Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ECON-Rapport 2005-096 Kommunenes arbeid med startlånet - Forslag til forbedringer - Husbanken Oslo 19. april 2006 Jorun Andreassen ECON Analyse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ECON-Rapport 2005-096 Kommunenes arbeid med startlånet - Forslag til forbedringer - Husbanken Oslo 19. april 2006 Jorun Andreassen ECON Analyse."— Utskrift av presentasjonen:

1 ECON-Rapport Kommunenes arbeid med startlånet - Forslag til forbedringer - Husbanken Oslo 19. april 2006 Jorun Andreassen ECON Analyse

2 2 Mandat og problemstillinger Mandat Anbefalinger til hvordan startlånet kan videreutvikles for å bedre måloppnåelsen som boligsosialt virkemiddel Problemstillinger  Systemnivå: Hvordan er arbeidet med startlånet organisert i kommunene?  Handlingsnivå: Hvordan fungerer det praktiske arbeidet med startlån i kommunene?  Fokus i evalueringen: Kommunenes arbeid med startlånet, ikke effektevaluering på individnivå

3 3 Metode Innledende intervjuer  Husbanken Bodø  Oslo kommune Spørreundersøkelse mot kommunene  434 kommuner  334  79 svarprosent  Svakhet: Kommuner som ikke har startlån har ikke svart! Case-studier  8 utvalgte kommuner Registeranalyse  Alle personer som søkte startlån i 2004  Alle kommuner som har og har ikke startlån i 2004  Tapstall for etablerings- og starlån i 2004 Medieanalyse  I case-kommunene i 2003

4 4 Målgruppe for startlånet Husbankens retningslinjer: ”Startlånet skal bidra med at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlånet er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier …..og andre økonomisk vanskeligstilte husstander Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha midler igjen til livsopphold”.  Målgruppen: De minst økonomisk vanskeligstilte blant de vanskeligstilte

5 5 Måloppnåelse vurderes ut fra følgende kriterier Forankring av startlånet i kommuneledelsen Målgruppenes kjennskap til startlånet Tilstrekkelig midler for å dekke målgruppenes behov Utlån uavhengig av kommunens økonomi Organisering av arbeidet med startlån i kommunen Husbankens service rettet mot kommunene

6 6 Antall startlån i 2004 – endring fra 2003

7 7 Andel lånetakere som får bostøtte

8 8 Andel lånesøkere som får boligtilskudd

9 9 Andel lånesøkere som fikk avslag

10 10 Andel kommuner som ikke hadde startlån i prosent = 69 kommuner

11 11 Størrelse på kommuner uten startlån

12 12 Startlån og levekår i kommunene

13 13 Bokført tapsandel på etableringslån (og startlån) i 2004

14 14 Administrativt ansvar for startlånet

15 15 Saksbehandler startlånet

16 16 Retningslinjer for startlånet

17 17 Fast eller flytende rente?

18 18 Etableringsgebyr

19 19 Markedsføring av startlånet i kommunene

20 20 Vurdering av betalingsevne

21 21 Vurdering av betalingsevne ”Vi bruker ikke skjønn i det hele tatt. Dersom regnestykket (Sifo) blir minus, får de ikke lån. Vi har ikke vurdert om tallene som legges inn er realistiske, vi bruker de mekanisk”. ”Vi bruker Sifo med sunn fornuft. Men dersom ting går galt, er det viktig at vi kan dokumentere at vi har gjort et godt håndverk i vurdering av betalingsevne”.

22 22 Muligheter på kanten av regelverket? ”Vi kan ta ”rotete økonomi” inn i startlånet. Hadde nettopp et tilfelle hvor vi ryddet opp. En person hadde 5000 kroner i forbrukslån i måneden. Vi tok det inn i startlånet, og etterpå hadde personen totalt 6000 kroner i måneden i huslån, inklusive det dyre forbrukslånet. Vi ”rydder” opp, men er ganske strenge og vil ikke se et kredittkort. Jeg har selv sittet her og klipt i stykker kredittkort”. ”Kommunen tilbyr bare 90 prosent av kjøpesummen. Flytninger og andre vanskeligstilte har ingen egenkapital og ingen familiemedlemmer kan stå for sikkerhet for det resterende 10 prosent. Da får de avslag”.

23 23 Samarbeid om startlånet internt i kommunen

24 24 Samarbeid om startlånet internt i kommunen ”Det er viktig at ansatte i førstelinjetjenestene informerer oss om tilfeller der bolig- situasjonen til et menneske burde vært forbedret. Det gjør det vanskelig for oss å bruke midlene fornuftig dersom vi ikke vet om folk som trenger det. For eksempel kan det være et bad som er i en dårlig forfatning eller boligen er dårlig tilpasset behovet til brukeren.”

25 25 Avtale med banker om grunnfinansiering

26 26 Hvorfor ikke samarbeidsavtale med banker?

27 27 Kommunenes vurdering av samarbeidet med banken

28 28 Det praktiske samarbeidet fungerer bra

29 29 Kommunenes vurdering av tilgjengeligheten til Husbankens regionkontor

30 30 Kommunenes vurdering av generell oppfølging fra Husbankens regionkontor

31 31 Behov for veiledning fra regionkontoret?

32 32 Vurdering av regionkontorenes veiledning

33 33 Er regionkontorenes rolle som veileder endret etter Startlånet?

34 34 Kommunens vurdering av regionkontorenes kurs- og seminartilbud

35 35 Vurdering av kurs- og opplæringstilbud ”Synes de kursene som Husbanken har er bra og oppklarende, men jeg savner oppfølgingskurs i og med at det er endringer i regelverket.” ”Litt oppdatering kunne vært fint, men ved henvendelse er det alltid gode og hyggelige svar.” ”Husbanken kunne bidratt med erfarings- utveksling og samarbeidsfora mellom kommunene.” ”Kjenner for lite til hva Husbanken kan tilby av assistanse, kurs og informasjon.”

36 36 Måloppnåelse Forankring av startlånet i kommuneledelsen  Det er enda et stykke vei å gå før startlånet er godt forankret i toppledelsen i alle landets kommuner Målgruppens kjennskap til startlånet  Forbedringspotensialer Tilstrekkelig midler til utlån i kommunene  Ikke midlene men viljen til utlån begrenser Kommuneøkonomi bestemmer utlånet  Risiko for tap medvirkende årsak til lavt omfang

37 37 Måloppnåelse fortsetter Organisering av arbeidet med startlånet i kommunene  Det bør samarbeides tettere om relevante boligsosiale virkemidler Husbankens veilederrolle overfor kommunene  Husbanken er en viktig og god støttespiller for kommunene, kan videreutvikle sin rolle ytterligere  Startlånet et viktig boligsosialt virkemiddel med forbedringspotensialer

38 38 ECONs anbefalinger Organisering  Samordning av saksbehandling for kommuner uten startlån  Relevante boligvirkemidler i samme enhet, eller tett samarbeid mellom enhetene Retningslinjer  Kurs og retningslinjer i skjønnsvurdering av betalingsevne  Kurs og retningslinjer for oppfølging av personer med betalingsproblemer  Anbefale fastrente for lånetakere med spes. dårlig bet.evne  Vurdere om lokale retn.linjer er i strid med Husbankens Informasjon  Markedsføring, intern og ekstern, som tema på opplæring  Landsomfattende markedsføring

39 39 ECONs anbefalinger fortsetter Vilkår  Revurdere tapsfordelingen mellom kommune og Husbank  Gi alle kommunene tilbud om samme andel av inn- og utlån til flytende og fast rente Andre virkemidler  Tapsfond direkte relatert til omfanget av startlån i den enkelte kommune  Revurdering av inntektsgrensene for å få bostøtte og boligtilskudd  Strategi for startlånet inn i boligsosiale handlingsplaner Regionkontorenes rolle  Innføring av regionale nettverkssamlinger  En mer aktiv rolle for å forankre startlånet i kommunens toppledelse  Legge tilrette for mer lik behandling av startlån-søknader i kommunene


Laste ned ppt "ECON-Rapport 2005-096 Kommunenes arbeid med startlånet - Forslag til forbedringer - Husbanken Oslo 19. april 2006 Jorun Andreassen ECON Analyse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google