Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SINTEF Teknologiledelse Nr. 1 Kunnskapsgenerering i produktutviklingsprosessen av Roald Karlsen og Henning Neerland SINTEF Teknologiledelse 2001 av Roald.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SINTEF Teknologiledelse Nr. 1 Kunnskapsgenerering i produktutviklingsprosessen av Roald Karlsen og Henning Neerland SINTEF Teknologiledelse 2001 av Roald."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF Teknologiledelse Nr. 1 Kunnskapsgenerering i produktutviklingsprosessen av Roald Karlsen og Henning Neerland SINTEF Teknologiledelse 2001 av Roald Karlsen og Henning Neerland SINTEF Teknologiledelse 2001

2 SINTEF Teknologiledelse Nr. 2 Produktutvikling er en kunnskapsgenererende prosess Kunnskap er erfaringer, minner og følelser som på en måte er lagret i oss Kunnskap er erfaringer, minner og følelser som på en måte er lagret i oss Kompetanse handler om å gjøre tolkninger, dra paralleller, se forskjeller, avlese stemninger, foreta situasjonsanalyser og ut i fra disse utføre de “rette handlingene” Kompetanse handler om å gjøre tolkninger, dra paralleller, se forskjeller, avlese stemninger, foreta situasjonsanalyser og ut i fra disse utføre de “rette handlingene” Forskjellen mellom kunnskap og kompetanse:

3 SINTEF Teknologiledelse Nr. 3 Hva er taus kunnskap? Taus kunnskap er viten som vi med vilje velger å holde skjult, velger å ikke artikulere, ikke gi uttrykk for eller finne ord for Taus kunnskap er viten vi ikke har artikulert språklig fordi vi tar det for gitt Taus kunnskap er også viten som i prinsippet ikke kan artikuleres verbalt, eller kunnskap der det verbale språket er utilstrekkelig Taus kunnskap er viten som vi med vilje velger å holde skjult, velger å ikke artikulere, ikke gi uttrykk for eller finne ord for Taus kunnskap er viten vi ikke har artikulert språklig fordi vi tar det for gitt Taus kunnskap er også viten som i prinsippet ikke kan artikuleres verbalt, eller kunnskap der det verbale språket er utilstrekkelig

4 SINTEF Teknologiledelse Nr. 4 Taus kunnskap kan læres  Svært mye av våre praktiske kunnskaper er et biprodukt av det å utføre handlinger og arbeidsoperasjoner som ikke har kunnskapsetablering som mål  All kunnskap er artikulerbar i en eller annen forstand  Visse typer viten som en person har, er bare tilgjengelig gjennom studier av denne personen i konkrete handlingssituasjoner  Å spørre en person om hva han vet, er egentlig ikke nok  Svært mye av våre praktiske kunnskaper er et biprodukt av det å utføre handlinger og arbeidsoperasjoner som ikke har kunnskapsetablering som mål  All kunnskap er artikulerbar i en eller annen forstand  Visse typer viten som en person har, er bare tilgjengelig gjennom studier av denne personen i konkrete handlingssituasjoner  Å spørre en person om hva han vet, er egentlig ikke nok

5 SINTEF Teknologiledelse Nr. 5 Vi skiller mellom taus og eksplisitt kunnskap SosialiseringEksternalisering InternaliseringKombinering Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap

6 SINTEF Teknologiledelse Nr. 6 Prosessene ved kunnskapsoverføring  Sosialisering er en prosess hvor vi deler erfaringer og felles mentale modeller. Læring gjøres ved observasjon, imitasjon og praktisering  Eksternalisering er når vi setter ord på taus kunnskap, eksempelvis ved beskrivelser, bilder, analogier, modeller, etc.  Kombinering er når vi systematiserer og deler eksplisitt kunnskap i møter, bøker, dokumenter, datanett, etc.  Internalisering er når vi utnytter de tre første metodene for kunnskapsoverføring til å utvikle egne ferdigheter som til slutt fremstår som taus kunnskap  Sosialisering er en prosess hvor vi deler erfaringer og felles mentale modeller. Læring gjøres ved observasjon, imitasjon og praktisering  Eksternalisering er når vi setter ord på taus kunnskap, eksempelvis ved beskrivelser, bilder, analogier, modeller, etc.  Kombinering er når vi systematiserer og deler eksplisitt kunnskap i møter, bøker, dokumenter, datanett, etc.  Internalisering er når vi utnytter de tre første metodene for kunnskapsoverføring til å utvikle egne ferdigheter som til slutt fremstår som taus kunnskap

7 SINTEF Teknologiledelse Nr. 7 Fire former for kunnskap Sympatisert kunnskap Konseptuell kunnskap Operasjonell kunnskap Systematisk kunnskap Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap

8 SINTEF Teknologiledelse Nr. 8 Nytteverdien av å utnytte taus kunnskap Korte ned tiden fra behov til design ved at man oppnår.. økt læring.. riktig kvalitet (kundebehov).. reduserte kostnader ved at man oppnår.. økt læring.. riktig kvalitet (kundebehov).. reduserte kostnader

9 SINTEF Teknologiledelse Nr. 9 Eksempel på utvikling og bruk av kunnskap  En norsk bedrift har lagt ned et betydelig arbeid for å standardisere operasjonene i sine verktøymaskiner. Operatørene har likevel mulighet til å justere prosessen innen for gitte grenser  Begrunnelsen for å justere prosessen er utsagn som: “Det høres ikke bra ut “ eller “Det virker å være vibrasjoner” eller “Verktøyet kan skjære seg”  Utgangspunktet for operatørene er kunnskap innlært gjennom trening (sosialisering), skolering (eksternalisering og kombinering). Kunnskap og erfaringer er gjort operasjonell (internalisert) gjennom lang tids bruk  Hvordan skal bedriften lære seg å utnytte den internaliserte (tause) kunnskapen i sin produktutviklingsprosess?  En norsk bedrift har lagt ned et betydelig arbeid for å standardisere operasjonene i sine verktøymaskiner. Operatørene har likevel mulighet til å justere prosessen innen for gitte grenser  Begrunnelsen for å justere prosessen er utsagn som: “Det høres ikke bra ut “ eller “Det virker å være vibrasjoner” eller “Verktøyet kan skjære seg”  Utgangspunktet for operatørene er kunnskap innlært gjennom trening (sosialisering), skolering (eksternalisering og kombinering). Kunnskap og erfaringer er gjort operasjonell (internalisert) gjennom lang tids bruk  Hvordan skal bedriften lære seg å utnytte den internaliserte (tause) kunnskapen i sin produktutviklingsprosess?

10 SINTEF Teknologiledelse Nr. 10 “Organisatorisk kunnskapsgenerering” En tilstand hvor bedriften klarer å legge til rette for gruppeaktiviteter hvor kunnskap genereres og akkumuleres; av gruppen og av enkeltpersoner Ikke-artikulert kunnskap gjøres eksplisitt og dokumenteres En tilstand hvor bedriften klarer å legge til rette for gruppeaktiviteter hvor kunnskap genereres og akkumuleres; av gruppen og av enkeltpersoner Ikke-artikulert kunnskap gjøres eksplisitt og dokumenteres

11 SINTEF Teknologiledelse Nr. 11 Hvordan legge til rette for organisatorisk læring  Intensjon; som er bedriftens strategiske vilje til å nå sine mål  Selvstyre (autonomi); hvor organisasjonen tillater enkeltpersoner å handle på egen hånd (generere ny kunnskap ved å følge sin egen intuisjon)  Variasjon og kreativt kaos; er muligheten til å bryte opp bedriftens vanlige arbeidsform og organisatoriske struktur. Kreativt kaos krever at den enkelte reflekterer over og begrunner sin arbeidsform  Overflod; er i hovedsak overflod av informasjon og overlapp av arbeidsoppgaver (mellom prosjektdeltagerne)  Nødvendig mangfold; er en organisasjon som kan reagere momentant på impulser utenfra, blant annet ved at all informasjon er tilgjengelig for alle samtidig  Intensjon; som er bedriftens strategiske vilje til å nå sine mål  Selvstyre (autonomi); hvor organisasjonen tillater enkeltpersoner å handle på egen hånd (generere ny kunnskap ved å følge sin egen intuisjon)  Variasjon og kreativt kaos; er muligheten til å bryte opp bedriftens vanlige arbeidsform og organisatoriske struktur. Kreativt kaos krever at den enkelte reflekterer over og begrunner sin arbeidsform  Overflod; er i hovedsak overflod av informasjon og overlapp av arbeidsoppgaver (mellom prosjektdeltagerne)  Nødvendig mangfold; er en organisasjon som kan reagere momentant på impulser utenfra, blant annet ved at all informasjon er tilgjengelig for alle samtidig

12 SINTEF Teknologiledelse Nr. 12 Prosessen ved kunnskapsgenerering Sosialisering Eksternalisering Kombinering Internalisering Dele taus kunnskap Generere konsepter Verifisere konsepter Bygge en arketyp Utgjevning av kunnskap

13 SINTEF Teknologiledelse Nr. 13 Kunnskapsgenerering i en utviklingsprosess  Taus kunnskap kan deles gjennom gruppeprosesser i selvstyrte og selv-organiserte team  Konsepter genereres ved kreative prosesser i team som deler felles mentale modeller av inngående kunnskap. Ref eksternalisering av taus kunnskap  Konsepter kan verifiseres ved måling mot, for eks. Kundebehov  En arketyp er noe håndfast, eks. en modell, en prototyp, etc.  Prosessen krever vanligvis flere iterasjoner. Utjevning (deling) av nyervervet kunnskap kan oppnås gjennom felles refleksjon, tilbakekobling av prosessen, etc.  Taus kunnskap kan deles gjennom gruppeprosesser i selvstyrte og selv-organiserte team  Konsepter genereres ved kreative prosesser i team som deler felles mentale modeller av inngående kunnskap. Ref eksternalisering av taus kunnskap  Konsepter kan verifiseres ved måling mot, for eks. Kundebehov  En arketyp er noe håndfast, eks. en modell, en prototyp, etc.  Prosessen krever vanligvis flere iterasjoner. Utjevning (deling) av nyervervet kunnskap kan oppnås gjennom felles refleksjon, tilbakekobling av prosessen, etc.

14 SINTEF Teknologiledelse Nr. 14 Referanser  Centre for Quality Management: Concept Engineering, Productivity Press Cambridge, MA 1997  Nonaka, I., Takeuchi, H.: The Knowledge-Creating Company, Oxford University Press, Oxford 1995  Shiba, S., Graham, A., Walden, D.: New American TQM - Four Practical Revolutions in Management, Productivity Press, Cambridge, MA, USA, 1993


Laste ned ppt "SINTEF Teknologiledelse Nr. 1 Kunnskapsgenerering i produktutviklingsprosessen av Roald Karlsen og Henning Neerland SINTEF Teknologiledelse 2001 av Roald."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google