Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Et overblikk over standardiseringsarbeidet innen læringsteknologi Tore Hoel eStandard-prosjektet Sept 2003.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Et overblikk over standardiseringsarbeidet innen læringsteknologi Tore Hoel eStandard-prosjektet Sept 2003."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Et overblikk over standardiseringsarbeidet innen læringsteknologi Tore Hoel eStandard-prosjektet Sept 2003

2 2 Disposisjon  Utfordringene og “løsningen”  Standardiseringsorganisasjonene  Standardiseringsområder  Utviklingstrender

3 3 Dagens situasjon Mange internasjonale “læringsplattformer” Noen få norske LMS......som har fått et unikt gjennomslag i grunnskolen og høgre utdanning Få frittstående forfatterverktøy (man bruker LMSene) Web for Schools Trans-European Tele-Education Network ETSIT

4 4  Stort utvalg e- læringsystemer Forskjellige leverandører Forskjellig arkitektur Utfordringen Learning System A Vendor A Learning System B Vendor B Learning System C Vendor C Learning System D Vendor D  Mange forskjellige læringsobjekt (LO) Forskjellige format Forskjellige utviklere LO A format W LO D format Z LO B format X LO C format Y

5 5 Forskjellige leverandører Forskjellig arkitektur Dette ønsker vi oss bort fra Learning System A Vendor A Learning System B Vendor B Learning System C Vendor C Learning System D Vendor D LO A format W LO D format Z LO B format X LO C format Y Forskjellige format Forskjellige utviklere Ingen INTEROPERABILITET Ingen GJENBRUK AV INNHOLD

6 6 Løsningen  Standardisering  Fordeler Enighet om datamodeller Felles arkitektur og komponenter Felles grensesnitt for identifikasjon og tjenester

7 7 Hvem arbeider med standardisering? GESTALT LTSC LTSC & JTC1/SC36 tett samarbeid Nå I framtiden

8 8 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

9 9 Metadata (I)  Informasjon for å gjøre det lett å søke fram, se på, hente ned og bruke læringsobjekter.  Her skjer mest arbeid p.t. – mye rundt utarbeiding av profiler og anbefalinger til bruk av LOM  Aktuelle metadataopplegg: IEEE LTSC’s LOM Dublin Core -Educational IMS Metadata = LOM ARIADNE Metadata Profiler til LOM: CanCore, UK LOM Core

10 10 Metadata (II)  LOM 1.0 foreløpig eneste standard vedtatt av IEEE (mai 2002). I ferd med å bli en de facto standard.  LOM beskriver et læringsobjekt gjennom 76 elementer gruppert i 9 kategorier: General Life Cycle Meta-Metadata Technical Educational Rights Relation Annotation Classification

11 11 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

12 12 Organisering av ressurser  Amerikanske forsvarsdepartementets ADL- initiativ sammen med AICC, og nå IMS har gitt anbefalinger om hvordan man kan definere strukturen på et kurs (både statisk og dynamisk) AICC Guidelines for Interoperability ADL’s SCORM CSF IMS Simple Sequencing  På denne måten kan et samling av relaterte læringsobjekter flyttes mellom heterogene e-læringsplattformer uten at informasjon går tapt.

13 13 Pakking av ressurser  Spesifikasjoner for pakking av innhold definerer prosedyren for hvordan samlinger av innhold skal innkapsles i en enkelt enhet (pakke).  IMS-konsortiet leder utviklingen av disse spesifikasjonene.  Nå smelter spesifikasjonene for innholdstruktur og pakking sammen

14 14 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

15 15 Modelleringsspråk for utdanning (I)  Educational Modeling Languages (EMLs) utvider tidligere spesifikasjoner for å influere forskjellige aktivitetstyper og deltakelse av andre aktører enn studenter studenter  De mest aktuelle forslagene er: IMS Learning Design Open University of the Netherland’s EML

16 16 Modelleringsspråk for utdanning (II)  OUNL EML: Definerer en læringsprosess som et sett aktiviteter for både lærende og lærere med ingen spesielle bånd til noen pedagogisk tilnærming EML beskriver rollene, relasjonene, interaksjonene og aktivitetene til studenter og lærere.  IMS Learning Design: Basert på OUNL EML. Offentlig utkast siden oktober 2002 Integrerer andre eksisterende IMS-spesifikasjoner: IMS Content Packaging, IMS Simple Sequencing and IMS Question and Test Interoperability

17 17 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

18 18 Informasjon om studenten  Flere spesifikasjoner beskriver dataene som trengs for å få en trygg overføring av informasjon om studenter mellom ulike institusjoner.  Felles informasjon inkluderer: persondata, data om preferanser og data om prestasjoner  Aktuelle spesifikasjoner: IMS Enterprise IMS LIP (Learner Information Profile) IEEE LTSC’s PAPI

19 19 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

20 20 Studentevaluering  IMS har levert det første forslaget til en beskrivelse av tester og samlinger spørsmål som gjør det mulig å utveksle evaluerings- materiale: IMS Question & Test Interoperability Specification  Spesifikasjonen har et kraftig sett av funksjoner som gjør det mulig gå utveksle en bred vifte av spørsmålstyper samt et antall utvidelser som gjør det mulig å støtte proprietære løsninger.

21 21 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Studentadministrasjon  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

22 22 Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Runtime Environment spesifikasjoner definerer kommunikasjonen mellom et LMS og selve læringsobjektene.  Hovedbidragsytere: US DoD’s ADL og AICC.  Innbefatter: Startprotokoll for å gå løs på en læringsressurs (LO) Kommunikasjon LO til LMS og LMS til LO Utveksling av datamodell  Disse spesifikasjonene (referansemodellene/profilene) dekker bare en liten del av et helhetlig e-læringssystem.

23 23 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

24 24 Digitale samlinger  I digitale siloer lagres samlinger av læringsressurser som kan hentes fram fra nettet uten tidligere kjennskap til hvordan samlingen er strukturert.  Basisfunksjonalitet er: søke/vise, samle/vise, spørre/levere og varsle/vise.  IMS Digital repository-forslaget er rettet mot å sørge for interoperabilitet mellom digitale samlinger. Det etablerer en funksjonell arkitektur og en referansemodell som fanger alle mulige implementasjoner av arkitekturen.

25 25 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

26 26 Plattformer for megling av ressurser  Meglingsplattformer utvider de tradisjonelle søketjenestene med mekanismer for å hente ressursen, distribuere den og ev. kreve betaling.  Fordeler for innholdsleverandører er: markedsføring, kundeservice, innholdslevering, regnskap og fakturering.  Få forslag til nå. Det mest relevante (?): GESTALT-arkitekturen GESTALT-arkitekturen

27 27 Områder for standardisering  Metadata for læringsressurser  Organisering og pakking av ressurser  Modelleringsspråk for utdanning  Informasjon om studenten  Studentevaluering  Sanntidsmiljøer for programeksekvering  Digitale samlinger (repositorier)  Meglingsplattformer  Arkitekturer  Annet

28 28 GESTALT-arkitekturen

29 29 Arkitekturer (I)  EU-prosjektet GESTALT (4. rammeprogram) definerer en komplett programvare- arkitektur for e- læring. Men da prosjektet satte sluttstrek (2000) var bare noe av grensesnittet publisert.

30 30 Arkitekturer (II)  USA-ledete The Schools Interoperability - Framework (SIF) definerer en protokoll for å utveksle data mellom tjenester rettet mot grunnskolemiljøet (K-12).  Open Knowledge Initiative, OKI, (Stanford): API-basert infrastruktur for utdannings- applikasjoner  Learning Systems Architecture Lab, LSAL (Carnegie Mellon) er en lagdelt arkitektur for brukersentrerte LMS (learning management systems).

31 31 Andre spesifikasjoner  Learner identifiers  Glossarer og ontologier  Brukergrensesnitt  Kompetansedefinisjoner  Tilgjengelighet for ulike brukergrupper, bl.a. funksjonshemmede  Programvareagenter ……

32 32 Sammendrag  Standardisering av e-læring har fokusert på å definere datamodellene som er involvert (første nivå av standardisering).  Noen resultater er mer modne spesifikasjoner enn andre (LIP, QTI, o.a.)  Noen er tilmed offisielle standarder: LOM IEEE-standard siden mai  Forslag fra ulike organisasjoner forsøkes harmonisert for å bygge en enkel og solid spesifikasjon (for eksempel i regi av IEEE LTSC, men også i ISO SC36).

33 33 Trender  Spesifikasjoner som trenger videreutvikling: student management, learner identifiers, competency definitions, ePortfolios osv.  Fra begrepsmodeller til formater som kan utveksles (f.eks. XML-bindinger).  Grensesnittet for programvaretjenester og arkitekturer er fortsatt bare i første utviklingsstadium når det gjelder standardisering.

34 34 Thanks to these authors, from whom I stole most of the slides VIGO Martín Llamas, Luis Anido, Judith Rodríguez, Manuel Fernández, Juan Santos and Manuel Caeiro University of Vigo, SPAIN


Laste ned ppt "1 Et overblikk over standardiseringsarbeidet innen læringsteknologi Tore Hoel eStandard-prosjektet Sept 2003."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google