Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nytt finansieringssystem for instituttsektoren Spesiealrådgiver Johs. Kolltveit, Norges forskningsråd.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nytt finansieringssystem for instituttsektoren Spesiealrådgiver Johs. Kolltveit, Norges forskningsråd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt finansieringssystem for instituttsektoren Spesiealrådgiver Johs. Kolltveit, Norges forskningsråd

2 Nytt finansieringssystem og tildelingsregime  Mars 2005: St. melding nr 20 ( ) varsler ny finansieringsordning  Juni 2005: Tilslutning fra Stortinget  Oktober 2006: Forskningsrådets forslag til nytt finansieringssystem  Oktober 2007: St.prp nr 1.( ) Regjeringens opplegg til nytt finansieringssystem. Avviker fra Forskningsrådets forslag på to sentrale punkter  November 2007: Forskningsrådet henvender seg til Kirke, utdannings- og forskningskomiteen og peker på uheldige konsekvenser av regjeringens opplegg. Forslag fra opposisjonen om å be regjeringen komme tilbake med egen sak om finansieringssystemet  Desember 2007: Forskningsministeren lover Stortinget å ”kvalitetssikre” de enkelte elementene i det nye finansieringssystemet.  2008: Embetsgruppe ledet av KD arbeider videre med kvalitetssikringen. Endelig resultat presenteres i St.prp. nr. 1 ( )

3 Forskningsmeldingen 2005 ”Det er et overordnet mål å sikre en fortsatt sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester på høyt internasjonalt nivå.” ” Etter Regjeringens oppfatning bør finansieringssystemet og tildelingsregimet for basisbevilgninger til instituttene endres” ” Tildelingen av grunnbevilgning bør være resultatbasert, og foretas ut fra indikatorer for kvalitet og relevans”. ” Forskningsrådets strategiske rolle og ansvar overfor instituttsektoren skal tydeliggjøres og styrkes.”

4 Hovedprinsipper for nytt finansieringssystem (jfr. St.prp. nr. 1 for )  Instituttenes hovedformål er å være gode leverandører av anvendt forskning til næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig  Basisbevilgningens hovedformål skal fortsatt være langsiktig kompetanseoppbygging  Det nye systemet skal fordele deler av basisbevilgninger slik at den gir incentiver til økt:  Kvalitet  Internasjonalisering  Samarbeid med UoH  Relevans (for næringsliv og forvaltning)  Omfordeling mellom instituttene skal ikke være et mål i seg selv, men et middel for å stimulere til ovennevnte.

5 Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem  Et rendyrket grunnfinansierings system, uten innebygde strategiske finansieringsordninger  Grunnbevilgningen skal fordeles etter resultater og disponeres fritt av instituttene  Inntil 40 % av dagens basisbevilgninger holdes utenfor den nye ordningen. Departementene skal kunne benytte disse til langsiktig kunnskaps- oppbygging ved instituttene på områder av spesiell interesse for sektoren.  Midler fra Forskningsrådet skal inngå i utregningene av instituttenes oppdragsandel.  Instituttene inndeles i 4 ulike arenaer

6 Regjeringens forslag kan føre til  En fragmentert instituttpolitikk (inntil 40 % styres av departementene)  En uklar rolle for instituttsektoren fordi incentivene kan føre til fremme av en mer universitetslik utvikling  Bidrar ikke til å skape mer likeverdige konkurranseforhold i instituttsektoren, kan tvert om føre til ytterligere konkurransevridning  Forskningsrådets muligheter til å utøve en helhetlig og strategisk instituttpolitikk kan bli redusert

7 Fordelingsarenaer  Inndeling i 4 fordelingsarenaer skal sikre mer likeverdig konkurranse mellom instituttene.  Fra styring mot enkeltinstitutter til styring mot fire arenaer.  Regjeringen foreslår at instituttene deles inn i fire arenaer (fin.ansvar i parentes): 1.Teknisk-industrielle institutter (NHD) 2.Miljøinstitutter inkl. TØI (MD) 3.Samfunnsvitsk. og regionale institutter inkl. CMI (KD) 4.Primærnæringsinstitutter (LMD og FKD)

8 Grunnfinansieringsmodellen Grunnbevilgningen skal fordeles etter resultater: Indikatorer Vekter 1) Vitenskapelig publisering 0,30 2) Samarbeid med UoH (avlagte dr. grader og bistillinger) 0,10 3) Internasjonale inntekter 0,15 4) Inntekter fra NFR 0,10 5) Nasjonale oppdragsinntekter (nytt) 0,35 Samtlige indikatorer vektes med konkuranseutsatte inntekter (3,4 og 5) som andel av instituttets totale FoU-inntekter.

9 Vitenskapelig publisering  Felles opplegg (definisjoner, nivåinndeling m.m) for UoH-sektoren, instituttsektoren og helsefortakene  Felles nasjonal database for registrering av vitenskapelig publikasjoner i de tre sektorene (i dag er det 4 ulike system)  KD har nedsatt et eget utvalg for å vurdere muligheten for felles data base  Vekting av publikasjoner kan (om ønskelig) være ulik i de tre budsjettmodellene  Prosedyre for nominering til nivå II

10 Vekting av vitenskapelige publikasjoner i UoH- sektorens finansieringssystem Nivå 1 Nivå 2 Vitenskapelig artikkel i tidsskrift etc. (ISSN) 1 3 Vitenskapelig art.i artikkelsamling (ikke ISSN) 0,7 1 Vitenskapelig bok 5 8

11 Omfanget av ordningen (1)  Institutter som ikke passer inn i ordningen utelates eller innlemmes senere (FFI, Folkehelsa, IFF, SIFO, SIRUS, SSB, STAMI, HI og NIFES)  Evt. innlemmelse av nye institutter bør bygge på en helhetsvurdering, av dept. og NFR  Det bør følge midler med innlemmelse av nye institutter  Kriterier og retningslinjer for ordningen fastsettes av KD i samråd med øvrige dept.

12 Omfanget av ordningen (2)  Arena for teknisk- industrielle institutt: Alle nåværende institutt ekskl. FFI.  Arena for samfunnsvitenskapelige og regionale institutter: Alle regionale, AFI, Fafo, FNI, ISF, NOVA, NIFU STEP, NUPI, Sintef Tekologi og Samfunn, CMI, PRIO og SNF.  Arena for primærnæringsinstitutter: NOFIMA, Sintef Fiskeri og Havbruk, NILF, Bioforsk, VI, Institutt for skog og landskap og Bygdeforskning.  Arena for miljøinstitutter: Alle miljøinstitutter + TØI.

13 Strategiske midler og inntektsstruktur  Departementene kan holde tilbake inntil 40 pst. av dagens basisbevilgninger for å ivareta bestemte strategiske behov og interesser  Andel tilbakeholdte midler kan variere mellom de ulike arenaene  Evt. tilbakeholdte midler skal fortsatt forbeholdes instituttene og deres langsiktige kompetanse- oppbygging.  Forvaltningsoppgaver og nasjonale oppgaver skal uansett holdes utenom systemet.

14 Omfang og håndtering av strategiske midler Midler til strategiske satsinger skal som hovedregel kanaliseres gjennom Forskningsrådet Tre alternative måter å konkurranseutsette midlene på:  Åpen utlysning med faglige føringer og tematiske prioriteringer innenfor hver av de fire fordelingsarenaene.  Begrenset utlysning til nærmere angitt gruppe institutter innenfor hver arena.  Utvidet utlysning på tvers av instituttgrupper/ arenaer.

15 Overgang mellom to finansieringsssystem  Fastsettelse av nivå (%-andel) for strategiske midler innebærer samtidig fastsettelse av nivå for resultatbasert grunnbevilgning (60,70 eller 90% av dagens basisnivå.  Ny ordning for strategiske satsinger finansieres ved lik %-vis reduksjon av basisbevilgningsrammen for alle institutter innenfor hver arena  Forpliktelser iht. inngåtte SIP-avtaler må ”nulles ut” før ny ordning med strategiske midler kan etableres

16 Overgang mellom to finansieringssystem

17 Retningslinjer for ordningen  Erstatte nåværende ’Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter’.  Fastsette kriterier for hvilke institutter som kan inngå.  Definere sentrale prinsipper og begreper i f t finansieringsordningen.  Klargjøre roller og ansvar, bl.a. Forskningsrådets strategiske ansvar  Basisbevilgningsutvalg

18 Grad av omfordeling + evaluering  Hvor stor andel av grunnbevilgningen skal fordeles etter resultatkriterier hvert år?  Forutsatt fase 1):mindre del første året.  Forutsatt fase 1): evalueres etter 3 år.  Vurderes: ta stilling hvert år, eller gjelde for treårsperioden?  Vurderes: ulik grad av omfordeling på ulike arenaer?  2009 vil bli et innføringsår der utgangsnivå og spilleregler defineres, mens omfordelingseffekter først gjøres gjeldende f.o.m

19 Forskningsrådets strategiske rolle  Instituttene skal levere forskning av høy kvalitet på områder som er relevante  Instituttene skal inngå som en effektiv og hensiktsmessig del av det norske FoU-systemet  Bidra til internasjonalisering av norsk forskning  Gi departementene instituttpolitiske råd, herunder hvilke institutter som skal omfattes av nytt system  Foreslå omfang og innretning av årlige basisbevilgninger og fordele bevilgningene iht. vedtatte retningslinjer og føringer  Administrere og forvalte den resultatbaserte grunnbevilgningen og ”overvåke” utviklingen i sektoren

20 Forskningsrådets forvaltning av ordningen  Basisbevilgningsutvalg, ett for hver arena eller færre, for eksempel ett for samfunnsvitenskapelige institutter og ett for næringsrettede institutter  Oppgaver: - forvalte og overvåke ordningen (indikatorene) - bevilgningsvedtak og anbefalinger - rådgi om nye institutter i ordningen  Sammensetning; relevante aktører innen det brede sektoransvaret, relevante FoU-miljøer i andre nordiske land samt finansierende departement


Laste ned ppt "Nytt finansieringssystem for instituttsektoren Spesiealrådgiver Johs. Kolltveit, Norges forskningsråd."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google