Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innlegg sosial dumping Trondheim 2008. Ønsker EU-dom velkommen Nina Melsom, advokat i NHO. - EU-domstolen har satt en klar grense for hva myndighetene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innlegg sosial dumping Trondheim 2008. Ønsker EU-dom velkommen Nina Melsom, advokat i NHO. - EU-domstolen har satt en klar grense for hva myndighetene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innlegg sosial dumping Trondheim 2008

2 Ønsker EU-dom velkommen Nina Melsom, advokat i NHO. - EU-domstolen har satt en klar grense for hva myndighetene og fagforeninger kan gjøre for å hindre såkalt sosial dumping, sier NHO-advokat Nina Melsom. - For at slike tiltak skal kunne forsvares må de være nødvendige for å beskytte utenlandske arbeidstakere, sier Melsom. Svensk fagbevegelse forsøkte i 2004, gjennom en blokade, å tvinge en utenlandsk tjenesteyter til å inngå svensk tariffavtale. Nå har EU-domstolen sagt at slike kollektive kampskritt utgjør en restriksjon på fri utveksling av tjenesteytelser, og dermed ulovlig. De kan ikke begrunnes med allmenne hensyn om beskyttelse av arbeidstakere. - Dommen innebærer et viktig og velkomment bidrag til økt bevegelse over grensene for selskaper, sier Melsom. Nå vil hun lese dommen nøye for å se hvilken betydning den vil ha for den norske allmenngjøringsloven og Tariffnemndas vedtak. - Dommen er også interessant sett i forhold til de tiltak myndighetene setter i verk nå det gjelder innsynsrett for tillitsvalgte og påseansvar for oppdragsgivere, sier Melsom.

3 Fra Fri Fagbevegelse: Tilbakeslag for fagbevegelsen Det svenske bygningsarbeiderforbundets blokade i Vaxholm var et hinder for friheten til å tilby tjenester i EUs indre marked, konstaterer EF-domstolen Detaljstyrer nasjonal arbeidsrett Ifølge LO-advokat Einar Stueland er det usikkert hvilke konsekvenser dommen vil få for norsk arbeidsrett som skiller seg fra den svenske. I Sverige betyr domstolens avgjørelse at den kan føre til ulike vilkår i arbeidsmarkedet. – Det er ikke sikkert konsekvensene blir så store i Norge. Og jeg er ikke enig i Nei til EUs uttalelse om at dommen er en trussel mot den nordiske avtalemodellen, sier Stueland. Han oppfatter det som helt klart i dommen er at den ikke skaper problemer for systemet med allmenngjøring av tariffavtaler. Samtidig reagerer LO-advokaten på at EF- domstolen i denne dommen detaljstyrer nasjonal arbeidsrett. I forrige ukes Viking-dom ga domstolen mer generelle retningslinjer.

4 Fra artikkel 1 pkt.7 stod det: Dette direktiv berører ikke og har ingen som helst følger for arbeidsretten, dvs. enhver form for rettslige eller kontraktlige bestemmelser vedrørende ansettelsesvilkår, arbeidsforhold, herunder sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen og forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Navnlig respekterer det fullt ut retten til å forhandle, inngå, utvide og gjennomføre overenskomster samt retten til å streike i overensstemmelse med lovgivingen om arbeidsmarkedsrelasjoner i medlemsstatene. Det berører heller ikke medlemsstatenes nasjonale lovgiving om sosiale sikring. Fra Strasbourg vedtaket i EU-parlamentet i 16 februar 2006 i Tjenestedirektivet:

5 Fra vedtaket i EU kommisjonen i heter det i Artikkel 1 pkt. 6 som tilsvarer artikkel 1 pkt.7 fra Starsbourg: Dette direktiv berører ikke de arbeidsrettslige regler, dvs enhver form for retslige eller kontraktlige bestemmelser vedrørende ansettelsesvilkår, arbeidsforhold, herunder sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen, og forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, som medlemsstatene anvender i overensstemmelse med fellesskapsretten. Dette direktiv berører heller ikke medlemsstatenes lovgiving om sosial sikring,….. Denne endring førte til at Evelyne Gebhardt ville ha en ”teknisk” endring tilbake til den opprinnelige tekst fra Strasbourg. Dette ble avvist i komiteen for det indre marked i EU parlamentet og seinere i det endelige vedtaket. Her skal det presiseres at det er Felleskapsretten eller EF retten som står over arbeidsrettslige forhold.

6 Den globale konkurranse mellom USA, Asia (Kina og India) og EU EU sjøl hevdet at USA har 8 – 10 ganger mer dynamikk i arbeidsmarkedet. Tjenestemarkedet utgjør ca. 70% av BNP i EU. 20% av tjenestene gikk over landegrensene i EU Målet er et amerikansk arbeidsmarked. Nasjonal minstelønn på ca. 7 Dollar. Nasjonal minstelønn i Storbritannia nå 6£. Tyskland 4 Euro og Frankrike 8 Euro Motivet for ØST-utvidelsen: Fri flyt av arbeidskraft og tjenester. Strategien om innføre minstelønn som er NHOs mål!

7 NHOs mål: Tømme verktøykassa i kampen mot sosial dumping. Inspirert av Vaxholm. Forhindre allmenngjøring i gjen. Det gjelder også transport, handel&kontor,hotell&rest og ikke glem offentlig sektor helse&omsorg. NHO krever NEI TIL VETO av tjenestedirektivet. MÅLET ER NASJONAL MINSTELØNN!!!!

8 I Norge har HSH tatt til orde for å lovfeste en nasjonal minstelønn som tiltak mot sosial dumping. Daglig leder Even Bolstad i HR Norge støtter tanken, som han mener gir gjestearbeidere et bedre sikkerhetsnett enn allmenngjøring av tarifflønn.HR Norge LO stiller seg derimot helt avvisende til en ide om nasjonal minstelønn, som de frykter truer utsatte arbeidstakere i lavlønnsbransjer. Minstelønnsatsene i EU Her er lista over minstelønnsatsene i EU: Luxembourg: 9,08 euro Irland: 8,65 euro Frankrike: 8,44 euro Storbritannia: 8,20 euro Belgia: 8,08 euro Nederland: 8,08 euro Hellas: 3,80 euro Malta: 3,46 euro Spania: 3,42 euro Slovenia: 3,12 euro Portugal: 2,41 euro Tsjekkia: 1,76 euro Ungarn: 1,51 euro Slovakia: 1,46 euro Polen: 1,43 euro,Estland: 1,38 euro,Litauen: 1,21 euro,Latvia: 0,99 euro,Romania: 0,66 euro,Bulgaria: 0,53 euro

9 Tjenestemarkedet Tjenester er alt annet enn industri og primærnæringer Utgjør om lag 70 % av økonomien i EU I Norge arbeider 1,9 mill. av totalt 2,3 mill. arbeidstakere med tjenesteyting Av all handel mellom EU-landene utgjør handelen med tjenester 15 %.

10 EUs formål med direktivet: ” Formålet med direktivforslaget er å oppstille en rettslig ramme, som fjerner hindringene for etableringsfriheten for tjenesteytere og den frie utveksling av tjenesteytelser medlemsstatene imellom.”

11 Fra Høringsnotat 22 des 2006 fra arbeids og inkl departementet i Norge ”Spesielt i tjenestesektoren utgjør lønnskostnaden en betydelig kostnad og vil derfor ha stor innflytelse på prisene i markedet.” (S 44). DET ER DETTE HANDLER OM!!!

12 Endringer fra Bolkestein Fra Opprinnelseslandsprinsippet til Fri utveksling av tjenesteytelser. (Artikkel 16). (Artikkel 1) Fri bevegelighet av tjenesterytelser og den frie etableringsrett. ”Cassis de Dijon” fra 1979 og renhetsloven. EF-domstolens rolle i forhold til å få fart på fri bevegelse av varer. Prinsippet en tjeneste godkjent i et land – også godkjent i resten av EU og EØS.

13 Fra opprinnelsesland i Artikkel 16 til rett til å yte tjenester Er direktivet dramatisk endret? Finn Arnesen (professor dr. juris 22/6 - 06): – …skiftet fra opprinnelseslandprinsipp til tjenesteytelsesrett er av konseptuell karakter. Det området der skiftet også har praktisk betydning, er i forhold til vertslandets mulighet til å håndheve sine krav i forhold til besøkende tjenesteytere. Gjennomgangen vil imidlertid vise at det er tvilsomt om det er adgang til å stille noen særlige krav utover dem som følger uttrykkelig av direktivet, slik at det kan virke som om endringen er av mer kosmetisk enn praktisk betydning. LO i mars 2006 om opprinnelseslandsprinsippet: ”Man kan nok stille spørsmål om realiteten i den nye bestemmelsen er vesentlig endret i forhold til kommisjonens forslag”.

14 Artikkel 16.2 om hva som vertslandet IKKE kan kreve: Forretningssted Kontor og lignende Ingen hindringer av selvstendige næringsdrivende (Kontraktører). Ingen krav om ID-bevis. Nok med arbeidsleder. Ingen krav om autorisasjon. Solidaransvar?

15 Tjenestemarkedet deles i to. Tjenester av allmenn interesse. (som f.eks skole og helse. Tjenester uten mål om profitt/fortjeneste). Tidligere post, jernbane og tele. Transport til dels. Andre direktiver. Her gjelder EØS. (Transport av penger og døde). Tjenester av allmenn økonomisk interesse. Dvs alt som er underlagt marked og kommersielle interesser.

16 Hva med rekommunalisering? Tjenester fra allmenn interesse til tjenester av allmenn økonomisk interesse. (Artikkel 1). Kan ikke bruke direktivet til å privatisere. Betyr direktivet : Farvel til ”look to Trondheim”? Hva med skole/utdanning og helse?

17 Hvilke bransjer vil EU prioritere? En rekke tjenester blir omfatta. Betraktning 33: Hjemmeservice som f.eks hjelp til eldre.Dvs bruke direktivet for konkurranseutesette hjemmehjelp. Reingjøring- hvor omfattende?

18

19

20 Eksplosiv arbeidsvandring Kasakhstanere og tjetenere i Moskva Russere til Baltikum ukrainere i Polen. Nå kommer Hvite-russere og russere for full fart inn i Polen øst-Europeere forventet i Storbritannia – kanskje 1 million!! Minst rumenere i Italia.

21 Det var mer enn det dobbelte i Norge enn Sverige, Danmark og Finland. Norge – ca arbeidstilatelser.I følge Høringsnotat 22 des 2006 ”Betydelig underrapportering. Det opplyses at det er ca i Danmark. Sverige og Finland færre JOBBER SVART. Mye økonomisk kriminalitet

22 Tiltak mot sosial dumping siden 1 mai Overgangsordninger først 3 år nå 2 år til år maks. Allmenngjøring av tariffavtaler. Sanksjonsmuligheter Arbeids/petroliumstilsynet. FAGORGANISERING!

23 Tiltakene fra regjeringa: Høringsnotat 22 des Mye ros av et fleksibelt arbeidsmarked. Bagatellisering av øk.kriminalitet og sosial dumping. Mangel på kontroll. NUF ikke nevnt!!!! Odelstingsprop 56. Innsynsrett, på-krav, autorisasjonskrav. 2 forskrifter – en om Innsynsrett og påkrav – Bemanningsselskaper.

24 ID – kort november 2007 Oversikt og arbeidstillatelser som er en hjelp mot de kriminelle. Viktig. Kun bygg&anlegg. ID-kort i Danmark. I strid? Taxi-ID. Ikke tillatt i følge TD – forbudt at statlige myndigheter krever i følge § 16.

25 Innsynsrett, ny forskrift. Skulle vært på plass i Lovnad i Innsynsrett med taushetsplikt. Straff (!) for de som sier i fra om det som er avslørt Innsynsrett for tillitsvalgte hos hoved entreprenør. Betonmast,Vedal. Kun innsynsrett for de som har allmenngjort sine tariffavtale.

26 Bemanningsselskaper Blålid 1999 §14.12 og § Viktor Normann som fjerna forskrift. Solvent, bankgarantier, forsikringer, (40-timers kurs,HMS. Hva med NUF? Bygger på arb.miljølovens § 14.9 om midlertidige ansettelser. Ventelønn? Registrering fra Brønnøysund til Arbeidstilsynet.

27

28

29

30 Siste om NUF. Ca derav hele 5400 kom i I følge Sentralskattekontoret 90% NUF selskap i bygg&anlegg. Renhold også saker (dvs NAF). Nye selskaper i helse&omsorg. PEAB med ordinære lønninger – PEAB Polska som nå har blitt PEAB Kompetansekraft A/S Appartheid.

31 ILO – 94 fra ? Kan sette forutsetninger for lønn- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser Er implementert ved statlige anskaffelser – noen kommuner – hva med statlige bedrifter? I følge svensk utredning (SOU 2006:28) usikkert om forenlig med EU – rett Trolig greit med tariff eller allmenngjorte tariffavtaler – hva med lønnsnivå i området? Norsk lønn for offentlige oppdrag. StatoilHydro?

32

33

34 ??Anti – kontraktør klausul Regelverk mot selvstendig næringsdrivende. Bestemmelse i forskrift om offentlige anskaffelser Det kan kreves at man ikke bruker kontraktører Bestemmelsen bør skjerpes – definisjon arbeidsgiver arbeidstaker Er i strid med TD som har forbud mot tiltak som begrense bruk av selvstendig næringsdrivende. Kjellbergt og Genfer Lloyd. OBS Bærum kommune dvs offentlig sektor også aktuelt!!

35 Inn og utleie Faste ansettelser. Lov om midlertidige ansatte. Bemanningsselskap. Florerer og driver ulovlig. Mangler oversikt. Sertifisering. NUF?? EU-dom i Kravet om at innleie krever avtale med tillitsvalgte.

36 Konsekvenser av direktivet. Rammedirektiv betyr at enkeltsaker i EF-domstolen vil få prinsipiell betydning alla Cassis de Dijon Retninga er klar: Økt privatisering og konkurranseutsetting. Fiskesluse-effekt. Mer sosial dumping. Forhindrer tiltak og kontroll. EF-rettens betydning ut fra dette er et rammedirektiv. Avgjørelser taes av jurister vekk fra de folkevalgte og partene i arbeidslivet. Økt vekst? Behov for flere tjenester? Konsekvenser av økt konkurranse. Arbeidskraft eller mennesker sentralt i tjenestemarkedet, dvs hard konkurranse på lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderklassen og fagbevegelsen rammes.

37 Kampen som vi fører: Kampen for fagorganisering –og den politiske kampen for nye lover og regler. Ansette polske, baltiske og andre org-arbeidere. Allmenngjøring? Hva med andre bransjer? Lønnsnivå er hevet. Kampen om tariff-avtaler. Adecco. Først trekk- avtaler eks Jobzone. Kampen mot økonomisk kriminalitet. Skattemyndigheter. Politiet? Arbeidstilsynet. MEDIA-STRATEGI. Når Boikott/blokade????

38 Tiltak mot sosial dumping – drit i Brussel. Nylig har myndighetene vedtatt legitimasjonsplikt og ID kort på anlegg. I strid med Artikkel 16.2? Fortsatt er kravet full innsynsrett for tillitsvalgte. I strid med EU-rett og nå artikkel 16.2? Tariffinspektører inn i overenskomstene? (Artikkel 16.2?)‏ Innføring av ILO 94 er viktig for å ha norske lønns og arbeidsvilkår ved alle offentlige oppdrag og der staten er dominerende eier som f.eks Telenor, Statoil og Hydro. I strid med Artikkel 16.2? Anti-kontraktørklausul blir viktigere siden en del øst- europeiske arbeidere er selvstendige uten selv å vite det! I strid med artikkel 16.2?

39 SOLIDAR-ANSVAR - hovedentreprenør er ansvarlig for hva som skjer på hele anlegget for å bekjempe sosial dumping, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Utleie-virksomheten. FASTE ANSATTE!!! Økte krav til autorisasjon for vikarbyråer og utleiefirmaer. NUF-selskap I strid med Artikkel 16.2? Arbeide for gjennomføre boikott og blokadevåpen. Utfordre Viking Line og Vaxholm-sakene. Organisere arbeidere fra EU-8 og nå også Bulgaria og Romania.


Laste ned ppt "Innlegg sosial dumping Trondheim 2008. Ønsker EU-dom velkommen Nina Melsom, advokat i NHO. - EU-domstolen har satt en klar grense for hva myndighetene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google