Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tre som konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiallære av Liv Torjussen, høgskolelektor ved HIG.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tre som konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiallære av Liv Torjussen, høgskolelektor ved HIG."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tre som konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiallære av Liv Torjussen, høgskolelektor ved HIG

2 Vi ser på følgende tema Konstruksjonsvirke – Hvorfor trekonstruksjoner? – Trevirkets oppbygging – Styrkesortering – Fasthet, E-modul og densitet – Bestandighet – Brann og lyd – Konstruksjonssystemer 2

3 3

4 Hvorfor trekonstruksjoner? Tre er tradisjon i Norge, - hva med fremtiden? Stedstilpassing, hva er det? Er estetikk subjektivt? Tre til mer enn småhus! 4

5 Fakta om norsk skog I Norge har vi 12 mill ha skog av samlet areal på 31 mill ha Hogst ca 7,7 mill. m³/år Tilvekst 22 mill. m³/år 45 % gran 33 % furu 22 % løvtre 5

6 Trevirkets oppbygging 6 Soner i treet bark, bast, kambium, yteved, kjerneved, vårved, sommerved Furu har mer åpen yteved enn gran og er lettere å impregnere Kvist, virkesfeil, tennarved Se FOKUS på tre nr. 40: Trevirkets oppbygging og egenskaper

7 Fra tømmer til trelast Massevirke (slip) – Treforedling – Papirmasse Trelast – Skurlast (20 % fuktinnhold) – Høvellast (17 % fuktinnhold) 7

8 Trelast 8 Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter Norsk Standard ListverkFra 9 mm × 9 mm til 58 mm × 145 mm Rekker eller lekterFra 11 mm × 23 mm til 75 mm × 75 mm PlankeFra 36 mm × 98 mm til 100 mm × 225 mm BordFra 12 mm × 98 mm til 32 mm × 225 mm FirkantbjelkeFra 73 mm × 98 mm til 200 mm × 225 mm

9 Styrkesortering Trelast sorteres på sagbruket, visuelt eller maskinelt Norsk standard har krav og regler for sortering: Regelverk for utførelse av visuell og maskinell styrkesortering av trelast er gitt i NS-EN Visuell styrkesortering skal også følge NS-INSTA 142 Generell sortering av høvellast: NS 3181 – NS 3187 NS-merke garanterer at kravene i gjeldende norsk standard for styrkesortering NS-EN er oppfylt 9

10 Konstruksjonsvirke, klassifisering Lastkvalitet og ofte brukt område: C14 (T0)forskaling og stillas C18 (T1)bygninger C24 (T2)bygninger (10% lengre spenn enn C18) C30 (T3)takstoler (15% lengre spenn enn C18) C40 (L40)limtrelementer C:fasthetsklasse, T: sorteringsklasse 10

11 Fasthet, E-modul og densitet 11 Klasser NS-EN 338 Bøyefasthet N/mm² σ = F/A E-modul KN/mm² E = σ/ε Densitet kg/m³ C14 (T0) C18 (T1) C24 (T2) C30 (T3)

12 Belastning, spenninger og sammenføyning Overføring av enkle krefter, strekk og trykk – Belastningen bøyer bjelken – Trykk i øvre del av bjelken – Strekk i nedre del Egenskaper i tre retninger – Tre har størst fasthet ved strekk parallelt med fiberretningen – Trykk tvers på tangentiell fiberretning er dårligst Mekaniske forbindelsesmidler – Ulike typer, ulike bruksområder – Håndbok Mekaniske treforbindelser - dimensjonering 12

13 Konstruksjonsstandarder NS : Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 1: Allmenne regler NS : Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 2: Brannteknisk dimensjonering NS-EN :2004/2008 – Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering NS-EN :2004 – Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 2: Bruer 13

14 Bestandighet Fuktvariasjoner – Krymping og svelling – Ulik fuktinnhold i marg og yteved Sopp og råte – Ekte hussopp – Råtesopp – Muggsopp – Fargeskadesopp 14

15 Innsektskader -Husbukk -Stokkmaur -Stripet borebille Impregnering - Vannløste kopperholdige salter (lys grønn) -Oljeløst organisk soppgift (fargeløst) -Kreosot, av steinkulltjære (lys brun) -Royalimpregnert: saltimpregnering og overflatebehandling 15

16 Brannmotstandsevne – Brannsikkerhet i boliger er avhengig av tettheten til konstruksjonen, i knutepunkter og rundt gjennomføringer Lyd – Med lydtekniske egenskaper menes luftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid/lydabsorpsjon og lydnivå – Økt tyngde i skillekonstruksjonen øker lydisolasjonsevnen 16

17 Trebaserte konstruksjonsplater Kryssfiner – Fiberretningen på ytterste lag er parallelle de nest ytterste er snudd 90° og parallelle osv. – Tykkelse til konstruksjonsformål fra 10 til 30mm Parallellfiner (LVL) – Minst fem finérlag limes sammen parallelt med fiberretningen – Finerlagene er tykkere enn i kryssfiner Trefiberplater –Produseres av flis, med eller uten lim, med varme og høyt trykk –Harde og halvharde plater, med tykkelser fra 6 til 13mm Sponplater – Produseres ved hjelp av trevirke (spon/sagflis), – lim, varme og høyt trykk – Tykkelse fra 6 mm til over 40 mm 17

18 Trebaserte konstruksjonselementer I-bjelker med flenser av trevirke og steg av trebaserte plater Kerto er en finerbjelke (LVL) der alle finerplatene har samme fiberretning, i bjelkens lengderetning. 18

19 Miljøegenskaper Positiv tilvekst i skogen fjerner CO 2 Lavt energibruk ved produksjon Skurlast:350 kWh/m³ Betong:700 kWh/m³ Stål: kWh/m³ Tre er lett – Lave transportkostnader – Mindre drivstoffbruk Gjenbruk og gjenvinning – Bioenergi 19

20 Les mer om tre Kompendiet Materiallære, bygningsmaterialer, HIG ”FOKUS på tre, Håndbok Massivtreelementer og Håndbok Mekaniske treforbindelsesmidler fra Treteknisk Byggforskserien og Håndbok 45 Trehus fra Sintef/Byggforsk Trekonstruksjoner 1 og 2,Professor P. Aune, NTNU, Tapir, 1992/94 og evt. andre kilder du finner frem til selv Bildene i presentasjonen er hentet fra Treteknisk og Sintef/Byggforsk


Laste ned ppt "Tre som konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiallære av Liv Torjussen, høgskolelektor ved HIG."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google