Helse 1 Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006.

Presentasjon om: "Helse 1 Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse 1 Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

2 Helse 2 Disposisjon Nøkkeltall 2004-2005 (Per Bernhard) Opptrappingsplanen (Britt) Økonomi (Maggi) Regionale og lokale forskjeller (Per Bernhard)

3 Helse 3 Utfordringer i forbindelse med årets rapport Fordeling av felleskostnader og fellespersonell Rusreformen: Overføring av avdelinger til russektoren Fordeling av døgnplasser mellom klinikker og behandlingshjem (barn og unge) Foretaksinndelingen i Oslo-området Omlegging av takstsystemet for poliklinikkene Registrering av ambulant personell Datakvalitet, pasientdata for voksne

4 Helse 4 Aktivitetstall, barn og unge Fortsatt sterk vekst i antall behandlede pasienter 43 400 under behandling 4100 eller 10,4 prosent flere enn året før Tilsvarer 4,0 prosent av alle barn og unge, mot 3,6 prosent året før Polikliniske tiltak 561 000 (direkte og indirekte) tiltak 65 000, eller 13 prosent flere enn året før Større vekst i tiltak enn i pasienttallet (10 prosent) Men: Endringer i takstsystemet kan ha virket inn Fortsatt store variasjoner i dekningsgrad innad og mellom regioner

5 Helse 5 Aktivitetstall, tjenester for voksne Flere utskrivninger fra døgnopphold 43 500 utskrivninger, 2600 eller 6,3 prosent flere enn året før Tilsvarer 123 per 10 000 voksne innbyggere Utskrivninger sykehus: 27 000, 4,8 prosent opp Utskrivninger DPS: 15 900, 1 340, eller 9,2 prosent flere enn året før Betydelig vekst i polikliniske konsultasjoner 867 000 konsultasjoner, 108 000, eller 14,3 prosent flere enn året før Tilsvarer 2445 konsultasjoner per 10 000 voksne innbyggere Men: Kan være påvirket av endringer i takstsystemet

6 Helse 6 Ressursinnsats, barn og unge Fortsatt betydelig vekst i driftskostnader 2,015 milliarder, 138 millioner, eller 7,3 prosent mer enn året før 1845 kroner per innbygger 0-17 år Fortsatt vekst i personellinnsats 3 200 årsverk, 180 eller 6,1 prosent flere enn året før Tallet på døgnplasser holder seg konstant 331 mot 326 året før

7 Helse 7 Ressursinnsats, tjenester for voksne Sterkere vekst i driftskostnadene enn foregående år 10,317 milliarder i driftskostnader, dvs 4,6 prosent økning 2873 kroner per innbygger 18 år og eldre Svakere vekst i personellinnsatsen 15 907 årsverk, 183 eller 2,4 prosent flere enn året før Tallet på døgnplasser går fortsatt ned 5039 plasser, 105, eller 2,0 prosent færre enn året før

8 Helse 8 Kapasitetsutnyttelse, tjenester til barn og unge Økt produktivitet ved poliklinikkene 414 tiltak per fagårsverk, 4,1 prosent flere enn året før 31 pasienter per fagårsverk, 1,8 prosent flere enn året før

9 Helse 9 Kapasitetsutnytting, tjenester for voksne Økt produktivitet ved poliklinikkene 421 konsultasjoner per fagårsverk, 5,3 prosent flere enn året før Behandlerfaktoren øker, særlig ved DPS-ene Sykehus: 2,0 (2,4 prosent økning) DPS: 1,3 (7,8 prosent endring) Totalt: 1,7 (4,8 prosent økning) Flere utskrivninger per årsverk ved DPS-ene Sykehus 3,1 (3,1 prosent) DPS 4,0 (6,9 prosent). Totalt: 3,4 (4,4 prosent)

10 Helse 10 Innleggelser ved tvang Benytter tall fra 2003 og 2005 Basert på et utvalg med tilstrekkelig svarprosent begge år Svak økning i andel henvisninger til tvangsinnleggelse Henvisninger til sykehus godkjent for tvangsinnleggelser: 2003: 38 prosent 2005: 41 prosent Endring: 12 prosent økning i antall tvangshenviste (dvs 546 flere Andre institusjoner godkjent for tvang: 2003: 7 prosent 2004: 10 prosent Endring: 132 prosent økning (128 flere henvisninger)

11 Helse 11 Tvang fortsetter Spesialistvedtak, sykehus godkjent for tvangsinnleggelser: Økning i andel tvangsinnleggelser Tvungen undersøkelse: 16 prosent begge år, 5 prosent økning Tvungent psykisk helsevern: Fra 12 til 13 prosent, 13 prosent økning (3 prosent økning i antall institusjonsopphold totalt) Spesialistvedtak, øvrige institusjoner godkjent for tvang: Tvungen undersøkelse: 2 prosent begge år, 69 prosent økning (18 flere personer) Tvungent vern: fra 5 prosent til 7 prosent, 113 prosent økning (78) Men: Små tall

12 Helse 12 OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Personell Polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1998-2005. Mål: økning med 400 årsverk Målet nådd, om nødvendig økes for å nå 5% dekning

13 Helse 13 OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Polikliniske tiltak per fagårsverk, polikliniske tiltak per pasient og polikliniske pasienter per fagårsverk.1) 1998-2005. Antall og prosent endring. Produktivitet Mål: produktivitetsøkning på 50% i poliklinikkene Målet er nådd, men hva har endringene i takstene betydd?

14 Helse 14 Produktivitetsøkning og takstendringer Variasjoner i takstbruk mellom HF’er? Har det skjedd endringer over tid? Forskjeller i pasientsammensetning? Disse problemstillingene gjelder både VOP og BUP

15 Helse 15 OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra 1998-2005. Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud

16 Helse 16 OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Forutsatt økning 3 400 i hvert år i planperioden Observert gjennomsnittlig økning 3 260 2004 og 2005: ca 4 500 flere i året Målet nås hvis denne økningen fortsetter Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud

17 Helse 17 OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Fra 2 til 4% dekningsgrad: karakteristika ved pasientene Utvikling i pasientsammensetning Endring/fordeling av tilbud (poliklinisk, ambulant, dag, døgn) Geografiske variasjoner Prioriteringer Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud

18 Helse 18 OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Øke antall fagpersoner: nådd i 2003 Øke produktivitet med 50%: økt 60% 1999-2005 Flere tiltak per pasient +39% Flere pasienter per behandler +19% Nå 5% av barn og ungdom: fra 2 -4% Vekst i døgnplasser: nedjustert til 400, mangler 70 i 2005 Oppsummering

19 Helse 19 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori. Antall og endring 1998-2005. Personell Mål: 2 300 flere årsverk. Økt andel leger, psykologer og høgskoleutdannede

20 Helse 20 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Foran planen mht kompetanseheving Økningen sterkest for psykologer Deretter leger Øvrig personell er redusert Personell

21 Helse 21 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall årsverk og bemanningsfaktorer ved DPS-enes døgnenheter etter personellkategori. 1998-2005 Mål: Bemanningsøkning ved DPS

22 Helse 22 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall årsverk per døgnplass her steget betydelig Årsverksinnsats personale med universitets- eller høgskole har økt mest Fra 0,3 til 0,12 årsverk per døgnplass Ruud 2003: store variasjoner mht personelldekning Bemanningsøkning ved DPS

23 Helse 23 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Årsverk for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtaler. Absolutte tall og endring fra 1997 til 2005. Avtalespesialister Mål: 50% flere spesialister med driftsavtale Målet er nådd. Men: Dersom 1998 er utgangspunkt, kreves sterk vekst

24 Helse 24 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne 1996-2005 og 2004- 2005. Antall og prosent endring. Kapasitet døgnbehandling Mål: holdes på 1996-nivå + 160 sikkerhetsplasser

25 Helse 25 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mulige forklaringer på reduksjon i døgnplasser: Omklassifisering til rusbehandling 25 plasser Brann: 10 plasser reduksjon 2004.2005 Men + 20 i Nordland Reduksjon DPS: I Oslo: endrede opptaksområder Midlertidige justeringer og omklassifiseringer som følge av utbygging og omklassifisering

26 Helse 26 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall døgnplasser i sykehus. Psykisk helsevern for voksne. 1998-2005.

27 Helse 27 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Prosentvis endring i antall døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne. 1996-2005.

28 Helse 28 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne 1998-2005. Antall og prosent endring. Hele tusen. Polikliniske konsultasjoner Mål: 50% økning i antall konsultasjoner fra 1996-nivå Målet nådd i 2003

29 Helse 29 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall polikliniske årsverk av fagutdannet personale1) totalt, antall polikliniske konsultasjoner (hele tusen) og antall konsultasjoner per fagårsverk per år og per virkedag. 1998-2005. Antall og prosent endring. Mål: produktivitetsøkning 50%

30 Helse 30 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Målet ikke nådd Skal målet nås, må hver behandler i gjennomsnitt øke antall konsultasjoner per virkedag fra 1,83 til 2,54 ved utgangen av 2008 Mål: produktivitetsøkning 50%

31 Helse 31 OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Personell: målet nådd i 2005 Kompetanse: ligger i forkant av målet Etablering av DPS: nær innfridd i 2005 Døgnplasser totalt: redusert med rundt 1 200 plasser Poliklinisk kapasitet, konsultasjoner: målet nådd i 2003 Produktivitet i poliklinikk: ikke nådd Dagbehandling: ? (under utredning i forprosjekt) Oppsummering

32 Helse 32 Opptrappingsplanens kostnadsvekstsmål Årlige driftskostnader til psykisk helsevern skal øke med 2,1 mrd 1998-kroner, eller 29 % realvekst, fra 1998 til 2008. I 2005-kroner utgjør dette 2,9 mrd 30 % av nivåhevingen skal gå til tjenester for barn og unge. Det vil si 882 mill 2005-kroner 70 % av nivåhevingen skal gå til tjenester for voksne. Det vil si 1,98 mrd 2005-kroner.

33 Helse 33 Driftskostnader, nivå og økning 1998-2005 Driftskostnader til psykisk helsevern (ekskl. avskrivinger) var 10,046 mrd i 1998 og kr 12,332 mrd i 2005. Det vil si 23 % økning i perioden. Prosentvis større økning i totale driftskostnader i psykisk helsevern for barn enn for voksne. Kostnadsveksten er 85 % av måltallet for barn og unge, 78 % av måltallet for voksne 19982005Økning i mill. kroner 1998- 2005 Prosent endring 1998-2005 Driftskostnader psykisk helsevern 10 04612 3322 28623 - Herav driftskostnader til tjenester for barn og unge 1 2652 015 75059 - herav driftskostnader til tjenester for voksne 8 78110 3171 53618

34 Helse 34 Økning i kostnader vs. økning i personell Vekstratene for kostnader er høyere enn for personell. Forholdsvis stor forskjell i vekstratene i psykisk helsevern for barn og unge. Gjenspeiler sannsynligvis endret registrering av felleskostnader Prosent endring i kostnader 1998-2005 Prosent endring i årsverk 1998-2005 Psykisk helsevern2321 - herav psykisk helsevern for barn og unge 5949 - herav psykisk helsevern for voksne 1817

35 Helse 35 Gjenstående kostnadsvekst Regnskapsført kostnadsvekst Estimert kostnadsvekst ihht personellvekst Opptrappings- planens kostnadsvekst-mål Gjenstående kostnadsvekst iflg regnskap Gjenstående kostnadsvekst ihht personelltall Psykisk helsevern totalt 2 2862 1102 862576752 Psykisk helsevern for barn og unge 750620882130262 Psykisk helsevern for voksne 1 536 14931980444487

36 Helse 36 Gjenstående årlig kostnadsvekst Gjennomsnittlige årlige regnskapsført e kostnader Gjennomsnittlige årlige estimerte kostnader ihht personellvekst Gjennomsnittlig årlig gjenstående kostnadsvekst iflg regnskap Gjennomsnittlig årlig gjenstående kostnadsvekst ihht personelltall Psykisk helsevern totalt 327301192251 Psykisk helsevern for barn og unge 107894387 Psykisk helsevern for voksne 219213148162

37 Helse 37 Kostnader finansiert av øremerkede tilskudd 1998-2005 Av kostnadsøkningen på nesten 640 millioner kroner under fylkes­kommunene, ble omlag to tredeler finansiert med øremerkede statlige tilskudd. De tre første årene etter eierskapsreformen er mindre enn en tredel av økningen på bortimot 1,1 milliard kroner finansiert med øremerkede tilskudd. Økningen i øremerkede tilskudd har vært lavere i perioden etter reformen, og fra 2004 til 2005 har det vært en reduksjon. Fylkes- kommunalt ansvar 1999-2001 RHF-ansvar 2002-2004 RHF-ansvar 2004-2005 Perioden 1999-2005 Økning i totale kostnader til psykisk helsevern 63710705962 261 SUM økning i øremerkede tilskudd 406296- 206 496 - korrigert for tilskudd lagt i basisbevilgningen (255)(957) Herav: - økning i "styrking av psykisk helsevern" objektive kriterier 319328- 192 455 - korrigert for tilskudd lagt i basisbevilgningen (269)(916) - økning polikliniske refusjoner 87- 33- 1440

38 Helse 38 Nedgang øremerkede tilskudd, objektive kriterier 460 millioner kroner av tilskuddet som skal finansiere tiltak under opptrappingsplanen fra 2005 er overført til basisbevilgningen. Slik at det øremerkede tilskuddet kun skal representere friske midler, og ikke en omprioritering av tidligere gitte (øremerkede) tilskudd. Skal brukes til samme formål som før men de kan ikke klassifiseres som øremerkede siden de gis over basisbevilgningen. Dersom vi slår sammen de (inntektsførte) øremerkede midlene og de midlene som ble gitt som basismidler, får vi en økning på 269 millioner 2005-kroner, eller 21 prosent fra 2004 til 2005. Dvs en større økning enn tidligere år.

39 Helse 39 Oppsummering kostnader og finansiering opptrappingsplanen RHFene ligger godt an til å nå måltallene i opptrappingsplanen dersom veksttrenden fortsetter. Det kan se ut til at den rapporterte kostnadsveksten i psykisk helsevern for barn og unge i planperioden gir et for høyt anslag på graden av måloppnåelse. Selv om vi bruker den prosentvise økningen i personell som indikasjon på den prosentvise økning i kostnader, trenger ikke den årlige veksten i kostnader være høyere enn gjennomsnittlig årlig kostnadsvekst til nå.

40 Helse 40 Kostnader spesialisthelsetjenesten 20042005Pst. endr Somatikk 47 695 49 1403,0 VOP 9 859 10 3174,7 BUP 1 877 2 0157,3 Rus 1 768 1 8836,5 Sum 61 199 63 3553,5 Totale driftskostnader til psykisk helsevern var kr 12,332 mrd i 2005 Totale driftskostnader (ekskl avskr mv) øker mer innenfor psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg enn innenfor somatisk sektor I tråd med bestillerdokumentene

41 Helse 41 Fordeling innen psykisk helsevern Nesten alle kostnader til psykisk helsevern benyttes innenfor helseforetakene Driftstilskudd til private spesialister øker, men utgjør kun en liten andel Privat pleie i ferd med å fases helt ut – kun kr 7 mill til dette i 2005 Psykisk helsevern for barn og ungePsykisk helsevern for voksne 20042005 Pst. endr20042005 Pst. endr Totale driftskostnader1 8772 0157,39 85910 3174,7 herav: Institusjoner/sykehus1 8702 0057,29 64210 0804,5 Driftstilskudd til private spesialister7938,720723011,3 Privatpleie00 107-26,0

42 Helse 42 Kostnadsutvikling regionalt Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne 20042005Pst. endr20042005Pst. endr Helse Øst RHF7127525,63 8074 0737,0 Helse Sør RHF3243487,41 6821 666-0,9 Helse Vest RHF36040612,61 9812 0805,0 Helse Midt-Norge RHF2312518,41 2321 2834,1 Helse Nord RHF2402608,01 0331 0935,9 Sum RHF1 8682 0167,99 73510 1954,7

43 Helse 43 Kostnader per innbygger – prosent av landsgjennomsnittet 2004 og 2005 Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern 200420052004200520042005 Helse Øst RHF112108107109108110 Helse Sør RHF90 89848985 Helse Vest RHF8791101 9899 Helse Midt- Norge RHF87889190 Helse Nord RHF126128106108109111 Sum RHF100

44 Helse 44 Kostnader per innbygger

45 Helse 45 Regionale forskjeller 2005

46 Helse 46 Regionale utviklingstrekk og forskjeller Totale driftskostnader per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet og prosent av driftsbudsjettet til psykisk helsevern

47 Helse 47 Utviklingen i personelldekning, Barn og unge Personelldekning for barn og unge. Fulltidsstillinger per 10 000 innbyggere 0-17 år. Helseregioner 1998-2005 Økning i personellinnsats på 49 prosent, i dekningsgrad 42 prosent Helseregion Nord har passert Helseregion Øst Forskjellene, målt ved CV redusert fra 0,28 til 0,18, dvs med drøyt 1/3

48 Helse 48 Utviklingen i personelldekning, Barn og unge Personelldekning for voksne. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Helseregioner 1998-2005 Økning i personellinnsats på 17 prosent, i dekningsgrad tolv prosent Helse Nord har langt på vei tatt igjen Helse Øst Forskjellene målt ved CV betydelig mindre enn for barn og unge (stabilt mellom 0,07 og 0,09) Nedgang i Helse Sør siste to år.

49 Helse 49 Oppsummering, regionale forskjeller i personelldekning Personelldekning (personellinnsats per 10 000 innbyggere i målgruppen). Relativt nivå for helseregionene. Stabile mønster Helse Nord øker Størst forskjeller for barn og unge, men forskjellene blir mindre

50 Helse 50 Geografiske forskjeller 2005 Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. Psykisk helsevern for barn og unge. Helseregioner og foretaksområder. 2005.

51 Helse 51 Geografiske forskjeller 2005 Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Psykisk helsevern voksne. Helseregioner og foretaksområder. 2005.

52 Helse 52 Psykisk helsevern for barn og unge Dekningsgrad. Antall barn og unge som mottar behandling i prosent av innbyggertall i alderen 0-17 år. Helseregioner. 1998-2005. På landsbasis har dekningsgraden økt fra 2,0 til 4,0 Høyest dekningsgrad i Helse Nord (5,7 prosent) Forskjellene målt ved CV har gått ned fra 0,29 til 0,21, eller ca ¼.

53 Helse 53 Psykisk helsevern for barn og unge Dekningsgrad. Antall barn og unge som mottar behandling i prosent av innbyggertall i alderen 0-17 år. Helseregioner og foretaksområder. 2005.

54 Helse 54 Hvorfor forskjeller i dekningsgrad for barn og unge? Ressursinnsats Helse Nord høy ressursinnsats Andel av personellet knyttet opp mot poliklinikk Helse Øst lav andel poliklinisk personell Produktivitet ved poliklinikkene, målt ved pasienter per fagårsverk Helse Sør behandler langt flere pasienter per fagårsverk Produktivitetsutvikling ved poliklinikkene: Siden 2002 har antall tiltak per årsverk økt fra 327 til 414 Pasienter per årsverk har i samme periode økt fra 27 til 31

55 Helse 55 Utskrivninger per 10 000 innbyggere 18 år og over. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner 1998-2005 Utskrivningene har økt med 49 prosent, dekningsgraden med 43 prosent Forskjellene målt ved CV redusert fra 0,15 til 0,08

56 Helse 56 Statistikk for DPS-områder Tar utgangspunkt i pasientenes bosted Problem: Delte kommuner Mangler data for bydeler Derfor Oslo under ett Kristiansand, Bergen, Trondheim, Malvik og Levanger fordelt etter folketall Samle bruksrater Rater og andeler Eget DPS Annet DPS (Eget sykehus, annet sykehus og andre institusjoner)

57 Helse 57 Behandlingsprofil Asker og Bærum DPS-område. 2005.

58 Helse 58 Behandlingsprofil Asker og Bærum DPS-område. Rater for eget DPS og DPS totalt 2005. forts.

59 Helse 59 Utskrivninger per 10 000 innbyggere 18 år og eldre i prosent av landsgjennomsnittet. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

60 Helse 60 Oppholdsdøgn per 10 000 innbyggere 18 år og eldre i prosent av landsgjennomsnittet. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

61 Helse 61 Gjennomsnittlig varighet av døgnoppholdene i prosent av landsgjennomsnittet. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

62 Helse 62 Polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år og eldre i prosent av landsgjennomsnittet. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

63 Helse 63 Forskjeller i bruk av tjenester totalt mellom DPS-områder og regioner. Standardavvik/landsgjennomsnitt for befolkningsbaserte rater samt varighet av oppholdene. Psykisk helsevern for voksne. 2005.

64 Helse 64

65 Helse 65 Utskrivninger fra eget DPS og fra DPS totalt. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS- områder. 2005.

66 Helse 66 Oppholdsdøgn ved eget DPS og ved DPS totalt. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

67 Helse 67 Polikliniske konsultasjoner ved eget DPS og ved DPS totalt. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

68 Helse 68 Polikliniske konsultasjoner ved eget DPS og ved DPS totalt. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

69 Helse 69 Gjennomsnittlig varighet av døgnopphold ved eget DPS. Psykisk helsevern for voksne. Helseregioner og utvalgte DPS-områder. 2005.

70 Helse 70 Forskjeller i bruk av DPS-tjenester mellom DPS-områder og regioner. Standardavvik/landsgjennomsnitt for befolkningsbaserte rater samt varighet av oppholdene. Psykisk helsevern for voksne. 2005.

71 Helse 71

72 Helse 72 Oppsummering regionale og lokale forskjeller Størst regionale forskjeller i ressursinnsats og tilgjengelighet innen tjenestene for barn og unge Disse forskjellene har blitt mindre over perioden 1998-2005 Store forskjeller i ressursinnsats og forbruk internt i helseregionene Mellom foretaksområder og DPS-områder Store forskjeller i samlet dekningsgrad av tjenester mellom DPS-områdene Forskjeller i størrelsesorden 1:5 mellom områder på landsbasis og innad i enkelte regioner) både for utskrivninger og polikliniske konsultasjoner Forskjeller i størrelsesorden 1:4 for varigheten av oppholdene Forskjeller i størrelsesorden 1:3 for oppholdsdøgn Større forskjeller i dekningsgrad for DPS-tjenester Kan målet om likeverdig tilgang til tjenestene sies å være ivaretatt?