Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Beverfurasjering. Frank Rosell Tittel: Førsteamanuensis Telefon: 2762 Avdeling: AF E-Postadresse: Harald Klempe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Beverfurasjering. Frank Rosell Tittel: Førsteamanuensis Telefon: 2762 Avdeling: AF E-Postadresse: Harald Klempe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Beverfurasjering

2 Frank Rosell Tittel: Førsteamanuensis Telefon: 2762 Avdeling: AF E-Postadresse: Harald Klempe Førsteamanuensis GIS Kontor: Adresse: Hallvard Eikas Plass, 3800 Bø Telefon: Telefaks: e-post: OppdragsgiverVeileder

3 Jon Gogstad Thorsen Informasjonsansvarlig 25 år Sandefjord, Vestfold Harald André Sylling Olsen Prosjektleder 23 år Mjøndalen, Buskerud Lars Berg Holtan GIS-Ansvarlig 24 år Sandefjord, Vestfold Kristian Dahl GIS-Operatør 23 år Horten, Vestfold Jens Kristian Hvalgård GIS-Operatør 23 år Hvaler, Østfold

4 Organisasjonskart

5 Målformulering Effektmål Prosjektgruppa tar sikte på å få svar på følgende problemstillinger: Er det forskjell i furasjeringsadferd mellom kjønnene hos voksne beverpar? Viser hann- og hunn-beveren ulik furasjeringsadferd vår og sommer? Påvirkes furasjeringsadferden hos voksne hanner og hunner av vegetasjonstypene som finnes i området, og eventuelt hvilke utslag gir dette på furasjeringsadferden?

6 Resultatmål Når prosjektet er ferdig skal det foreligge: Kart med furasjeringsadferden til hann- og hunnbeveren både vår og sommer plottet inn. Her skal det også fremgå eventuelle forskjeller både mellom kjønn og mellom årstider samt i forhold til vegetasjonstypene langs elvebredden. Kart over vegetasjonstypene langs elvebredden. Beverparenes territoriegrenser skal også vises.

7 Justering av målformulering Resultatmål Når prosjektet er ferdig skal det foreligge: –Kart med bevegelsesmønster til hann- og hunnbeveren både vår og sommer plottet inn. Kartene skal vise eventuelle forskjeller i furasjering mellom kjønn og mellom årstider samt i forhold til vegetasjonstypene langs elvebredden. –Kart over vegetasjonstypene langs elvebredden. –Beverparenes territoriegrenser skal også vises.

8 Hvordan har vi angrepet problemet? Systematisering av tilsendte data fra Jan Herr –Punkttema for hver bever i perioden de var registrert –Vegetasjonskart for mesteparten av elvene –Diverse tabeller fra registreingene Lagd punkttemaer for hver dato fra datasettet Skaffet kartgrunnlag fra Gvarv og Nome kommune Digitaliserte den aktuelle elvestrekningen i Gvarv Hvert gruppemedlem jobbet med tildelte beverpar og gjennomførte disse analysene: –Bevegelsesmønster (Polyline from pointfile) –Kernel homerange –Minimum convex polygon

9 Metoder Innhenting av data i felt i 2000 og 2001 Beverne ble fanget med nett/ stor håv. De ble merket i øret med fargede brikker, slik at visuell gjenkjenning skulle bli enkelt. De fikk også operert inn radiosendere, slik at man kunne oppspore beverne ved hjelp av signalene disse sender. Operasjonen foregikk i felt under strenge regler, og dyrene ble bedøvet under operasjonen og oppbevart i mørke, store kasser før og etter operasjonen for å unngå stress.

10 Plotting av dyra ble gjort ved at dyrene ble lokalisert ved hjelp av radiosignalene, for deretter å bli visuelt observert, og punktene (hvert 15. min) avtegnet på kartet. Plotting foregikk fra kveld til morgen, da beveren i stor grad er nattaktiv Plottingene ble gjort av Frank Rosell m.fl og Diverse variabler ble kartlagt, bl.a elvebreddens helning og vegetasjon, vannets strømningshastighet og elvas bredde for å nevne noen. I vårt prosjekt er ikke alle variablene like interessante. Vi tar for oss vegetasjonen og hyttenes plassering i forhold til bevegelsesmønsteret til beverne.

11 Skjermdigitalisering i Arcinfo Fikk tilsendt kart i *.tiff format Disse måtte vi skjermdigitalisere i arcinfo Vi valgte å kun digitalisere elvestrekningen, da det var kun denne vi hadde bruk for.

12 Skjermdigitalisering i Arcinfo

13 Plotting av beverhytter Vi måtte benytte WSK-Trans for å få dataene på samme koordinatsystem (NGO-48) som datagrunnlaget vi hadde tilgjengelig Koordinatene til beverhyttene: EUREF 89 Koordinatene til kartdataene: NGO-48

14 Transformasjon i WSK-trans Skriver inn punktene i EUREF-89 og får ut koordinatene i bl.a.NGO-48. Disse ”nye” koordinatene legges inn i en Excel-tabell Importerer til ArcView:

15 Beverhyttene presentert som tema i ArcView

16 Analysemetoder Punkter Alle punktene fra alle observasjonene lå i samme tabell Sorterte derfor punkter etter dato Punktene viser bevegelse hvert 15. minutt

17 Punkter

18 Bevegelsesmønster, Polyline From Point File Ut i fra punktdatasettet (plottingene) lager vi en polyline, dvs en retningsbestemt linje som følger punktenes klokkeslett. Hvert punkt er et observasjonsklokkeslett, og dermed finnes det både et start-punkt og et slutt-punkt. Polylinen går fra punkt til punkt etter de registrerte klokkeslettene. For å se bevegelsesmønsteret til hannen og hunnen på de forskjellige tider av året benyttet vi denne metoden. Polylinen, sammen med KHR, gir oss et bilde av bevegelsene og ”stoppestedene”/aktivitetsområdene til beverne innen sitt område.

19 Bevegelsesmønster med polyline from pointfile

20 Kernel homerange Ut i fra punktobservasjonene på kartet kan vi finne områdene beveren beveger seg i. Dette har vi valgt å dele inn i fra 5 til 95% sannsynlighetspolygoner for at den er i det gitte området. Disse polygonene blir lagt på hverandre som ”årringer”. Ut i fra dette får vi såkalte kjerneområder, dvs. områder der det er størst sannsynlighet for å finne beveren, og ”årringene” utover minker sjansen. Vi benytter dette for å se om det er noen forskjell i kjerneområdet for hann og hunn på forskjellige tidspunkt av året. F.eks på forsommeren når ungene gjør entré.

21 Kernel homerange

22 Minimum Convex Polygon Med utgangspunkt i punktene lages et polygon. Polygonet trekker en strek rundt de ytterste punktene, og dette blir linjene i polygonet. En veldig enkel metode for å se hvor store områder beverne bruker. Sier ingenting om hvor lenge/ofte beverne er på forskjellige steder. Styrke: Gir et rimelig godt inntrykk av territoriegrensene. Svakhet: En svipptur kan gi mye større polygon og dermed ”feil” inntrykk.

23 Minimum convex polygon, MCP

24 Gruppemedlemmene har kjørt de forskjellige analysene (MCP, KHR, PFP) på beverparene. Man tar opp hann- og hunnbevernes bevegelser i to view ved siden av hverandre og gjør en visuell vurdering. Movement path viser bevegelsene mellom punktene og hvor lenge de oppholder seg på hvert punkt. Mens linjen beveger seg langs punktene ser man på egenskapstabellen til punktdataene og ser dermed klokkeslett m.m. Her kommer evt. forskjeller/likheter godt fram, både avstander de tilbakelegger, avstand fra hytta, antall timer de er borte fra hytta og hvilke områder de foretrekker å være i. Som forklart tidligere viser Kernel Home Range oss i hvilke områder beveren oppholder seg mest. Dette sammenlignes også innad i parrene. Fremgangsmåte for sammenligning av data

25 Animal movement path

26

27

28 Resultater så langt Beverpar har blitt analysert ved hjelp av de nevnte metoder. Vi er på stadiet der vi måler resultatene opp mot problemstillingen, ergo har vi ikke noe konkret per dags dato. Tendensene så langt viser oss at det kanskje ikke er så stor forskjell i furasjeringsadferden til hann- og hunnbeverne. Derimot beveger hannbeveren seg en del mer ved terrietoriegrensene antakeligvis for å markere reviret.

29 Ting som har gått litt galt Dataene er ikke direkte målbare mot hverandre Eksempel: I et beverpar er hannen registrert i begynnelsen av juni, mens hunnen er registrert i slutten. Antall timer i løpet av natten som beveren er registrert varierer. Dette går som sagt utover det naturfaglige resultatet, men påvirker ikke arbeidet i GIS. Klassisk feil: Vi har overvurdert oss selv med tanke på arbeidsmengde, og tok ikke så stor høyde som vi burde for aktiviteter i andre fag, deriblant obligatoriske innleveringer og eksamener.

30 Stort press på datasaler på dagtid har i visse tilfeller gjort arbeidet litt inneffektivt, hvertfall på dager der vi har hatt undervisning og ikke ankommet salene før utpå formiddagen da presset er størst. GIS-grunnlaget vårt var litt snaut, men har kommet seg underveis, dette har ført til at ting har tatt lenger tid enn strengt tatt nødvendig. Det positive er at vi tross alt har lært en del.


Laste ned ppt "Beverfurasjering. Frank Rosell Tittel: Førsteamanuensis Telefon: 2762 Avdeling: AF E-Postadresse: Harald Klempe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google