Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva vet vi om ”våre” læringsobjekter så langt? Læringsobjektet: –Læringsobjektet består av lærestoff, vurdering (pre- og posttester av type flervalg, etc)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva vet vi om ”våre” læringsobjekter så langt? Læringsobjektet: –Læringsobjektet består av lærestoff, vurdering (pre- og posttester av type flervalg, etc)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva vet vi om ”våre” læringsobjekter så langt? Læringsobjektet: –Læringsobjektet består av lærestoff, vurdering (pre- og posttester av type flervalg, etc) –Pedagogikken vil variere med konteksten lærestoffet kjøres i LO-en lagres i en LCMS –LCMS – Learning content management system –dvs LO-ene lagres ikke som en del av LMS-et –LO-ene lagres i en egen database som vi har kontroll over –Kursforfattere legger inn lærestoff via verktøy av typen Authorware (f.eks Lectora) –Studenter og lærere bruker lærestoffet via LMS LCMS LMS Authorware Kursforfatter Bruke av LMS, Student, lærer

2 Mer om læringsobjekter Svært lite er gjort i forhold til hvordan LO-ene skal brukes, dvs pedagogikken. Som oftest refereres det til ”best practice”. Men hva er denne ”best practice”? –Uttalelsen over er hentet fra Rosemary Griffith: ”Learning objects in higher education” Skal pedagogikken inkluderes i læringsobjektet eller skal det legges til i ettertid og avhenge av kontekst? –Tradisjonelt har pedagogikken vært inkludert, dvs i instruksjonsbasert opplæring –Men hva med læringsobjekter i høyere utdanningsinstitusjoner? –… og hva med kommuniserende, agentaktige læringsobjekter?

3 Læringsobjekter Sentrale egenskaper ved læringsobjekter –Granularitet –Gjenbrukbarhet –Aggregeringspotensialet, dvs hvor lett er det å sette sammen LO-ene til større enheter –Vedlikehold, dvs utforme LO-ene slik at vedlikeholdet blir enkelt –Må kunne stå alene og samtidig kunne inngå i en sammenheng Andre viktige egenskaper i forhold til LMS –Kan flyttes mellom LMS-er (interoperable) –Shareable Egne assessment-objekter? Hvordan integrere pedagogikken? ”Med metadata-standarder på plass kan LO-er deles på samme måte som Napster ble brukt til musikk-deling”

4 Læringsobjekter Motstridende behov –Læringsobjektene må lages i en eller annen kontekst. Vi må vite sånn noenlunde hva de skal brukes til for å unngå at objektene blir forvirrende, villedende, meningsløse. –MEN samtidig må det sies at vi ikke må binde oss for mye til fagkonteksten. LO-et skal tross alt være gjenbrukbart.

5 Bruk av læringsobjektene LO-ene flyter i en ”gelé” som er kontekst og pedagogikk –Konteksten kan være et fag, et kurs, etc –Pedagogikken velges ut fra hvem deltakerne er, nivået til deltakerne, hvor mye ressurser som kan settes inn etc –Hvordan koble pedagogikken til læringsobjektene Eget felt i metadatabeskrivelsen? En LO-database (LCMS) skal tilby både LO-er og mulige kontekster disse kan inngå i –F.eks i fagene våre, kompendier etc kontekst pedagogikk LO

6 Slik ser SCORM-folkene på framtidas distribuerte læringsmiljø

7 SCORM

8 SCORM Content Aggregation Model Content Aggregation angir et læringstaxonomisk 1 nøytralt hjelpemiddel for kursdesignere til å aggregere læringsressurser i den hensikt å levere læringsopplevelser En læringsressurs er enhver representasjon av informasjon brukt i læringsopplevelsen. Under skaping og levering av læringsopplevelser er en aktivitet det å lage, oppdage og samle (dvs. aggregere) enkle ”assets” til mer sammensatte ressurser og deretter organisere disse ressursene i en forhåndsdefinert leveringsrekkefølge SCORMs Content Aggregation Model støtter denne prosessen 1) I tidligere utgaver het det pedagogisk nøytral i stedet for læringstaxonomisk

9 SCORM SCORMs Content Aggregation Model består av: –Content Model: Terminologi som definerer innholdskomponenter –Content Packaging: Definerer hvordan innholdskomponenter skal struktureres og aggregeres til en læringsressurs –Metadata: En beskrivelse av komponentene –Sequencing and Navigation: En regelbasert modell for beskrivelse av sekvensering og leveringsrekkefølge I det følgende vil hver av disse 4 punktene bli beskrevet

10 SCORM: Content Model

11 SCORM Content Model SCORM Content Model beskriver hvordan SCORM- komponenter kan brukes til å bygge læringsopplevelser ut fra gjenbrukbare læringsressurser. Beskriver også hvordan disse lav-nivå, gjenbrukbare læringsressursene kan aggregeres til mer høynivå instruksjonskomponenter. SCORM Content Model består av følgende: –Assets –SCO’s, dvs Sharable Content Object –Aggregations Fra ordlista: Asset betyr formuesdel, eiendel, aktivum, formue

12 Content Model: Assets Byggeklossen til læringsressurser Elektronisk repr. av medier som tekst, bilde etc. Beskrives ved hjelp av metadata for lettere å kunne gjenfinnes

13 Content Model: Shareable Content Object (SCO) SCO er en samling av en eller flere Assets. SCO representerer enheter som kan startes fra SCORMS Run Time Environment og som dermed kan kommunisere med et LMS SCO representerer den minste enheten som et LMS kan forholde seg til, dvs starte opp, spores etc –Den eneste forskjellen på en SCO og en Asset er at SCO kommuniserer med et LMS via IEEE ECMAScript Application Programming Interface for Content to Runtime Services Communication standard

14 Content Model: Shareable Content Object (SCO) SCO skal være uavhengig av læringskonteksten (øker gjenbrukbarheten) En SCO må kunne brukes i forskjellige læringsopplevelser for dermed å kunne oppfylle forskjellige læringsmål En Aktivitet (dvs Content Aggregation) må kunne aggregere mer enn en SCO (og/eller Asset) for å danne en høynivå instruksjons- eller treningsenhet som oppfyller visse læringsmål. Gjenbrukbarhet forutsetter at SCO-ene ikke er for store. –SCORM legger ingen føringer angående størrelse. En SCO beskrives ved hjelp av SCO Metadata for å tillate søking og oppdagelse av SCO i LO-databaser.

15 Content Model: Content Aggregation Content Aggregation er: – et kart (content structure) som beskriver instruksjonsenheter (Aktiviteter). –Relaterer aktiviteter til hverandre –….og assosierer læringstaksonomi* til aktiviteter (dvs kurs, kapittel, module etc) –Består av aktiviteter, som igjen kan bestå av andre aktiviteter, nestet i et vilkårlig antall nivåer. –Aktiviteter som består av andre aktiviteter kalles clusters Hver aktivitet i en Content Aggregation har såkalte Activity Metadata for søking og oppdaging i LO-databaser –Viktig for å stimulere til gjenbruk *) I SCORM 1.2 ble ordet Pedagogikk brukt. Nå brukes ordet Læringstaksonomi.

16 Content Model: Content Aggregation

17 Content Model: Sekvensering Sekvensering anvendes på Aktiviteter Sekvensering av aktiviteter er definert som en del av Content Structure ved å strukturere Aktiviteter i forhold til hverandre og ved å asossiere sekvensinformasjon til hver aktivitet LMS er ansvarlig for: – tolke og utføre sekvensinformasjonen som er beskrevet i Content Aggregation Dette til forskjell fra tidligere tiders systemer der sekvensering og navigering var hardkodet i lærestoffet med proprietære dataformater. I SCORM er sekvenseringsinfo en del av Content Aggregation og er dermed lagret eksternt i forhold til læringsressursene. LMS-et starter opp læringsressursene for en gitt Aktivitet og anvender den definerte sekvenseringen –NB! Viktig at læringsressursen ikke innholder egne lenker til andre ressurser da dette reduserer gjenbrukbarheten. De kan selvsagt inneholde interne lenker.

18 SCORM: Content Packaging

19 SCORM: Content Packaging Etter at læringsinnhold er designet og ferdiglaget må innholdet gjøres tilgjengelig for: –Studenter (learners) –Lagerplasser for læringsressurser –LMS-er IMS Content Packaging Specification er designet for å tilby en standard måte for å strukturere og utveksle læringsinnhold Hensikten med Content Package er: –tilby en standardisert måte å utveksle læringsinnhold mellom forskjellige systemer og verktøy. –Et sted å beskrive strukturen (organiseringen) og den tiltenkte måten å bruke læringsinnholdet på Content Packaging forventes å bli brukt for å flytte (porte) læringsinnhold og samlinger av læringsinnhold mellom LMS- er, utviklingsverktøy og innhold-lager (repositories) IMS tilbyr et felles ”input/output”-format for alle systemene.

20 SCORM: Content Packaging SCORM Content Packaging og IMS: –SCORM Content Packaging er et sett av krav og retningslinjer for bruk av IMS Content Packaging Specification –SCORM overholder strengt alle spesifikasjonene til IMS Content Packaging –SCORM tilbyr retningslinjer for hvordan SCORM Content Model Components (Assets, SCO og Content Aggregations) kan pakkes i henhold til IMS- spesifikasjonene. IMS Content Packaging Structure –beskriver datastrukturer for å sikre interoperabilitet mellom systemer, dvs authoring tools, LMS-er og run-time environments –Hensikten med IMS Content Packaging Specification er å definere et standard sett av strukturer for å kunne utveksle innhold –Formålet med IMS Content Packaging Specification er interoperabilitet mellom systemer som ønsker å importere, eksportere, aggregere og disaggregere innholdspakker (content)

21 SCORM: Content Package Components En IMS Content Package inneholder to hovedkomponenter –Et bestemt XML-dokument som beskriver strukturen og innholdet til pakken. Filen kalles en Manifest-fil (imsmanifest.xml). En manifest-fil må alltid være på plass i rot-nivå til pakken. –Videre inneholder pakken de fysiske filene som utgjør innholdet i læringspakken. Et manifest kan beskrive: en del av et kurs løsrevet fra kurskonteksten. et helt kurs en samling av kurs en en samling av innhold som flyttes fra et system til et annet Package Interchange File (PIF) er: En representasjon av innholds-kompo- nentene i komprimert arkivformat. dvs, manifest-filen og ressursene fra Content Package ZIP-fil

22 Manifest Manifest består av –Meta-data Dvs. data om data Beskriver innholdet i hele pakken Hensikten er å gjøre innholdet i pakken søkbart –Organization Sørger for struktur til innholdet I form av et ”learning taxonomy hierarchy” Verken IMS eller SCORM binder oss til en bestemt struktur. Det finnes for eksempel ikke i SCORM begreper for modul, leksjon eller annen terminologi for å angi modularisering av læringsinnhold. Dette overlates til kursdesigneren Organiserings-komponenten skaffer midler for å beskrive en hvilken som helst taxonomi. …….. mer om Organization på neste lysark –Resources Beskriver eksterne ressurser og fysiske filer lokalisert i pakken Disse filene kan være mediefiler, tekstfiler, assessment-objekter … Benevnes som oftest som innholdet. Det refereres til ressursene fra organization-komponenten (som gir struktur til ressursene) Ressurskomponentene er listet opp som filer i ressursen.

23 Mer om Manifest: Organization Content Structure –Hensikten med Content Structure er å tilby kursdesigneren midler til å samle læringsressurser til én samlet instruksjonsenhet, dvs anvende struktur og koble til bestemt oppførsel, som kan reproduseres i alle LMS-er. –Content Structure kan sees på som et kart som kan nyttes til sekvensering/- navigering gjennom læringsressursene definert i innholdspakken. –For SCORM er det LMS-et som er ansvarlig for å levere læringsinnholdet slik det er foreskrevet i sekvenseringen. Det betyr at LMS-et må vite hvordan og når en gitt læringsressurs skal viser for studenten (learner). –”Content Structure”-komponenten i Manifestet gir disse opplysingene til LMS-et. Representasjon av Content Structure –Dvs tre deler som definerer aspekter ved en samling av læringsressurser Content Hierarchy, dvs tre-basert representasjon Metadata: Kontekstspesifikke metadata som beskriver hvordan læringsressursen er tenkt brukt i en bestemt samling av læringsressurser. Sekvensering og navigering: Gir LMS-et informasjon det trenger for å vite når og hvordan en læringsressurs skal presenteres for studenten. –Hvordan presentere valgmuligheter –Den enkleste sekvenseringen er å la LMS-et traversere innholdshierarkiet en læringsressurs etter den andre. –Mer komplisert sekvensering baserer seg på fullføring av visse læringsressurser, beregning av poengsum etc

24 ”Content Structure” og ”Activity Tree” Et aktivitetstre lages på grunnlag av SCORM Content Aggregation –LMS-et transformerer Content Aggregations til aktivitetstrær for å representere den hierarkiske interne representasjonen definert i læringsaktivitetene. –Aktivitetstreet kan også benyttes til å spore hver enkelt students læringsaktiviteter.

25 Eksempel Photoshop –Lysark –Demo av Photoshop i Runtime Environment

26 Notater: Det jeg har sett av læringsobjekter så langt er følgende –Enkle ting for opplæring av personell på utstyr –Forsvaret bruker dette i stor stil –Basert på såkalt ”Instructional design” Kan vi bruke våre LO-er innenfor ”vår pedagogikk”, dvs innenfor –Konstruktivisme –Samarbeidslæring –etc –Eller er det bare individuelle opplæring foran pc-en?

27 Oppgave Oppgave: Nytt IT-Introkurs for ingeniør- og hk-studenter Fra SCORMS implementasjonsguide: –Analyse: Identifiser behovet Learner Analysis: Karakteristiske trekk ved målgruppen Kontekstanalyse: Størrelsen til gruppen, hvem leverer opplæring, hvor og hvor ofte, etc. –Design: Innholdssekvensering: F.eks i sekvens er en enkel form der designeren bestemmer rekkefølgen Pre- og post-tester –Utvikling: Assets: Lage metadata SCO: Lage metadata Manifest: En beskrivelse i XML av ressursene og organiseringen av disse. Egentlig en slags pakkseddel. Content Package: For interoperabilitet mellom innholds-lager, LMS-er etc. En standard måte å utveksle innhold. To deler: Manifestet og de fysiske filene. –Test og evaluer

28 Ting å tenke på under utviklingen Sjekk følgende punkter: –Granularitet –Gjenbruk i andre sammenhenger For eksempel ”treing av synål” aktuelt både for draktsøm og for seilmakere –Vedlikehold, dvs hvordan forholder vi oss til tidsaktuelle ting i lærestoffet. Skal dette skilles ut på en måte for enklere oppdatering, skal det ”tagges” etc –Aggregeringspotensialet –Assessment-objekter –Sekvensering, navigering –Pedagogikk –Kan objektet stå aleine, kan det inngå i en sammenheng f.eks i et kurs, et kompendium


Laste ned ppt "Hva vet vi om ”våre” læringsobjekter så langt? Læringsobjektet: –Læringsobjektet består av lærestoff, vurdering (pre- og posttester av type flervalg, etc)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google