Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Private sugerør i fellesskapets kasser - hvordan de kommersielle velferdskonsernene utarmer velferdsstaten Linn Herning, Rådgiver, For velferdsstaten 14.10.2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Private sugerør i fellesskapets kasser - hvordan de kommersielle velferdskonsernene utarmer velferdsstaten Linn Herning, Rådgiver, For velferdsstaten 14.10.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Private sugerør i fellesskapets kasser - hvordan de kommersielle velferdskonsernene utarmer velferdsstaten Linn Herning, Rådgiver, For velferdsstaten

2 En ny virkelighet i velferdsstaten - De nye, kommersielle aktørenes inntog Konkurranseutsetting, privatisering og annen markedsretting utfordrer grunnvollene og den indre logikken i velferdsstaten. De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten. – Formålet er profitt, fremfor alternativ/supplement til det offentlige – Konkurrerer i hovedsak på lavere personalkostnader – Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser Utviklingen skøyt fart først på 2000-tallet, og det finnes lite statistikk og forskning på området.

3 Den nye virkeligheten i velferdsstaten - De nye, kommersielle aktørenes inntog De nye kommersielle aktørene i Norge – noen eksempler – Internasjonale investeringsselskaper, som finske Capman Buyout som eier prosent av barnehagekjeden Espira (tidligere Barnebygg). – Multinasjonale selskaper som ISS og Adecco. – Omsorgskonsern, internasjonale eller nordiske, som Aleris og Norlandia. – Holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av norske omsorgsmillionærer, eksempelvis Vista Holding AS som eier barnehager, eldreboliger med mer. – Vikarbyråer, som Adecco Helse AS, som både driver utleie av helsepersonell og drifter sykehjem i Oslo. – Kontraktører, som Boenheten AS eller Askeladden sjarmtroll, som videreformidler konsulenter eller ansatte fra selvstendig næringsdrivende. – Enkeltmannsforetak / NUF – Norskregistrert utenlandsk foretak

4 Konkurranseutsatte sykehjem i Oslo – De nye omsorgskonsernene Første kontrakt startet i 2000, av Oslos åtte konkurranseutsatte sykehjem er alle i dag drevet av kommersielle aktører. – Adecco Helse AS (Midtåsenhjemmet og Ammerudlunden), – Aleris Omsorg AS (Lambertseter), – Attendo Care AS (Hovseterhjemmet og Paulus), – Carema Omsorg AS (St. Hanshaugen) og – Norlandia Omsorg AS (Madserud og Oppsalhjemmet) Alle disse selskapene er datterselskaper i store internasjonale/nordiske omsorgskonsern. Alle er helt eller delvis eid av investeringsselskaper (risikokapitalselskaper). Alle selskapene har sterke bånd til skatteparadis. Dette er de nye, kommersielle omsorgskonsernene. Deres formål er å tjene penger på å drifte velferdstjenester med sikker betaling fra det offentlige.

5 Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning Lønn – Lavere grunnlønn (ca sykehjem– barnehager) – Timelønn heller enn månedslønn – Uten tillegg – ”Opp i lønnstrinn, men ned i lønn” Pensjon – Innskuddsbaserte (koster mye mindre og regnskapsføres på en annen måte) vs. ytelsesbaserte. Bemanning – Ulike turnuser, doble vakter og lignende – Innleid/midlertidig – Mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene)

6 Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser ”Å utnytte markedet” – Konsentrert i store markeder (sentrale strøk) – Markedet for det enkle, men godt betalte – Ekstrabetaling fra de som kan (minimumsvelferd for alle) – Gå inn i kommuner med ”dyre” kommunale barnehager Selskapsstrukturering – Uoversiktlige konsernstrukturer og skatteparadis – Ta ut profitt gjennom andre poster enn ”utbytte” ”Seks måter å unngå utbyttebegrensing - se heftet side – Utnytte smutthull og gråsoner eks. ”Hun driver 31 familiebarnehager” – se heftet side – Skille drift, eiendom og bemanning

7 Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Emmek AS Eiendomsselskap MKE Holding AS Morselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Mereo AS Inkassoselskap De nye aktørene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehage, Grimstad Kjøper arbeidskraft fra Leier eiendom av.... Offentlige tilskudd til drift av barnehage Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage 100 % 50% 100 % Forvalter investeringstilskudd..

8 Espira Gruppen AS – Norges største barnehagekonsern Driver 64 barnehager, og har bygget over 200 barnehager Einar Magne Jansen solgte 70% av Barnebygg i 2008 til det finske investeringsselskapet CapMan Buyout for 300 millioner NOK. Espira Gruppen AS (tidligere Barnebygg Gruppen AS) – Espira barnehager AS, tidligere Barnebygg Drift AS – Barnebygg AS, oppføring av barnehager – Espira Utemiljø AS, parkanlegg, tidligere Barnebygg Utemiljø AS – Espira Eiendom AS, eiendomsselskap, tidligere Barnebygg eiendom AS I dag eies Espira 60-70% av Capman Buyout, via tre ulike selskaper. Omsetning i 2009 opp mot 900 millioner - ”Espira tar ikke utbytte” Hvordan tjener selskapet og eierne da penger…? – Teori: De sylter ned verdiene i eiendom…

9 ”Den nya skolan” - Dokumentar om de svenske friskolene Omsetning og gevinst i Sveriges største friskoler: – Akademedia 2100 millioner SEK 170 millioner SEK – John Bauer 1100 millioner SEK -17 millioner SEK – Pysslingen 990 millioner SEK 35 millioner SEK – Kunnskapsskolan 170 millioner SEK 44 millioner SEK – Baggium 440 millioner SEK 65 millioner SEK SUM 3,5 milliarder SEK 297 millioner SEK Alle skolekonsernene, med unntak av Kunnskapsskolan, er kjøpt opp av internasjonale investeringsselskaper Akademedia eies av EQT. Dette selskapet eide inntil sommeren 2010 Aleris Holding AB, som da ble solgt til Wallenbergfamiliens, Investor AB. John Bauer-konsernet ble i Norge avslørt for å ha trikset med pengeoverføringer, ved å overprise tjenester der lederne leide inn seg selv. Kan slike triks forklare underskuddet? I tillegg avdekkes videresalg av skoler uten ny godkjenning, misstenkelige høye karakterer, bonusbaserte lærerlønninger og sementerte klaseforskjeller.

10 Ta tjenestene tilbake! Gjenreise politisk kamp for velferdsstaten! Den nye virkeligheten krever nye politiske tiltak og nye former for regulering! Ett alternativ (?) og tre forslag til tiltak.

11 Ta tjenestene tilbake! - Alternativet: Drift i offentlig egenregi Det beste alternativet til konkurranseutsetting, privatisering og markedsretting, er at offentlige velferdstilbud drives av det offentlige. Det er ingen lover eller avtaler som forhindrer offentlig drift, verken i Norge, EØS-avtalen eller WTO-avtalen, men det finnes en del forutsetninger for å unnta tjenester fra konkurranse. ”Ta tjenestene tilbake!” -artikkelserie på Krever god kvalitetsutvikling i offentlig sektor – Medarbeiderprosjekter – Kvalitetskommuner og lignende

12 Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 1: Forbud mot privat profittuttak Barnehageforslaget – Utbyttebegrensning – Tilbakeføring av offentlig tilskudd ved salg Privatskoleloven – Forbud mot kommersielle aktører – Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter – Forbud mot oppsplitting og tilbakeleie Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak bør overføres til alle velferdstjenester!

13 Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 2: Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår Siden de kommersielle aktørenes beste konkurransefortrinn er kutt i personalutgifter, vil alle tiltak for å harmonisere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår hemme de kommersielle aktørenes inntog og posisjon. Ta ”sosiale hensyn” i anbudskonkurranser Tiltak mot sosial dumping i offentlige anskaffelser Men: Innsyn, ettersyn og kontroll er nødvendig, men omfattende og til tider vanskelig…

14 Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 3: Prioriter ideelle fremfor kommersielle Begrensede anbudskonkurranser – anbudskonkurranser der de kommersielle aktørene utelukkes. Eksempelvis gjennomført i barnevernet (Bufdir) og Helse-Vest RHF. Dersom en tjeneste er vedtatt konkurranseutsatt eller underlagt lovverket om offentlige anskaffelser, kan i mange tilfeller de kommersielle aktørene stenges ute. Både EØS-lovverket og det norske lovverket åpner for å prioritere ideelle aktører innen helse- og omsorgssektorene. Privatskoleloven utelukker kommersielle, men åpner for pedagogiske alternativer, kan en barnehagelov også gjøre det?

15 Alliansen For velferdsstaten Studiehefter som ”Private sugerør i fellesskapets kasser”, kronikker, nyheter og temasider/resursssider om privatisering, utdanning, kommersielle aktører og velferdsstat Bestilling av gratis materiell og påmelding til vårt elektroniske nyhetsbrev (månedlig) bestilles via:


Laste ned ppt "Private sugerør i fellesskapets kasser - hvordan de kommersielle velferdskonsernene utarmer velferdsstaten Linn Herning, Rådgiver, For velferdsstaten 14.10.2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google