Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS100 Dag 4 06.10.08. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 5 Rettskildelære Hønsehaukdommen – et eksempel.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS100 Dag 4 06.10.08. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 5 Rettskildelære Hønsehaukdommen – et eksempel."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS100 Dag

2 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 5 Rettskildelære Hønsehaukdommen – et eksempel på bruk av rettskilder Hvordan en lov blir til Bruk av forarbeider i tolkningen

3 Praktiske oppgaver

4 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Oppgave 5 Ting å legge merke til: -For noen forbrytelser er også forsøk straffbart Gjelder mest alvorlige handlinger, men også ”letteste” promillekjøring -I straffesaker er det høyere krav til bevis Fakta må være bevist utover enhver rimelig tvil (99,9 % sikkert) Det vanlige i andre saker er sannsynlighetsovervekt (51 % sikkert) Reglene i vtrl §22 om alkoholinnhold i blodet er laget for å slippe å bevise at føreren ”ikke er skikket” til å kjøre jf § 21. -Regler om hva noen burde eller måtte forstå Umulig å bevise hva folk har tenkt. Man må sammenligne med hva folk flest ville forstått. En såkalt objektiv vurdering.

5 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Oppgave 5 Løsningsforslag: 5a: Ola kan straffes for forsøk på promillekjøring 5b: Lars kan ikke straffes. Han er antagelig skikket til å kjøre selv om han har tatt migrenemedisin. Men hvis han er for sløvet er også forsøket straffbart. Lensmannens vurdering har ikke betydning. Tilstanden til lars må vurderes bedre og bevises 99,9 % i retten. 5c: Adolf kan straffes. Dette er et grensetilfelle. Spørsmålet er om folk flest ville skjønt at det kunne bli politietterforskning etter denne nestenulykken. Her var det nære på en alvorlig ulykke og dessuten flere vitner.

6 Rettskildelære

7 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettskildelære: Relevante rettskilder Vanlig gruppering: -Lovtekst -Forarbeider -Rettspraksis -Andre myndigheters praksis -Privates praksis -Juridisk teori -Reelle hensyn Lovgivers formål Relevans Slutning vekt

8 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvordan analysere en dom fra Høyesterett Sammendrag Fakta Tingrettens resultat Lagmannsrettens resultat Anførsler fra partene Høyesteretts vurdering -”Jeg er kommet til … ” -Førstvoterendes syn -Evt. dissenterende syn -Avstemning Domskonklusjon Rt s (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

9 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker: Forarbeidene NOU Ot.prp. Innst. O For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

10 En lov blir til. Hvem er lovgiver?

11 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvem er lovgiver? Disse er i hvert fall med: -Kongen personlig -Lagtinget -Odelstinget -Stortingskomiteen -Regjeringen -Departementet

12 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvem er lovgiver? Kan det være med flere? -Sakkyndige komiteer (NOU) -Høringsinstansene -Lobbyister? -Pressen? -Noen fra EU? -Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

13 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Før en lov blir til -Politiske debatter i Storting og regjering -Krav fra EU, FN, Europarådet ++ -Mediesirkus -Press fra bransjer og organisasjoner -annet

14 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovprosessen: Regjeringens del -Regjeringen oppnevner sakkyndig komité -Komiteen avgir begrunnet forslag til lov (NOU) -Et departement sender forslaget til høring -Departementet vurderer NOUen og høringssvarene -Departementets forslag oversendes Stortinget som Ot.prp

15 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovprosessen: Stortingets del -Ot.prp. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene -Komiteen sender sin innstilling til Odelstinget (Innst. O.) -Odelstinget vedtar selve lovteksten (Besl. O.) -Lagtinget vedtar lovteksten og returnerer saken til regjeringen

16 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovprosessen: Kongens del Kongen i statsråd (ved kgl.res.) -Sanksjonerer loven -Vedtar hvilken dato loven settes i kraft -Kunngjør loven offentlig

17 Bruk av forarbeidene i tolkningen

18 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvilke dokumenter har relevans som forarbeider? De vanlige: -Innst. O -Ot. prp. -NOU Mer sjeldne: -”Private” lovforslag fra stortingsrepresentanter -Referat fra stortingsforhandlinger -(Stortingsmeldinger gitt i tilknytning til loven)

19 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva finnes i forarbeidene? Hvilke slutninger kan trekkes? Hoveddel: Generelle drøftelser -Bakgrunnen for lovforslaget -Historikk og politiske mål -Gjeldende rett -Hovedpunkter i lovforslaget -Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte paragrafer -Eksempler, definisjoner, presiseringer

20 Forarbeider Lovtekst i endringsloven

21 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene? Faktorer å ta hensyn til: -Alder Viktigst ved nye lover Etter hvert kan det dannes rettspraksis -Nærheten til stortingsvedtaket Respekten for folkestyret Innst.O. er nærmest – Hvor enstemmig er den? -Grundighet Respekten for fagkunnskap Ot.prp. og NOU er størst – Er de godt forberedt?

22 Lovformålenes betydning

23 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovformål: Hvor finner man det? I forarbeidene I lovtekstens formålsparagrafer -Både politisk og juridisk funksjon -Kan gi bidrag til tolkning av andre paragrafer Vannresursloven § 1: ”Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann” Genteknologiloven § 1: ”Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.”

24 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovformålenes vekt i tolkningen av regler Generelt stor vekt -Reglene skal jo oppfylle formålet Kan variere -Hvor sikre er slutningene om formålet? -Er det bare én tolkning som fremmer formålet? -Skal regelen tjene flere formål?

25 Bruk av dommer som rettskilde

26 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kort om domstolene: Høyesterett Grl. § 88: "Høiesteret dømmer i sidste Instans” Hele landet som virkeområde 19 dommere Justitiarius og 18 andre dommere Høyesterett arbeider i to parallelle avdelinger Vanligvis fem dommere i en sak I spesielle tilfeller deltar alle dommerne (plenum) ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) regnes som en egen domstol Tre høyesterettsdommere i den enkelte sak Dommerne skifter mellom å i jobbe i avdeling og i ankeutvalget

27 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kort om domstolene: Lagmannsrettene Seks lagdømmer: Borgarting i Oslo Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus Eidsivating på Hamar Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus Agder i Skien Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Gulating i Bergen Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland Frostating i Trondheim Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Hålogaland i Tromsø Nordland, Troms og Finnmark.

28 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kort om domstolene: Tingrettene Ordinær førsteinstans De fleste sakene starter i tingretten Før 2002 het det byrett eller herredsrett Omorganisering pågår – antallet tingretter skal ned til 65 Som regel én fagdommer i hver sak Legdommere deltar i de fleste straffesaker, og av og til i sivile saker Fagdommer kan bli nedstemt av legdommere Noen administrative oppgaver Tinglysning nylig overført til Statens kartverk

29 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Er noen dommer bindende for senere avgjørelser? Formelt sett ingen plikt til å følge en tidligere dom Veldig forskjellig i engelsk/amerikansk rett (prejudikatlæren) I praksis følges dommer fra Høyesterett av alle Vanskelig å tale ekspertisen midt i mot Den ene part ville ellers anket saken til Høyesterett Viktig for nasjonal rettsenhet og forutberegnelighet

30 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvordan får en tidligere dom rettskildebetydning? Rettens begrunnelse inneholder utsagn om hvordan et bestemt rettsspørsmål skal løses + Det samme spørsmålet kommer opp i en ny sak

31 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvor mye vekt skal det legges på dommene? Dommer fra Høyesterett står i særstilling Svært gamle dommer har liten vekt Det legges i praksis en del vekt på dommer fra lagmannsrett og tingrett hvis de er særlig grundige, og det ikke finnes høyesterettsdommer om spørsmålet

32 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva avgjør om en dom skal telle mye eller lite? Momenter som påvirker vekten: -Hvor sterkt står de andre rettskildene i den nye saken? Lov, forarbeider, formål ++ -Er tidligere dom enstemmig? -Er det en plenumsdom? -Er dommen gammel? -Er det flere dommer i samme retning? -Er domsgrunnene prinsipielt utformet? -Var det aktuelle utsagnet avgjørende for resultatet?

33 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettskildevirkning av en høyesterettsdom Avgjørelse i ny sak må forholde seg til tidligere dommer om samme spørsmål (prejudikatvirkning) -Eksempel på tre saker om samme spørsmål: Rt s. 259 Madladommen Rt s. 276 Røstaddommen Rt s. 295 Skjelsvikdommen

34 Røstadsaken350 mål – Årlig leie kr 200

35 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvordan kan Høyesterett skifte kurs? Gå åpent mot tidligere praksis Sjelden. Krever plenumsbehandling. Skille fakta i sak nr. 1 fra sak nr. 2 ”distinguishing the case” Tolke tidligere praksis innskrenkende Foreta små og gradvise justeringer over lengre tid

36 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvordan analysere en dom fra Høyesterett Sammendrag Fakta Tingrettens resultat Lagmannsrettens resultat Anførsler fra partene Høyesteretts vurdering -”Jeg er kommet til … ” -Førstvoterendes syn -Evt. dissenterende syn -Avstemning Domskonklusjon Rt s (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

37 Reelle hensyn

38 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Reelle hensyn Argumenter som er relevante, men som ikke passer i de andre gruppene -Rettstekniske hensyn -Konkret rimelighet -Rettferdighet og moral -Overordnede samfunnsmål og prinsipper -Annet Bør ikke ha subjektivt eller politisk preg De lærde strides om denne gruppen

39 Tolkningsresultatene

40 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Tolkningsresultater i tråd med lovteksten Presiserende tolkning -Ta loven på ordet etter språklig forståelse Rt s. 212 (Tannteknikerdommen) Sette inn gebiss var ikke ”å ta syke i kur”. Gikk klar av kvakksalverloven av Antitetisk tolkning -Resultatet blir motsatt av loven fordi det bare er to muligheter Vergemålsloven § 1: den som er under 18 år er umyndig Hevdsloven § 2: når man har hatt tingen som sin egen i 20 år Rt s. 989 (Telefonsjikanedommen) Ekle opprigninger var ikke å ”forstyrre den alminnelige fred og orden”. Ikke straff.

41 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Tolkningsresultater på tvers av lovteksten Innskrenkende tolkning -Man skjærer bort noe som etter vanlig forståelse dekkes av lovteksten ”Multebærland”? ”Grunnvannsforekomst”? Naturlig ordgrense Regelgrense

42 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Tolkningsresultater på tvers av lovteksten Utvidende tolkning -Man legger til noe som etter vanlig forståelse ikke dekkes av lovteksten Rt s. 433 (Passbåtdommen) Fører av ”skip”. Strl. § 422 Grense: Rt s (Elvebåtdommen) 14 fot 4 hk Naturlig ordgrense Regelgrense

43 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Tolkningsresultater på tvers av lovteksten Analogisk tolkning -Lengre fra lovteksten enn utvidende tolkning For eksempel bruke regler om ekteskap på samboerforhold Analogisk vs. utvidende -Passbåtdommen: gradsforskjell (utvidende) -Straffedom i Telefonsjikane-saken ville gjelde forhold av en annen art (analogisk)

44 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grensen mellom tolkning og subsumsjon Går faktum inn under regelen? -Tolkning: Gjelder denne regelen fiskebåter? -Bevisbedømmelse: Er Peders båt en fiskebåt? -Subsumsjonen kan preges av begge vurderinger Rt s. 330 (Solemskogen): ”Villamessig bebyggelse” ?


Laste ned ppt "JUS100 Dag 4 06.10.08. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 5 Rettskildelære Hønsehaukdommen – et eksempel."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google