Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

2 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Disposisjon Den internasjonale forankringen: OECD/DeSeCo Ny skriveopplæring og skriveprøver i Norge: politiske vedtak og grunnleggende forståelser Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring Vurderingsredskapene: kontroll med innholdsvaliditeten Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering Normprosjektet: ny vurderingspraksis og skriveopplæring Normprosjektet: utfordringer og muligheter

3 3 > Den internasjonale forankringen: DeSeCo Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land De økende kravene til avansert skrift-/skrivekyndighet (”literacy” - lesing og skriving) i alle sektorer av samfunnet Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetanser, såkalte ”critical competenciesDeSeCo-dokument PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asTTle- systemet i New ZealandasTTle Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 – Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) – Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter – Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver (oppr. populasjonsprøver) – Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn, også foreslått 10. og 11. trinn – Skriveprøvene gjennom fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) – Skriveprøver ble første gang gitt 2005

5 5 > Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (1) Undervisning i skriving skal være evidensbasert: basert på kvalitetssikret innsikt om skriveferdighet: skriveprøver Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av hva skriving skal være i skolen: skrivekonstruktet Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av normer for skriveferdighet: trinnmål/forventningsnormer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 6 > Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (2) Undervisning i skriving skal være basert på prinsippet vurdering for læring Vurdering av skriving er primært formativt orientert, men også summativ Det er full metodefrihet for skriveopplæringen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 7 > Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (3) Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret Skrivesenteret Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling

9 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (2) Det grunnleggende begrepet er tekst – Snakke og skrive tekster – Lytte til og lese tekster Det overordnede målet er tekstkulturell dannelse – Tilpassing til tekstkulturer, – Kritikk av tekstkulturer – Refleksjon over tekstkulturer

10 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (3) Skriving er grunnleggende for alle fag: – Tekstkulturer og skrivetradisjoner (literacy) fra alle fag i skolen er reflektert inn i skriveferdighetsbegrepet Tekster er multimodale

11 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (4) Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: – Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks ferdighet: – Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten

12 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (4) Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: – Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks ferdighet: – Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten

13 13 > Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Skrivehjulet: handling + formål = funksjon/intensjonalitetSkrivehjulet (Mukarovsky 1978, Berge 1990)Mukarovsky 1978Berge 1990 Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel ”Å reflektere over et eller annet (HANDLING) for på den måten å utvikle kunnskap (FORMÅL)” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Den skriftlige medieringen Vurderingsområder (jf Diderich, French, Carlton 1961, IEA 1988, 1992):Diderich, French, Carlton 1961IEA 1988, 1992 Tekstnivåer: Kommunikasjon Innhold Tekststruktur Språkbruk Språknivåer: Rettskrivning, formverk Tegnsetting Semiotisk mediering: Skriveteknologier (Vygotskij 1962, 1972, Wertsch 1991)Vygotskij 1962, 1972Wertsch 1991

16 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Situasjonskontekster og ytringer (Berge 1990, Berge 2008)Berge 1990Berge 2008 skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og tekstkulturer (Halliday 1998, Berge 2008)Halliday 1998 skriving i fagene, skriving i offentlighet skriving privat

17 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Oppgavekonstruksjon i Skriveprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål (to eller tre fag) Kontekstmarkering valgfritt Ikke genre Utvikles i samarbeid med erfarne skrivelærere

18 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring KildeKorrelasjonTekstkategoriSensorer Westman Yrkesskribenter Diderich, French, Carlton.31ElevteksterPersoner med variert bakgrunn Berge Eksamen vg.skoleUtvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär Klassetrinn 4-11 Lærere KAL trinnUtvalgt gruppe lærere IEA MønsterteksterSkolerte bedømmere

19 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) KorrelasjonDelferdighet med lavest korrelasjon Delferdighet med høyest korrelasjon 4. trinn.31 (fagtekst).45 (fortelling) Grafisk utforming (begge oppgaver) Komposisjon (fagtekst) Innhold (fortelling) 7. trinn.49 (fagtekst).54 (fortelling) Grafisk utforming (begge oppgaver) Innhold (fagtekst) Tegnsetting (fortelling) Reliabilitet i skriveprøver: skriveprøvene 2005

20 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring ” Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige.

21 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring For gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene.” Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport

22 22 > Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (1) Forventningsnormene (trinnmål): nasjonale kompetansemål for skriving Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

23 23 > Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (2) Primærtrekkmetoden som grunnlag – Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema – Kommunikasjon – Innhold – Tekstoppbygging – Språkbruk – Rettskriving og tegnsetting – Bruk av skriftmediet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

24 24 > Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering av bedømmere (1) Rekruttering: engasjerte skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer Skolering faglig forståelse av språk og tekst vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer Skriveprøven dekker to skrivehandlinger (oppgaver) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

25 25 > Ekspertvurderere: arbeidet med skolering av bedømmere (2) Individuelle vurderinger før og på nasjonale samlinger Parvurderinger Vurderinger mellom par Etterprøvinger av den statistisk ”sanne” karakteren: 5 ekstra vurderere Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

26 26 > Reliabilitet i utvalgsprøvene høsten trinn8. trinn r snitt Vurderingsområde med høyest r Tekst- oppbygging + Språkbruk:.74 Rettskrivning:.78 Vurderingsområde med lavest r Kommunikasjon + Tegnsetting:.66 Kommunikasjon:.65 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

27 27 > Normprosjektet: ny skriveopplæring og vurderingspraksis Prosjektet Developing National Standards for the Teaching and Assessment of WritingDeveloping National Standards for the Teaching and Assessment of Writing Forprosjekt : rapport er publisert Hovedprosjekt : 20 skoler, 500 lærere, 5000 elever Utviklingen av skrivekonstruktets vurderingsnormer ved utvalgte skoler og blant skolenes skrivelærere (intervensjonsforskning) Bruken av vurderingsnormene i hverdagslig skriveopplæring og skrivevurdering (vurdering for læring ved intervensjonsskolene) Hvordan elevene skriver tekster når de opplæres i de relevante normene for skriving: tekstnormer og språknormer (studier av elevtekster) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

28 28 > Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (1) Utviklingsarbeidet må være forankret i lærernes hverdagspraksis og hverdagslige undervisningsforståelse Ledelsen ved den enkelte skolen (+ skoleeier) må ta ansvar for og delta i utviklingsarbeidet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

29 29 > Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (2) Lærere må gis muligheter til å utvikle en praksisbasert forståelse av skrivekonstruktet Lærere må få konkret og enkel hjelp til å utvikle skriveoppgaver basert på en faglig forståelse av skriving i alle fag, og ikke bare i norskfaget - læremiddeltradisjonen må motarbeides Vurdering av skriving er krevende - formativt vurderingsarbeid må være en bærende del av undervisningen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

30 30 > Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (3) Den store skriveferdighetsvariasjonen på samme alderstrinn legger til rette for individuelt tilpasset opplæring: Elever på 5. trinn som skriver over eller mye over forventet ferdighetsnivå, ligger - som gruppe betraktet - på forventet ferdighetsnivå for 8. trinn Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

31 31 > New Zealand New Zealand results: How Children Differ in Writing Ability (kilde: Esther Smaill, University of OntagoEsther Smaill, University of Ontago

32 32 > Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (4) Skriving som grunnleggende ferdighet endrer kravene til lærerens fagkompetanse, krever innsikt i disipliner som: literacy-kunnskap, funksjonell grammatikk tekstvitenskap/tekstteori skriveutviklingsmetodikk vurdering og vurderingsteori Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)


Laste ned ppt "Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google