 November 2004 Rapport Spørreundersøkelse om psykisk helsetjeneste og behandlingsmetoder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 November 2004 Rapport Spørreundersøkelse om psykisk helsetjeneste og behandlingsmetoder."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 November 2004 Rapport Spørreundersøkelse om psykisk helsetjeneste og behandlingsmetoder

2 2Innhold Side Om undersøkelsen ……………………………….…………… 3 Om dem som deltok i undersøkelsen: alder, kjønn, geografi…..……………………….…………..… 4 Psykisk helse….……………..………………………………… 5 Henvendelse for hjelp..……..………………………………… 9 Behandlerens bakgrunn…....………………………………… 13 Behandlingsform……………..………………..……………… 17 Påstander…………..………..……..…………………………… 20 Utvalg, metode og feilkilder………..………………………… 25 Vedleggstabeller………..…..………………………………… 31

3 3 Om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen  TNS Gallup har gjennomført en undersøkelse om synspunkter på behandling av psykisk helse, på oppdrag for Norsk psykologforening. Spørreskjemaet  Spørreskjemaet er utarbeidet i samarbeid mellom Norsk psykologforening og TNS Gallup. Spørreskjemaet inneholder 7 spørsmål. Spørsmålene har prekodede (lukkede) svaralternativer. Tre av spørsmålene har form av påstander. Respondenten ble bedt om å si seg enige eller uenig i disse påstandene. Ansvarlig for undersøkelsen  Kontaktpersoner i Norsk psykologforening har vært Tove Beate Pedersen og Ann-Magritt Aanonsen. Fra TNS Gallup har prosjektleder Benedicte Lie vært ansvarlig for undersøkelsen og utarbeidet rapporten. Metode og utvalg  Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview – CATI), som en del av TNS Gallups telefonomnibus.  Målgruppen for undersøkelsen er personer i Norge over 15 år.  For å få et mest mulig representativt utvalg blir prosent av intervjuene gjennomført til fasttelefon og prosent til mobiltelefon. Ved oppringing til fasttelefon spørres det etter den personen over 15 år som sist hadde fødselsdag. Dette er for å unngå seleksjons-/utvalgsskjevhet. Gjennomføring  Det ble gjennomført 1006 intervju fra og med 27. oktober til og med 3. november. Intervjuene fordelte seg på alle ukedager. Vekting  Resultatene er vektet etter kjønn, alder og geografi, slik at de er representative for befolkningen i Norge når det gjelder disse forholdene. For mer informasjon om datainnsamlingen, se dokumentasjonen til slutt i rapporten. Om rapporten  I rapporten presenteres hovedresultatene med grafiske fremstillinger og kommentarer til funnene. Resultatene er også brutt ned på alder, kjønn, og andre relevante forhold vi har opplysninger om.

4 4 Om dem som deltok i undersøkelsen  Litt flere kvinner enn menn er med i undersøkelsen.  Respondentene fordeler seg ganske jevnt på fire aldersgrupper. 23 prosent er i alderen år, og like mange er 60 år og over. 28 prosent er år, og 26 prosent er år.  22 prosent bor i Oslo/Akershus og 29 prosent i resten av Østlandet. 31 prosent bor på Sør- eller Vestlandet, og 18 prosent i Trøndelag og Nord-Norge.  Resultatene er som nevnt vektet i forhold til kjønn, alder og geografi. Resultatene er dermed representative med tanke på alder, kjønn og geografi for hele befolkningen i Norge (se dokumentasjon side 30). n = 1006 Alder (vektet) Bosted i Norge (vektet) Kjønn (vektet)

5 5 Psykisk helse

6 6 1. Har du selv eller kjenner du noen som, i løpet av det siste året, har hatt psykiske problemer som depresjon, angst, utbrenthet eller en alvorlig livskrise? Halvparten kjenner noen som har hatt psykiske problemer siste året  6 prosent oppgir at de selv har hatt psykiske problemer, som depresjon, angst, utbrenthet eller en alvorlig livskrise, i løpet av det siste året.  Halvparten kjenner noen som har hatt psykiske problemer det siste året.  43 prosent har verken hatt psykiske problemer selv, eller kjenner noen andre som har hatt det. n = 1006 Prosent

7 7 1. Har du selv eller kjenner du noen som, i løpet av det siste året, har hatt psykiske problemer som depresjon, angst, utbrenthet eller en alvorlig livskrise? Brutt ned etter kjønn og alder Flere kvinner enn menn oppgir å ha hatt psykiske problemer  Flere kvinner enn menn oppgir at de har hatt psykiske problemer i løpet av det siste året. Det er også flere kvinner enn menn som oppgir å kjenne noen som har hatt psykiske problemer i samme periode.  Andelen som oppgir at de selv har hatt psykiske problemer (det siste året) er høyest blant dem i alderen år, med 7,9 prosent. 6,5 prosent av dem i alderen år oppgir å ha hatt psykiske problemer, mot 5,1 prosent alderen år. Bare 4 prosent av dem på 60 år og over oppgir å ha hatt psykiske problemer.  Andelen som kjenner noen som har hatt psykiske problemer er høyest blant dem i alderen år (57 prosent), og lavest blant dem som er 60 år og over (36 prosent). Prosent n = 1006

8 8 1. Har du selv eller kjenner du noen som, i løpet av det siste året, har hatt psykiske problemer som depresjon, angst, utbrenthet eller en alvorlig livskrise? Andel som selv har opplevd å ha psykiske problemer, etter by/land, antall personer i husstanden og personinntekt Personer i rurale strøk, små husholdninger og lav inntekt mest utsatt  Ser vi på dem som selv oppgir å ha hatt psykiske problemer det siste året er andelen større blant dem som bor i rurale enn i urbane strøk.  Andelen er langt større blant dem som bor alene (8,2 prosent), enn blant dem som bor i store husholdninger. Jo flere som bor i husholdet, jo lavere andel oppgir å ha hatt psykiske problemer det siste året. Andelen som har opplevd psykiske problemer som depresjon, angst, utbrenthet eller en alvorlig livskrise er dessuten langt høyere blant personer som er tidligere gift, separert eller enke/enkemann enn blant dem i par.  Andelen som selv har hatt psykiske problemer er langt høyere blant dem med lav inntekt, enn blant dem med høy inntekt. 10,1 prosent har hatt psykiske problemer blant dem med inntekt under , og rundt 4 prosent blant dem med inntekt på og mer.  Vi ser dessuten at andelen som oppgir å ha hatt psykiske problemer varierer i forhold til aktivitet på dagtid. Hjemmeværende og arbeidssøkende er langt mer utsatt enn yrkesaktive ( se vedleggstabeller). Prosent n = 1006

9 9 Henvendelse for hjelp ved psykiske problemer

10 10 Halvparten ville helst hatt hjelp av legen dersom de skulle oppsøke profesjonell hjelp 2. Dersom du skulle få psykiske problemer, og du skulle oppsøke profesjonell hjelp for psykiske problemer - hvor ville du helst ønske å få hjelp? Jeg leser opp fire alternativer og ber deg velge det som passer deg best. De fire første alternativene ble lest opp i roterende rekkefølge. n = 1006  Respondentene ble bedt om å ta stilling til hvor de helst ville ønske å få hjelp, dersom de skulle få psykiske problemer og skulle oppsøke profesjonell hjelp. Fire alternativer ble lest opp, og de ble bedt om å velge det alternativet de syntes passet best. For å ikke få en skjev fordeling ble de fire alternativene lest opp i forskjellig rekkefølge.  Vel halvparten oppga at de helst ønsket hjelp av lege, hvis de fikk psykiske problemer og skulle oppsøke profesjonell hjelp.  En av fire oppgir at de helst ønsket hjelp av en privatpraktiserende psykolog og/eller psykiater.  8 prosent ønsket hjelp på en poliklinikk.  10 prosent oppga at de helst ville ha hjelp ved et kommunalt psykologisk behandlingstilbud.  4 prosent svarte at de ikke visste hvor de helst ønsket å få hjelp. 2 prosent svarte ”annet”.

11 11 Yngre mer positive til å oppsøke psykolog eller psykiater for hjelp Prosent n = 1006  Andelen som ville oppsøke lege er mye høyere blant eldre enn yngre. 65 prosent av dem som er 60 år og over ville hatt hjelp av lege, mot bare 43 prosent av dem i alderen år. Halvparten av dem i alderen år ville hatt hjelp av lege.  Andelen som ville hatt hjelp av privatpraktiserende psykolog og/eller psykiater er likeledes høyere blant unge enn eldre. 38 prosent av dem i alderen år ville hatt hjelp av psykolog og/eller psykiater, mot 14 prosent blant dem som er 60 år og over.  13 prosent av dem i alderen år ville hatt hjelp ved et kommunalt psykologtilbud, 10 prosent blant dem i alderen år, og 11 prosent blant dem i alderen år. Igjen er det færrest blant de eldste.  Så vidt flere kvinner enn menn kunne tenke seg å få hjelp av psykolog og/eller psykiater eller kommunalt psykologtilbud. 2. Dersom du skulle få psykiske problemer, og du skulle oppsøke profesjonell hjelp for psykiske problemer - hvor ville du helst ønske å få hjelp? Jeg leser opp fire alternativer og ber deg velge det som passer deg best. De fire første alternativene ble lest opp i roterende rekkefølge. Nedbryting på alder og kjønn

12 12 Flere i byområder enn land ville oppsøkt privatpraktiserende for hjelp  Hvor en ville henvendt seg og ønsket å få hjelp varierer ikke bare i forhold til alder og kjønn, men også i forhold til andre bakgrunnsvariabler.  Andelen som ville oppsøkt psykolog og/eller psykiater for hjelp er høyere i by-områder enn i rurale strøk, og høyere blant dem som bor i store husholdninger enn blant dem som bor i en og to- personhusholdholdninger. Andelen er størst blant dem med lav og høy personinntekt, og lavere blant dem med inntekt mellom og  Andelen som ville oppsøkt psykolog og/eller psykiater er videre høyest i Oslo/Akershus og lavest i Trøndelag/Nord-Norge. Den er høyest blant dem med grunnskole, og lavest blant dem med videregående som høyeste fullførte utdanning.  For variasjoner i forhold til andre bakgrunnsvariabler se vedleggstabellene. Prosent n = Dersom du skulle få psykiske problemer, og du skulle oppsøke profesjonell hjelp for psykiske problemer - hvor ville du helst ønske å få hjelp? Jeg leser opp fire alternativer og ber deg velge det som passer deg best. Andel som ville ha oppsøkt privatprakt. psykolog og/eller psykiater, etter by/land, antall personer i husstanden og personinntekt

13 13 Behandlerens bakgrunn

14 14 3. Hvilken bakgrunn ville du foretrekke at vedkommende som skulle behandle deg hadde? De fire første alternativene ble lest opp i roterende rekkefølge. En av tre foretrekker å bli behandlet av psykolog  Selv om halvparten oppga at de ville oppsøke lege dersom de fikk psykiske problemer, er det kun en av fire som svarer at de ville foretrekke å bli behandlet av en lege.  En av tre ville foretrekke å bli behandlet av psykolog, og nesten to av tre (65 prosent) ville foretrekke å bli behandlet enten av psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier.  10 prosent hadde ingen synspunkter på hvilken bakgrunn behandleren skulle ha. Prosent n = 1006

15 15 Langt flere unge enn eldre foretrekker psykolog  Tre av fire unge ville foretrukket å bli behandlet av en med bakgrunn som psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier (73 prosent). Andelen er nesten like stor blant dem i alderen år (70 prosent), men lavere blant de eldste (52 prosent).  I de to yngste aldersgruppene er andelen som ville hatt behandling av psykolog langt større enn andelen som ville foretrukket behandling av psykiater eller psykiatrisk sykepleier.  Blant menn er andelen som ville foretrukket behandling av lege langt større (29 prosent) enn blant kvinner (19 prosent). Prosent n = Hvilken bakgrunn ville du foretrekke at vedkommende som skulle behandle deg hadde? De fire første alternativene ble lest opp i roterende rekkefølge. Nedbryting på alder og kjønn

16 16 Få pensjonister foretrekker å bli behandlet av psykolog  Foretrukket bakgrunn varierer ikke bare med kjønn og alder, men også med en del andre forhold som by/land, yrkesaktivitet, utdanningsnivå osv. Også ved nedbryting på andre bakgrunnsvariabler spiller aldersfordelingen en viss rolle.  Blant studenter/skoleelever ville over halvparten foretrekke at behandleren var psykolog. Blant pensjonister var andelen som foretrekker psykolog kun 14,2 prosent.  Se også vedleggstabellene. Prosent n = Hvilken bakgrunn ville du foretrekke at vedkommende som skulle behandle deg hadde? De fire første alternativene ble lest opp i roterende rekkefølge. Andel som ville foretrukket at behandleren hadde bakgrunn som psykolog. Nedbryting etter by/land og hovedbeskjeftigelse.

17 17Behandlingsform

18 18 Kun 6 prosent ville hatt medisinering ved behandling av psykiske problemer  Tre av fire ville i første omgang foretrukket samtaleterapi som behandlingsmetode.  6 prosent ville i første omgang foretrukket medisinering som behandlingsform.  11 prosent svarte både og, og 3 prosent oppga at de ikke trodde noe av det ville hjelpe, eller at de ikke ville hatt hjelp.  7 prosent visste ikke hvilken behandlingsform de ville foretrukket. 4. Hvilken form for behandling ville du i første omgang hatt? De to første svaralternativene ble lest opp Prosent n = 1006

19 19 Flere kvinner enn menn ville hatt samtaleterapi  Andelen som ville hatt samtaleterapi er lavest blant de eldste (59 prosent) og høyest blant dem i alderen år (82 prosent). Men også i aldersgruppen år og år er andelen som ville hatt samtaleterapi høy (78 og 77 prosent). Flere kvinner enn menn ville i første omgang hatt psykologisk behandling.  Det er flere menn enn kvinner som ville hatt medisinering, men flere menn enn kvinner som ikke har tatt stilling til spørsmålet.  11 prosent av dem over 60 år ville i første omgang hatt medisinering mot psykiske problemer, mens bare henholdsvis 2 og 4 prosent blant dem i alderen og år ville hatt medisinering i første omgang. 4. Hvilken form for behandling ville du i første omgang hatt? De to første svaralternativene ble lest opp. Nedbryting på alder og kjønn Prosent n = 1006

20 20Påstander

21 21 89 prosent mener kommunene burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste  89 prosent er helt eller noe enige i at kommunene burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste. 73 prosent var helt enige i påstanden, mens 16 prosent var noe enige. 3 prosent var helt uenige og 6 prosent var noe uenige.  82 prosent er helt eller noe enige i at flere ville søkt hjelp for psykiske problemer om ikke venteleistene var så lange. 13 prosent var uenige i påstanden.  86 prosent er helt eller noe enige i påstanden om at flere ville søkt hjelp dersom det var lettere å komme til psykolog. 11 prosent var helt eller noe uenig i påstanden. Prosent n = 1006 Snitt = 3,6 Snitt = 3,5 5. Jeg vil nå be deg ta stilling til noen påstander om psykisk helsetjeneste. Du svarer her etter en firedelt skal hvor 1 betyr at du er helt uenig i påstanden, mens 4 betyr at du er helt enig.

22 22 Flere kvinner enn menn mener kommunene burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste  Andelen som mener kommunen burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste er høyere blant dem i alderen år og år, enn blant både de yngste og de eldste.  Det er flere kvinner enn menn som er enige i at kommunene burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste. Andelen er som er enige i påstanden er dessuten noe lavere i byen enn i rurale området.  Andelen som er enige i påstanden er dessuten langt høyere blant dem som selv har hatt psykiske problemer enn blant dem som kjenner noen som har hatt det, og dem som ikke kjenner noen som har hatt psykiske problemer (se vedleggstabellene). Prosent n = Kommunen burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste. Nedbryting på alder, kjønn og by/land

23 23 De som selv har hatt psykiske problemer mener ventelistene er til hinder  Flere eldre enn yngre mener at flere ville søkt hjelp dersom ikke ventelistene var så lange. Kvinnene mener også i større grad enn mennene at for lange ventelister gjør at færre søker hjelp.  Andelen som mener flere ville søkt hjelp om ikke ventelistene var så lange var dessuten høyere blant dem som selv hadde hatt psykiske problemer det siste året, enn blant dem som kjente noen som hadde hatt det.  Andelen som var enige i påstanden var lavest blant dem som verken hadde hatt psykiske problemer selv eller som ikke kjenner noen som hadde hatt det. Prosent n = Flere ville søkt hjelp for psykiske problemer om ikke ventelistene var så lange. Nedbryting på alder kjønn, om om en selv har/kjenner noen som har hatt psykiske problemer siste året.

24 24 Ni av ti i alderen mener flere ville søkt hjelp om det var lettere å komme til psykolog  Svarfordelingen ved denne påstanden er relativt lik svarfordelingen til den forrige påstanden vi så på:  Flere eldre enn yngre mener at flere ville søkt hjelp hos psykolog dersom det var lettere å komme til, og her mener kvinnene i større grad enn mennene at flere ville søke hjelp om det var lettere å komme til psykolog.  Igjen var andelen som mener flere ville søkt hjelp om det var lettere å komme til psykolog høyere blant dem som selv hadde hatt psykiske problemer det siste året, enn blant både dem som kjente noen som hadde hatt det eller ikke hadde hatt selv eller kjente noen som hadde hatt det.. Prosent n = Flere ville søkt hjelp for psykiske problemer dersom det var lettere å komme til psykolog. Nedbryting på alder, kjønn og om en selv har/kjenner noen som har hatt psykiske problemer siste året.

25 25 Utvalg, metode og feilkilder

26 26 Utvalgsbeskrivelse og metode Utvalgsplanen skal produsere et representativt utvalg av den norske befolkningen med hensyn til geografi, kjønn og alder. Utvalget blir trukket fra konsumentdatabasen levert fra Telenor som oppdateres hvert kvartal. Uttrekket utføres ved at et tilfeldig utvalg blir produsert på landsbasis. Inntil en oppringning er besvart foretas det opptil 5 oppringninger til samme telefonnummer før nummeret blir forkastet.Det legges ingen avtaler for senere oppkall til respondenten. Undersøkelsen blir kvotert, innledningsvis på fylke, hvor fulle kvoter i et fylke vil medføre at systemet forkaster alle telefonnumre i fylket. I forbindelse med selve intervjuingen blir det dessuten kvotert på kjønn. Resultatene baserer seg på telefonintervju med 1000 personer 15 år og eldre dersom ikke annet er avtalt med kunden. Respondenten i hver enkelt husstand velges tilfeldig ved at det spørres etter den som sist har hatt fødselsdag. Innledningsteksten er formulert som følger: ”For å få et tilfeldig utvalg vil jeg gjerne snakke med den i husstanden som sist fylte år, blant de som er 15 år eller eldre.” Til innsamling av intervjuene benytter Norsk Gallup Institutt AS et CATI system (Computer Assistert Telefon Intervjuing) - Bellview  levert fra en av verdens ledende leverandører - Pulse Train  basert i England.

27 27 Feilkilder og usikkerhet Resultatene fra en intervjuundersøkelse vil alltid innebære en viss usikkerhet og kan dessuten være beheftet med feil. Feilkildene kan oppstå både ved planlegging og ved innsamling av data og databearbeiding. Feilene kan inndeles i forskjellige typer: - Utvalgsskjevhet - Innsamlings- og bearbeidingsfeil - Skrivebordsintervju - Frafall I tillegg til disse feilkildene vil utvalgsundersøkelser alltid innebære en viss usikkerhet. Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og bestemt adferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan skje enten ved trekking av selve utvalget, eller ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Målingsfeil oppstår ved at intervjupersonen på grunn av misforståelser av spørsmålet, minnesfeil e.l. gir feil svar. Minnesfeil må en anta forekommer i forbindelse med spørsmål om hendelser over en lengre tidsperiode. Målingsfeil kan også oppstå ved at intervjusituasjonen påvirker respondentens svar, eller ved at intervjueren misforstår respondenten. Bearbeidingsfeil er i dette tilfellet feil som kan oppstå når intervjueren registrerer kodene på skjermen. Gjennom maskinelle kontroller prøver vi å avsløre og rette opp slike feil. Det er imidlertid på det rene at vi ikke kan oppdage alle feil av denne typen.

28 28 Feilkilder og usikkerhet Skrivebordsintervju I en intervjuundersøkelse kan vi aldri garantere for at intervjuene faktisk er gjennom­ført. For å avdekke såkalte "skrivebordsintervju" har vi hele tiden en "supervisor" til stede som på ulike måter kontrollerer at intervjuerne faktisk gjennomfører intervjuene. Frafall Frafall kan oppstå fordi det ikke oppnås intervju i ønsket husstand. Frafallet reduseres ved at det ringes tilbake på samme telefonnummer hvis kontakt ikke oppnås første gang. Det er på forhånd definert hvor mange ganger husstanden skal ringes for å oppnå kontakt med ønsket respondent. Utvalgsundersøkelser gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av befolkningen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 40 prosent i et utvalg på 1000 personer er for at Norge skal søke om medlemskap i EU, gir dette en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng. I befolkningen er det da mellom 37 og 43 prosent som er for medlemskap, men det mest sannsynlige resultatet er 40 prosent. Gallup har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på feilmarginene for denne undersøkelsen. Tabellen på neste side kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av tabellene.

29 29 Feilkilder og usikkerhet

30 30 Representativitet

31 31Vedleggstabeller

32 32 Vedleggstabell – spørsmål 1 Har du selv eller kjenner du noen som, i løpet av det siste året, har hatt psykiske problemer som depresjon, angst, utbrenthet eller en alvorlig livskrise? Prosent n = 1006

33 33 Vedleggstabell – spørsmål 2 2. Dersom du skulle få psykiske problemer, og du skulle oppsøke profesjonell hjelp for psykiske problemer - hvor ville du helst ønske å få hjelp? Jeg leser opp fire alternativer og ber deg velge det som passer deg best. Prosent n = 1006

34 34 Vedleggstabell – spørsmål 3 3. Hvilken bakgrunn ville du foretrekke at vedkommende som skulle behandle deg hadde? De fire første alternativene ble lest opp i roterende rekkefølge. Prosent n = 1006

35 35 Vedleggstabell – spørsmål 4 4. Hvilken form for behandling ville du i første omgang hatt? De to første svaralternativene ble lest opp Prosent n = 1006

36 36 Vedleggstabell – påstand Kommunene burde tilby allmenn psykisk helsetjeneste Prosent n = 1006

37 37 Vedleggstabell – påstand Flere ville søkt hjelp for psykiske problemer om ikke ventelistene var så lange. Prosent n = 1006

38 38 Vedleggstabell – påstand Flere ville søkt hjelp for psykiske problemer dersom det var lettere å komme til psykolog. Prosent n = 1006


Laste ned ppt "1 November 2004 Rapport Spørreundersøkelse om psykisk helsetjeneste og behandlingsmetoder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google