Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årsplan for Montessori Småvenner 2010-2011. Velkommen til Amigos Barnehage! Vi ønsker med dette ditt barn hjertelig velkommen til Montessori Småvenner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årsplan for Montessori Småvenner 2010-2011. Velkommen til Amigos Barnehage! Vi ønsker med dette ditt barn hjertelig velkommen til Montessori Småvenner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsplan for Montessori Småvenner

2 Velkommen til Amigos Barnehage! Vi ønsker med dette ditt barn hjertelig velkommen til Montessori Småvenner barnehage. Vi lover at vi gjør vårt ytterste for at ditt barn skal få både et lærerikt og minneverdig opphold. Takk for at du valgte nettopp oss! Amigos Barnehage har spesialisert seg på å gjøre overgangen mellom ditt private hjem og senere en ”storbarnehage” Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra foresatte, og håper at du/dere blir de(n) neste! Hilsen eierne Aslaug, Nancy og Mayra

3 Hva er en årsplan? Årsplan for Amigos barnehage er vårt arbeidsdokument, og det redskapet vi driver den daglige virksomhet etter. Årsplanen gir informasjon om barnehagens praksis, og er skrevet med basis i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen drives etter montessori pedagogikk. Årsplanen utarbeides for et år av gangen og skal legge vekt på Maria Montessoris pedagogikk slik at barna blir kjent med arbeidsmetodene og de pedagogiske prinsippene.

4 Barnehagelovens formål og innhold Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen gir en forpliktende ramme å arbeide etter, i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Barnehagens læringsmiljø og barns medvirkning, er noen av utfordringene barnehagene blir stilt overfor i rammeplanen. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnhagens skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebjlær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”. Barnehageloven § 2 barnehagens innhold. “Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosiale og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.” Rammeplanen s.5

5 MÅL FOR BARNEHAGEN: 1.Barnehagen drives etter Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. 2. Barnehagen drives etter montessoripedagogikken og følger i tillegg montessorilæreplanen. DELMÅL FOR DETTE BARNEHAGEÅRET: Skape et godt miljø hvor både barn og voksne trives. Følge opp hvert enkelt barn individuelt Få innarbeidet/ etablert gode rutiner slik at de blir en naturlig del av vår hverdag. Få innarbeidet prinsippene i montessori pedagogikken, slik at de blir en naturlig del av vår hverdag. Følge naturen gjennom årstidene, og bruke barnehagens nærmiljø aktivt.

6 MONTESSORIPEDAGOGIKK I FORHOLD TIL RAMMEPLANEN Ny rammeplan for barnehager (1. mars 2006) pålegger virksomheten til å følge, Barnehageloven § 3 om Barns rett til medvirkning: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet” (Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning). Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. (Rammeplanen, s. 14). Etter Montessoris grunnprinsipper, har barnehagen alltid tatt barns medvirkning i betraktning da dette er sentralt i vårt pedagogiske arbeid. Maria Montessori var opptatt av at vi voksne tilrettelegger miljøet for barn og observerer dem for å kunne kartlegge hva de trenger for deres egen personliga og individuelle utvikling. Hun mente at barnet selv vet hva som trenges for å utvikle seg, og at vi som lærere skal fungere som støttende stillas. Montessoripedagogikken er basert på at barnet er fri til å velge sin aktivitet, finne ut hvordan dagen vil være ut i fra de tilrettelagte aktiviteter som finnes i omgivelsen, og som skal stimulere barnet både fysisk og psykisk. Maria Montessori mente at utviklingen kommer av aktivitet, ikke av intellektuell forståelse, og derfor viktigheten med en utviklingsfremmende måte å forholde seg til de små på. ”Utviklingen er aktiv. Den består i å bygge opp personligheten gjennom egne erfaringer. Det er den lange veien som hvert enkelt barn må gå for å oppnå modenhet” (Maria Montessori, The Absorbent Mind).

7 MONTESSORI OG SOSIALT SAMSPILL: Maria Montessori mente at en grunnforutsetning for barns utvikling er konsentrasjon da den legger hele grunnlaget for karakter og sosial atferd. Det er barnet selv som finner ut hvordan man konsentrerer seg, og for å realisere dette, må barnet ha noe å konsentrere seg om. Derfor er miljøet viktig og avgjørende for barnet, ettersom det er ingen andre enn barnet selv som kan få det til å konsentrere seg. Det er bare barnet selv som er i stand til å organisere sitt psykiske liv. Miljøet er viktig, for det skal tilsvare barnets behov og modenhet. All materiell skal være stimulerende og attraktiv for barnet. I tillegg skal barnet ha muligheten til å komme til materielle på egen hånd og kunne velge selv. Dette er med på å forme selvstendigheten hos barnet. Man setter vanligvis frem kun ett eksemplar av hvert materiell. Hvis et materiell er opptatt når barnet ønsker å bruke det, må det vente på at det skal bli ledig. Dette er en viktig forutsetning for at man skal kunne fungere sosialt. Det er slik barn lærer å respektere andres arbeid; ikke fordi noen har sagt det, men fordi det er en virkelighet de møter hver eneste dag. Når det bare finnes en ting av hvert materiell, er det ikke noe annet å gjøre enn å vente. Dette resulterer i en forandring og en tilpassing, som er selve det sosiale livets fødsel. Samholdet bygger ikke på personlige ønsker, men på en kombinasjon av aktiviteter som må samvirke. Ut fra denne erfaringen utvikler barn også en annen god egenskap: tålmodighet.

8 ”NORMALISERING” – Å FINNE SEG SELV: Maria Montessori brukte ordet for å beskrive en naturlig tilstand hos barna. Et ”normalisert” barn har funnet seg selv og trives i sitt miljø med venner og voksne. Barnet kan nå ta eget ansvar, forstå andres behov og kan hjelpe andre når det trengs. Barnet er selvstendig i sitt arbeid og viser spontan glede, nysgjerrighet og lyst til å lære mer. Et barn som er blitt ”normalisert” har kommet så langt i utviklingen av sin vilje, sin selvkontroll og selvdisiplin, at intellektet og kroppen arbeider sammen i en helhet. Å komme dit er naturligvis en prosess som tar ulik tid for ulike barn. Barn oppnår ”normalisering” gjennom å: oppnå dyp konsentrasjon i en aktivitet arbeide - være aktiv – med hendene velge aktivitet gjenta øvelse så lenge de ønsker kjenne tydelige grenser kjenne glede over å dele sin kunnskap og erfaring med andre kjenne respekt for andre

9 MARIA MONTESSORI OG HENNES PEDAGOGIKK: Dr. Maria Montessori, en italiensk lege, utviklet montessoripedagogikken mens hun arbeidet med en liten gruppe fattige barn i Roma i Helt siden den første tiden hun holdt på med undervisning har montessorimetoden blitt utbredt over hele verden og er i dag en anerkjent form for pedagogikk. De grunnleggende prinsipper for montessoripedagogikken er å la hvert enkelt barn utvikle sine fysiologiske-, spirituelle- og intellektuelle evner. Montessori designet også spesiell materiell som følger barnets fysiologiske og psykologiske utvikling: Motorisk utvikling Sensorisk utvikling Språk

10 Noen av grunnprinsippene i pedagogikken: Hvert barn er unikt og skal utvikle seg i sitt eget tempo. Vi ser på barnet som helhetlig. ”Hjelp meg til å hjelpe meg selv” er en Montessori tanke, som baserer seg på det faktum at ingen kan lære en annen noe. Hvert individ trenger hjelp for å lære, men selve innlæringen må hver og en klare på egen hånd. Det er to hovedkomponenter i Montessoris metode: omgivelsen (inkludert materiellet og oppgaver) og læreren som har som hovedoppgave å tilrettelegge omgivelsen og veilede barnet, i tillegg til at hun/han skal observere barnet. Læreren må være lydhør og oppmerksom på hvert barns utvikling og gi det stimulans som svarer til barnets modenhet og interesser. Læreren forteller, beskriver, orienterer og klargjør, viser hvor kunnskap er å finne, og viser hvordan materialet skal brukes for å gi en meningsfylt aktivitet. Siden kan barnet arbeide selvstendig med sitt arbeide. All unødvendig hjelp er et hinder i barnets utvikling. Observasjoner: Montessori metode er basert på observasjon av barnet. Via observasjon kan vi finne ut hva slags behov barna har, og hvor de befinner seg i sin mentale utvikling.

11 Det tilrettelagte miljøet: Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø. Miljøet et tilrettelagt for barnets størrelse og behov. Materielle er nøye utprøvd og utvikler barnets begrepsoppfatning. Det har også sin bestemte plass i rommet, er tiltalende i form og farge, materielle er som regel selvkontrollerende, og gir barnet mulighet til å arbeide selvstendig. For de yngste barna finnes det sansetrenede materiell og oppgaver som trener barnet i å ta vare på sitt eget miljø. De utfører enkle praktiske gjøremål, som påkledning. Det brukes også materiell til forberedelse og innlæring av bl.a. skriving, lesing, matematikk, geografi, naturfag, musikk, tegning og maling. Læreren: Læreren har hovedansvaret for klasserommets atmosfære og undervisningsmateriellets kvalitet. Mye av materiellet lages av læreren. Frihet til å velge: Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst. Barna får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingen frihet får gå utover noen annens. Frihet er i følge Montessori nødvendig av følgende årsaker: Det er bare i en atmosfære av frihet at elevene viser seg slik de er, og bare i en slik atmosfære kan læreren skaffe seg nok kunnskap om barnet til å kunne gi dem den rette hjelpen og stimulansen.

12 Det absorberende sinn (The Absorbent Mind): Et barn tilegner seg kunnskap på sin egen enestående måte. Vi må tenke på alt et barn skal lære seg i løpet av sine første leveår. Som voksne vil vi trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en ”svamp som trekker til seg kunnskap” – vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg. Sensitive perioder: Barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye ting. Barns interesser varierer i forhold til alder og modenhet. Interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, gå, snakke, etc. til interessen for lesning, bokstaver, etc. Disse perioder blir kalt for sensitive perioder. Under disse perioder hviler det en plikt på de voksne til å iaktta barnet og gi riktig stimulans på riktig tidspunkt. Det er viktig at voksne kan forstå barnets egentlige behov og legge til rette for at barnet får dekket dette.

13 Omgivelsen: Omgivelsen skal gi barnet stimulans og trygghet. Stimulans får barnet via interessante oppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende miljø. Omgivelsen er ikke bare læreren, venner og materiell, men også selve huset og alt som er i miljøet rundt. Disse forholdene sammen skaper en positiv eller negativ atmosfære, og som tilsvarer måten barnet utvikler seg på. For at barnet skal føle seg trygg, er det viktig med orden i hverdagen. Ikke bare den fysiske orden, men også den psykiske, som omfatter bl.a. rutiner blant de voksne og barna. Den røde tråden: Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til skolen. Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert. Barnet skal kunne se sammenheng med alt liv på jorden, hvordan alt er avhengig av hverandre. På denne måten får barnet et helhetlig perspektiv. Dette gir mening og struktur i hverdagen. Fred blant menneskene er den røde tråden i Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, og tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet til fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden som er fredelig.

14 Samarbeid med barns hjem ”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.” (barnehageloven §1) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. ( barnehageloven §4) Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Rådet skal fremme deres fellesinteresser, og bidra til samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget består av en foreldre, en ansatt og eier av barnehagen. Samarbeidsutvalget for år 2010/2011: Foreldrerepr.:Line Solgaard Eier: Aslaug Tørum Ansattrepresentant Samarbeidsformer: Oppstartsamtale i barnehagen, slik at vi kan gi hverandre gjensidig informasjon. Daglig dialog ved bringe- og hentesituasjon. Foreldretavle med forskjellig informasjon. Månedsplaner og ukeplaner. Foreldresamtaler -2 samtaler pr. År, flere ved behov. Foreldremøter 2møter pr. år Sammmenkomster i barnehagen (Lucia o.l.)

15 RAMMEPLANENS SYV FAGOMRÅDER Barnehagen skal gi barn varierte opplevelse og erfaringer for å fremme en allsidig utvikling. Rammeplanen har skissert syv fagområder som skal integreres i barnehagens hverdag og på denne måten kan vi som arbeide med barn orientere oss lettere i hva barn trenger og hva vi kan tilby. HVA FORTELLER FAGOMRÅDENE OSS? HVA ER BARNEHAGENS TILTAK? ”Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet” (Rpl06, s.4) De syv fagområdene 1.KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 2.KROPP, BEVEGELSE OG HELSE 3.KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 4.NATUR, MILJØ OG TEKNIKK 5.ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 6.NÆRMILJØ OG SAMFUNN 7.ANTALL, ROM OG FORM

16 Barnehagens tiltak til de 7 fagområdene: 1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: "Kommunikasjon er ikke bare ord." Mål: Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og språklig. Lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Bli kjent med bøker, rim og regler Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe: Synge sanger, lese bøker, voksne prater tydelig, gjenta riktig ordlyd, holde øyekontakt, sette navn på forskjellige uttrykk, vise bilder, matche bilder med objekter.

17 2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: "Barna skal følges - ikke fylles!” Mål: Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og skaffe seg gode erfaringer og allsidige bevegelser og utfordringer. Barnehagens tiltak 1– 3 års gruppe: Bevegelsesleker/sanger, bevisstgjøring av kroppen gjennom påkledning, stellesituasjoner, gå turer, serverer vann som tørstedrikk, god balanse mellom aktivitet og hvile, lage sunn og variert kosthold, bevisstgjøring av følelser og sansene.

18 3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: "Barn skaper sin kultur ut fra egne opplevelse." Mål: Barna opplever tilstedeværelse av kunst og kultur. Erfare gjennom alle sine sanser og ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe: Modellere med plastilina, dramatisere fortellinger, oppmuntre til skaperglede, tegne, lime, male, henge opp barnas kunst

19 4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: "Naturen er en kilde til undring" Mål: Barna skal få gjøre erfaringer via alle sine sanser og oppleve naturen og undre seg over naturens mangfold. Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe: Gå på tur i skogen og i nærmiljøet, bruke materialer fra naturen til forming, se på dyr og insekter, følge årstidene, være ute i alle slags vær, lære å ta vare på naturen.

20 5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: "Filosofi betyr kjærlighet til visdom." Mål: Barna skal få tid og rom for undring. Tilegne seg samfunnets grunnleggende holdninger og verdier. Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe: Takke for maten, håndhilse når man kommer i barnehagen og når man går hjem, lære å rydde etter seg, undre seg sammen med barna, lære å ta vare på hverandre, lære å vente på tur når andre er opptatte med en leke, lære å ta vare på seg selv, markere høytidene.

21 6. NÆRMILJØ OG SAMFUNN: "Barnehagen skal bidra ti at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet." Mål: Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelse og erfaringer i nærmiljøet. Erfare at alle mennesker, uansett erfaringer og forutsetninger inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe: Turer i nærmiljøet - Vi lærer oss hva et samfunn er og hvordan forholde seg i et. (her er barnehagen et godt eksempel)

22 7. ANTALL, ROM OG FORM: "Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse." Mål: Barna skal få erfare en tidslinje som har med tid, rom og form gjennom alle sine sanser, og hverdagens rutiner. Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe: Arbeide med gode rutiner i hverdagen slik at barnet er trygg i omgivelsen, lære barnet om rekkefølgeforståelse gjennom påklednings situasjoner, spise situasjoner, rydde etter seg, bruke begreper som foran, bak, over, under, få kjennskap til ulike former.

23 Montessori designet materiell som brukes i barnehage. Vi jobber hver dag med å vise barnet hvordan man bruker de forskjellige aktivitetene: praktiske aktiviteter, sensoriske aktiviteter matematikk språk vitenskap/ historie geografi musikk kunst MONTESSORI MATERIELL OG AKTIVITETER Praktiske aktiviteter er aktiviteter som er designet for å lære barn å håndtere dagliglivet og omgivelsene sine. Målet er: å hjelpe barna til å utvikle sin individualitet og uavhengighet å vise barnet hvordan å ta vare på sine omgivelser å utvikle barnets sosiale bevissthet Barna blir introdusert til enkle aktiviteter til å begynne med; som for eksempel hvordan bære en stol, sette den inntil bordet, rulle sammen en matte, vaske hender, rydde etter seg m.m. Etter hvert presenterer vi mer avanserte oppgaver og praktisk materiell som for eksempel helleøvelser, tørke/vaskeøvelser m.m. Skikk og bruk eller ”Grace and courtesy”, er en meget viktig del i montessori filosofien. Barna lærer seg å forholde seg til andre barn, til læreren og ikke minst hvordan læreren forholder seg til barna. Barna lærer å håndhilse, takke, be om unnskyldning (hvis nødvendig), bordmanerer, hvordan hjelpe andre, rydde etter seg, respektere hverandre, gå inne, bruke inne stemme m.m. I det hele tatt lærer barna å vise hensyn og å ta vare på omgivelsene sine. De lærer normer som gjør at omgivelsene blir gode å være i for alle sammen.

24 Et nyfødt barn kommer til en ukjent verden etter å ha tilbrakt ni måneder av sitt liv i en trygg og kjent omgivelse, nemlig mors mave. Etter fødselen utsettes barnet for mange inntrykk. De er kommet til en stor verden som de skal lære seg å kjenne via sansene. Montessori var veldig opptatt av at barn skulle få muligheten til å trene sine ferdigheter i en omgivelse som tilsvarer barns behov. Det største behovet i 0 – 3 er å få trygghet, og dette oppnår vi gjennom våre faste rutiner, da barnet er meget sensitiv for forandringer og kan reagere negativt når noe endres. Et annet behov barnet har, er bearbeidelse av inntrykkene som skal uttrykkes senere i livet, som for eksempel i 3 – 6 års perioden. For at barnet skal kunne få bearbeide sine inntrykk, trenger ikke barnet å bli utsatt for mange stimuli på en gang. HVORDAN VI JOBBER I SMÅVENNER MONTESSORI Derfor er vår avdeling designet slik at vi tilbyr få materielle av gangen som barna blir kjent med, og lærer seg å bruke. Når vi ser at barnet mestrer, finner vi andre ting som stimulerer barnet på andre områder. Vår viktigste oppgave er å få barnet sentrert og fokusert om en ting av gangen. På denne måten får han/hun anledning til å bearbeide inntrykkene i sitt eget tempo. Barna er i en sensitiv periode for bevegelse, å bli kjent med sin egen kropp og dens funksjoner. Grovmotoriske aktiviteter og frihet til bevegelse er veldig viktige for denne aldersgruppe. Språkstimulans er en forutsetning i vårt arbeid. Da barnet skal lære seg å snakke, er det viktig at voksne formidler språk gjennom alle aktivitetene, og forklarer hva og hvorfor vi gjør ting. Barnet lærer ubevisst gjennom det Montessori kaller for det absorberende sinn. Barnet suger til seg kunnskap uten å selv være klar over hva som foregår. Barn oppnår bevissthet rundt to års alderen, og før dette er barnet veldig avhengig av faste rutiner i hverdagen sin. De har ingen langtidshukommelse, men orienterer seg via en ”innebygget” kompass. Et barn som er ca. et år har en hukommelse på 18 – 20 sekunder. Etter hvert som barnet oppnår bevissthet, utvikler de tanker og hukommelse.

25 Tema for barnehageåret 2010/ August = Tilvenning September= Tilvenning- bli kjent med på avdelingen og med hverandre, regler og rutiner. Oktober=, Høst, Halloween, Barnas dag, Dia del Niño (31. oktober) November= Årstidene- høst/vinter Desember= Vinter og Jul 2011 Januar= Vinter Reyes Magos (6. januar), Farsdag, Morsdag, Nasjonaldagsmarkeringer Februar= solsystemet, klokka ( karneval) Mars= Årstidene, vår April= Nå våkner naturen! Mai= Flagg, fuglene kommer tilbake Juni/juli= Sommer

26 Vurdering Personalet i barnehagen observerer og vurderer sitt arbeid daglig. I tillegg til dette vurderes de ulike planene som: årsplan, ukeplan/månedsplan. Vurderingene vil foregå på avdelings møter, personalmøter, foreldremøter og leder møter. Vurderingen skal være med på å sikre kvalitet, utvikling og trivsel for det enkelte barn. Årlige brukerundersøkelser vil også være et godt materiale for vurdering av den jobben vi utfører.

27 Åpningstid og ferieavvikling Barnehagens daglige åpningstid er kl 07:30-16:30. mandag – fredag. Familiebarnehagen holder stengt i juleferien (f.o.m. 22 desember t.o.m. 1 januar), og 4uker i juli måned. Vi holder stengt 4 planleggingsdager i året med minst en måneds varsel.

28 MÅNEDFRI DAGER/MØTER AUGUSTStart: Mandag 2. August SEPTEMBER1. barnehagen er stengt 1. september BARNEHAGEN ER STENGT! OKTOBER -Foreldremøte NOVEMBER2. Pl. Dag Tirsdag BARNEHAGEN ER STENGT! DESEMBERJuleferie f.o.m JANUAR3. Pl. dag 3.januar. Barnehagen er stengt! Barnehagen åpner 4 januar! FEBRUARForeldre møte MARSForeldresamtaler i marsForeldresamtaler for de som ønsker! APRIL - Påskefrokost Fridager/helgedager og MAI Dugnad Planleggings dag Fridager/helgedager 17mai Pl.dag 18 mai. JUNISommerfest Fridager/helgedager 2.06, JULIBARNEHAGEN ER STENGT!Sommerferie Barnehagetidsplan for barnehageåret Amigos barnehage 2010 / 2011


Laste ned ppt "Årsplan for Montessori Småvenner 2010-2011. Velkommen til Amigos Barnehage! Vi ønsker med dette ditt barn hjertelig velkommen til Montessori Småvenner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google