Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun. Besøk ved Østfold fagskole 3. november 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun. Besøk ved Østfold fagskole 3. november 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun. Besøk ved Østfold fagskole 3. november 2009

2 Kort om koordinator Stavanger offshore tekniske skole Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun.

3 Fagskolekoordinering Fagskolekoordinering Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun.. Koordinator FFU NUTF Opptakskontoret Dept. Tjeneste-leverandører NOKUT RFF Fagskolene

4 fagskolen.info - nasjonal møteplass fagskolen.info - nasjonal møteplass Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun..

5 Historikk: Ny fagskolelov av 2003 Loven etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Godkjenningsmyndigheten lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Godkjenningsmyndigheten lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fagskoleutdanning definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår. Fagskoleutdanning definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår. Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner (planrevisjon av 1998/99 og tidligere) opphørte samtidig og planene ble trukket inn. Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner (planrevisjon av 1998/99 og tidligere) opphørte samtidig og planene ble trukket inn. Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder. Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder.

6 Behov for nye fora På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne. På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne. Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen. Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen. Departementets tidligere rolle forsvant. Departementets tidligere rolle forsvant. Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen? Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen? Hva med en nasjonal standard? Hva med en nasjonal standard? Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor vilje for å utvikle nye planer for utdanningen. RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor vilje for å utvikle nye planer for utdanningen.

7 Opprettelse av nasjonale utvalg Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF) etablert 2004 med fast koordinator. Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF) etablert 2004 med fast koordinator. I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag. I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag. Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen. Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen. Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne standarden. Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne standarden. De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer fra RFF. De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer fra RFF. Høst 2004 nedsettes plangrupper som jobbet høst/vinter frem til høringer i februar/mars 2005 Høst 2004 nedsettes plangrupper som jobbet høst/vinter frem til høringer i februar/mars 2005 "Rammeplanen” ble vedtatt av NUTF 27. april 2005 "Rammeplanen” ble vedtatt av NUTF 27. april Rådet for fylkeskommunale fagskoler

8 Nasjonal standard NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF. Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF. Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon. Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon. Utvikling av læreplaner i tekniske fag- en stor nasjonal dugnadsinnsats i Utvikling av læreplaner i tekniske fag- en stor nasjonal dugnadsinnsats i Læreplaner i helsefag er utarbeidet av SH-dir. Læreplaner i helsefag er utarbeidet av SH-dir.

9 Planverket for teknisk fagfelt Planverket for teknisk fagfelt I perioden september 2004 – september 2005 ble det utarbeidet nasjonale planer for 7 fagretninger samt en generell del (”rammeplanen”). I perioden september 2004 – september 2005 ble det utarbeidet nasjonale planer for 7 fagretninger samt en generell del (”rammeplanen”). Under fagretningene ligger nå 29 fordypninger. Under fagretningene ligger nå 29 fordypninger. Bygg/anlegg Elektro TIP Kjemi Maritim Petroleum Datateknikk

10 Hvorfor da ny revisjon? Var intensjonene i de nasjonale planene i ferd med å oppfylles? Var intensjonene i de nasjonale planene i ferd med å oppfylles? Endret skolene praksis fra 2006? Endret skolene praksis fra 2006? Ble det satset på tverrfaglighet? Ble det satset på tverrfaglighet? Ble det mer forpliktende lærersamarbeid? Ble det mer forpliktende lærersamarbeid? Ble det fokusert på helhetskompetanse? Ble det fokusert på helhetskompetanse? Ble fagene organisert og vurdert i moduler? Ble fagene organisert og vurdert i moduler? Ble det tatt i bruk mappemetodikk? Ble det tatt i bruk mappemetodikk? Ble redskapsfagene integrert i de tekniske fagene? Ble redskapsfagene integrert i de tekniske fagene?

11 Hvorfor skjedde det ikke? Utvalgets intensjoner fra 2005 ikke kommunisert godt nok ut. Utvalgets intensjoner fra 2005 ikke kommunisert godt nok ut. Planverket ikke ryddig og strukturert nok. Planverket ikke ryddig og strukturert nok. Modulsammensetningen ikke hensiktsmessig. Modulsammensetningen ikke hensiktsmessig. Begrepsapparatet utydelig. Begrepsapparatet utydelig. Tradisjonelt studentsyn og læringssyn har dype tradisjoner på skolene. Tradisjonelt studentsyn og læringssyn har dype tradisjoner på skolene.

12 Nye behov i tiden Fagskolen inn i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolen inn i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF-nivå fra 2012 Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF-nivå fra 2012 Læringsutbyttebeskrivelser sentralt. Læringsutbyttebeskrivelser sentralt.

13 Fokus i pågående planrevisjon Strukturrevisjon for å oppnå nasjonale moduler Strukturrevisjon for å oppnå nasjonale moduler Rette opp feil i eksisterende planverk Rette opp feil i eksisterende planverk ”Tjuvstarte” på innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. ”Tjuvstarte” på innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

14 Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn Fagskoleutdanning § 3-5

15 ► § 3-5. Godskriving og faglig godkjenning ► (1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. ► (2) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. ► (3) Universiteter og høyskoler som er akkrediterte etter denne lov avgjør selv søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med. ► (4) I særlige tilfeller kan godkjenning etter tredje ledd gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. ► (5) NOKUT har ansvar for å formidle informasjon om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning etter tredje ledd og skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis. Departementet kan i forskrift gi regler om NOKUTs ansvar og myndighet. ► (6) For vurdering av utenlandsk doktorgrad i andre tilfeller enn ved søknad på utlyst stilling ved institusjonen, kan styret ved institusjonen fastsette at søkeren skal betale et vederlag som dekker institusjonens utgifter for vurderingen. ► (7) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen. ► Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).

16 Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kvalifikasjonsrammeverk EQF-nivåene IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

17 Invitasjon til skoler og næring om plangruppedeltakere høst Invitasjon til skoler og næring om plangruppedeltakere høst Forholdsvis dårlig respons fra næringen. Forholdsvis dårlig respons fra næringen. Langsom respons fra skolene. Langsom respons fra skolene. Kick-off-samling for plangruppedeltakere på Gardermoen 28. januar (Overraskende stort fremmøte.) Kick-off-samling for plangruppedeltakere på Gardermoen 28. januar (Overraskende stort fremmøte.) Planarbeidet begynner. Ujevn aktivitet. Planarbeidet begynner. Ujevn aktivitet. Behov for mer konkrete retningslinjer. Guide utarbeides med innspill fra NOKUTs fagskoledager. Behov for mer konkrete retningslinjer. Guide utarbeides med innspill fra NOKUTs fagskoledager. Plangruppeledersamling på Gardermoen 16. april. Plangruppeledersamling på Gardermoen 16. april. Noen planer til NUTFs møte 19. mai. Noen planer til NUTFs møte 19. mai. Leveringen går fortsatt tregt. Leveringen går fortsatt tregt. Planarbeidet så langt

18 Bygg/anlegg: Utkast mangler fortsatt Bygg/anlegg: Utkast mangler fortsatt Elektro: Foreliggende utkast arbeides inn i ny mal og oversendes plangruppen. Elektro: Foreliggende utkast arbeides inn i ny mal og oversendes plangruppen. TIP: Foreliggende materiale arbeides inn i ny mal og oversendes plangruppen. TIP: Foreliggende materiale arbeides inn i ny mal og oversendes plangruppen. Kjemi: Leder har meldt at plangruppa står rimelig fastlåst med tanke på videre planrevidering Kjemi: Leder har meldt at plangruppa står rimelig fastlåst med tanke på videre planrevidering Maritim: Planforslag foreligger, dog i annet format. Maritim: Planforslag foreligger, dog i annet format. Petroleum: Foreliggende materiale er innarbeidet i ny mal. En fordypning mangler. Petroleum: Foreliggende materiale er innarbeidet i ny mal. En fordypning mangler. Datateknikk: Foreliggende materiale arbeides inn i ny mal og oversendes plangruppen Datateknikk: Foreliggende materiale arbeides inn i ny mal og oversendes plangruppen LØM: Plan nærmer seg ferdigstillelse LØM: Plan nærmer seg ferdigstillelse Kommunikasjon: Gruppen har levert sitt utkast. Kommunikasjon: Gruppen har levert sitt utkast. Matematikk og fysikk: Gruppen har levert sitt utkast. Matematikk og fysikk: Gruppen har levert sitt utkast. Arbeids- og statusmøte i styringsgruppen 1. oktober

19 Andre forhold Skoleadminstrative systemer er nå tilpasset modulstruktur. Skoleadminstrative systemer er nå tilpasset modulstruktur. Vitnemål og annen sluttdokumentasjon bygges nå på modulstruktur. Vitnemål og annen sluttdokumentasjon bygges nå på modulstruktur. Kodeverket tilpasses modulstrukturen. Kodeverket tilpasses modulstrukturen. Moduler vil være de resultatbærende enhetene i forhold til all rapportering og statistikk. Moduler vil være de resultatbærende enhetene i forhold til all rapportering og statistikk.

20  Eksempel på grunnlagsmodul

21 Gruppeoppgave 1 (20 min. diskusjon) ► Gjennomgåtte rammefaktorer ► Spørsmål og muligheter innenfor rammene ► Gr.1: Tor, Ketil, Ole Kristian, Lillemor, Kirsti, Gry ► Gr.2: Arne, Bjørn, Torleif, Blanca, Anne Helen, Hilde, Marie ► Gr.3: Tom Erik, Sindre, Geir, Helge, Britt, Sissel, Anita

22 Bytter hatt

23 SOTS – en mangfoldig skole Teknisk fagskole, med tilbud innen bygg, anlegg, KEM, elkraft, automatisering, maskinteknikk og petroleum. Teknisk fagskole, med tilbud innen bygg, anlegg, KEM, elkraft, automatisering, maskinteknikk og petroleum. Videregående skole, med tilbud innen teknikk og industriell produksjon, TIP, på Vg1 nivå og maritime fag, kjemi/prosess og petroleumsfag på Vg2 nivå. Videregående skole, med tilbud innen teknikk og industriell produksjon, TIP, på Vg1 nivå og maritime fag, kjemi/prosess og petroleumsfag på Vg2 nivå. Sertifiserte materialprøvingslaboratorier, som benyttes både til undervisningsformål ved videregående skole og teknisk fagskole og som sertifisert prøvingslaboratorier for næringsliv i Norge og Europa forøvrig. Sertifiserte materialprøvingslaboratorier, som benyttes både til undervisningsformål ved videregående skole og teknisk fagskole og som sertifisert prøvingslaboratorier for næringsliv i Norge og Europa forøvrig. Stavanger maritime sikkerhetssenter, som tilbyr godkjente kurs til petroleumsnæringen og maritim næring innenfor HMS og beredskap. Stavanger maritime sikkerhetssenter, som tilbyr godkjente kurs til petroleumsnæringen og maritim næring innenfor HMS og beredskap. Simulatorer relatert til petroleumsfag og maritime fag, som benyttes både til undervisningsformål ved videregående skole, ved teknisk fagskole og i forbindelse med kursaktivitet. Simulatorer relatert til petroleumsfag og maritime fag, som benyttes både til undervisningsformål ved videregående skole, ved teknisk fagskole og i forbindelse med kursaktivitet. Kursaktivitet innenfor skolens fagområder. Kursaktivitet innenfor skolens fagområder.

24 Stavanger offshore tekniske skole FylkesnavnFagskolestudenter- 09/10I prosent Østfold10,17 % Akershus10,17 % Oslo20,35 % Hedmark30,52 % Oppland30,52 % Buskerud50,86 % Vestfold30,52 % Telemark30,52 % Aust-Agder132,25 % Vest-Agder284,84 % Rogaland35761,66 % Hordaland6310,88 % Sogn og Fjordane111,90 % Møre og Romsdal305,18 % Sør-Trøndelag152,59 % Nord-Trøndelag81,38 % Nordland193,28 % Troms91,55 % Finnmark50,86 % Sum579100,00 % samt 12 fra andre nordiske land

25 Petroleumsutdanningen (TF) 4 fordypninger ► Boring ► Brønnservice ► Petroleumsproduksjon ► Havbunnsinstallasjoner 3-års studium tilpasset offshore rotasjon

26 Feilskjær i starten ► På grunn av feilaktig oppfatning om at fag skulle vurderes og ikke moduler, søkte skolen NOKUT om godkjenning av en gjennomføringsstruktur der en startet med en modul på 40 fagskolepoeng (dekker hele første året av 3).

27 Endret grupperingen ► For å bøte på dette, ble planleggingsdagene før skolestart høsten 2006 brukt til å omgruppere fagene i så hensiktsmessige moduler som mulig.

28 Ny modell ► Vi endte opp med en modell med 5 moduler første år, 4 moduler andre år og 4 moduler + hovedprosjekt 3. år. Endringsmelding ble sendt NOKUT.

29 Eksempel fra petroleumstilbudet ved SOTS

30 Fagskolen Rogaland, Stavanger offshore tekniske skole ► SAMORDNINGSPLAN Inngår i opplæringsplanen for Fagskolen i Rogaland, avdeling Stavanger offshore tekniske skole. Samordningsplanen bygger på opplæringsplaner for fagene som inngår i modulen. ► Fagretning/Fordypning: Petroleum/Alle ► Modul: 6 Fagskolepoeng: 12 Fag som inngår i modulen: FTP00A PRODUKSJON (6 fagskolepoeng) FTP00H REGULERINGSSYSTEMER (4 fagskolepoeng) FTR00A MATEMATIKK (1 fagskolepoeng) FTR00D ENGELSK KOMMUNIKASJON (1 fagskolepoeng)

31 ► Mål Studentene skal oppnå en helhetlig kompetanse med vekt på samspillet mellom enkeltfagene i modulen. Det legges også vekt på faglig integrasjon i forhold til de øvrige fag og moduler. Det vises forøvrig til målene for fagene som inngår i modulen. ► Kopling mellom fagene i modulenI i reguleringssystemer og produksjon vil det brukes tverrfaglige eksempler i størst mulig grad, for eksempel under prosessering av hydrokarboner. Beregninger i produksjon krever matematisk forståelse, som vil læres i faget redskapsfaget matematikk. I matematikk vil eksempler fra produksjon benyttes. Fagtekster innenfor produksjon og evt. reguleringssystemer på engelsk, vil benyttes i undervisningen. Innhenting av informasjon enten i engelske tidsskrifter, internett eller andre kilder vil blant annet være av tverrfaglig art.

32 Samordningsplan fortsatt: ► Tverrfaglige elementer i undervisningen De fire fagene som inngår i modulen, vil vi kople sammen på følgende måte: Engelsk kommunikasjon: mye faglitteratur innenfor produksjon og reguleringssystemer finnes på engelsk. En kopling vil være at studentene skal lese en slik fagtekst, for så å vise forståelse for innholdet, enten gjennom å svare på spørsmål eller å oversette. Faglig informasjon innhentes fra ulike kilder.

33 Matematikk: mange utregninger under delmål 1 i Produksjon vil kreve kunnskap om likninger, omgjøring av formler og måleenheter, som inngår i matematikk, eksempelvis tilstandslikningen. Eksempler fra produksjon vil benyttes ved læring av de ulike emnene innenfor matematikk i denne modulen. I reguleringssystemer vil det tas med eksempler fra et prosesseringsanlegg. En vil også forsøke å kople produksjon inn i praktiske øvelser på laboratoriet i reguleringssystemer. Tverrfagligheten i undervisningen skal lede frem mot den tverrfaglige prosjekteksamen, se egen plan for hovedprosjekt. Matematikk: mange utregninger under delmål 1 i Produksjon vil kreve kunnskap om likninger, omgjøring av formler og måleenheter, som inngår i matematikk, eksempelvis tilstandslikningen. Eksempler fra produksjon vil benyttes ved læring av de ulike emnene innenfor matematikk i denne modulen. I reguleringssystemer vil det tas med eksempler fra et prosesseringsanlegg. En vil også forsøke å kople produksjon inn i praktiske øvelser på laboratoriet i reguleringssystemer. Tverrfagligheten i undervisningen skal lede frem mot den tverrfaglige prosjekteksamen, se egen plan for hovedprosjekt.

34 ► Vurdering Modulkarakter settes på bakgrunn av innholdet i vurderingsmappen og en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til den obligatoriske modulkarakteren, kan studenten bli trukket ut til modul-eksamen og få en eksamenskarakter. En eventuell moduleksamen vil bestå av to komponenter: a) En produksjonsdel, som innledes 48 timer før dokumentasjonsdelen ved at studentene får presentert et emneområde. Studenten står fritt til å benytte alle hjelpemidler, inkludert samarbeid med andre, ved innsamling av informasjon om aktuelle emner. a) En produksjonsdel, som innledes 48 timer før dokumentasjonsdelen ved at studentene får presentert et emneområde. Studenten står fritt til å benytte alle hjelpemidler, inkludert samarbeid med andre, ved innsamling av informasjon om aktuelle emner. b) En dokumentasjonsdel, som gjennomføres som en 6 timers overvåket eksamen, der studenten kan benytte innsamlet materiale fra produksjonsdelen. PC uten internett-tilgang kan benyttes.

35 Tilrettelegging ► Planlegging, gjennomføring og vurdering av modul er ansvar for modulteam. ► Modulteammedlemmer begynner skoleåret med interne presentasjoner seg imellom om egne fag/emner. ► Det settes opp fremdriftsplaner og samordningsplaner som legges lett tilgjengelig for alle i LMS. ► LMS og SAS innrettes mot moduler. ► Sterk fokus på tverrfaglighet, moduler, lærersamarbeid og helhetskompetanse ved utlysning av stillinger og ved intervjuer. ► Samtidighet avgjørende. Fag/emner i modulen må gå samtidig. ► Tankegodset rundt tverrfaglighet og modulstruktur må gjøres kjent for studentene fra dag en.

36 Gruppeoppgave 2 ► Hva legger dere i begrepet helhetlig og tverrfaglig? ► Hvordan kan modulteamene best tilrettelegge for å oppnå helhetlige og tverrfaglige moduler? ► Gr.1: Tor, Britt, Arne, Sissel ► Gr.2: Bjørn, Tom Erik, Ketil, Sindre, Anne Helen ► Gr.3: Geir, Ole Kristian, Torleif, Kirsti ► Gr.4: Lillemor, Blanca, Helge, Berit, Anders ► Gr.5: Anita, Gry, Hilde, Marie


Laste ned ppt "Besøk ved Østfold fagskole november 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun. Besøk ved Østfold fagskole 3. november 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google