Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertAnette Holte Endret for 9 år siden
2
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
3
Kunnskapsløftet – fakta En reform? – et sett av nye tiltak og virkemidler Forskning om reformen 10 forskningsmiljøer Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter Et utvalg av hovedfunn Ca. 60 mill nkr
4
Kunnskapsløftet Grunnleggende endring i hva som utgjør fokus. Elevenes kunnskap Lærernes arbeid Ledelse og styring
5
Før 2000 – 2012 Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000? Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen? Evaluering av kunnskapsløftet Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirls etc Nasjonale prøver på ulike trinn Registerdata, karakter Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc Studier med stor N og liten n Hverdagen i norsk skole – erfaringsbasert kunnskap
6
Kunnskapsløftet Forskningens rolle Politiske intensjoner – begreper Analytiske begreper – gir ny kunnskap
7
Hva ønskes det svar på? Utgangspunkt: Er reformen rett tenkt? Rett gjennomført? Har den noen effekter? Konkretisering og spesifisering
8
Sentrale spørsmål – i reformen Er strategiene og virkemidlene som er valgt utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen? Hvordan er ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene i innføringen av reformen, og hva innebærer reformen av endringer i styringsmodellen for norsk skole? Hvordan lærere forstår og tar i bruk de nye læreplanene?
9
Kunnskapsløftet Læringsresultater optimisme ? når kan endring spores - i 2005-2006 økt spredning i bruk av karakter økt variasjon blant elevene Strukturtrekk Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner) Sosial ulikhet Styring og innhold Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo Kompetansemålene virker de?
10
Styring – implementering Skoleeierne opplevde liten støtte fra staten tidlig i reformen Staten har ikke tatt helhetlig grep om implementeringen: Uklar styring og ansvarsplassering Uklare styringssignaler Uklart om grunnleggende ferdigheter Hva betyr uklarhet? Styringsdilemmaer mellom styring fra staten og skolenivå
11
Kunnskapsløftet - læreplaner Hovedfunn: Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på: hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på Ulike kunnskapssyn i det nye læreplanverket – inkonsistens mellom de ulike delene Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag)
12
Kunnskapsløftet - læreplaner og innhold Analyse av grunnleggende ferdigheter I studier av klasserom: Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er tilfeldig, svak dybdeorientering. Læreres planlegging Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter – over tid – på tvers av fag.
13
Kunnskapsløftet - Vurdering Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet. Svært viktig – VURDERING Forutsetter: kollektiv normering Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav. Relasjonen mellom profesjon og standarder
14
Kunnskapsløftet - oppsummering Strukturendringene er på vei – rammevilkår (men disse justeres underveis) Skoleeier og ledelse øker i betydning Tolkning av sentrale mål og formulering av lokale mål og strategier Lærerollen: profesjonalisering i forhold til innhold og metoder
15
Kunnskapsløftet Og nesten til slutt; Når det normative ikke regulerer; hvordan bruke styringsdata – evidens for forbedring Styringsdilemma Variasjon: kommuner, skoler, lærere, elever, foreldre.. Differensiering i tiltak Revitalisering av grunnleggende grunnleggende ferdigheter
16
Hva nå ? Forskning: Videreutvikling måleinstrumenter (liten og stor N) Videreutvikling teori- og praksisutviklende studier (liten n) I praksis Utfordring: systematisk bruk av data og analyser, samt konsekvenser av disse Utfordring: kombinasjon av ulike kunnskapsformer
17
Om dagen Mange spennende sesjoner Synteser og internasjonale perspektiver Kunnskap og utdanningspolitikk
18
Kunnskapsløftet – til slutt Kunnskapsløftet + andre studier gir: Kunnskap som gir økt innsikt for politikkutforming og implementering Struktur informasjon Beskrivende ”Klima” Men mindre presis kunnskap som kan forbedre praksis Retningsgivende Teoribasert ”Været”
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.